Alle gode ting er forsøk nr.3?

[Phis]

PP7: Ikke gravid
PP8: GRAVID(!!)

__________________________

Ja, så ble det dagbok på meg også. Veldig rart. Hadde en visjon om at det å få barn skulle være plankekjøring. Så feil kan man ta. Ikke det at dagbøker kun er forbeholdt prøverne, så det er sagt.

Skal prøve å ikke la dette første innlegget bli farget av hvordan jeg har det akkurat nå.

Bakgrunn:

Jeg er 31 år og min samboer er 29. Vi har vært sammen i 6 år og ingen av oss har barn fra før.
Fant ut i fjor at det var på tide å tenke i retning barn, mye pga alder og pga. livsfase. Jeg hadde gått på p-piller de siste 15 årene og tenkte at det kanskje ville ta litt tid, men tror vi begge undervurderte hvor omfattende, slitsomt og altoppslukende dette 'prosjektet' viste seg å være. Skal jeg være helt ærlig trodde jeg aldri at vi kom til å bli 'prøvere' og var nesten overbevist om at dette kom til å bli lekende lett for oss. Tenkte at det at VI TO skulle ha barn var en så åpenbar ting at det bare var meningen at det kom til å klaffe for oss med en gang. Ingen av oss er religiøse, så ta den "det er meningen" med en klype salt.

Så spoler vi tilbake til 30.august 2020 og siste p-pille blir tatt.
3.september: bortfallsblødning(den kom som den pleier ifht. tidspunkt etter siste pille).

PP1: 28 dager senere, 30.september kom min første 'normale TR' etter 15 år. Vi hadde regelmessig samleie, men testet ikke etter EL så ble ikke skuffet eller noe da vi ikke hadde gått 'aktivt' inn helt ennå.
Så kom oktober. Og dykkerkurs(vi hadde sen 'sommerferie'). Et av spørsmålene på helseopplysningene ifbm. dykkerkurset var 'er du/eller prøver du å bli gravid'. Ja, der måtte jeg jo krysse av.

PP2: 30.oktober 2020. Fikk 1-2 på cb digital(4 dager over ikm) og stod over siste del av dykkerkurset(18m dykk).
Glede og sjokk. Det var det jeg visste. VI kom til å bli gravid kjapt fordi det var meningen. Jeg tenkte ikke tanken på sponanabort og hadde knapt hørt om det. Hadde flere venninner med både et og flere barn der alt hadde gått på skinner. Nå var det vår tur!
3.september. Spotting. Okei. Tvil, men ingen fortvilelse. Spurte alle venninner. Joda, blødning etter samleie var normalt. Hm. Vi hadde jo hatt samleie kvelden før. Var likevel som om noe ikke stemte. Hadde hele tiden være symptomfri og samme dag som spottingen begynte bare gråt jeg. Hadde tilfeldigvis en legetime neste morgen.
4.september. På do før legetimen. "noe" kom ut. En liten pose. Jeg skjønte det. Blodprøver x2 hos lege bekreftet det. Så fulgte noen måneder med sorg og deretter acceptance. Så fortvilelse da det plutselig tok tid. Leste jo om alle som ble gravid 'kjapt' etter en SA. I mitt tilfelle kom jeg raskt i syklus igjen og alt ble vel bare forskjøvet med antall dager jeg gikk over ikm.

PP3: 29.september TR(27 dager etter SA).
PP4: 26.desember TR(28 dager) IKKE GRAVID
PP5: 23.januar TR(29 dager) IKKE GRAVID

PP6:17.februar: svak positiv test. Hadde denne pp testet etter el og fant den ca dag 16 etter januarmensen.

