Alle gode ting er forsøk nr.3?

[Phis]

Oppdatering - PP8, 25+3(utfra termin 24+4)

Ny uke, ny oppdatering! Kjenner jeg tviholder litt på mine egne målinger selv om de har satt termin til 10.2.
Om mini fortsatt ligger en liten uke bak mine beregninger på neste ultralyd så får jeg heller bare godta at jeg er satt litt tilbake

Siden sist har jeg hatt 24-ukers kontroll og glukosebelatning.

Glukosebelastningen gikk heldigvis kjempefint! Det verste var vel egentlig ventingen, samt at de slet litt med å stikke meg på den fastende blodprøven.
Fikk endelige svar fra lab'en dagen etter:

Fastende blodsukker: 4,6
Etter sukkervann og 2t: 3,7

Som fastlegen så fint skrev til meg: legger ved flotte verdier som du kan føre inn i helsekortet.

Dette var en lettelse ettersom jeg har vært litt bekymret for om jeg kan ha svangerskapsdiabetes pga. jeg har gått opp så mange kg.

Ellers brukte hun doppler og fant turnerose sine hjerteslag: 144. Hun sa det var veldig bra

På symfysemålet så sa hun det var innafor, men jeg ser jeg ligger akkurat et knepp over ifht. uke 24(fortsatt innenfor normalområdet), men vittig nok helt etter grafen for uke 25(som jeg sjølv mener jeg er i). Jaja, hun kommenterte ikke dette noe videre og ønsket meg en fin dag videre. Neste kontroll blir om en månedstid, altså 28-ukers kontrollen!

Ellers har jeg vært hos en fysioterapeut ifbm. med et Diastaseprosjekt hun har som doktorgradsoppgave(delte magemuskler). Jeg var der for to uker siden, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne brukes da området mellom magemusklene var for lite strukket(minimumsmål på 2,8cm som inklusjonskriterium om jeg husker riktig). Hun ønsket meg tilbake om to uker om jeg ville det for å se om de var strukket akkurat nok til å bli med i studiet og det var altså derfor jeg var der igjen i dag. Men, neida, unormalt normal kalte hun meg, og det er bare godt nytt! Kjedelig for henne at jeg ikke kunne brukes i studiet, men bra for meg at magemusklene ser helt supre ut! Hun sa at jeg garantert ikke kom til å få noe problem ifht. dette og at magemusklene og det området i midten som strekkes så tjukt, sterkt og fint ut! Hun tilbød seg til og med å sjekke meg etter fødsel om jeg ønsket det, og det tar jeg nok henne på ordet på! Luksus

Mini er igjen i en periode med mindre aktivitet. Sist varte det i hele tre dager, nå er vi på dag 2. Har allerede kjent henne i dag, men aktiviteten er liksom 'slappere' om dere skjønner. Får bare satse på at hun tar seg sånne 'hviledager' i blant, eller ligger feil vei.

Neste ultralyd er under en uke unna og vi gleder oss som små unger!

Ha en fin helg, fine damer! Her er det jobbhelg, men heldigvis noe redusert og jeg har derfor søndagen fri<3

 

[Phis]

Oppdatering - PP8, 26+2(25+3 OUL)

Hei!

Da var ultralyd overstått og alt så strålende fint ut!

Pga. studiet jeg er med i fikk vi også nesten en time med Dr. Kiserud som er professor og har doktorgrad i fosterets sirkulasjon og hvilken rolle fosterets leversirkulasjon har for vekst og utvikling, osv.. Alt så her også veldig bra ut mtp blodgjennomstrømning til/fra morkake, etc.! Luksus!

Jordmoren sa hun vokste fint og slik hun skulle. Klarte likevel å bite meg merke i at når hun målte lårbena viste de
26+1 som er nærmere min beregning enn terminberegning, men det får så være
Ellers ble mini estimert til å veie ca 930g og lå på 72% persentilen, altså litt over gjennomsnittet på vekt(hadde vært interessant å se om det hadde vært mer gjennomsnittlig om de hadde plottet inn mine beregninger som ligger nesten en uke foran de). Men hun sa ingenting på det.

Fikk ellers noen bedre bilder denne gangen og til og med noen i 3D! Hun er det søteste<3

Neste kontroll er hos fastlege 9/11 og deretter 2/12 ifbm. studiet igjen

(Kan legge til at jordmor ikke ba meg stresse ifht. vektoppgangen((iflg. vekten der oppe var jeg nå 12kg opp!)), så det var godt at hun var hakket mer liberal på det området enn fastlegen).

 

[Veivalsa]

Så fin hun er da <3
Hos mine barn har faktisk lårbein vært annerledes enn resten, lårene har vært lenger og de har blitt estimert til å være tyngre enn de er, fordi lårbeinet har dratt opp summen hvis du skjønner. De har vært lenger enn forventa men litt lettere enn estimert (men innenfor feilmarginen da). Pappaen er lang, så det er vel derfor.
Så det er hvertfall ikke unormalt at hode, lår og mage ikke gir helt samme termin
Og deilig at hun tar det med ro angående vekt!

 

[Phis]

Så fin hun er da <3
Hos mine barn har faktisk lårbein vært annerledes enn resten, lårene har vært lenger og de har blitt estimert til å være tyngre enn de er, fordi lårbeinet har dratt opp summen hvis du skjønner. De har vært lenger enn forventa men litt lettere enn estimert (men innenfor feilmarginen da). Pappaen er lang, så det er vel derfor.
Så det er hvertfall ikke unormalt at hode, lår og mage ikke gir helt samme termin
Og deilig at hun tar det med ro angående vekt!

Ah, interessant! Her er pappaen lang(184) og slank, så kan jo være hun blir en langbeint sak! Jeg er helt på gjennomsnittet på høyde(169) og pr. nå en plugg av dimensjoner, haha.

Ja, deilig at hun ikke stresset ang. vekt, men kjenner jeg fortsatt er redd for at vekten min skal øke ytterligere frem mot fødsel. Er jo litt over 3 mnd igjen, hjeeelp.

 

[Veivalsa]

Ah, interessant! Her er pappaen lang(184) og slank, så kan jo være hun blir en langbeint sak! Jeg er helt på gjennomsnittet på høyde(169) og pr. nå en plugg av dimensjoner, haha.

Ja, deilig at hun ikke stresset ang. vekt, men kjenner jeg fortsatt er redd for at vekten min skal øke ytterligere frem mot fødsel. Er jo litt over 3 mnd igjen, hjeeelp.

Den kan fort roe seg de siste månedene også, jeg gikk opp veldig lite i starten men mye mot slutten og ble en tønne på to bein (er bare 160 høy, haha). Men det er jo ikke noe unormalt å gå opp 15-20 kg heller. Jeg har ligget på 15-20kg pluss i begge fullgåtte svangerksap.
Ja, dette med gener er morsom. Faren her er 200 så det er litt å slekte på Men ungene har heldigvis vært mer tilpasset min livmor, og vært gjennomsnittlige (bare litt lange) ved fødsel, også heller tatt av med vekst fra 3-4 ukers alder. Så får vi se hvor de ender etterhvert, regner med de blir lenger enn meg på et tidspunkt hvertfall.

 

[Prøver og håper]

Oppdatering - PP8, 26+2(25+3 OUL)

Hei!

Da var ultralyd overstått og alt så strålende fint ut!

Pga. studiet jeg er med i fikk vi også nesten en time med Dr. Kiserud som er professor og har doktorgrad i fosterets sirkulasjon og hvilken rolle fosterets leversirkulasjon har for vekst og utvikling, osv.. Alt så her også veldig bra ut mtp blodgjennomstrømning til/fra morkake, etc.! Luksus!

Jordmoren sa hun vokste fint og slik hun skulle. Klarte likevel å bite meg merke i at når hun målte lårbena viste de
26+1 som er nærmere min beregning enn terminberegning, men det får så være
Ellers ble mini estimert til å veie ca 930g og lå på 72% persentilen, altså litt over gjennomsnittet på vekt(hadde vært interessant å se om det hadde vært mer gjennomsnittlig om de hadde plottet inn mine beregninger som ligger nesten en uke foran de). Men hun sa ingenting på det.

Fikk ellers noen bedre bilder denne gangen og til og med noen i 3D! Hun er det søteste<3

Neste kontroll er hos fastlege 9/11 og deretter 2/12 ifbm. studiet igjen

(Kan legge til at jordmor ikke ba meg stresse ifht. vektoppgangen((iflg. vekten der oppe var jeg nå 12kg opp!)), så det var godt at hun var hakket mer liberal på det området enn fastlegen).

Så koselig å se bilder av den lille frøkna! Du er jammen meg heldig som får så tett oppfølging i forbindelse med studiet! Alle skulle fått det Så godt å høre at det går så fint med deg og mageboeren!

 

[Phis]

Oppdatering - PP8, 28+2(27+3 OUL)

Hallois! Lenge siden update nå

Her går alt fint og magen og mini vokser og gror!

Veldig rart å tenke på at i dag ville vært tul-termin på MA'en. Og i går var det akkurat 3mnd til termin i dette svangerskapet.
Det er sårt at 'den' aldri ble noe av, men samtidig ville ikke det vært 'henne' som er på vei nå hvis ikke<3

_______________________


Siden sist:
- Vektøkningen har stagnert og eg er fortsatt 'bare' 10kg opp fra startvekt(phew)
- 28-ukers kontroll hos fastlege

På kontrollen hadde legen problemer med å måle symfysen da hun syntes magen var så stram. Hun lurte på om jeg hadde kynnere, men så vidt jeg vet hadde jeg ikke det der og da og vet ærlig talt ikke om det er noe jeg har mye av da jeg ikke kjenner det. Magen er generelt veldig stram/spent, så kanskje jeg bare er sånn? Evt. flyr jeg rundt med konstante umerkbare kynnere Spurte mamsen og hun kunne meddele at hun hadde det helt likt, altså at magen var veldig hard når man kjente på den. Resultatet av symfysemålingen ble derfor unøyaktig og eg havnet på 90% persentilen. Hun sa eg måtte ta det med en klype salt da hun ikke fant toppen av livmoren, så stresser ikke alt for mye med det. Føler meg egentlig ikke så veldig stor, faktisk. Men gu' hvordan skal det bli de siste månedene?

