Håper for deg 
Andre gang
- Trådstarter ConCon
- Opprettet
Blenda igjen. Er nok bare å gi opp denne pp og vente på tr. Har ingen symptomer nok en gang, og har hatt menslignende murringer i et par dager, spesielt i går.
Kjenner jeg er lei og oppgitt, og jeg VET at det er mange som prøver mye lengre enn hva jeg har gjort og at jeg egentlig ikke har "rett" til å være lei allerede, men det er bare sånn jeg føler det. Ble så fort gravid i både pp1 og pp2, og så den forbanna sa'en satte en stopper på alt.
Jeg tok det for gitt at jeg skulle bli gravid kjapt igjen.
Og jeg hadde sikkert klart å holde motet opp mye mer om det ikke hadde vært for hvor lei seg samboeren er over dette.
Han sliter med noen andre ting akkurat nå også, og i går når jeg sa at testene har vært negative så langt så begynte han å gråte og jeg ærlig talt satt der og sa "jeg vet ikke hva jeg skal si for å trøste deg fordi jeg prøver bare å holde motet oppe for deg akkurat nå.. "
Det er vanskelig å være positiv når man er omgitt av så mye negativitet.
Og vi legger ikke "aksjer" på normal måte heller fordi han ikke klarer å prestere så han tror at vi ikke får det til pga det, mens jeg allerede har forklart at el-testene ikke har vært normale, så det er åpenbart at det er noe med meg og ikke måten vi gjør det på.
Sorry. Jeg er bare frustrert. Skulle ønske at det holdt å bare legge én aksje fordi jeg vet ikke hvor mange flere hjemme-insemineringer jeg orker.
Det er ikke gøy eller koselig eller godt for oss å lage barn, vi gjør det i hvert vårt rom med et aplikator rør og jeg ligger ubehagelig i 30 min etterpå oppå noen puter for å holde hoftene hevet.
Hadde vi bare kunnet ha sex for å prøve å komme i mål så hadde det iallefall vært noe å glede seg til, men jeg gruer meg hver gang fordi det er ubehagelig, og i tillegg må jeg kjøpe flere applikatorer for nesten 200kr for hver
Sånn. Nå har jeg ventilert. En dagbok er en dagbok, og ingen vits i å legge ut falske følelser i en dagbok..
Kjenner jeg er lei og oppgitt, og jeg VET at det er mange som prøver mye lengre enn hva jeg har gjort og at jeg egentlig ikke har "rett" til å være lei allerede, men det er bare sånn jeg føler det. Ble så fort gravid i både pp1 og pp2, og så den forbanna sa'en satte en stopper på alt.
Jeg tok det for gitt at jeg skulle bli gravid kjapt igjen.
Og jeg hadde sikkert klart å holde motet opp mye mer om det ikke hadde vært for hvor lei seg samboeren er over dette.
Han sliter med noen andre ting akkurat nå også, og i går når jeg sa at testene har vært negative så langt så begynte han å gråte og jeg ærlig talt satt der og sa "jeg vet ikke hva jeg skal si for å trøste deg fordi jeg prøver bare å holde motet oppe for deg akkurat nå.. "
Det er vanskelig å være positiv når man er omgitt av så mye negativitet.
Og vi legger ikke "aksjer" på normal måte heller fordi han ikke klarer å prestere så han tror at vi ikke får det til pga det, mens jeg allerede har forklart at el-testene ikke har vært normale, så det er åpenbart at det er noe med meg og ikke måten vi gjør det på.
Sorry. Jeg er bare frustrert. Skulle ønske at det holdt å bare legge én aksje fordi jeg vet ikke hvor mange flere hjemme-insemineringer jeg orker.
Det er ikke gøy eller koselig eller godt for oss å lage barn, vi gjør det i hvert vårt rom med et aplikator rør og jeg ligger ubehagelig i 30 min etterpå oppå noen puter for å holde hoftene hevet.
