ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot
ORIGINAL: Legally blonde
Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..
Uavhengig av konsekvensene høylydt kjefting medfører synes jeg du er utrolig dømmende. Ikke fordi du mener høylydt kjefting er galt, men fordi du føler behov for og tråkke på de som ikke til enhver tid klarer og unngå dette.
At vi regaerer, og svarer på tiltale, betyr ikke at vi ikke tåler de trangsynte og dømmende kommentarene dine, det betyr nettopp svar på tiltale! Du kommer med dine meninger om oss, vi kommer med våre meninger om deg. Enkelt og greit.
Forskjellen på deg og meg er at jeg ikke er høylydt eller kjefter med vilje, jeg gjør alt jeg kan for og unngå det, mens du er krass, nedlatende og dømmende med åpne øyne. Kjeftingen kommer spontant i det sekundet man blir overopphetet, du sitter på ett forum og formulerer deg skriftlig, og har dermed all mulighet til og lese over det du skriver før du trykker på "ok".
Tråkker ikke på de som ikke til enhver tid klarer å unngå kjefting. Jeg kritiserer de for måten de håndterer konflikter på! To forskjellige ting. Å heve stemmen er noe annet!
Jeg kommer med mine meninger om å kjefte, rope, brøle osv til barna, mens mange av dere har kommet med usakelige kommentarer til meg som at jeg kler nicket mitt. Slike kommentarer svarer jeg ikke på, fordi det er usakelig. Kjefting kommer ikke spontant hvis man er en person som har bestemt seg for ikke å kjefte! SÅ lett er det faktisk [:D]
Så flott at det er SÅ lett for deg!
Jeg har også bestemt meg for og ikke kjefte, jeg vet også hva høylydt kjefting gjør med ett barn, jeg ønsker heller ikke det for mitt barn. Derfor har jeg nettopp bestemt meg for og ikke kjefte høylydt. Desverre er det tydeligvis ikke så enkelt for meg som for deg, siden det hender det skjer alikevel.
Så, forklar meg, i stedenfor og kritisere meg, hvordan kan jeg bare bestemme meg for det, og *knips* så skjer det? Kom heller med gode råd, i stedenfor kritikk og nedlatenhet. For det ER nedlatenhet og si at alle som er høylydte eller kjefter på barna ikke har høyt nok ønske om og gjøre det annerledes, at de bare kunne bestemt seg for og la være, så hadde problemet vært løst.
Hvis du er barnas talsperson, og forsøker og bedre tilværelsen for de, så kom med råd da, til hvordan man kan forbedre seg. hvordan man kan unngå slike situasjoner. Ikke vær nedlatende og dømmende. Det kommer du ingen vei med. Det virker dermed ikke som du er ute etter og fremme barnas sak, men din egen. Vil du fremme barnas sak forsøker du og være konstruktiv. Vil du fremme din egen er du kun ute etter og få ut meningen din og ikke noe mer.
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