Ellers fikk jeg svar på blodprøvene i går og ble rimelig overrasket! Jeg trodde alt var tipp topp, men her var det jaggu jernmangel.
Hadde hb på 12,9(lavt for å være meg) og ferritin på 12(ref. 18-240). Jeg har tatt 40mg jern daglig siden uke 17, men ble nå anbefalt å ta 100mg. Så får vi bare si lykke til til fordøyelsen, haha. Som om ikke det var 'hardt' nok fra før. Helloooo, duphalac!
Når jeg tenker meg om så har jeg følt meg litt slapp og energiløs siste tiden, så kan jo godt være at det var jernnivåene som var synderen. Kjente det litt slik i starten på ferien i sommer og det var jo derfor jeg begynte på jern en uke tidligere enn jeg hadde tenkt, nettopp fordi jeg tenkte jernen var synderen. Håper uansett det kommer seg fremover

Formen er ellers grei, men har tidvis symfysevondt/ømt(gjerne etter aktivitet). Kjenner det særlig når jeg skal snu meg i sengen eller spesielle tøyeøvelser før klatreøkten(særlig når jeg beveger venstrefoten). Men, det går stort sett over så lenge jeg holder meg jevnlig aktiv. Har ikke fått gått like mye tur som eg ønsker(pga. energinivået), men håper jo det tar seg opp etterhvert som jernnivået stabiliseres

HALSBRANN!


Ting å se frem til:
- 3D ul på mandag! slkjdflkjdflksjdf
- Ny ul på studiet 2/12


Ha en strålende dag, damer<3

 

[Phis]

Oppdatering - PP8, 32+0(31+1 OUL)

Beklager at det har vært lenge siden oppdatering fra denne kanten. Tiden flyr!

Her står alt heldigvis veldig bra til, men kjenner litt på angst ifht. at det nærmer seg

Siden sist har jeg måttet utsette 3D-ultralyden x2(pga. covid) før jeg endelig fikk gjennomført den 27/11.
Søte 'lille' var ikke veldig samarbeidsvillig(hender og navlesnor foran ansiktet og ellers ansiktet trykket nedi noe greier, haha), men vi fikk noen brukbare bilder og små snutter. Det søteste av alt var et lite klipp der man ser at hun sleiker seg oppå håndleddet - SØTESTE. Mlem
Hun som gjennomførte ultralyden sa at hun hadde opplevd at babyer kom ut med røde merker oppå håndleddene fordi de driver å sutter på det området inni der Vi får studere henne nøye når hun kommer ut, haha. Hun tok også mål ifht. størrelse og estimerte henne til å være 1701g(var på det tidspunktet 30+3 utfra OUL så hun er jo litt større enn gjennomsnittet. Hun sa også at utfra dette ville hun være ca 3,8 om jeg gikk til termin. Hun lå med hodet ned og hun regnet med at hun ble værende slik fremover. Hun lå p.t i stjernekikkerpositur.

I og med 3D-ultralyden ble utsatt så mye havnet den ganske tett på 30-ukerskontrollen på studiet(KK) som ble gjennomført 2/12.
Her også var alt tipp, topp mtp blodgjennomstrømning, etc.(Var hos Dr. Kiserud som jeg nevnte i en tidligere post). Han tok også estimering ifht. størrelse på 'mini' og kom frem til 1714g(om jeg husker riktig), så det er jo ganske så likt med det 3D-damen fant noen dager tidligere Neste kontroll der er ikke før i januar(uke 36). Hjeeeelp.

Ellers er jeg i ok form(tror ikke jeg kan klage). Tidvis symfysevondt, men dette har kommet seg etter jeg begynte å sove med bbhugme-pølsen mellom beina, haha. Klarer fortsatt å klatre og det er fantastisk! Det verste med hele klatringen er vel egentlig å ta på seg klatreskoene, haha. Eller bare generell påkledning for tiden.

Og så litt selvskryt; har jo ikke kommet meg på fjelltur/lengre tur på aldri så lenge, men på lørdag som var gikk jeg Ulriken med min søster! Brukte dobbel så lang tid som jeg gjorde når jeg var i god form, men sier meg ganske så fornøyd med ganske nøyaktig èn time opp fra parkeringen ved vandrehjemmet! Bekken og alt tålte dette godt, men jeg var heeeelt tom resten av ettermiddagen Var veldig rart å være så energiløs. Tror nok ikke det blir flere slike turer, men var utrolig deilig å ha gjennomført og sett at eg klarte det! Dagen etter var vi på klatring som vanlig og det gikk kjempefint

Ellers har jeg ET ord som beskriver meg for tiden; HALSBRANN! fyf. Vet ikke hvor mange flasker og tbl gaviscon jeg har jobbet meg gjennom. Det verste er at jeg kan våkne med det om natten. Og halsbrannen kombinert med å måtte tisse ila natten gjør at jeg generelt er mer sliten pga. den oppstykkede nattesøvnen. Men, som sagt, tror IKKE jeg kan klage
Vurderer likevel å gå ned til 50% fra januar av(jobber 70% nå). Litt fordi jeg begynner å bli veldig sliten pga. dårlig søvn, men også litt pga. angst for at hun kommer før og at eg ikke har fått roet ned/gjort ting klart/etc. De få fridagene jeg har nå klarer jeg ikke bruke på noe fornuftig. Jeg sover lenge og gjør ting som er bra for meg(f.eks klatring), men så er jeg er liksom tom resten av dagen. Vi får sjao.

Hva vekten angår har det stått stille lenge før jeg plutselig gikk opp 1kg nylig. Er nå 13kg opp og håper virkelig ikke det tar helt fyr de siste ukene. Matlysten har også økt siste tiden, men samtidig blir jeg fortere mett og kan gå ganske lenge uten mat etter et stort måltid.

Dette ble et litt langt innlegg, men til de som fortsatt er med, tusen takk for at dere tar dere tid og så skal jeg se om jeg får oppdatert innlegget med noen bilder ila dagen!

Ha en strålende dag, fine folk!

(Ps: om noen har noen positive fødselsopplevelser å dele, så kom med det. Jeg begynner å grue meg skikkelig!)

 

[Søskendrøm2025]

Jeg hadde en veldig fin fødsel. Selvfølgelig gjør det vondt, men følte meg trygg og godt håndtert hele veien. Startet med et belte av stramhet rundt magen som var der konstant i en halvtime/time, og så plutselig gikk det over til rier. Jeg var veldig opptatt av å senke skuldrene, slappe av i kroppen og puste meg gjennom riene. Fulgte mange tips fra positivfødsel kontoen på Instagram. Når jeg pustet riktig og klarte å slappe av kjente jeg at smertene ble lavere, så ikke undervurder hva du selv kan bidra med for å få en bedre fødsel.

Tre timer etter det rare beltet av stramhet kom, var jeg på sykehuset med 8 cm åpning. Var veldig imponert over hvor greit det hadde gått frem til da. Fremgangen stoppet litt opp når jeg kom til sykehuset og hadde rier nesten kontinuerlig. Så det mest slitsomme er at man ikke får pause. Smerten klarer man selv om det er vondt. Eneste smertelindring jeg fikk var varme poser på korsryggen og massasje av mannen. Og det hjalp faktisk en del.

Vannet måtte tas og da fikk jeg endelig pressrier. Når pressriene kom ble det plutselig lenge mellom hver rie, noe som gjorde at jeg fikk hentet meg litt inn igjen, så det var veldig fint. Selve pressingen gjorde ikke spesielt vondt syns jeg heller. Det er riene som er verst, så hvis du takler riene rundt 8 cm åpning, så kan det være betryggende å vite at det blir mest sannsynlig ikke være og at det kun handler om å holde ut.

Å få ungen på brystet kan ikke sammenlignes med noe. Gleden over å være ferdig med fødsel og at ungen er trygt ute er helt fantastisk. Som å komme over målstreken etter et maraton

Vet ikke om dette roet eller stresset deg mest, men tror det viktigste er å lytte til kroppen, jobbe med pusten og slappe av i kroppsdeler og huske at det forhåpentligvis ikke blir vondere når du er godt ut i fødselen, men at det handler mye om å holde ut

 

[Prøver og håper]

Oppdatering - PP8, 32+0(31+1 OUL)

Beklager at det har vært lenge siden oppdatering fra denne kanten. Tiden flyr!

Her står alt heldigvis veldig bra til, men kjenner litt på angst ifht. at det nærmer seg

Siden sist har jeg måttet utsette 3D-ultralyden x2(pga. covid) før jeg endelig fikk gjennomført den 27/11.
Søte 'lille' var ikke veldig samarbeidsvillig(hender og navlesnor foran ansiktet og ellers ansiktet trykket nedi noe greier, haha), men vi fikk noen brukbare bilder og små snutter. Det søteste av alt var et lite klipp der man ser at hun sleiker seg oppå håndleddet - SØTESTE. Mlem
Hun som gjennomførte ultralyden sa at hun hadde opplevd at babyer kom ut med røde merker oppå håndleddene fordi de driver å sutter på det området inni der Vi får studere henne nøye når hun kommer ut, haha. Hun tok også mål ifht. størrelse og estimerte henne til å være 1701g(var på det tidspunktet 30+3 utfra OUL så hun er jo litt større enn gjennomsnittet. Hun sa også at utfra dette ville hun være ca 3,8 om jeg gikk til termin. Hun lå med hodet ned og hun regnet med at hun ble værende slik fremover. Hun lå p.t i stjernekikkerpositur.

I og med 3D-ultralyden ble utsatt så mye havnet den ganske tett på 30-ukerskontrollen på studiet(KK) som ble gjennomført 2/12.
Her også var alt tipp, topp mtp blodgjennomstrømning, etc.(Var hos Dr. Kiserud som jeg nevnte i en tidligere post). Han tok også estimering ifht. størrelse på 'mini' og kom frem til 1714g(om jeg husker riktig), så det er jo ganske så likt med det 3D-damen fant noen dager tidligere Neste kontroll der er ikke før i januar(uke 36). Hjeeeelp.

