Gjester. Når man ikke har huset på stell i det hele tatt, kan den enkle "så tar vi det hos oss da, mamma tar med kake så det er ikke så mye å gjøre" være en stor underdrivelse.
Min datter og hennes kusine får fireårsbok i kirka i dag. Etterpå pleier vi (vi, min bror med familie og mine foreldre, alle møter opp når en av ungene får sånn bok, det er ved 4 og 6 år, også blir andre greier når de blir eldre, 3. og 6. Klasse tror jeg.) å samles hjemme hos den som fikk til "kirkekaffi". Lunsj og kake og sosialt samvær.
De var to da i år, så hvor? Håpet hos dem, men de er på fest med jobben til min bror lørdag så de har barnevakt sovende på kjellerstua (der ungene leker), det passer bedre om det er hos oss.
Så ja, det blir hos oss.
Min mann har vondt i ryggen, men biter tennene sammen. Det gjør jeg også, men han sender meg til sengs, jeg er trøtt og sliten. Hvorfor skal du pine ryggen da, sier jeg når han ikke blir med. "fordi det er jeg som er den som ikke er gravid".
Greit, jeg står opp når det blir morgen jeg, og fullfører. Rydde og vaske badegulvet, få bort alle klærene jeg har brettet, og brette de som har blitt tørre etter at jeg ga meg.
Og stua. Moppet trapper og stuegulvet, vi har hund, det er hår over alt. Få kastet restene etter mitt forsøk på å dyrke chili, bare vissne rester nå. Tørke støv.
Godt jeg våknet tidlig, her er nok å ta tak i.
Vi er oppe alle sammen. En halvtime før jeg har vekking. Jeg er forhåpentligvis ferdig med badet når alarmen går. Jeg hadde beregnet litt lite tid der, og jeg troooor jeg kan ha underestimert stua også....
Men fire timer til gudstjeneste. Vi må spise frokost, men ellers....
En eller annen gang håper jeg å komme i en slik situasjon at "ja, det er ikke så mye å gjøre, bare ordne rundstykker og dekke bord" er sant. Det hadde vært så mye hyggeligere.