I dag har jeg kommet like langt som da jeg startet å blø sist (6.5.19), altså 15+1. Senaborten var et faktum 15+2. Disse to dagene ønsker jeg at skal gå fortere enn svint. Min neste store milepæl er oul. Det føles ufattelig lenge til. Håper jeg klarer å senke skuldrene etter det, og forhåpentligvis glede meg mer.
Så langt kan jeg jo glede meg over masse! Det er en frisk jente der inne som vi har sett på flere tidlige ultralyder, og jeg hørte hjertelyden hennes forrige torsdag
Må si at jeg vurderer å skaffe meg en doppler.. virker så greit å kunne sjekke selv av og til. Men så er det selvfølgelig baksiden av det, som innebærer at man kan bli unødvendig bekymret hvis man av en eller annen grunn ikke skulle finne noen hjertelyd.
Egentlig er det beste å vente til man kan kjenne bevegelser, da vil jo en doppler være overflødig uansett vil jeg tro. Noen som har erfaringer, eller tanker om doppler?
Jeg tenker mye på alt vi trenger. Vi har to barn fra før, men jeg har så og si gitt bort ALT!
Etter oul skal jeg sette opp en plan og et budsjett. Da kan vi fordele utgiftene litt utover isteden for å kjøpe alt i en jafs.
Ellers har jeg bare vært hjemme i dag. Med denne sykemeldingen på 50 % har jeg valgt å være hjemme onsdager, og fordele resten av timene de andre dagene. Jeg har egentlig bare slappet av og klarte endelig å sove. Med all denne bekymringen i kroppen har jeg kjent mye på angst de siste dagene.
I tillegg så jeg litt på hoteller i romjula. Mannen og jeg har snakket om å ta med barna 2-3 netter på hotell i romjula. Gjerne et hotell med basseng og lekerom. Så kan vi være der litt, og kanskje gå på museum osv i tillegg. Merker det gjorde at jeg plutselig gledet meg litt til jul