Ellers er jeg i ok form(tror ikke jeg kan klage). Tidvis symfysevondt, men dette har kommet seg etter jeg begynte å sove med bbhugme-pølsen mellom beina, haha. Klarer fortsatt å klatre og det er fantastisk! Det verste med hele klatringen er vel egentlig å ta på seg klatreskoene, haha. Eller bare generell påkledning for tiden.

Og så litt selvskryt; har jo ikke kommet meg på fjelltur/lengre tur på aldri så lenge, men på lørdag som var gikk jeg Ulriken med min søster! Brukte dobbel så lang tid som jeg gjorde når jeg var i god form, men sier meg ganske så fornøyd med ganske nøyaktig èn time opp fra parkeringen ved vandrehjemmet! Bekken og alt tålte dette godt, men jeg var heeeelt tom resten av ettermiddagen Var veldig rart å være så energiløs. Tror nok ikke det blir flere slike turer, men var utrolig deilig å ha gjennomført og sett at eg klarte det! Dagen etter var vi på klatring som vanlig og det gikk kjempefint

Ellers har jeg ET ord som beskriver meg for tiden; HALSBRANN! fyf. Vet ikke hvor mange flasker og tbl gaviscon jeg har jobbet meg gjennom. Det verste er at jeg kan våkne med det om natten. Og halsbrannen kombinert med å måtte tisse ila natten gjør at jeg generelt er mer sliten pga. den oppstykkede nattesøvnen. Men, som sagt, tror IKKE jeg kan klage
Vurderer likevel å gå ned til 50% fra januar av(jobber 70% nå). Litt fordi jeg begynner å bli veldig sliten pga. dårlig søvn, men også litt pga. angst for at hun kommer før og at eg ikke har fått roet ned/gjort ting klart/etc. De få fridagene jeg har nå klarer jeg ikke bruke på noe fornuftig. Jeg sover lenge og gjør ting som er bra for meg(f.eks klatring), men så er jeg er liksom tom resten av dagen. Vi får sjao.

Hva vekten angår har det stått stille lenge før jeg plutselig gikk opp 1kg nylig. Er nå 13kg opp og håper virkelig ikke det tar helt fyr de siste ukene. Matlysten har også økt siste tiden, men samtidig blir jeg fortere mett og kan gå ganske lenge uten mat etter et stort måltid.

Dette ble et litt langt innlegg, men til de som fortsatt er med, tusen takk for at dere tar dere tid og så skal jeg se om jeg får oppdatert innlegget med noen bilder ila dagen!

Ha en strålende dag, fine folk!

(Ps: om noen har noen positive fødselsopplevelser å dele, så kom med det. Jeg begynner å grue meg skikkelig!)

Så koselig å titte innom og se at du hadde så fin oppdatering i dag! Du har virkelig vært heldig med å ha så mye og tett oppfølging i svangerskapet. Så gøy at dere så henne slikke på håndleddet, noe så artig!

Imponerende at du fortsatt klatrer og holder deg i form. Jeg har planer om å begynne med gravidyoga i andre trimester. Er jo viktig å være i bevegelse før fødsel - DET er litt av en treningsøkt, sies det, haha

Det er så bra å høre at det står bra til med deg

 

[Phis]

Oppdatering - PP8, 34+0(33+1 OUL)

Hei alle mine duer!

Ser jeg ikke har holdt ord og lagt ut bilder i forrige oppdatering. Eg skal skjerpe meg; eg lover!

Det er helt sykt hvor langt jeg har kommet nå. Tiden flyr virkelig!
Eg hadde jo bevisst beholdt "PP8" i alle oppdateringer for å gardere meg mot evt. ny PP om jeg skulle miste igjen, men jeg tenker at jeg etterhvert trygt kan fjerne den! Det er så sykt å tenke på at hun mest sannsynlig hadde klart seg helt fint om jeg skulle gå i fødsel i morgen, liksom.

Ellers siden sist:

32-ukerskontroll hos fastlege;
- Symfysemålet fulgte nesten sin egen kurve(har jo lagt litt over), men hadde sunket bittelitt, men fortsatt hakket over den standardlinjen. Ingen bekymring å melde da hun på tidligere målinger har målt med en klype salt pga. hard mage/vanskelig å få målt, samt at jeg blir så godt fulgt opp på KK ifbm. studiet!
- Hjertefrekvens på mini: 155
- Urin negativ
- Blodtrykk 129/80
- Hun ligger fortsatt med hodet ned, men hodet er bevegelig.
- Jernnivået har steget!

Andre som btw opplever å bli verre mtp bekken/symfyseplager etter å ha blitt undersøkt? Dette er andre gang jeg blir vond/handikappet etter at fastlegen har kjent nedi det området(både for å kjenne leie, og for å finne starten på symfysemålet). Det varer i et par dager før det heldigvis går over.


Vekt:
Her driver jeg å øker igjen etter å ha stått stille en stund. Kjenner litt på angsten for å bli ballong mot slutten(og for hvor vanskelig det blir å evt. få av igjen), men det får så være.
Var 88kg i dag tidlig, dvs. opp ca 14 fra startvekt. Skjønner dog ikke hvor vekten kommer fra da jeg for tiden blir veldig fort mett/fylt opp og spiser heller mindre enn før. Er vel frøken dings som driver å vokser, kanskje?

Jobb:
Går fortsatt i 70%, men har i det siste kjent på bekymring ifht. covid-19 slik smittesituasjonen er nå(vi har flere uvaksinerte beboere her i bofellesskapet hvor jeg jobber). Det har vært litt vanskelig å komme i dialog med leder, men vi har i dag landet på, i samråd med bedriftsjordmor, å redusere til 50% fra januar og frem til permisjonsstart 20.1. DET ser jeg frem til. Overskuddet er minimalt for tiden, så de dagene jeg er på jobb får jeg liksom ikke gjort noe som helst annet. Håper jeg med de ekstra fridagene holder meg frisk/reduserer sjansen for smitte, samt får overskudd til å få alt klart til mini kommer og håper IKKE hun kommer flere uker før tiden.

Aktivitet/fysisk helse:
Kan fortsatt klatre! For spesielt interesserte: I går flashet jeg tilogmed to nyoppskrudde ruter på 15m(dvs klatre hele ruten uten hengende pause i tauet og uten 'fall'). Jeg synker jo gradvis i nivå, så det gjorde sykt godt for motivasjonen. Det er ikke til å stikke under en stol at det begynner å bli en god del tyngre energimessig, og jeg merker at magen begynner å komme i veien og vekten drar meg ned. Tidligere har jeg klart å dra rett fra jobb til klatring, men de to siste øktene jeg har gjort det så har det egentlig ikke vært noe vits pga. NULL overskudd. Så de dagene jeg har fri og jeg har sovet godt er myye bedre Ellers så tror jeg at jeg tok i bittelitt for hardt i går(tok en rute med litt overheng) og det straffet seg resten av dagen, symfysevondt-vise. Da hadde jeg problemer med å gå, flytte en fot av gangen, snu seg i sengen, etc.(slik jeg har vært tidligere). Jeg er heldigvis bedre i dag og har fra tidligere lært at det alltid går over igjen etter 2-3 dager. Pr. nå er det verdt det så lenge jeg kan holde meg aktiv og drive aktivitet som gir meg glede!

HALSBRANN(!) går vel under fysisk helse. Skyt meg. Noen dager/netter er verre enn andre, men jeg er luta lei av å våkne av halsbrann. Tissing gjør nattesøvnen urolig nok, om ikke jeg skal brenne opp i halsen i tillegg. Prøver meg på en kombo av Gaviscon og Novaluzid, så får vi se fremover.
Håper også at halsbrannen roer seg når/hvis magen synker. Andre som bærer høyt? Magen min begynner rett under puppene og er høy/høyesen, spør du meg. Har egentlig lyst på en sånn søt lav mer typisk gravidmage, men spørs om ikke jeg må akseptere hvordan min kropp velger å gjøre det. Enn så lenge har magen klart seg uten å få strekkmerker, men vi får se hva som skjer de siste 7 ukene før termin

Takk til alle som følger med her og jeg ønsker alle en riktig god jul! Skal prøve å få slengt inn noen bilder snart!
<3

 

[2022håpet]

Hvordan går det med deg/dere?

 

[Phis]

Oppdatering - PP8, 39+0(el/mens 39+6)

HEI!

Eg må ha den kjedeligste dagboken å følge, så dårlig som eg har vært på å oppdatere den siste tiden Igjen; beklager det!! Julen kom og gikk, så jobb og så nå på tampen, sambo sin 30-årsdag, 28.1.

Men NO skal eg oppdatere dere

Ingen bebis ennå!

Det er deilig å være i permisjon, men samtidig begynner eg å bli max lei egen stue. Eg kan fortsatt klatre, men det er sykt tungt nå og eg klarer kun et par ruter og så er økten over for min del. Dagene mine består altså i å enten klatre eller å være hjemme på sofaen. Alt eller ingenting, haha.

Kontrollene i uke 36 og 38 har gått veldig fint! Ingen utslag på urin og bt er også bra! Blir spent på om jeg får gjennomført de to siste(7.2 på studiet og 8.2 hos fastlege)
Har i det siste begynt å merke mer vann i kroppen(beina, hendene), men ingen krise enn så lenge. Mini ligger fortsatt høyt oppe og halsbrannen nekter å gi slipp. Sykt irriterende og kanskje det verste symptomet for tiden. Da passer det vel fint med en liten segway inn i en symptomliste:

- Halsbrann
- Tidvis vond symfyse(særlig etter klatring, men varer kun en dag før det blir bedre). Jordmor påpekte også at jeg var litt øm over symfysen på forrige kontroll på studiet.
- Trøttere(har sovnet på sofaen på kvelden to dager på rad). Sover dårlig på natten, ligger lenge og våkner ofte enten pga. halsbrann, tissing eller at jeg må snu meg.
- Noe økt utflod de siste dagene
- Selvom mini ligger høyt har jeg hatt bittelitt stikking nedi greien, så noe tyder på at hun kanskje har sunket noe.