Hell og lykke! Endelig! Var livredd, men håpet steg for hver dag som gikk uten blødning. Stod over sex i to uker pga. brent barn skyr ilden-mentalitet fra SA'en. Var overlykkelig når sex også gikk fint. Denne gangen hadde jeg i tillegg ømme bryst. For en glede. Ukene gikk og jeg tenkte vi var 'out of the woods'. MA var jo ikke i tankene. Kan jo ikke oppleve både SA og MA, tenkte jeg. Ikke VI! Pga. nervene bestilte jeg tidlig ultralyd når eg skulle vært ca 7+3(menstermin). Ble her satt tilbake til 6+1 og han sa hjertet antakelig nettopp var begynt å slå utfra frekvens. Jeg så det lille hjertet slå på skjermen og bønnen ble målt til 0,49cm. Han ba meg komme tilbake i uke 12. Jeg gikk fra den timen med mer angst. Noe føltes feil og jeg leste meg opp og ned i mente på ting jeg fant på nettet. Dette kunne ikke stemme. Men, jeg blødde jo ikke? Og da var vel alt i orden? Eller? Ny tidlig ultralyd ved annen privat klinikk nå fredag 26.03. Målt til 6+3 og hjertet var sluttet å slå. Helt knust. Ble henvist KK og hadde time der i går. Det var en forferdelig helg. Jeg gikk fra å skulle pynte til påske og dele flotte ultralydbilder med familie og venner til å drikke alt for mye alkohol og grine over at jeg nå hadde noe dødt inni meg. Dette var også andre gang jeg lå noen uker bak en venninne, og vi hadde de gledeligste planer om permisjon, etc. Sistnevnte er også forloveden til min samboers bror, så vi hadde fortalt svigers at det nå var dobbel lykke. Begge venninnene mine er fortsatt gravid(termin juni og oktober) og jeg, vel. Ja..
29.03 Time på KK. Kontroll ul(selvom den strengt tatt ikke var nødvendig). Menstermin 9+2, embryo 6+3.
Fikk mifegyn. Har idag 30.3 enda ikke merket noe og har ikke blødd. Gruer meg ihjel til cytotec i morgen.

Vet ikke om det er normalt å tenke sånn, men jeg sitter igjen nå med en følelse om at det ikke er meningen for oss. I stor kontrast til tankene jeg hadde FØR vi begynte å prøve. Jeg har relativt dårlig selvtillit-/ og bilde og har i tidligere år i dype daler sagt til min samboer at jeg ikke er verdt å avle på uansett. Føler nå at jeg får dette bekreftet. Ironisk nok var det neste innlegget jeg hadde tenkt å skrive her inne(før jeg fikk dårlige nyheter) var om andre var redd for å få stygge barn pga. de er stygge selv, haha. Nå slipper jeg i hvertfall å bry meg om det ettersom naturen er enig i at vi ikke bør få barn. Min samboer er det vakreste i verden, når det er sagt. Så han fortjener å reprodusere seg. Ikke det at utseende er eneste grunn til å reprodusere seg, altså!

Dette ble langt og dystert. Beklager det. Håper ingen blir trigget og håper noe kan komme med oppløftende ord om at det fortsatt KAN gå bra og at det bare er uflaks.. kjenner pr.nå at jeg er usikker på om jeg orker påkjenningen med å prøve enda en gang og igjen på denne 'meningen'.
____________________________________________________________

 

[Mamacita]

Huff, så vondt å lese dette, kjære deg! Men kanskje litt deilig å ha et anonymt sted å kunne tømme seg helt? Kanskje det gjør at du føler det bedre etterhvert?

Først og fremst så er ikke jeg religiøs heller, men jeg er spirituell/åpen, og tror på noe større. Jeg tror at det er en stor overordnet plan man selv har valgt før man kom hit, men allikevel at hvert eneste lille valg man tar hver dag kan skifte kursen på en annen vei etc- ergo er ingenting skrevet i stein Verden kan være utrolig urettferdig på så uendelig mange måter, og jeg er veldig lei for at du har opplevd noe så vondt to ganger Jeg er allikevel sikker på at dere kommer til å bli foreldre etterhvert- bare ha håp! Hva med å ta en tur til en privat gyn for en sjekk i første omgang? Hen kan ta ul, blodprøver etc for p sjekke at det ikke er noen medisinsk grunn bak sa/ma, og evt gi deg medisiner som kan hjelpe? Etter å ha lest en del her inne de siste mndene, virker det som de fleste som har utfordringer med å bli gravide blir det allikevel med litt hjelp Nå har ikke jeg din historikk, men hvis jeg tenker på nedturer jeg har opplevd i livet generelt, har det alltid hjulpet meg å ha en ‘slagplan’ - en løsning jeg kan jobbe mot Da har jeg noe konkret å fokusere på mens jeg jobber meg fremover, og målet virker lettere å nå

