Ser folk her er veldig dømmende og negativ, dette forstår jeg jo på enkelte vis, for jeg er jo enig at man ikke skal kjøpe alkohol til mindreårige etc etc.
Men av egen ærfaring kan jeg bare si følgende.
Jeg begynte å drikke alkohol lenge før jeg var 18 år og Det var utfordrende å få tak i alkohol, men ikke umulig. Fikk ikke vi tak i selv så var man som ung jente ofte den som fikk tibud av andre om alkohol, og når man da ikke hadde noe selv var det lett å si ja til tilbudene. (Og da var man gjerne heller ikke så kritisk til hvilken type alkohol man ble tilbudt)
På den tiden var det mange tilfeller i området med ungdomer som døde/ble veldig syk av hjemmebrent sprit, og GHB ble puttet i forskjellig hjemmelaget drikke og solgt uten at mottaker var klar over hva som var oppi.
mamma og pappa var klar over at jeg drakk alkohol. De likte det ikke, men etter flere samtaler og hendelser tror jeg de forsto at jeg kom til å fortsette å drikke alkohol sammen med vennene mine.
vi inngikk etterhvert litt kompromis om man kan si det slik.
De var veldig bekymret for at jeg skulle få i meg noe av den farlige alkoholen som var blitt solgt ikke så langt fra hvor vi bodde, vi ble enige at de kjøpte noen få cider til meg (ikke mange) og at jeg skulle holde meg til å drikke de. Jeg skulle også fortelle de/ringe til de om det var noe som helst problem av noe slag. Uansett hvor gale det var så ville de heller at jeg skulle komme til de og ikke gjøre ting værre for meg selv ved å skjule det.
Og vet dere hva. Jeg holdt den avtalen med foreldrene mine og ting ble bedre for oss alle etter vi gjorde disse avtalene. Dette fungerte ganske bra for oss faktisk, selv om det i mange dømmende øye er feil måte å håndtere ting på.
Det endte faktisk med at jeg nesten sluttet helt å drikke rundt 18 års alderen og siden har jeg vært nærmest avholds, drikker noe alkoholholdig kanskje 3-4 ganger i året.
Jeg sier ikke at jeg synes kjøp av alkohol til mindreårige er rett, for jeg er enig at det er helt feil, men samtidig synes jeg i ettertid at det totalt sett var en god måte foreldrene mine løste dette på med meg.
man skal ikke være så naiv å tro at ungdommene ikke drikker alkohol eller får tak i både det ene eller det andre om de ønsker det, eller at de ikke drikker om man er streng med de på dette.
av min ærfaring så er det å nekte noe bare en måte å få barna til å skjule veldig mye og utsette seg selv for farlige situasjoner. Det var de vennene mine med strengest foreldre som var de desidert værste på alkohol og fest.
Jeg hadde for eksempel ei venninde som ble så full en gang at det nok var på grensen av alkoholforgiftning og hun hadde samme kvelden vært oppi en veldig dramatisk episode med en gutt (hun var 16 år) det beste for hun hadde vært å dra hjem, å få hjelp hos moren. Men hun hadde en utrolig streng og dømmende mor, og var livredd for at moren skulle finne ut at hun drakk og hvor dum hun hadde vært. At det nok ble mye værre enn det kunne vært om hun hadde følt hun kunne være åpen og søke hjelp hos moren. Istedenfor skjulte hun ting og hadde det veldig vanskelig med seg selv en god stund.
For meg kommer det til å være viktig at barna mine kan føle at de kan komme til meg om alt slik at de kan være åpne med meg og ikke skjule ting bak ryggen min.
Så må man bare se hvordan det blir når den tiden kommer at de er i alderen til å ha interesse for alkohol.
Men av egen ærfaring kan jeg bare si følgende.
Jeg begynte å drikke alkohol lenge før jeg var 18 år og Det var utfordrende å få tak i alkohol, men ikke umulig. Fikk ikke vi tak i selv så var man som ung jente ofte den som fikk tibud av andre om alkohol, og når man da ikke hadde noe selv var det lett å si ja til tilbudene. (Og da var man gjerne heller ikke så kritisk til hvilken type alkohol man ble tilbudt)
På den tiden var det mange tilfeller i området med ungdomer som døde/ble veldig syk av hjemmebrent sprit, og GHB ble puttet i forskjellig hjemmelaget drikke og solgt uten at mottaker var klar over hva som var oppi.
mamma og pappa var klar over at jeg drakk alkohol. De likte det ikke, men etter flere samtaler og hendelser tror jeg de forsto at jeg kom til å fortsette å drikke alkohol sammen med vennene mine.
vi inngikk etterhvert litt kompromis om man kan si det slik.
De var veldig bekymret for at jeg skulle få i meg noe av den farlige alkoholen som var blitt solgt ikke så langt fra hvor vi bodde, vi ble enige at de kjøpte noen få cider til meg (ikke mange) og at jeg skulle holde meg til å drikke de. Jeg skulle også fortelle de/ringe til de om det var noe som helst problem av noe slag. Uansett hvor gale det var så ville de heller at jeg skulle komme til de og ikke gjøre ting værre for meg selv ved å skjule det.
Og vet dere hva. Jeg holdt den avtalen med foreldrene mine og ting ble bedre for oss alle etter vi gjorde disse avtalene. Dette fungerte ganske bra for oss faktisk, selv om det i mange dømmende øye er feil måte å håndtere ting på.
Det endte faktisk med at jeg nesten sluttet helt å drikke rundt 18 års alderen og siden har jeg vært nærmest avholds, drikker noe alkoholholdig kanskje 3-4 ganger i året.
Jeg sier ikke at jeg synes kjøp av alkohol til mindreårige er rett, for jeg er enig at det er helt feil, men samtidig synes jeg i ettertid at det totalt sett var en god måte foreldrene mine løste dette på med meg.
man skal ikke være så naiv å tro at ungdommene ikke drikker alkohol eller får tak i både det ene eller det andre om de ønsker det, eller at de ikke drikker om man er streng med de på dette.
av min ærfaring så er det å nekte noe bare en måte å få barna til å skjule veldig mye og utsette seg selv for farlige situasjoner. Det var de vennene mine med strengest foreldre som var de desidert værste på alkohol og fest.
Jeg hadde for eksempel ei venninde som ble så full en gang at det nok var på grensen av alkoholforgiftning og hun hadde samme kvelden vært oppi en veldig dramatisk episode med en gutt (hun var 16 år) det beste for hun hadde vært å dra hjem, å få hjelp hos moren. Men hun hadde en utrolig streng og dømmende mor, og var livredd for at moren skulle finne ut at hun drakk og hvor dum hun hadde vært. At det nok ble mye værre enn det kunne vært om hun hadde følt hun kunne være åpen og søke hjelp hos moren. Istedenfor skjulte hun ting og hadde det veldig vanskelig med seg selv en god stund.
For meg kommer det til å være viktig at barna mine kan føle at de kan komme til meg om alt slik at de kan være åpne med meg og ikke skjule ting bak ryggen min.
Så må man bare se hvordan det blir når den tiden kommer at de er i alderen til å ha interesse for alkohol.