23+0
Nå er det visst bare en uke igjen til at om hun skulle bli født så skal de prøve å redde henne.
Men har en god følelse av at hun kommer til å holde seg der inne i lang tid framover
Kjenner liv hver dag, og har begynt å skrive ned tidspunktene i en app, sånn at jeg har bedre oversikt om hun skulle bli mindre aktiv siden jeg har fått beskjed fra jordmor om å være obs på sånt.
Samboer kjenner bevegelsene godt utenpå nå, når hun er ekstra aktiv, og jeg synes det er veldig koselig at han kan starte å knytte litt bånd til henne allerede.
I går var det akkurat 4 kalender mnd igjen til termin. Det er veldig spesielt å tenke på at om kun 4 mnd så har vi et helt menneske vi skal ta vare på. Og vi gleder oss veldig begge to.
Magen min har vokst men den har fortsatt en rar B form på en måte. Den er ikke rund som en D så det ser fortsatt bare ut som om jeg har lagt på meg. Jeg vet det sikkert er rart å bry seg om men jeg hadde gleda meg til den søte gravid-bumpen og istedenfor har jeg to bumper med ett flatt parti i midten hvor navlen er. Hadde håpa på at den skulle runde seg ut innen nå, men ingen antydning til at det kommer til å skje ennå.
Spent på å se om jeg noen gang får den runde magen.
Det er grunnen til at jeg ikke har lagt ut bilder av den voksende magen. Så blir sikkert når/om den runder seg ut
Annet enn det så har jeg slitt med nattesøvnen i mndsvis. Siden starten av september.
Kjøpte ny overmadrass i forrige uke men den gjorde det verre.
Så den skal leveres tilbake, får forhåpentligvis pengene tilbake.
Istedenfor tok jeh ei dundyne og bretta i to for ha under hoftene og overkroppen.
Det hjalp litt men våkner fortsatt mange ganger om natta fordi jeg får så vondt I den hofta jeg ligger på siden vi er tvunget til å ligge kun på siden når man er gravid! Så det blir interessant de siste 4 mnd, fordi jeg kommer ikke akkurat til å veie mindre per mnd
Til slutt så sitter jeg og prøver å forberede meg psykisk på å ikke få reise hjem til jul pga corona...
Jeg ville så gjerne ha en siste jul sammen med Mamma før jeg ikke er bare meg lenger, så kjenner det tærer ekstra på å kanskje ikke få sett henne og resten av familien igjen før etter litja har blitt født.
Kommer isåfall også til å gå glipp av bryllupet til søstera mi. Så er mange følelser oppi det å gå glipp av jula i år.
Det er ikke det samme her i Storbritannia. De feirer KUN første juledag og forrige gang jeg måtte feire her var vi innom FIRE husholdninger. Det var ikke noe annet enn stressende og slitsomt.
Så jeg håper inderlig at jeg får reist hjem.
Og før noen kommenterer på at det er en dugnad osv med corona tiltakene så var jeg forberedt på å sitte i karantene hjemme hos mamma. Null problem. Men nå har de hevet det til karantenehotell og det er ingen vits å reise hjem for.
Jeg støtter corona tiltakene hver dag, og her hvor jeg bor er det mye strengere enn i Norge. Men jeg synes det er fryktelig trist at enkelte ikke får være med familiene sine til jul. Jula er kjempeviktig for meg, og det er ekstra trist når jeg er gravid for første gang og ikke får delt opplevelsen med familien.
Såh, dagens innlegg over.
Håper alle har hatt en fin helg, og får en fin uke.