Jeg håper du blir fort ferdig med den fysiske delen av ma, og klarer å ta vare på degselv og finne lyspunkter i det hele Gråt og prating kan absolutt føles lindrende en periode, så la degselv kjenne på følelsene, men håper du også klarer å tenke fremover og ha optimisme i situasjonen også Det høres ut som du og samboeren har et godt forhold iaf, og det er gull verdt nå Av motgang blir man sterk og alt det der Ønsker deg virkelig lykke til, og håper jeg titter inn her etterhvert og ser at du er gravid og lykkelig! Det ordner seg til slutt- jeg lover Stor klem fra meg

 

[Phis]

Har i kveld hatt påtroppende mensmurringer og jeg hadde derfor et håp om at ting skulle starte litt av seg selv før cytotec i morgen. Enn så lenge ingen blødning.. Gruer meg så sykt til i morgen.

 

[Phis]

Huff, så vondt å lese dette, kjære deg! Men kanskje litt deilig å ha et anonymt sted å kunne tømme seg helt? Kanskje det gjør at du føler det bedre etterhvert?

Først og fremst så er ikke jeg religiøs heller, men jeg er spirituell/åpen, og tror på noe større. Jeg tror at det er en stor overordnet plan man selv har valgt før man kom hit, men allikevel at hvert eneste lille valg man tar hver dag kan skifte kursen på en annen vei etc- ergo er ingenting skrevet i stein Verden kan være utrolig urettferdig på så uendelig mange måter, og jeg er veldig lei for at du har opplevd noe så vondt to ganger Jeg er allikevel sikker på at dere kommer til å bli foreldre etterhvert- bare ha håp! Hva med å ta en tur til en privat gyn for en sjekk i første omgang? Hen kan ta ul, blodprøver etc for p sjekke at det ikke er noen medisinsk grunn bak sa/ma, og evt gi deg medisiner som kan hjelpe? Etter å ha lest en del her inne de siste mndene, virker det som de fleste som har utfordringer med å bli gravide blir det allikevel med litt hjelp Nå har ikke jeg din historikk, men hvis jeg tenker på nedturer jeg har opplevd i livet generelt, har det alltid hjulpet meg å ha en ‘slagplan’ - en løsning jeg kan jobbe mot Da har jeg noe konkret å fokusere på mens jeg jobber meg fremover, og målet virker lettere å nå

Jeg håper du blir fort ferdig med den fysiske delen av ma, og klarer å ta vare på degselv og finne lyspunkter i det hele Gråt og prating kan absolutt føles lindrende en periode, så la degselv kjenne på følelsene, men håper du også klarer å tenke fremover og ha optimisme i situasjonen også Det høres ut som du og samboeren har et godt forhold iaf, og det er gull verdt nå Av motgang blir man sterk og alt det der Ønsker deg virkelig lykke til, og håper jeg titter inn her etterhvert og ser at du er gravid og lykkelig! Det ordner seg til slutt- jeg lover Stor klem fra meg

Takk for at du tok deg tid å svare<3 svarer deg utfyllende når jeg er mer på plass

 

[Dipsy]

Kjære deg Så trist å lese at du har måttet gå gjennom både en SA og en MA. Det er så mange håp og drømmer som knuses når man går gjennom noe så vondt.

Håper den medisinske aborten går så greit som mulig, og at du har støtte i gode mennesker rundt deg Ble også trist av å lese at du føler du ikke fortjener å få et barn, og at det var 'meningen'. Samtidig er det viktig at du får tømt alle tankene nå, og skjønner behovet ditt for å være anonym her inne. Da kan man slippe alt av tanker og følelser ut, uten å måtte sette på seg en maske.