Hadde vi bare kunnet ha sex for å prøve å komme i mål så hadde det iallefall vært noe å glede seg til, men jeg gruer meg hver gang fordi det er ubehagelig, og i tillegg må jeg kjøpe flere applikatorer for nesten 200kr for hver
Sånn. Nå har jeg ventilert. En dagbok er en dagbok, og ingen vits i å legge ut falske følelser i en dagbok..
Kjære ConCon! Det er ingen som kan si at dere ikke kan føle på alt dette selv om dere ikke har prøvd i årevis! Alle har sine kamper, og dere har fått utdelt mange hinder i veien mot lille spire
Men dere må ikke gi opp, det kommer til å bli deres tur! Det holder at en av dere er sterk om gangen, slik at den ene kan støtte den andre som sliter litt mer den perioden
Kanskje det er din kjære som trenger litt ekstra støtte og kjærlighet nå, så han blir klar til å støtte deg neste gang du trenger det
Og du: det finnes masse hjelp å få om dere sliter, både noen å snakke med, terapi, medisiner og behandlinger.
Så ikke gi opp
Følger deg på veien, og sender en stor klem
Dette høres ikke godt ut. Sender deg en stor klem 
Du har all rett til å være lei! Jeg fikk positiv test første forsøk i fjor, og etter vi mistet var hver blenda hvite test et slag i magen, og jeg var lei etter hver eneste en!
ekstra vondt er det å ha vært der og ha "klart" det, og nå føle seg langt i fra igjen.Sender varme klemmer, og håper så sterkt for deg!
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Ikke legg skjul på hvordan du føler det fordi andre hsr hatt det verre, det e rikke sånn en skal tenke i drt hele tatt! Dine følelser og tanker er ekte og reelle❤
Det er kjempe godt å ya et forum som dette for å tømme tankene, på godt og ikke minst vondt! Det høres ut som en vanskelig situasjon for dere, hvor du må være den sterke og til og med skåne mannen, det kan umulig være lett!
Har dere blitt gravide med denne metoden før eller er det noe dere har forsøkt med nå pga. Mannen din sin situasjon?
Sender deg uansett en kjempe stor klem❤❤❤
Det er kjempe godt å ya et forum som dette for å tømme tankene, på godt og ikke minst vondt! Det høres ut som en vanskelig situasjon for dere, hvor du må være den sterke og til og med skåne mannen, det kan umulig være lett!
Har dere blitt gravide med denne metoden før eller er det noe dere har forsøkt med nå pga. Mannen din sin situasjon?
Sender deg uansett en kjempe stor klem❤❤❤
Signerer hva de flotte damene har skrevet over. Må være ekstra tøft når du faktisk har blitt gravid flere ganger også mister tror du at ved tid, kos og omsorg din kjære kan klare å prestere med deg? Får han det til når dere ikke skal lage baby? Første pp hos oss klarte bare min samboer det annen hver dag. Og hadde presentasjonsangst i begynnelsen av forholdet, men vi jobbet oss forbi det med tålmodighet og ved å snakke om det og være kjærlige.. vet ikke om det går for alle selvsagt
tror du at ved tid, kos og omsorg din kjære kan klare å prestere med deg? Får han det til når dere ikke skal lage baby? Første pp hos oss klarte bare min samboer det annen hver dag. Og hadde presentasjonsangst i begynnelsen av forholdet, men vi jobbet oss forbi det med tålmodighet og ved å snakke om det og være kjærlige.. vet ikke om det går for alle selvsagt
Tusen takk for gode ord.Kjære ConCon! Det er ingen som kan si at dere ikke kan føle på alt dette selv om dere ikke har prøvd i årevis! Alle har sine kamper, og dere har fått utdelt mange hinder i veien mot lille spire
Men dere må ikke gi opp, det kommer til å bli deres tur! Det holder at en av dere er sterk om gangen, slik at den ene kan støtte den andre som sliter litt mer den perioden
Kanskje det er din kjære som trenger litt ekstra støtte og kjærlighet nå, så han blir klar til å støtte deg neste gang du trenger det
Og du: det finnes masse hjelp å få om dere sliter, både noen å snakke med, terapi, medisiner og behandlinger.
