.

Det gjør jeg ikke!
Det er ikke den rette måten å snakke til barna på.
Kjenner jeg kan blir irritert og sint, men lar ikke det gå utover barna!
Dersom foreldre kjefter og skriker til barna mister de først og fremst respeten for foreldrene, og de begynner selv og kjekte og skrike.
Føler seg også utrygge!

Det som hjelper er å snakke bestemt men rolig. Og vist barna har gjort noe galt så vis skuffelsen din over det de har gjort.
VIST du har kjeftet litt "høyt" så vær en god mor og gå og si unskyld til barnet. Det gir de trygghet.
 
ORIGINAL: Almyrida81

ORIGINAL: Legally blonde

Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..



Du spør om folk kjefter høylydt på barna.. Og i det vil jeg legge det å heve stemma mi.. Og JA det gjør jeg..
Hadde du spurt "Roper, kjefter, smeller og brøler du til ungen din?" hadde du nok fått litt andre svar..
Kjefte høylydt er ikke for meg det samme som å rope og skrike til ungen..
'i mine øyne er det det. Hvis du tenker etter hva ordene betyr[:)] Kjefte- høylytt.
 
ORIGINAL: blåtterflott

Det gjør jeg ikke!
Det er ikke den rette måten å snakke til barna på.
Kjenner jeg kan blir irritert og sint, men lar ikke det gå utover barna!
Dersom foreldre kjefter og skriker til barna mister de først og fremst respeten for foreldrene, og de begynner selv og kjekte og skrike.
Føler seg også utrygge!

Det som hjelper er å snakke bestemt men rolig. Og vist barna har gjort noe galt så vis skuffelsen din over det de har gjort.
VIST du har kjeftet litt "høyt" så vær en god mor og gå og si unskyld til barnet. Det gir de trygghet.

 
Det tror jeg er verre for et barns psyke enn å bli kjeftet på litt.
 
ORIGINAL: Legally blonde

Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..



Enig med deg! Forstår veldig godt hva du mener[:)]
Og du dømmer ingen! Men visst de føler seg dømt så er det kanskje noe viktig og sant i det du sier..?? [;)]
 
ORIGINAL: Legally blonde


Tråkker ikke på de som ikke til enhver tid klarer å unngå kjefting. Jeg kritiserer de for måten de håndterer konflikter på! To forskjellige ting. Å heve stemmen er noe annet!
Jeg kommer med mine meninger om å kjefte, rope, brøle osv til barna, mens mange av dere har kommet med usakelige kommentarer til meg som at jeg kler nicket mitt. Slike kommentarer svarer jeg ikke på, fordi det er usakelig. Kjefting kommer ikke spontant hvis man er en person som har bestemt seg for ikke å kjefte! SÅ lett er det faktisk [:D]


Jada, jeg ser at du tror at det er to forskjellige ting. Hvordan andre opplever det, er naturligvis uvesentlig ettersom du sitter på sannheten. Du kaller alle andres argumenter usaklige, mens dine egne er så opphøyet, akkurat som du på mange måter må tolke seg selv og din egne evne til å løse konflikter. Jeg skjønner at det er unødvendig for en lavpannet idiot som meg selv, som av og til skriker til barna mine, å prøve å diskutere med en opphøyd skikkelse som deg. Jeg skal gi meg nå...
 
[&o]Og jeg repeterer..... Om du klarer å oppfostre en unge fra 13 - 18 år uten å BRØLE ,HYLE ,VRÆÆÆÆLE osv. MINST en gang - så blir du sidestilt med mor Theresa,og helgenkåret FØR du dør!


Og jeg er faktisk en svært rolig og tolmodig person[>:].
Pokkers tenårings-hormontroll som synes det er hysterisk morsomt å få mamma eksplosiv![>:] Heldigvis vokser han det av seg[:)].
 
ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: Legally blonde

Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..