Jeg har selv gått gjennom to MA'er på et halvt år, og må innrømme at det har vært noe av det tøffeste jeg har opplevd. Men, det kommer bedre dager - jeg lover og troen på at du både fortjener og kan få et barn vil komme! Sender deg mange klemmer og gode tanker Jeg har funnet mye trøst i å lese andres historier her inne, om gjentatte SA/MA som til slutt har lykkes. Det er dessverre ikke noe som er rettferdig i dette gamet, men jeg tror og håper at innsats til slutt vil belønnes

Må også bare si at når det gjelder frykten for å få et stygt barn, så kjenner jeg meg godt igjen fra første gang jeg var gravid. Jeg var livredd for at jeg ikke skulle bli glad i barnet, og at jeg skulle synes at det var stygt. Har en datter på 3, og for å være helt ærlig syns jeg hun er verdens vakreste Det kommer garantert du til å tenke også, den dagen du står med den lille i armene dine

 

[Kitty]

Vil bare sende deg en hel haug med klemmer! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være. Håper neste spire sitter til termin!

 

[Phis]

Oppdatering:

Cytotec satt for 1t siden. Ingenting har skjedd. Tenkte å gå en liten tur i nabolaget selvom det egentlig er det siste eg har lyst til. Står at aktivitet kan fremskynde prosessen

 

[Gråspurv]

God klem

Har også vært der, men endte opp med sa istedet,
Og husker godt alle de tunge tankene som følger.
Som at man ikke får det man ønsker seg mest i verden selv om alle andre klarer det. Det er veldig tungt.
Du er ikke alene og det er mange her inne som forstår hvordan du har det.

 

[Muumimamma]

Hei,

Jeg må bare kommentere da jeg leste innlegget ditt. Jeg går gjennom akkurat det samme som deg nå og vet så indelig hvordan du har det... Min 2 MA på 6 mnd. Skulle være 11 uker nå på fredag, men oppdaget ingen hjerteaktivitet forrige uke. Var innlagt på sykehuset for to dager siden med cytotec og hele pakken.. var «heldig» og ble ferdig på 6 timer..
har vært veldig langt nede siste uken.. googler og prøve finne svar. Mest sannsynlig er det pga mitt nylig oppdaget lavt stoffskifte. Jeg klamrer meg hvertfall til at det er grunnen.
Lykke til. håper at det går bra i dag og at du blir raskt ferdig aktivitet hjalp forresten på prosessen her. Jeg gikk ikke mindre enn 7000 steg inne på det vesle sykehusrommet..
bare å skrive personlig melding om du lurer på noe klem

 

[Phis]

Hei,

Jeg må bare kommentere da jeg leste innlegget ditt. Jeg går gjennom akkurat det samme som deg nå og vet så indelig hvordan du har det... Min 2 MA på 6 mnd. Skulle være 11 uker nå på fredag, men oppdaget ingen hjerteaktivitet forrige uke. Var innlagt på sykehuset for to dager siden med cytotec og hele pakken.. var «heldig» og ble ferdig på 6 timer..
har vært veldig langt nede siste uken.. googler og prøve finne svar. Mest sannsynlig er det pga mitt nylig oppdaget lavt stoffskifte. Jeg klamrer meg hvertfall til at det er grunnen.
Lykke til. håper at det går bra i dag og at du blir raskt ferdig aktivitet hjalp forresten på prosessen her. Jeg gikk ikke mindre enn 7000 steg inne på det vesle sykehusrommet..
bare å skrive personlig melding om du lurer på noe klem

Hei! Tusen takk for melding! Håper det berste er over nå<3 mulig jeg skriver personlig melding når jeg har landet litt.