Så ikke gi opp
Følger deg på veien, og sender en stor klem
Jeg vil snakke med legen og be ham ta en ny blodprøve for stoffskiftet mitt. I tilfelle medisinene for det er for sterke og ødelegger. Han henviste meg til gynekolog for snart 2 mnd siden, men har ikke hørt noe mer fra de. Ting er fortsatt veldig strengt her pga corona så mulig jeg ikke får innkalling der før om lenge. Må bare vente og se der tenker jeg.
TakkDette høres ikke godt ut. Sender deg en stor klem
Tusen takkDu har all rett til å være lei! Jeg fikk positiv test første forsøk i fjor, og etter vi mistet var hver blenda hvite test et slag i magen, og jeg var lei etter hver eneste en!
Sender varme klemmer, og håper så sterkt for deg!
Takk for gode ord
Ja vi har kun brukt metoden der alle pp, inkludert de to første hvor vi ble gravide. Eneste som har endret seg er at el-testene ikke har vært like de to siste pp etter sa. Leste på nett at det kom til å bli enklere å bli gravid etter sa fordi hormonene og kroppen er liksom mer mottakelige for å bli gravid, men det gjelder nok ikke alle.
Han har ikke klart å prestere på veldig lang tid, jeg lurer på om det har noe å gjøre med livsstilen hans som ikke er noe særlig sunn. Og hver gang vi prøver så tror jeg at han overtenker det og husker de siste gangene hvor han ikke har klart det og så klarer han det ikke igjen.Signerer hva de flotte damene har skrevet over. Må være ekstra tøft når du faktisk har blitt gravid flere ganger også mister
Spiller ingen roller hvor mye kos som foregår først, når det kommer til selve akten så legger soldaten seg flat, for å sette andre ord på det. Vi har ikke hatt ordentlig sex siden før jul..
Så det å lage baby for oss er like personlig som å dra på klinikk å gjøre det sikkert. Bare at det er mer privat heldigvis...
Og nå sliter han med andre ting også, tennene hans er i dårlig form og han får ikke dratt til tannlege ennå pga corona, og han sliter med angst rundt det, så er ikke noe særlig sengekos uansett fordi han vil ikke utfordre tennene med for mye kyssing heller, så det er det bare å glemme akkurat nå.
Sukk. Er ikke noe annet å gjøre enn å bare fortsette med inseminering..
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Takk for gode ord
Ja vi har kun brukt metoden der alle pp, inkludert de to første hvor vi ble gravide. Eneste som har endret seg er at el-testene ikke har vært like de to siste pp etter sa. Leste på nett at det kom til å bli enklere å bli gravid etter sa fordi hormonene og kroppen er liksom mer mottakelige for å bli gravid, men det gjelder nok ikke alle.
Han har ikke klart å prestere på veldig lang tid, jeg lurer på om det har noe å gjøre med livsstilen hans som ikke er noe særlig sunn. Og hver gang vi prøver så tror jeg at han overtenker det og husker de siste gangene hvor han ikke har klart det og så klarer han det ikke igjen.
Spiller ingen roller hvor mye kos som foregår først, når det kommer til selve akten så legger soldaten seg flat, for å sette andre ord på det. Vi har ikke hatt ordentlig sex siden før jul..
Så det å lage baby for oss er like personlig som å dra på klinikk å gjøre det sikkert. Bare at det er mer privat heldigvis...
Og nå sliter han med andre ting også, tennene hans er i dårlig form og han får ikke dratt til tannlege ennå pga corona, og han sliter med angst rundt det, så er ikke noe særlig sengekos uansett fordi han vil ikke utfordre tennene med for mye kyssing heller, så det er det bare å glemme akkurat nå.
Sukk. Er ikke noe annet å gjøre enn å bare fortsette med inseminering..
Må si du er tøff som står i dette❤
Håper så inderlig du får gleden av å få positiv test snart igjen!