Enig med deg! Forstår veldig godt hva du mener[:)]
Og du dømmer ingen! Men visst de føler seg dømt så er det kanskje noe viktig og sant i det du sier..?? [;)]

 
Man trenger da virkelig ikke føle seg skyldig fordi man føler seg dømt? Jeg kan vite at jeg gjør det rette for mine barn men likevel føle at andre dømmer meg. Føler meg forøvrig verken dømt eller skyldig i denne saken. Men er så irriterende at med en gang man ikke er enig eller prøver å forsvare seg selv så "føler man seg truffet".
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: blåtterflott

Det gjør jeg ikke!
Det er ikke den rette måten å snakke til barna på.
Kjenner jeg kan blir irritert og sint, men lar ikke det gå utover barna!
Dersom foreldre kjefter og skriker til barna mister de først og fremst respeten for foreldrene, og de begynner selv og kjekte og skrike.
Føler seg også utrygge!

Det som hjelper er å snakke bestemt men rolig. Og vist barna har gjort noe galt så vis skuffelsen din over det de har gjort.
VIST du har kjeftet litt "høyt" så vær en god mor og gå og si unskyld til barnet. Det gir de trygghet.


Det tror jeg er verre for et barns psyke enn å bli kjeftet på litt.


Nei kjøre deg!
Viktig at barn får føle på samvittigheten.

Jeg er selv oppvokst med verdens beste foreldre (syns jeg).
De har aldri skreket eller kjeftet på meg, og om de har gjort det så har de kommet og bedt om tilgivelse. (skal du få respekt så må du også ha respekt for barnet)
Det gjorde meg veldig godt. Da ville jeg ikke skuffe de igjen med det jeg gjorde.
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: Legally blonde

Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..



Enig med deg! Forstår veldig godt hva du mener[:)]
Og du dømmer ingen! Men visst de føler seg dømt så er det kanskje noe viktig og sant i det du sier..?? [;)]


Man trenger da virkelig ikke føle seg skyldig fordi man føler seg dømt? Jeg kan vite at jeg gjør det rette for mine barn men likevel føle at andre dømmer meg. Føler meg forøvrig verken dømt eller skyldig i denne saken. Men er så irriterende at med en gang man ikke er enig eller prøver å forsvare seg selv så "føler man seg truffet".


Skal jeg si hva som er enda mer irriterende?
At med en gang man kommer med sine egene meninger, så blir man peppret med meldinger om at man dømmer!
Blir kvalm av det rett og slett[:'(]

Vist du ser på supernanny feks, så bruker de aldri kjefting som en del av oppdragelsen. Barn mister rett og slett respekten for foreldrene!
 
Ja, det hender en sjelden gang. Men jeg liiiiker det ikke...
 
Jeg hever stemmen hvis en av de gjør noe som kan være skummelt... Som feks å gå for nærme en trapp, løpe for fort velte ting osv. Men det er mer på grunn av redselen i meg....

Men jeg kjefter aldri høyt til noen av dem. Jeg kjefter ikke høyt til noen faktisk. Hvis gutten min er i det humøret hvor han nekter å høre etter, bare gjør bøll og skriker og roper.. Ja da gjør jeg vondt verre hvis jeg begynner å hyle også.
Derfor fjerner jeg han fra situasjonen, setter meg ned med han til han har roet seg også kan jeg prøve å forklare hvorfor man ikke skal gjøre sånn og sånn. Vi bruker litt tid på det, men jeg tror barnet mitt blir en tryggere person på denne måten.
 
ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: blåtterflott

Det gjør jeg ikke!
Det er ikke den rette måten å snakke til barna på.
Kjenner jeg kan blir irritert og sint, men lar ikke det gå utover barna!
Dersom foreldre kjefter og skriker til barna mister de først og fremst respeten for foreldrene, og de begynner selv og kjekte og skrike.
Føler seg også utrygge!

Det som hjelper er å snakke bestemt men rolig. Og vist barna har gjort noe galt så vis skuffelsen din over det de har gjort.
VIST du har kjeftet litt "høyt" så vær en god mor og gå og si unskyld til barnet. Det gir de trygghet.


Det tror jeg er verre for et barns psyke enn å bli kjeftet på litt.


Nei kjøre deg!
Viktig at barn får føle på samvittigheten.

Jeg er selv oppvokst med verdens beste foreldre (syns jeg).
De har aldri skreket eller kjeftet på meg, og om de har gjort det så har de kommet og bedt om tilgivelse. (skal du få respekt så må du også ha respekt for barnet)
Det gjorde meg veldig godt. Da ville jeg ikke skuffe de igjen med det jeg gjorde.