Hun er forresten estimert til å bli 3,6-4kg om eg går til termin!

Hva psyken angår fikk jeg en liten sånn 'fack, det kan skje når som helst!' og snakket med fastlegen om dette. Hun sendte henvisning til kk og vi fikk komme til samtale to dager etterpå på rådgivingssenteret! Det var veldig nyttig! Jeg innså at jeg rett og slett har gått glipp av ting som går på graviditeten, fødsel og MEG dette svangerskapet. Vi fikk en litt sånn aha-feeling på den rådgivningssamtalen når hun bare 'har ingen sagt dette?'. Årsaken er nok at jeg pga. studiet på kk har valgt å bare gå til fastlege på kontrollene mine. Jeg har hele tiden tenkt at jeg er godt fulgt opp, og jeg har jo sånn sett vært det, MEN, på studiet er det jo MINI som er fulgt opp, og hos fastlege har det kun vært fokus på målbare ting(blodtrykk, urin, hjertefrekvens, symfyse), men det har aldri vært snakk om f.eks fødsel, hvordan ting foregår, etc. Så, ja, hun hintet vel på rådgivningssenteret om at jeg kanskje burde velge jordmoroppfølging neste svangerskap, over fastlege

Jeg er fortsatt ganske bekymret ifht. fødsel. Ikke så mye for smertene, men mer kontrolltapet og om jeg psykisk tåler å stå i situasjonen over tid. Håper jeg går inn i en eller annen primærtilstand som ordner opp for meg og at jeg ikke rekker å få noe særlig angst. Samtalen hos rådgiver var uansett gull verdt da hun journalførte at jeg hadde vært der, laget en oppsummering om mine tanker og bekymringer rundt fødsel og sa at jeg kommer til å bli møtt deretter. Det er jo en liten trøst. Ellers er det jo minimalt man faktisk kan planlegge, jeg bare håper jeg takler det når shit hits the fan. Apropos shit. Forstoppet much? Hvordan skal dette gå under fødsel? Skyter jeg ut saueperler underveis? Haha, beklager for DET bildet.

Så, ja, det nærmer seg. Kommer hun i morgen? Går jeg over? Kommer hun nærmere el/menstermin? Vannavgang eller rier? Mye ubesvart, men februar næmer seg med stormskritt, så ila kort tid kan jeg vel svare meg selv på ovennevnte

Ellers er covidsituasjonen noe stressende, mildt sagt. Føler det snevres inn rundt meg og at ALLE kommer til å få det nå. Og det er jo JÆLA dårlig timing med termin om 10 dager. Jeg er jo uvaskinert og har vært nærkontakt en million ganger og har *bank i bordet* gått klar ennå. Siste nå er min mor som har fått det, men jeg har enn så lenge negative selvtester.. Jeg er sånn sett mest redd for at sambo skal få det igjen(han hadde det i mars -21), for da får ikke han være med på fødsel! Så her må vi bare henge hvitkløk på døren og håpe at vi går klar nå i innspurten!

Kommer ikke på noe mer mtp oppdatering pr. nå, men skal føye det til om jeg kommer på noe

Takk til alle som gidder å følge med og heier på meg!<3

Første bildet er fra julaften, andre fra klatreøkten sist uke og siste fra i dag

 

[Phis]

Oppdatering

Hei alle sammen!
Da kan jeg meddele at søteste lille mini er født! Hun kom én uke før termin 39+3 og påfallende nært min egen termin, haha. Har jo hele tiden følt at jeg har lagt en uke foran.

Oppsummering:

Fødsel

Sex natt til 2/2(fordi vi ville se om det kunne sette det i gang fordi vi tenkte at 2/2 var en fin dato, haha). Lo and behold: Slimproppen gikk og mulig vannavgang den natten og litt mensmurring. Dette vedvarte også på dagen 2/2, men ikke nevneverdig ubehagelig. Hadde alt hatt dialog med kk den natte pga. vannet og ble bedt om å være hjemme inntil videre. Rier begynte natt til 3/2 og jeg hadde dialog med kk igjen som ba meg vente til timen neste morgen. Sov altså ingenting den natten pga. vondt.
De la oss altså da inn på morgentimen kl 9 den 3/2 da riene hjemme den natten viste seg å hadde gitt 3-4cm(prøvde jo å komme inn tidligere den natten, men 7 min mellom riene var ikke godt nok). Men etter de 3-4cm var det mindre fremgang selvom eg hadde rier, så de tok resten av vannet de fant foran hodet hennes ved 5cm ca kl 14 og da ble det et riehelvete uten like og eg ba om epidural. Den ble satt i grevens tid rundt 15. Hadde aldri overlevd uten. Lå da på gulvet og krøp, vonde rier uten pause. HELT jævlig. Ubeskrivelig. Husker bare de kom inn og noen introduserte seg. Noen andre sa ‘oi, de er litt tette’. Var da livredd for at det var for sent å sette epidural, men klarte på mirakuløst vis å komme meg opp i sengen og sitte i ro når nålen skulle inn(husker jeg ble irritert når hun ene prøvde å få meg fra gulvet og opp i sengen for jeg tenkte at det var umulig å forvente, haha). Derfra gikk det mye bedre med fortsatt like effektive rier, men mindre vonde. Epidural for president! De siste 4t med rier gikk fint og jeg fikk stå masse i prekestol og kjente hun seig lengre og lengre ned. Pga. mistanke om langvarig vannavgang(siden natten 2/2 var deadline på å begynne å presse 19:25. Men når hun først skulle ut gikk det plutselig for fort, så fra ‘no presser vi’ 19:25 til hun var ute; 12 min. Stod da på kne i sengen med overkroppen opp mot gavlen(etter eget ønske). Grad 3a-rift bakover og en del fremoverrifter og hallois pga hodet kom for fort. Heldigvis i grenseland på å kategoriseres som det og lukkemuskelen ikke affisert! Får pga. grad 3 tett oppfølging og det er jo veldig bra! Husker det gjorde dritvondt når hodet kom og eg kjente at det revnet et eller annet sted, haha. Det var en befrielse når jeg kjente at hele kroppen kom ut og da var det ikke vondt lengre. Jeg turte etterhvert å snu meg og se og ble lettet over at jeg ikke syntes hun var stygg, haha. Mini ble deretter overrukket mellom beina mine og frem til meg. Husker alle ledninger og styr var i veien for å legge henne inntil meg og det var litt surrealistisk. Jeg husker jeg var mer opptatt av at hun luktet rart og om hvor mye jeg hadde revnet enn selve babyen. Følte meg også rimelig sliten etter så lite søvn og så mange timer med jobb. Men fikk ha henne på brystet en time før de tok henne med seg(tror jeg, husker faktisk ikke).Ellers ble jeg sydd godt i hop og i denne prosessen så kom morkaken ut også, helt uproblematisk. Det var kjekt å bli tatt godt vare på og jordmoren som var med var helt fantastisk. "Du kan føde barn!", sa hun. Så selvom jeg følte at pressing og alt var litt så som så, så var det fint å få vite. I debrief etterpå ville de si at de kanskje kunne ha holdt hodet mer igjen(slik de skal for å unngå rifter), men at det er vanskelig å vite om det hadde gått bra, uansett. Jeg måtte innrømme at jeg ikke hørte om de sa press elle pust og på slutten der bare presset jeg fordi jeg ville få det overstått. De anbefalte meg å vurdere rygg neste gang pga. hvor fort det gikk på tross av å være første gangs og for å unngå rifter. Epidural anbefales også å legges tidlig i forløpet neste gang om jeg ønsker det og de sa at jeg var velkommen til ny rådgivningssamtale ifbm. neste graviditet for å lage en fødselsplan.

Uansett, ut kom en nydelig jente, 10-10-10 på apgar og en majestetisk blond manke!
19:32, 03.02.22, 3200g, 50cm og 34cm i hodeomkrets. Helt perfekt og med vidåpne øyne.

Vi fikk være alene i fødestuen frem til halv ett(ettersom barnefar egentlig måtte dra kl 21).
Husker ikke hvor lenge mini var borte fra oss, men vi fikk spist brødskiver og drukket juice og jeg fikk tatt det berryktede første toalettbesøket(svei litt, men gikk overraskende bra!).

(til info fikk jeg både klyx og ble kateterisert to ganger under fødselen og det var en helt fin opplevelse som hjalp veldig på, om noen skulle grue seg for det!).

Opp til barsel ble jeg spurt om jeg ville kjøres i rullestol. Heeell no, tenkte eg og gikk opp, haha. Sykt digg å bevege seg og gå ut fra det rommet!


Barsel

Første døgn på barsel 4/2 var tøff. Vi oppleve at de behandlet henne som en baby på døgn 2, selv om hun egentlig bare var under et døgn gammel(ble født sent på kvelden og vi kom ikke opp på barsel før 00:30 4/2. På grunn av dette var de opphengt i å komme i gang med amming, at hun måtte tisse så og så mye, i tillegg hadde hun litt forhøyet temperatur og de skulle absolutt måle henne når hun var på det mest oppkavede(bleieskift, etc.). Både mor og far opplevde et snev av barseltårer/bekymring/utladning på slutten av denne dagen pga. alt styret med temperaturen. Det viste seg i etterkant at det ikke var noe de ansatte hadde bekymret seg for, men for oss som førstegangs var det veldig skummelt. Temperaturen ble etterhvert målt rektalt og hun var da under 37 grader, heldigvis. Far fikk ikke overnatte da alle familierom var opptatt(vi hadde meldt inn ønske om det, men fikk ikke). Han kom likevel 9-21 alle dagene og det var fantastisk å ha han der. Siste natten fikk jeg alene da romkameraten min ble skrevet ut. Det var deilig.