Jeg har også lest om det, at etter en har mistet så er det lettere de neste 6 mnd, men syklusen min ble tullete av å miste, noe jeg tror er like vanlig som at det treffer fort igjen!
Det høres veldig tøft ut. Kjente jeg ble lei meg på deres vegneTakk for gode ord
Ja vi har kun brukt metoden der alle pp, inkludert de to første hvor vi ble gravide. Eneste som har endret seg er at el-testene ikke har vært like de to siste pp etter sa. Leste på nett at det kom til å bli enklere å bli gravid etter sa fordi hormonene og kroppen er liksom mer mottakelige for å bli gravid, men det gjelder nok ikke alle.
Han har ikke klart å prestere på veldig lang tid, jeg lurer på om det har noe å gjøre med livsstilen hans som ikke er noe særlig sunn. Og hver gang vi prøver så tror jeg at han overtenker det og husker de siste gangene hvor han ikke har klart det og så klarer han det ikke igjen.
Spiller ingen roller hvor mye kos som foregår først, når det kommer til selve akten så legger soldaten seg flat, for å sette andre ord på det. Vi har ikke hatt ordentlig sex siden før jul..
Så det å lage baby for oss er like personlig som å dra på klinikk å gjøre det sikkert. Bare at det er mer privat heldigvis...
Og nå sliter han med andre ting også, tennene hans er i dårlig form og han får ikke dratt til tannlege ennå pga corona, og han sliter med angst rundt det, så er ikke noe særlig sengekos uansett fordi han vil ikke utfordre tennene med for mye kyssing heller, så det er det bare å glemme akkurat nå.
Sukk. Er ikke noe annet å gjøre enn å bare fortsette med inseminering..
håper dere nå bare går igjennom en dyp dal og forsetter dere litt til nå vil dere komme til topps igjen
her gikk alt mot oss over et år før det gikk, men når først det ene lysnet så kom det ene etter det andre på løpende bånd. Håper det snart lysner hos dere også
Uff, dette hørtest ikke noe særlig ut
Signerer de andre over
Høres veldig tøft ut å stå i dette og dagboken er til for å ventilere uansett hva! Alle har sine kamper, og ingens kamper er verre eller trenger mer medlidenhet enn andre.
Ikke gi opp, til slutt går det nok, men skjønner godt det føles helt håpløst akkurat nå
Signerer de andre over
Høres veldig tøft ut å stå i dette og dagboken er til for å ventilere uansett hva! Alle har sine kamper, og ingens kamper er verre eller trenger mer medlidenhet enn andre.
Ikke gi opp, til slutt går det nok, men skjønner godt det føles helt håpløst akkurat nå
Signerer alle ord som allerede er sagt! Det er klart du kan føle på frustrasjon, tristhet og skuffelse selv om dere ikke har prøvd «lenge» Ønsket er jo der like fult om man har prøvd i årevis eller ei. Det er fint at du får ut litt frustrasjon, for det viktigste av alt oppi disse kjipe nedturene, er å prate! Få ut tanker og sorg, redsel, frykt, spenning og glede! Man skal ikke legge lokk på følelser, det gjør alt så mye verre
Dagboka er din, å du står fritt til å klage, kjempe, dele tanker og sorger slik du vil! Du har jo vært innom min, det er jo ikke akkuratt en gledens dagbok før nå. Snart er det din tur også! Jeg heier på dere, å gleder meg til å følge deg videre på veien, gjennom alt av følelser du måtte ha! Klem til deg
Ønsket er jo der like fult om man har prøvd i årevis eller ei. Det er fint at du får ut litt frustrasjon, for det viktigste av alt oppi disse kjipe nedturene, er å prate! Få ut tanker og sorg, redsel, frykt, spenning og glede! Man skal ikke legge lokk på følelser, det gjør alt så mye verre Dagboka er din, å du står fritt til å klage, kjempe, dele tanker og sorger slik du vil! Du har jo vært innom min, det er jo ikke akkuratt en gledens dagbok før nå. Snart er det din tur også! Jeg heier på dere, å gleder meg til å følge deg videre på veien, gjennom alt av følelser du måtte ha! Klem til deg
Ja syklusen er ikke den samme som før, men håper dem kommer tilbake til neste pp.