 

[Phis]

Oppdatering:

Begynte å blø 1,5t etter innsett av cytotec. Følte bevegelse var veien å gå, samtidig som jeg bare ville ligge i ro i én bestemt stilling. Vi dristet oss ut en liten tur, men måtte snu pga tiltakende smerter og kom meg såvidt inn døren før jeg begynte å spy. Dette var ca 3,5t etter innsett. Lite festlig å kaste opp og samtidig kjenne at jeg i presset av å spy samtidig fylte bindet, haha. Følte jeg var med i en tragikomisk film. Smertene var som verst mellom 13:30-17:00 ca. Blødde relativt lite i bindet, men dryppet jevnlig når jeg satt på do(noe jeg gjorde mye i det vondeste tidsrommet for jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg). Vekslet mellom badegulv og do før jeg tilslutt karret meg inn i sengen. Fikk sove litt av og på og når jeg våknet skikkelig litt før 17 hadde smertene avtatt! Det var sykt deilig. Ca 18 kom noe med litt størrelse ut så jeg håper det er over. Nå blør jeg hver gang jeg er på do, men har nesten ikke smerter så tok ca 8t til ‘det’(forhåpentligvis) var ute. Blir spennende de neste dagene.

Tok forresten 2x altermol og 1stk kvalmestillende 9:45 og igjen 13:45. Tok to Paracet 17:45 for sikkerhetsskyld.

 

[Kitty]

Oppdatering:

Begynte å blø 1,5t etter innsett av cytotec. Følte bevegelse var veien å gå, samtidig som jeg bare ville ligge i ro i én bestemt stilling. Vi dristet oss ut en liten tur, men måtte snu pga tiltakende smerter og kom meg såvidt inn døren før jeg begynte å spy. Dette var ca 3,5t etter innsett. Lite festlig å kaste opp og samtidig kjenne at jeg i presset av å spy samtidig fylte bindet, haha. Følte jeg var med i en tragikomisk film. Smertene var som verst mellom 13:30-17:00 ca. Blødde relativt lite i bindet, men dryppet jevnlig når jeg satt på do(noe jeg gjorde mye i det vondeste tidsrommet for jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg). Vekslet mellom badegulv og do før jeg tilslutt karret meg inn i sengen. Fikk sove litt av og på og når jeg våknet skikkelig litt før 17 hadde smertene avtatt! Det var sykt deilig. Ca 18 kom noe med litt størrelse ut så jeg håper det er over. Nå blør jeg hver gang jeg er på do, men har nesten ikke smerter så tok ca 8t til ‘det’(forhåpentligvis) var ute. Blir spennende de neste dagene.

Tok forresten 2x altermol og 1stk kvalmestillende 9:45 og igjen 13:45. Tok to Paracet 17:45 for sikkerhetsskyld.

Mange klemmer! Så leit at du måtte gjennom dette!

 

[Starflower]

Hei kjære deg
Godt å høre at det værste endelig er over og at du nå kan fokusere på å komme deg gjennom sorgen og starte på nytt!
Det er veldig trist å lese at du føler det sånn og at du tenker det er et tegn på at du ikke bør reprodusere. Tenk på samboeren din som syntes du er fin og som har lyst til å ha barn med deg, han ser tydeligvis noe du ikke klarer å se så prøv å hold litt fast i det. Skjønnhet er mye mer enn bare din oppfatning av det for alle har egne preferanser og selv om du ikke syntes noe om deg selv betyr ikke det at det er «sannheten». Uansett hvordan du ser ut så lover jeg deg at du kommer til å syntes barnet deres er det vakreste i verden! Så må du også huske at det ikke bare er dine gener som videreføres, kanskje deres kombo blir perfekt! Jeg tenker det viktigste er at du gjør ditt beste for å hindre at barnet/barna dine vokser opp å føler seg på samme måte som deg, at du passer på at de vet at de er fine akkurat som de er og at de er elsket for den de er.

Jeg har et skikkelig dårlig selvbilde selv og har også hatt mine tvil om jeg ønsker å videreføre genene mine, men det er kun på grunn av at jeg ikke ønsker at mine barn skal føle seg sånn som jeg har gjort. Jeg syntes datteren min er det vakreste som finnes og skal gjøre alt jeg kan for at hun føler seg sånn også!