Søvnmangelen var også ganske røff på barsel, da jeg ila dagen før fødsel og frem til siste dag på barsel sov minimalt. Følte meg etterhvert litt 'ullen', og det hjalp ikke på at hun ene på barsel sa at man burde få minimum 3t sammenhengende ila et døgn for å unngå fødselspsykose. Skal love deg eg kjente litt ekstra etter mtp min litt angstete bagasje. Dette gikk heldigvis fint og jeg er fortsatt oppegående og normalfungerende, haha. Det skal sies at de ansatte var snille og tok henne ut noen timer på natten om jeg trengte det.

Gulsottprøvene var fine selvom hun fortsatt var litt gul og dette kombinert med innafor vektnedgang, samt normal kroppstemperatur fikk vi dra hjem på dag 3 som er vanlig. Det var helt nydelig å dra hjem selvom jeg er takknemlig for hjelpen vi fikk på barsel. Sprek mor og sprekt barn stod det i epikrisen og det var fint å lese selvom vi tenkte at ting var litt kavete.

Første dusj og første toalettbesøk(nr.2) var magisk. Jeg var, pga. graden på riften, svært bekymret for det toalettbesøket, men jeg merket ærlig ingen forskjell og det gikk kjempefint! Hadde da tatt lactulose x2 siden fødsel og har nå i etterkant fortsatt med ca x1 pr. dag.


Første tiden hjemme

Her hjemme har ting gått over all forventning! Det er klart det er overveldende å plutselig skulle ha ansvar for et lite menneske 24/7, men det blir enklere for hver dag som går. Innimellom får jeg sånn 'oh, shit! Aldri mer alene/bare oss/kunne gjøre det vi pleier', men det er fascinerende hvor tilspasninsdyktige man er. Barnefar er gull verdt og vi hjelper hverandre slik at begge får sove når man kan og tar sin del av kaken. Det er klart at matfatet henger på meg, så det er begrenset hva han kan gjøre når det kommer til sult(ennå). Amming har gått kjempefint! Ingen vondter, produksjonen er god(har t.o.m bestilt naturebond melkeoppsamler for å få fatt i det som lekker ut av det brystet hun ikke dier på). Håper på sikt å ha et lite lager slik at papsen kan mate. Så tross litt kavete start på barsel mtp amming har det virkelig vært verdt det!
Hun er ellers en snill og rolig baby(uten noe som helst sammenligningsgrunnlag, forøvrig) og klager kun om hun blir liggende litt for lenge på stellebordet eller matfatet ikke kommer fort nok, haha.

De første dagene var vi mye opphengt i urin og avføring. Fra barsel fikk vi med et skjema ifht. hvor mye og hvor ofte, farge/konsistens, etc., så vi, som nevrotiske førstegangs, hang oss litt opp i det. Kan love deg det ble feiret når tissingen tok seg opp eller når første sennepsbajs meldte sin ankomst! Nytt kallenavn "Mustard Sally"(les: Mustang Sally, haha).

Vektoppgangen var vi også spent på. Hun gikk ned ca 8% av fødselsvekten på barsel(inntil 10% er visst innafor), men melkeproduksjonen tok seg godt opp de første dagene hjemme og på første veiing, dag 5. var hun 3010g. To dager etterpå, dag 7. hadde hun gått opp til 3300g og allerede passert fødselsvekten!

Ellers bedriver vi dagene med å spise godt, få til en trilletur hver dag(hvis ikke går vi en tur hver for oss uten mini bare for å få litt luft). Hun trives i vogn og sovner, men blir turene lange ifht. å ville spise gir hun beskjed. Hun har vært med på handel en gang og bilkjøring ser også ut til å gå bra!

Med meg går det også bra! Eg tror ikke eg visste hvor lei jeg var av å gå gravid før jeg plutselig ikke var det lengre! Man setter virkelig pris på de små tingene(kunne ta på seg sko uanstrengt, gå tur uten å måtte tisse, og den generelle lettetsfølelsen i kroppen). Har virkelig savnet å gå tur! Bekkenet er ingen problemer med og helt ærlig er jeg klar for å hive meg i klatreveggen igjen! Men, vi får heller bare vente litt til så sting etc. får grodd. Skal på riftpoliklinikk i morgen på kontroll så vi får se hvordan ståa er der! Blør nesten ikke noen ting, er av smertestillende og har ingen vondter noe sted, woop!

Når jeg veide meg dagen etter vi kom hjem var jeg 85kg(endte på ca 90kg, altså opp 16 fra startvekt). Så ca 5kg var av noen dager etter fødsel. De siste dagene nå har jeg gått ned ca 1kg for dagen og var i dag tidlig 82,5kg. Regner med dette er normalt mtp. vann som skal ut, samt fullamming. Blir spennende å se hvordan det blir fremover.

Ellers så blir det nok litt forumpause herfra. Jeg skal prøve å sjekke innimellom og oppdatere, men babytiden er travel(på en god måte). Takk til alle som har fulgt med oss og jeg er så glad for at hun endelig er her<3 PP8 leverte!

Slenger med noen bilder.

 

[KHelg]

Oppdatering

Hei alle sammen!
Da kan jeg meddele at søteste lille mini er født! Hun kom én uke før termin 39+3 og påfallende nært min egen termin, haha. Har jo hele tiden følt at jeg har lagt en uke foran.

Oppsummering:

Fødsel

Sex natt til 2/2(fordi vi ville se om det kunne sette det i gang fordi vi tenkte at 2/2 var en fin dato, haha). Lo and behold: Slimproppen gikk og mulig vannavgang den natten og litt mensmurring. Dette vedvarte også på dagen 2/2, men ikke nevneverdig ubehagelig. Hadde alt hatt dialog med kk den natte pga. vannet og ble bedt om å være hjemme inntil videre. Rier begynte natt til 3/2 og jeg hadde dialog med kk igjen som ba meg vente til timen neste morgen. Sov altså ingenting den natten pga. vondt.
De la oss altså da inn på morgentimen kl 9 den 3/2 da riene hjemme den natten viste seg å hadde gitt 3-4cm(prøvde jo å komme inn tidligere den natten, men 7 min mellom riene var ikke godt nok). Men etter de 3-4cm var det mindre fremgang selvom eg hadde rier, så de tok resten av vannet de fant foran hodet hennes ved 5cm ca kl 14 og da ble det et riehelvete uten like og eg ba om epidural. Den ble satt i grevens tid rundt 15. Hadde aldri overlevd uten. Lå da på gulvet og krøp, vonde rier uten pause. HELT jævlig. Ubeskrivelig. Husker bare de kom inn og noen introduserte seg. Noen andre sa ‘oi, de er litt tette’. Var da livredd for at det var for sent å sette epidural, men klarte på mirakuløst vis å komme meg opp i sengen og sitte i ro når nålen skulle inn(husker jeg ble irritert når hun ene prøvde å få meg fra gulvet og opp i sengen for jeg tenkte at det var umulig å forvente, haha). Derfra gikk det mye bedre med fortsatt like effektive rier, men mindre vonde. Epidural for president! De siste 4t med rier gikk fint og jeg fikk stå masse i prekestol og kjente hun seig lengre og lengre ned. Pga. mistanke om langvarig vannavgang(siden natten 2/2 var deadline på å begynne å presse 19:25. Men når hun først skulle ut gikk det plutselig for fort, så fra ‘no presser vi’ 19:25 til hun var ute; 12 min. Stod da på kne i sengen med overkroppen opp mot gavlen(etter eget ønske). Grad 3a-rift bakover og en del fremoverrifter og hallois pga hodet kom for fort. Heldigvis i grenseland på å kategoriseres som det og lukkemuskelen ikke affisert! Får pga. grad 3 tett oppfølging og det er jo veldig bra! Husker det gjorde dritvondt når hodet kom og eg kjente at det revnet et eller annet sted, haha. Det var en befrielse når jeg kjente at hele kroppen kom ut og da var det ikke vondt lengre. Jeg turte etterhvert å snu meg og se og ble lettet over at jeg ikke syntes hun var stygg, haha. Mini ble deretter overrukket mellom beina mine og frem til meg. Husker alle ledninger og styr var i veien for å legge henne inntil meg og det var litt surrealistisk. Jeg husker jeg var mer opptatt av at hun luktet rart og om hvor mye jeg hadde revnet enn selve babyen. Følte meg også rimelig sliten etter så lite søvn og så mange timer med jobb. Men fikk ha henne på brystet en time før de tok henne med seg(tror jeg, husker faktisk ikke).Ellers ble jeg sydd godt i hop og i denne prosessen så kom morkaken ut også, helt uproblematisk. Det var kjekt å bli tatt godt vare på og jordmoren som var med var helt fantastisk. "Du kan føde barn!", sa hun. Så selvom jeg følte at pressing og alt var litt så som så, så var det fint å få vite. I debrief etterpå ville de si at de kanskje kunne ha holdt hodet mer igjen(slik de skal for å unngå rifter), men at det er vanskelig å vite om det hadde gått bra, uansett. Jeg måtte innrømme at jeg ikke hørte om de sa press elle pust og på slutten der bare presset jeg fordi jeg ville få det overstått. De anbefalte meg å vurdere rygg neste gang pga. hvor fort det gikk på tross av å være første gangs og for å unngå rifter. Epidural anbefales også å legges tidlig i forløpet neste gang om jeg ønsker det og de sa at jeg var velkommen til ny rådgivningssamtale ifbm. neste graviditet for å lage en fødselsplan.

Uansett, ut kom en nydelig jente, 10-10-10 på apgar og en majestetisk blond manke!
19:32, 03.02.22, 3200g, 50cm og 34cm i hodeomkrets. Helt perfekt og med vidåpne øyne.

Vi fikk være alene i fødestuen frem til halv ett(ettersom barnefar egentlig måtte dra kl 21).
Husker ikke hvor lenge mini var borte fra oss, men vi fikk spist brødskiver og drukket juice og jeg fikk tatt det berryktede første toalettbesøket(svei litt, men gikk overraskende bra!).

(til info fikk jeg både klyx og ble kateterisert to ganger under fødselen og det var en helt fin opplevelse som hjalp veldig på, om noen skulle grue seg for det!).

Opp til barsel ble jeg spurt om jeg ville kjøres i rullestol. Heeell no, tenkte eg og gikk opp, haha. Sykt digg å bevege seg og gå ut fra det rommet!