Er ikke annet å gjøre enn å prøve igjen og igjen og håpe på det beste igrunn.
Takk det håper jeg også
Tusen takk, det håper jeg ogsåDet høres veldig tøft ut. Kjente jeg ble lei meg på deres vegne
Ja du har jo virkelig endelig fått en fantastisk ny start på reisen din og jeg er skikkelig glad på dine vegne
Tusen takkUff, dette hørtest ikke noe særlig ut
Signerer de andre over
Høres veldig tøft ut å stå i dette og dagboken er til for å ventilere uansett hva! Alle har sine kamper, og ingens kamper er verre eller trenger mer medlidenhet enn andre.
Ikke gi opp, til slutt går det nok, men skjønner godt det føles helt håpløst akkurat nå
Jeg gir nok ikke opp, tror samboeren har mindre håp enn meg noe som bare gjør det litt ekstra slitsomt fordi jeg føler jeg må håpe nok for begge to.
Forhåpentligvis har han nok håp til å fortsette å prøve som han har gjort til nå.
Tusen takkSignerer alle ord som allerede er sagt! Det er klart du kan føle på frustrasjon, tristhet og skuffelse selv om dere ikke har prøvd «lenge»
Dagboka er din, å du står fritt til å klage, kjempe, dele tanker og sorger slik du vil! Du har jo vært innom min, det er jo ikke akkuratt en gledens dagbok før nå. Snart er det din tur også! Jeg heier på dere, å gleder meg til å følge deg videre på veien, gjennom alt av følelser du måtte ha! Klem til deg
Ja selv om vi "bare" kommer til pp5 nå, så starta vi egentlig å prøve i desember, bare at vi brått måtte avbryte og vente til mars pga mammaperm rettighetene gjennom jobb. Så føler på en måte at vi egentlig havner i pp8, bare at vi ikke kunne prøve de 3 første mnd om du skjønner.
Følelsene er der likevel ja.
Håper kommer nok litt tilbake igjen når jeg havner i dpo land igjen om 3-4 uker.
Tusen takk
Ja selv om vi "bare" kommer til pp5 nå, så starta vi egentlig å prøve i desember, bare at vi brått måtte avbryte og vente til mars pga mammaperm rettighetene gjennom jobb. Så føler på en måte at vi egentlig havner i pp8, bare at vi ikke kunne prøve de 3 første mnd om du skjønner.
Følelsene er der likevel ja.
Håper kommer nok litt tilbake igjen når jeg havner i dpo land igjen om 3-4 uker.
skjønner godt at prøvetiden føles ekstra lang da ja! Jeg hadde det på samme måte. Starta ikke på prevensjon etter fødsel og da mensen kom startet vi aktivt å prøve igjen. Tok oss 2 år og 5 ufrivillige aborter, så veien vår var lang! Men hos oss er det jo en genetisk grunn til abortene. De fleste «vanlige» (kaller dere det
) oppnår graviditet igjen etter kort tid. Jeg har lest mye på forumet og vært på utallige lege/sykehusbesøk. Er man under 30/starten av 30-årene, har en sunn og aktiv livsstil og ellers er friske så ligger alle forhold godt til rette Så tror jeg det er viktig å snakke med mannen din, at han er trist over det som har skjedd er fult forståelig, om han også sliter med andre ting så er det desto viktigere å ta tak i det. Om han ikke vil snakke med profesjonelle, så håper jeg han vil snakke med deg, for det hjelper så ufattelig mye! Jeg har slitt i flere år, å alt kom tilbake med all motgangen vi fikk sammen som par. Mannen har vært flink til å prate med meg, jeg har derimot ikke vært så flink på å prate med han.
Håper dere snart har en ny spire på vei, som holder hele veien