Når det kommer til prøvingen igjen så tror jeg det kan være lurt som Mamacita skriver at du kanskje kunne fått en trygghet i å ta en sjekk hos en gynekolog, bare for å utelukke at det ikke er noe feil som enkelt kan fikses. Jeg var livredd selv for ny MA, men so far so good denne gangen, så det kan gå bra selv om det ikke har gått bra tidligere! Jeg vet at det er litt forskjellige retningslinjer i forhold til å prøve igjen med en gang eller om man må hoppe over en syklus, jeg fikk beskjed om at de anbefalte å vente fordi man da hadde kontroll på svangerskapslengde i forhold til «siste mens» og fordi det noen ganger kunne være rester som kom ut med neste mens. Har man rester vil somregel blødningene vedvare og hcg nivå vil ikke gå helt ut. Tar du en kontroll hos gyn vil de kunne se det med en ultralyd. Jeg hoppet ikke over en syklus og ble gravid med en gang og er nå i uke 12.

Fikk du ut masse klumper eller var det bare litt? Det varierer nok litt, men hos meg kom det ut ganske mye, og 3-4 av gangene var det på størrelse med et hamster... Så kom det ut litt til noen dager etterpå.

Håper du slipper rester, at alt er fint og at du blir gravid igjen med en gang med en spire som holder seg helt til termin!

 

[Phis]

Oppdatering:

Tusen takk til alle som har skrevet her inne! Jeg kommer til å svare hver enkelt, bare gi meg litt tid<3

Hvis vi regner cytotec som dag 1 er jeg nå på dag 5. Både selve cytotecdagen og dagen etter kom noe med litt størrelse ut(ca en halv snusboks hver gang hvis du deler den på midten). Jeg blør ennå, de siste dagene mer enn de foregående. Antydning til mensmurring, gjerne når jeg har lagt meg, men ikke vondt(det har jeg ikke hatt siden dag 1). Det kan falle noe med substans i do(type levret), men ofte etter natten og under første toalettbesøk. Stort sett blør eg friskt. Hvor lenge kan jeg regne med å blø? Er prisgitt med greie menstruasjoner, så på dag 5 i en vanlig mens ville jeg omtrent vært ferdig nå(vet det ikke kan sammenlignes).

Når jeg ikke hadde påvist MA ennå så fikk jeg jo henvisning av fastlege til gyn. Denne måtte jeg flytte pga langvakt på jobb(fikk vite MA privat da jeg ikke klarte å vente på den timen: heldigvis). Men då er jeg jo så heldig at den timen er førstkommende onsdag. Da håper jeg de kan se om det ser greit ut/er rester, etc. Tar de innvendig ultralyd selvom man blør? Er det for tidlig egentlig med ultralyd bare én uke etter cytotec? Burde jeg flytte den?

Takk, fine folk<3

 

[Phis]

Oppdatering:

Dag 6 og første gang jeg ikke blør under dagens første dobesøk! Har til nå heller ikke blødd så veldig mye utover formiddagen og får stort sett kun på papiret når jeg tørker meg. Kan det nærme seg slutten? Krysser alt for det Etter selve blødningen avtar kan jeg vel forvente spotting en god stund, eller?

 

[Starflower]

Oppdatering:

Dag 6 og første gang jeg ikke blør under dagens første dobesøk! Har til nå heller ikke blødd så veldig mye utover formiddagen og får stort sett kun på papiret når jeg tørker meg. Kan det nærme seg slutten? Krysser alt for det Etter selve blødningen avtar kan jeg vel forvente spotting en god stund, eller?

Jeg husker ikke helt, men tror jeg spotta til rundt dag 8-10 også hadde jeg brun utflod i rundt 3-4 dager etter det. Tror alt var borte innen dag 14 i hvert fall.