Barsel

Første døgn på barsel 4/2 var tøff. Vi oppleve at de behandlet henne som en baby på døgn 2, selv om hun egentlig bare var under et døgn gammel(ble født sent på kvelden og vi kom ikke opp på barsel før 00:30 4/2. På grunn av dette var de opphengt i å komme i gang med amming, at hun måtte tisse så og så mye, i tillegg hadde hun litt forhøyet temperatur og de skulle absolutt måle henne når hun var på det mest oppkavede(bleieskift, etc.). Både mor og far opplevde et snev av barseltårer/bekymring/utladning på slutten av denne dagen pga. alt styret med temperaturen. Det viste seg i etterkant at det ikke var noe de ansatte hadde bekymret seg for, men for oss som førstegangs var det veldig skummelt. Temperaturen ble etterhvert målt rektalt og hun var da under 37 grader, heldigvis. Far fikk ikke overnatte da alle familierom var opptatt(vi hadde meldt inn ønske om det, men fikk ikke). Han kom likevel 9-21 alle dagene og det var fantastisk å ha han der. Siste natten fikk jeg alene da romkameraten min ble skrevet ut. Det var deilig.

Søvnmangelen var også ganske røff på barsel, da jeg ila dagen før fødsel og frem til siste dag på barsel sov minimalt. Følte meg etterhvert litt 'ullen', og det hjalp ikke på at hun ene på barsel sa at man burde få minimum 3t sammenhengende ila et døgn for å unngå fødselspsykose. Skal love deg eg kjente litt ekstra etter mtp min litt angstete bagasje. Dette gikk heldigvis fint og jeg er fortsatt oppegående og normalfungerende, haha. Det skal sies at de ansatte var snille og tok henne ut noen timer på natten om jeg trengte det.

Gulsottprøvene var fine selvom hun fortsatt var litt gul og dette kombinert med innafor vektnedgang, samt normal kroppstemperatur fikk vi dra hjem på dag 3 som er vanlig. Det var helt nydelig å dra hjem selvom jeg er takknemlig for hjelpen vi fikk på barsel. Sprek mor og sprekt barn stod det i epikrisen og det var fint å lese selvom vi tenkte at ting var litt kavete.

Første dusj og første toalettbesøk(nr.2) var magisk. Jeg var, pga. graden på riften, svært bekymret for det toalettbesøket, men jeg merket ærlig ingen forskjell og det gikk kjempefint! Hadde da tatt lactulose x2 siden fødsel og har nå i etterkant fortsatt med ca x1 pr. dag.


Første tiden hjemme

Her hjemme har ting gått over all forventning! Det er klart det er overveldende å plutselig skulle ha ansvar for et lite menneske 24/7, men det blir enklere for hver dag som går. Innimellom får jeg sånn 'oh, shit! Aldri mer alene/bare oss/kunne gjøre det vi pleier', men det er fascinerende hvor tilspasninsdyktige man er. Barnefar er gull verdt og vi hjelper hverandre slik at begge får sove når man kan og tar sin del av kaken. Det er klart at matfatet henger på meg, så det er begrenset hva han kan gjøre når det kommer til sult(ennå). Amming har gått kjempefint! Ingen vondter, produksjonen er god(har t.o.m bestilt naturebond melkeoppsamler for å få fatt i det som lekker ut av det brystet hun ikke dier på). Håper på sikt å ha et lite lager slik at papsen kan mate. Så tross litt kavete start på barsel mtp amming har det virkelig vært verdt det!
Hun er ellers en snill og rolig baby(uten noe som helst sammenligningsgrunnlag, forøvrig) og klager kun om hun blir liggende litt for lenge på stellebordet eller matfatet ikke kommer fort nok, haha.

De første dagene var vi mye opphengt i urin og avføring. Fra barsel fikk vi med et skjema ifht. hvor mye og hvor ofte, farge/konsistens, etc., så vi, som nevrotiske førstegangs, hang oss litt opp i det. Kan love deg det ble feiret når tissingen tok seg opp eller når første sennepsbajs meldte sin ankomst! Nytt kallenavn "Mustard Sally"(les: Mustang Sally, haha).

Vektoppgangen var vi også spent på. Hun gikk ned ca 8% av fødselsvekten på barsel(inntil 10% er visst innafor), men melkeproduksjonen tok seg godt opp de første dagene hjemme og på første veiing, dag 5. var hun 3010g. To dager etterpå, dag 7. hadde hun gått opp til 3300g og allerede passert fødselsvekten!

Ellers bedriver vi dagene med å spise godt, få til en trilletur hver dag(hvis ikke går vi en tur hver for oss uten mini bare for å få litt luft). Hun trives i vogn og sovner, men blir turene lange ifht. å ville spise gir hun beskjed. Hun har vært med på handel en gang og bilkjøring ser også ut til å gå bra!

Med meg går det også bra! Eg tror ikke eg visste hvor lei jeg var av å gå gravid før jeg plutselig ikke var det lengre! Man setter virkelig pris på de små tingene(kunne ta på seg sko uanstrengt, gå tur uten å måtte tisse, og den generelle lettetsfølelsen i kroppen). Har virkelig savnet å gå tur! Bekkenet er ingen problemer med og helt ærlig er jeg klar for å hive meg i klatreveggen igjen! Men, vi får heller bare vente litt til så sting etc. får grodd. Skal på riftpoliklinikk i morgen på kontroll så vi får se hvordan ståa er der! Blør nesten ikke noen ting, er av smertestillende og har ingen vondter noe sted, woop!

Når jeg veide meg dagen etter vi kom hjem var jeg 85kg(endte på ca 90kg, altså opp 16 fra startvekt). Så ca 5kg var av noen dager etter fødsel. De siste dagene nå har jeg gått ned ca 1kg for dagen og var i dag tidlig 82,5kg. Regner med dette er normalt mtp. vann som skal ut, samt fullamming. Blir spennende å se hvordan det blir fremover.

Ellers så blir det nok litt forumpause herfra. Jeg skal prøve å sjekke innimellom og oppdatere, men babytiden er travel(på en god måte). Takk til alle som har fulgt med oss og jeg er så glad for at hun endelig er her<3 PP8 leverte!

Slenger med noen bilder.

Åå gratulerer sååå mye Phis!! Tenk at hun er her nå! Så skjønn litta jente!!
Kos dere masse i tiden fremover!

 

[Prøver og håper]

Oppdatering

Hei alle sammen!
Da kan jeg meddele at søteste lille mini er født! Hun kom én uke før termin 39+3 og påfallende nært min egen termin, haha. Har jo hele tiden følt at jeg har lagt en uke foran.

Oppsummering:

Fødsel

Sex natt til 2/2(fordi vi ville se om det kunne sette det i gang fordi vi tenkte at 2/2 var en fin dato, haha). Lo and behold: Slimproppen gikk og mulig vannavgang den natten og litt mensmurring. Dette vedvarte også på dagen 2/2, men ikke nevneverdig ubehagelig. Hadde alt hatt dialog med kk den natte pga. vannet og ble bedt om å være hjemme inntil videre. Rier begynte natt til 3/2 og jeg hadde dialog med kk igjen som ba meg vente til timen neste morgen. Sov altså ingenting den natten pga. vondt.
De la oss altså da inn på morgentimen kl 9 den 3/2 da riene hjemme den natten viste seg å hadde gitt 3-4cm(prøvde jo å komme inn tidligere den natten, men 7 min mellom riene var ikke godt nok). Men etter de 3-4cm var det mindre fremgang selvom eg hadde rier, så de tok resten av vannet de fant foran hodet hennes ved 5cm ca kl 14 og da ble det et riehelvete uten like og eg ba om epidural. Den ble satt i grevens tid rundt 15. Hadde aldri overlevd uten. Lå da på gulvet og krøp, vonde rier uten pause. HELT jævlig. Ubeskrivelig. Husker bare de kom inn og noen introduserte seg. Noen andre sa ‘oi, de er litt tette’. Var da livredd for at det var for sent å sette epidural, men klarte på mirakuløst vis å komme meg opp i sengen og sitte i ro når nålen skulle inn(husker jeg ble irritert når hun ene prøvde å få meg fra gulvet og opp i sengen for jeg tenkte at det var umulig å forvente, haha). Derfra gikk det mye bedre med fortsatt like effektive rier, men mindre vonde. Epidural for president! De siste 4t med rier gikk fint og jeg fikk stå masse i prekestol og kjente hun seig lengre og lengre ned. Pga. mistanke om langvarig vannavgang(siden natten 2/2 var deadline på å begynne å presse 19:25. Men når hun først skulle ut gikk det plutselig for fort, så fra ‘no presser vi’ 19:25 til hun var ute; 12 min. Stod da på kne i sengen med overkroppen opp mot gavlen(etter eget ønske). Grad 3a-rift bakover og en del fremoverrifter og hallois pga hodet kom for fort. Heldigvis i grenseland på å kategoriseres som det og lukkemuskelen ikke affisert! Får pga. grad 3 tett oppfølging og det er jo veldig bra! Husker det gjorde dritvondt når hodet kom og eg kjente at det revnet et eller annet sted, haha. Det var en befrielse når jeg kjente at hele kroppen kom ut og da var det ikke vondt lengre. Jeg turte etterhvert å snu meg og se og ble lettet over at jeg ikke syntes hun var stygg, haha. Mini ble deretter overrukket mellom beina mine og frem til meg. Husker alle ledninger og styr var i veien for å legge henne inntil meg og det var litt surrealistisk. Jeg husker jeg var mer opptatt av at hun luktet rart og om hvor mye jeg hadde revnet enn selve babyen. Følte meg også rimelig sliten etter så lite søvn og så mange timer med jobb. Men fikk ha henne på brystet en time før de tok henne med seg(tror jeg, husker faktisk ikke).Ellers ble jeg sydd godt i hop og i denne prosessen så kom morkaken ut også, helt uproblematisk. Det var kjekt å bli tatt godt vare på og jordmoren som var med var helt fantastisk. "Du kan føde barn!", sa hun. Så selvom jeg følte at pressing og alt var litt så som så, så var det fint å få vite. I debrief etterpå ville de si at de kanskje kunne ha holdt hodet mer igjen(slik de skal for å unngå rifter), men at det er vanskelig å vite om det hadde gått bra, uansett. Jeg måtte innrømme at jeg ikke hørte om de sa press elle pust og på slutten der bare presset jeg fordi jeg ville få det overstått. De anbefalte meg å vurdere rygg neste gang pga. hvor fort det gikk på tross av å være første gangs og for å unngå rifter. Epidural anbefales også å legges tidlig i forløpet neste gang om jeg ønsker det og de sa at jeg var velkommen til ny rådgivningssamtale ifbm. neste graviditet for å lage en fødselsplan.