 

[Astrantia]

Oppdatering:

Dag 6 og første gang jeg ikke blør under dagens første dobesøk! Har til nå heller ikke blødd så veldig mye utover formiddagen og får stort sett kun på papiret når jeg tørker meg. Kan det nærme seg slutten? Krysser alt for det Etter selve blødningen avtar kan jeg vel forvente spotting en god stund, eller?

Sender deg en stor, stor klem Bare veldig, veldig kjipt og urettferdig. Fulgte deg i IKM-gruppene og ble så glad på dine vegne da det klaffet. Du skriver så godt og virker bare så ærlig og morsom! Kan ikke skjønne annet enn at du blir en topp mor når den tid kommer

Under SA blødde jeg i seks dager (med store klumper og myyyye blod de første 2-3 dagene, deretter frisk blødning med mindre klumper levret blod), så spottet jeg i to dager etter det. Legen min sa det var helt normalt at det kunne blø en stund lengre enn det og. Det er nok veldig individuelt. Synes det høres ut som det nærmer seg slutten for deg nå

 

[Phis]

Huff, så vondt å lese dette, kjære deg! Men kanskje litt deilig å ha et anonymt sted å kunne tømme seg helt? Kanskje det gjør at du føler det bedre etterhvert?

Først og fremst så er ikke jeg religiøs heller, men jeg er spirituell/åpen, og tror på noe større. Jeg tror at det er en stor overordnet plan man selv har valgt før man kom hit, men allikevel at hvert eneste lille valg man tar hver dag kan skifte kursen på en annen vei etc- ergo er ingenting skrevet i stein Verden kan være utrolig urettferdig på så uendelig mange måter, og jeg er veldig lei for at du har opplevd noe så vondt to ganger Jeg er allikevel sikker på at dere kommer til å bli foreldre etterhvert- bare ha håp! Hva med å ta en tur til en privat gyn for en sjekk i første omgang? Hen kan ta ul, blodprøver etc for p sjekke at det ikke er noen medisinsk grunn bak sa/ma, og evt gi deg medisiner som kan hjelpe? Etter å ha lest en del her inne de siste mndene, virker det som de fleste som har utfordringer med å bli gravide blir det allikevel med litt hjelp Nå har ikke jeg din historikk, men hvis jeg tenker på nedturer jeg har opplevd i livet generelt, har det alltid hjulpet meg å ha en ‘slagplan’ - en løsning jeg kan jobbe mot Da har jeg noe konkret å fokusere på mens jeg jobber meg fremover, og målet virker lettere å nå

Jeg håper du blir fort ferdig med den fysiske delen av ma, og klarer å ta vare på degselv og finne lyspunkter i det hele Gråt og prating kan absolutt føles lindrende en periode, så la degselv kjenne på følelsene, men håper du også klarer å tenke fremover og ha optimisme i situasjonen også Det høres ut som du og samboeren har et godt forhold iaf, og det er gull verdt nå Av motgang blir man sterk og alt det der Ønsker deg virkelig lykke til, og håper jeg titter inn her etterhvert og ser at du er gravid og lykkelig! Det ordner seg til slutt- jeg lover Stor klem fra meg

Hei Mamacita! Takk for et langt og oppmuntrende innlegg. Forumet er fantastisk, på godt og vondt! Enn så lenge holder jeg meg her Ang. sjekk så har jeg tenkt på det. Etter første SA var jeg på kontroll hos privat gyn.(for øvrig samme fyr som min første tul denne gangen). Han sa da at alt var kommet ut, eggløsning var rundt hjørnet og at det så ut som det var gode sjanser for fremtidig graviditet. Han mente at jeg nok hadde blitt for kjapt gravid etter langvarig p-pillebruk og at hinnen derfor kanskje hadde vært litt for tynn. Han ba meg vente en syklus og ønsket meg lykke til. Vet du hva en privat gyn. evt. undersøker ved en slik henvendelse? Ulike blodprøver? Innvendinge undersøkelser? Hva ser de etter? Problemet her ligger jo uansett ikke i det å BLI gravid hos oss, men å lage noe som er levedyktig og uten avvik. Nå har jeg både opplevd at kroppen relativt tidlig ordner opp selv(SA 5+1), men også at kroppen tviholder på noe som har vært dødt en ukes tid. Jeg håper jo selvfølgelig at dette bare er uflaks, selv om det er en fattig trøst.