Uansett, ut kom en nydelig jente, 10-10-10 på apgar og en majestetisk blond manke!
19:32, 03.02.22, 3200g, 50cm og 34cm i hodeomkrets. Helt perfekt og med vidåpne øyne.

Vi fikk være alene i fødestuen frem til halv ett(ettersom barnefar egentlig måtte dra kl 21).
Husker ikke hvor lenge mini var borte fra oss, men vi fikk spist brødskiver og drukket juice og jeg fikk tatt det berryktede første toalettbesøket(svei litt, men gikk overraskende bra!).

(til info fikk jeg både klyx og ble kateterisert to ganger under fødselen og det var en helt fin opplevelse som hjalp veldig på, om noen skulle grue seg for det!).

Opp til barsel ble jeg spurt om jeg ville kjøres i rullestol. Heeell no, tenkte eg og gikk opp, haha. Sykt digg å bevege seg og gå ut fra det rommet!


Barsel

Første døgn på barsel 4/2 var tøff. Vi oppleve at de behandlet henne som en baby på døgn 2, selv om hun egentlig bare var under et døgn gammel(ble født sent på kvelden og vi kom ikke opp på barsel før 00:30 4/2. På grunn av dette var de opphengt i å komme i gang med amming, at hun måtte tisse så og så mye, i tillegg hadde hun litt forhøyet temperatur og de skulle absolutt måle henne når hun var på det mest oppkavede(bleieskift, etc.). Både mor og far opplevde et snev av barseltårer/bekymring/utladning på slutten av denne dagen pga. alt styret med temperaturen. Det viste seg i etterkant at det ikke var noe de ansatte hadde bekymret seg for, men for oss som førstegangs var det veldig skummelt. Temperaturen ble etterhvert målt rektalt og hun var da under 37 grader, heldigvis. Far fikk ikke overnatte da alle familierom var opptatt(vi hadde meldt inn ønske om det, men fikk ikke). Han kom likevel 9-21 alle dagene og det var fantastisk å ha han der. Siste natten fikk jeg alene da romkameraten min ble skrevet ut. Det var deilig.

Søvnmangelen var også ganske røff på barsel, da jeg ila dagen før fødsel og frem til siste dag på barsel sov minimalt. Følte meg etterhvert litt 'ullen', og det hjalp ikke på at hun ene på barsel sa at man burde få minimum 3t sammenhengende ila et døgn for å unngå fødselspsykose. Skal love deg eg kjente litt ekstra etter mtp min litt angstete bagasje. Dette gikk heldigvis fint og jeg er fortsatt oppegående og normalfungerende, haha. Det skal sies at de ansatte var snille og tok henne ut noen timer på natten om jeg trengte det.

Gulsottprøvene var fine selvom hun fortsatt var litt gul og dette kombinert med innafor vektnedgang, samt normal kroppstemperatur fikk vi dra hjem på dag 3 som er vanlig. Det var helt nydelig å dra hjem selvom jeg er takknemlig for hjelpen vi fikk på barsel. Sprek mor og sprekt barn stod det i epikrisen og det var fint å lese selvom vi tenkte at ting var litt kavete.

Første dusj og første toalettbesøk(nr.2) var magisk. Jeg var, pga. graden på riften, svært bekymret for det toalettbesøket, men jeg merket ærlig ingen forskjell og det gikk kjempefint! Hadde da tatt lactulose x2 siden fødsel og har nå i etterkant fortsatt med ca x1 pr. dag.


Første tiden hjemme

Her hjemme har ting gått over all forventning! Det er klart det er overveldende å plutselig skulle ha ansvar for et lite menneske 24/7, men det blir enklere for hver dag som går. Innimellom får jeg sånn 'oh, shit! Aldri mer alene/bare oss/kunne gjøre det vi pleier', men det er fascinerende hvor tilspasninsdyktige man er. Barnefar er gull verdt og vi hjelper hverandre slik at begge får sove når man kan og tar sin del av kaken. Det er klart at matfatet henger på meg, så det er begrenset hva han kan gjøre når det kommer til sult(ennå). Amming har gått kjempefint! Ingen vondter, produksjonen er god(har t.o.m bestilt naturebond melkeoppsamler for å få fatt i det som lekker ut av det brystet hun ikke dier på). Håper på sikt å ha et lite lager slik at papsen kan mate. Så tross litt kavete start på barsel mtp amming har det virkelig vært verdt det!
Hun er ellers en snill og rolig baby(uten noe som helst sammenligningsgrunnlag, forøvrig) og klager kun om hun blir liggende litt for lenge på stellebordet eller matfatet ikke kommer fort nok, haha.

De første dagene var vi mye opphengt i urin og avføring. Fra barsel fikk vi med et skjema ifht. hvor mye og hvor ofte, farge/konsistens, etc., så vi, som nevrotiske førstegangs, hang oss litt opp i det. Kan love deg det ble feiret når tissingen tok seg opp eller når første sennepsbajs meldte sin ankomst! Nytt kallenavn "Mustard Sally"(les: Mustang Sally, haha).

Vektoppgangen var vi også spent på. Hun gikk ned ca 8% av fødselsvekten på barsel(inntil 10% er visst innafor), men melkeproduksjonen tok seg godt opp de første dagene hjemme og på første veiing, dag 5. var hun 3010g. To dager etterpå, dag 7. hadde hun gått opp til 3300g og allerede passert fødselsvekten!

Ellers bedriver vi dagene med å spise godt, få til en trilletur hver dag(hvis ikke går vi en tur hver for oss uten mini bare for å få litt luft). Hun trives i vogn og sovner, men blir turene lange ifht. å ville spise gir hun beskjed. Hun har vært med på handel en gang og bilkjøring ser også ut til å gå bra!

Med meg går det også bra! Eg tror ikke eg visste hvor lei jeg var av å gå gravid før jeg plutselig ikke var det lengre! Man setter virkelig pris på de små tingene(kunne ta på seg sko uanstrengt, gå tur uten å måtte tisse, og den generelle lettetsfølelsen i kroppen). Har virkelig savnet å gå tur! Bekkenet er ingen problemer med og helt ærlig er jeg klar for å hive meg i klatreveggen igjen! Men, vi får heller bare vente litt til så sting etc. får grodd. Skal på riftpoliklinikk i morgen på kontroll så vi får se hvordan ståa er der! Blør nesten ikke noen ting, er av smertestillende og har ingen vondter noe sted, woop!

Når jeg veide meg dagen etter vi kom hjem var jeg 85kg(endte på ca 90kg, altså opp 16 fra startvekt). Så ca 5kg var av noen dager etter fødsel. De siste dagene nå har jeg gått ned ca 1kg for dagen og var i dag tidlig 82,5kg. Regner med dette er normalt mtp. vann som skal ut, samt fullamming. Blir spennende å se hvordan det blir fremover.

Ellers så blir det nok litt forumpause herfra. Jeg skal prøve å sjekke innimellom og oppdatere, men babytiden er travel(på en god måte). Takk til alle som har fulgt med oss og jeg er så glad for at hun endelig er her<3 PP8 leverte!

Slenger med noen bilder.

Beste oppdateringen ever! Så koselig å lese at hun er her, og at det er bra med dere gratulerer så mye med den søte lille jenta

 

[Totlaaa]

Gratulerer så mye med lille prinsessa

 

[Texmex]

Oppdatering

Hei alle sammen!
Da kan jeg meddele at søteste lille mini er født! Hun kom én uke før termin 39+3 og påfallende nært min egen termin, haha. Har jo hele tiden følt at jeg har lagt en uke foran.

Oppsummering:

Fødsel

Sex natt til 2/2(fordi vi ville se om det kunne sette det i gang fordi vi tenkte at 2/2 var en fin dato, haha). Lo and behold: Slimproppen gikk og mulig vannavgang den natten og litt mensmurring. Dette vedvarte også på dagen 2/2, men ikke nevneverdig ubehagelig. Hadde alt hatt dialog med kk den natte pga. vannet og ble bedt om å være hjemme inntil videre. Rier begynte natt til 3/2 og jeg hadde dialog med kk igjen som ba meg vente til timen neste morgen. Sov altså ingenting den natten pga. vondt.
De la oss altså da inn på morgentimen kl 9 den 3/2 da riene hjemme den natten viste seg å hadde gitt 3-4cm(prøvde jo å komme inn tidligere den natten, men 7 min mellom riene var ikke godt nok). Men etter de 3-4cm var det mindre fremgang selvom eg hadde rier, så de tok resten av vannet de fant foran hodet hennes ved 5cm ca kl 14 og da ble det et riehelvete uten like og eg ba om epidural. Den ble satt i grevens tid rundt 15. Hadde aldri overlevd uten. Lå da på gulvet og krøp, vonde rier uten pause. HELT jævlig. Ubeskrivelig. Husker bare de kom inn og noen introduserte seg. Noen andre sa ‘oi, de er litt tette’. Var da livredd for at det var for sent å sette epidural, men klarte på mirakuløst vis å komme meg opp i sengen og sitte i ro når nålen skulle inn(husker jeg ble irritert når hun ene prøvde å få meg fra gulvet og opp i sengen for jeg tenkte at det var umulig å forvente, haha). Derfra gikk det mye bedre med fortsatt like effektive rier, men mindre vonde. Epidural for president! De siste 4t med rier gikk fint og jeg fikk stå masse i prekestol og kjente hun seig lengre og lengre ned. Pga. mistanke om langvarig vannavgang(siden natten 2/2 var deadline på å begynne å presse 19:25. Men når hun først skulle ut gikk det plutselig for fort, så fra ‘no presser vi’ 19:25 til hun var ute; 12 min. Stod da på kne i sengen med overkroppen opp mot gavlen(etter eget ønske). Grad 3a-rift bakover og en del fremoverrifter og hallois pga hodet kom for fort. Heldigvis i grenseland på å kategoriseres som det og lukkemuskelen ikke affisert! Får pga. grad 3 tett oppfølging og det er jo veldig bra! Husker det gjorde dritvondt når hodet kom og eg kjente at det revnet et eller annet sted, haha. Det var en befrielse når jeg kjente at hele kroppen kom ut og da var det ikke vondt lengre. Jeg turte etterhvert å snu meg og se og ble lettet over at jeg ikke syntes hun var stygg, haha. Mini ble deretter overrukket mellom beina mine og frem til meg. Husker alle ledninger og styr var i veien for å legge henne inntil meg og det var litt surrealistisk. Jeg husker jeg var mer opptatt av at hun luktet rart og om hvor mye jeg hadde revnet enn selve babyen. Følte meg også rimelig sliten etter så lite søvn og så mange timer med jobb. Men fikk ha henne på brystet en time før de tok henne med seg(tror jeg, husker faktisk ikke).Ellers ble jeg sydd godt i hop og i denne prosessen så kom morkaken ut også, helt uproblematisk. Det var kjekt å bli tatt godt vare på og jordmoren som var med var helt fantastisk. "Du kan føde barn!", sa hun. Så selvom jeg følte at pressing og alt var litt så som så, så var det fint å få vite. I debrief etterpå ville de si at de kanskje kunne ha holdt hodet mer igjen(slik de skal for å unngå rifter), men at det er vanskelig å vite om det hadde gått bra, uansett. Jeg måtte innrømme at jeg ikke hørte om de sa press elle pust og på slutten der bare presset jeg fordi jeg ville få det overstått. De anbefalte meg å vurdere rygg neste gang pga. hvor fort det gikk på tross av å være første gangs og for å unngå rifter. Epidural anbefales også å legges tidlig i forløpet neste gang om jeg ønsker det og de sa at jeg var velkommen til ny rådgivningssamtale ifbm. neste graviditet for å lage en fødselsplan.

Uansett, ut kom en nydelig jente, 10-10-10 på apgar og en majestetisk blond manke!
19:32, 03.02.22, 3200g, 50cm og 34cm i hodeomkrets. Helt perfekt og med vidåpne øyne.

Vi fikk være alene i fødestuen frem til halv ett(ettersom barnefar egentlig måtte dra kl 21).
Husker ikke hvor lenge mini var borte fra oss, men vi fikk spist brødskiver og drukket juice og jeg fikk tatt det berryktede første toalettbesøket(svei litt, men gikk overraskende bra!).

(til info fikk jeg både klyx og ble kateterisert to ganger under fødselen og det var en helt fin opplevelse som hjalp veldig på, om noen skulle grue seg for det!).

Opp til barsel ble jeg spurt om jeg ville kjøres i rullestol. Heeell no, tenkte eg og gikk opp, haha. Sykt digg å bevege seg og gå ut fra det rommet!


Barsel

Første døgn på barsel 4/2 var tøff. Vi oppleve at de behandlet henne som en baby på døgn 2, selv om hun egentlig bare var under et døgn gammel(ble født sent på kvelden og vi kom ikke opp på barsel før 00:30 4/2. På grunn av dette var de opphengt i å komme i gang med amming, at hun måtte tisse så og så mye, i tillegg hadde hun litt forhøyet temperatur og de skulle absolutt måle henne når hun var på det mest oppkavede(bleieskift, etc.). Både mor og far opplevde et snev av barseltårer/bekymring/utladning på slutten av denne dagen pga. alt styret med temperaturen. Det viste seg i etterkant at det ikke var noe de ansatte hadde bekymret seg for, men for oss som førstegangs var det veldig skummelt. Temperaturen ble etterhvert målt rektalt og hun var da under 37 grader, heldigvis. Far fikk ikke overnatte da alle familierom var opptatt(vi hadde meldt inn ønske om det, men fikk ikke). Han kom likevel 9-21 alle dagene og det var fantastisk å ha han der. Siste natten fikk jeg alene da romkameraten min ble skrevet ut. Det var deilig.

Søvnmangelen var også ganske røff på barsel, da jeg ila dagen før fødsel og frem til siste dag på barsel sov minimalt. Følte meg etterhvert litt 'ullen', og det hjalp ikke på at hun ene på barsel sa at man burde få minimum 3t sammenhengende ila et døgn for å unngå fødselspsykose. Skal love deg eg kjente litt ekstra etter mtp min litt angstete bagasje. Dette gikk heldigvis fint og jeg er fortsatt oppegående og normalfungerende, haha. Det skal sies at de ansatte var snille og tok henne ut noen timer på natten om jeg trengte det.

Gulsottprøvene var fine selvom hun fortsatt var litt gul og dette kombinert med innafor vektnedgang, samt normal kroppstemperatur fikk vi dra hjem på dag 3 som er vanlig. Det var helt nydelig å dra hjem selvom jeg er takknemlig for hjelpen vi fikk på barsel. Sprek mor og sprekt barn stod det i epikrisen og det var fint å lese selvom vi tenkte at ting var litt kavete.

Første dusj og første toalettbesøk(nr.2) var magisk. Jeg var, pga. graden på riften, svært bekymret for det toalettbesøket, men jeg merket ærlig ingen forskjell og det gikk kjempefint! Hadde da tatt lactulose x2 siden fødsel og har nå i etterkant fortsatt med ca x1 pr. dag.


Første tiden hjemme

Her hjemme har ting gått over all forventning! Det er klart det er overveldende å plutselig skulle ha ansvar for et lite menneske 24/7, men det blir enklere for hver dag som går. Innimellom får jeg sånn 'oh, shit! Aldri mer alene/bare oss/kunne gjøre det vi pleier', men det er fascinerende hvor tilspasninsdyktige man er. Barnefar er gull verdt og vi hjelper hverandre slik at begge får sove når man kan og tar sin del av kaken. Det er klart at matfatet henger på meg, så det er begrenset hva han kan gjøre når det kommer til sult(ennå). Amming har gått kjempefint! Ingen vondter, produksjonen er god(har t.o.m bestilt naturebond melkeoppsamler for å få fatt i det som lekker ut av det brystet hun ikke dier på). Håper på sikt å ha et lite lager slik at papsen kan mate. Så tross litt kavete start på barsel mtp amming har det virkelig vært verdt det!
Hun er ellers en snill og rolig baby(uten noe som helst sammenligningsgrunnlag, forøvrig) og klager kun om hun blir liggende litt for lenge på stellebordet eller matfatet ikke kommer fort nok, haha.

De første dagene var vi mye opphengt i urin og avføring. Fra barsel fikk vi med et skjema ifht. hvor mye og hvor ofte, farge/konsistens, etc., så vi, som nevrotiske førstegangs, hang oss litt opp i det. Kan love deg det ble feiret når tissingen tok seg opp eller når første sennepsbajs meldte sin ankomst! Nytt kallenavn "Mustard Sally"(les: Mustang Sally, haha).

Vektoppgangen var vi også spent på. Hun gikk ned ca 8% av fødselsvekten på barsel(inntil 10% er visst innafor), men melkeproduksjonen tok seg godt opp de første dagene hjemme og på første veiing, dag 5. var hun 3010g. To dager etterpå, dag 7. hadde hun gått opp til 3300g og allerede passert fødselsvekten!

Ellers bedriver vi dagene med å spise godt, få til en trilletur hver dag(hvis ikke går vi en tur hver for oss uten mini bare for å få litt luft). Hun trives i vogn og sovner, men blir turene lange ifht. å ville spise gir hun beskjed. Hun har vært med på handel en gang og bilkjøring ser også ut til å gå bra!

Med meg går det også bra! Eg tror ikke eg visste hvor lei jeg var av å gå gravid før jeg plutselig ikke var det lengre! Man setter virkelig pris på de små tingene(kunne ta på seg sko uanstrengt, gå tur uten å måtte tisse, og den generelle lettetsfølelsen i kroppen). Har virkelig savnet å gå tur! Bekkenet er ingen problemer med og helt ærlig er jeg klar for å hive meg i klatreveggen igjen! Men, vi får heller bare vente litt til så sting etc. får grodd. Skal på riftpoliklinikk i morgen på kontroll så vi får se hvordan ståa er der! Blør nesten ikke noen ting, er av smertestillende og har ingen vondter noe sted, woop!

Når jeg veide meg dagen etter vi kom hjem var jeg 85kg(endte på ca 90kg, altså opp 16 fra startvekt). Så ca 5kg var av noen dager etter fødsel. De siste dagene nå har jeg gått ned ca 1kg for dagen og var i dag tidlig 82,5kg. Regner med dette er normalt mtp. vann som skal ut, samt fullamming. Blir spennende å se hvordan det blir fremover.

Ellers så blir det nok litt forumpause herfra. Jeg skal prøve å sjekke innimellom og oppdatere, men babytiden er travel(på en god måte). Takk til alle som har fulgt med oss og jeg er så glad for at hun endelig er her<3 PP8 leverte!

Slenger med noen bilder.

Så herlig, gratulerer så masse! Og så masse blondt hår da! Må si jeg lo høyt over at du var lettet over at hun ikke var stygg, kjente meg faktisk igjen i det Håper du koser deg masse i barseltiden

 

[Phis]

I’m baaack!

Mini er nå 7,5mnd og mitt favorittmenneske. Typ EG ELSKER HENNE, haha<3

Ellers prøver vi på nummer 2!

Kommer med større oppdatering i morgen<3

 

[Litenspiire]

Leste dagboken din nå. Det gir håp for noen som oppdaget MA for 5 uker siden i dag og lurer på om alt står bra til. Blir spennende å følge deg videre i prøvetiden på nr. 2!