Helt enig ang. slagplan. Jeg har begynt på ulike 'prosjekter' nå ifht. trening og kosthold. Da har jeg fokuset på noe annet og håper jeg klarer å holde meg distrahert nok til å ikke dvele med det som har vært. Jeg har min andel nedturer bak meg, og sånn sett litt ullen psyke, men vil påstå jeg er høytfungerende til tross, haha.
Nå er den fysiske delen av MAen så godt som over. Håper bare på gode nyheter på ultralyd i morgen! Venter tester i posten også, så nå blir det gøy å lete etter negativ graviditetstest til en forandring, haha.
Og ja, min sambo er fantastisk og vi har et godt forhold

 

[Phis]

Kjære deg Så trist å lese at du har måttet gå gjennom både en SA og en MA. Det er så mange håp og drømmer som knuses når man går gjennom noe så vondt.

Håper den medisinske aborten går så greit som mulig, og at du har støtte i gode mennesker rundt deg Ble også trist av å lese at du føler du ikke fortjener å få et barn, og at det var 'meningen'. Samtidig er det viktig at du får tømt alle tankene nå, og skjønner behovet ditt for å være anonym her inne. Da kan man slippe alt av tanker og følelser ut, uten å måtte sette på seg en maske.

Jeg har selv gått gjennom to MA'er på et halvt år, og må innrømme at det har vært noe av det tøffeste jeg har opplevd. Men, det kommer bedre dager - jeg lover og troen på at du både fortjener og kan få et barn vil komme! Sender deg mange klemmer og gode tanker Jeg har funnet mye trøst i å lese andres historier her inne, om gjentatte SA/MA som til slutt har lykkes. Det er dessverre ikke noe som er rettferdig i dette gamet, men jeg tror og håper at innsats til slutt vil belønnes

Må også bare si at når det gjelder frykten for å få et stygt barn, så kjenner jeg meg godt igjen fra første gang jeg var gravid. Jeg var livredd for at jeg ikke skulle bli glad i barnet, og at jeg skulle synes at det var stygt. Har en datter på 3, og for å være helt ærlig syns jeg hun er verdens vakreste Det kommer garantert du til å tenke også, den dagen du står med den lille i armene dine

Hei! Nå har jeg landet litt og tenkte jeg skulle svare alle dere fine folk<3

Det er veldig trist å høre du har opplevd to MAer Dessverer kan jeg jo nå si at jeg vet akkurat hvordan du har hatt det.
Du har rett i at det er en trøst i å lese andres erfaringer og jeg har brukt mye tid på det den siste uken. Fikk du din datter før eller etter MA'ene, om jeg kan spørre? Er veldig fan av solskinnshistorier, selv om jeg tar min dose reality checks også.

Nå er jo den fysiske delen overstått og tiden går videre. Prøver å jobbe med tankene jeg har ifht. hva jeg 'fortjener' og om det å føre videre mine gener. Jeg har fortsatt en vei og gå der. Jeg er ikke redd for å ikke bli glad i barnet, men redd for at det skal oppleve å være stygg, om du skjønner.

 

[Phis]

Vil bare sende deg en hel haug med klemmer! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være. Håper neste spire sitter til termin!

Tusen takk! Det håper jeg også<3

God klem

Har også vært der, men endte opp med sa istedet,
Og husker godt alle de tunge tankene som følger.
Som at man ikke får det man ønsker seg mest i verden selv om alle andre klarer det. Det er veldig tungt.
Du er ikke alene og det er mange her inne som forstår hvordan du har det.

Ja, de tankene er spot on! ALLE andre klarer det. Godt å lese erfaringer her inne og skjønne at man faktisk ikke er alene selv om det så inderlig føles sånn når det står på<3