 
Føle på samvittighet er greit men for en liten 3-4 åring vil det være fælt å vite at foreldrene er skuffet over dem, mye verre enn at foreldrene ble sinte et lite øyeblikk.
Her kan jeg bli sint på ungene og kjefte men sier aldri de er slemme eller at jeg er skuffet. Handlingen de gjorde var gal men DE er ikke gale.
 
Når den tid kommer og barna deres kjefter/hyler/brøler til dere - er det like greit som at dere gjør det mot barna.. ?
 
ORIGINAL: Legally blonde

ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot

ORIGINAL: Legally blonde

Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..


Uavhengig av konsekvensene høylydt kjefting medfører synes jeg du er utrolig dømmende. Ikke fordi du mener høylydt kjefting er galt, men fordi du føler behov for og tråkke på de som ikke til enhver tid klarer og unngå dette.

At vi regaerer, og svarer på tiltale, betyr ikke at vi ikke tåler de trangsynte og dømmende kommentarene dine, det betyr nettopp svar på tiltale! Du kommer med dine meninger om oss, vi kommer med våre meninger om deg. Enkelt og greit.

Forskjellen på deg og meg er at jeg ikke er høylydt eller kjefter med vilje, jeg gjør alt jeg kan for og unngå det, mens du er krass, nedlatende og dømmende med åpne øyne. Kjeftingen kommer spontant i det sekundet man blir overopphetet, du sitter på ett forum og formulerer deg skriftlig, og har dermed all mulighet til og lese over det du skriver før du trykker på "ok".

Tråkker ikke på de som ikke til enhver tid klarer å unngå kjefting. Jeg kritiserer de for måten de håndterer konflikter på! To forskjellige ting. Å heve stemmen er noe annet!
Jeg kommer med mine meninger om å kjefte, rope, brøle osv til barna, mens mange av dere har kommet med usakelige kommentarer til meg som at jeg kler nicket mitt. Slike kommentarer svarer jeg ikke på, fordi det er usakelig. Kjefting kommer ikke spontant hvis man er en person som har bestemt seg for ikke å kjefte! SÅ lett er det faktisk [:D]

Så flott at det er SÅ lett for deg!

Jeg har også bestemt meg for og ikke kjefte, jeg vet også hva høylydt kjefting gjør med ett barn, jeg ønsker heller ikke det for mitt barn. Derfor har jeg nettopp bestemt meg for og ikke kjefte høylydt. Desverre er det tydeligvis ikke så enkelt for meg som for deg, siden det hender det skjer alikevel.

Så, forklar meg, i stedenfor og kritisere meg, hvordan kan jeg bare bestemme meg for det, og *knips* så skjer det? Kom heller med gode råd, i stedenfor kritikk og nedlatenhet. For det ER nedlatenhet og si at alle som er høylydte eller kjefter på barna ikke har høyt nok ønske om og gjøre det annerledes, at de bare kunne bestemt seg for og la være, så hadde problemet vært løst.

Hvis du er barnas talsperson, og forsøker og bedre tilværelsen for de, så kom med råd da, til hvordan man kan forbedre seg. hvordan man kan unngå slike situasjoner. Ikke vær nedlatende og dømmende. Det kommer du ingen vei med. Det virker dermed ikke som du er ute etter og fremme barnas sak, men din egen. Vil du fremme barnas sak forsøker du og være konstruktiv. Vil du fremme din egen er du kun ute etter og få ut meningen din og ikke noe mer.
 
ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: Legally blonde

Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..



Enig med deg! Forstår veldig godt hva du mener[:)]
Og du dømmer ingen! Men visst de føler seg dømt så er det kanskje noe viktig og sant i det du sier..?? [;)]


Man trenger da virkelig ikke føle seg skyldig fordi man føler seg dømt? Jeg kan vite at jeg gjør det rette for mine barn men likevel føle at andre dømmer meg. Føler meg forøvrig verken dømt eller skyldig i denne saken. Men er så irriterende at med en gang man ikke er enig eller prøver å forsvare seg selv så "føler man seg truffet".


Skal jeg si hva som er enda mer irriterende?
At med en gang man kommer med sine egene meninger, så blir man peppret med meldinger om at man dømmer!
Blir kvalm av det rett og slett[:'(]

Vist du ser på supernanny feks, så bruker de aldri kjefting som en del av oppdragelsen. Barn mister rett og slett respekten for foreldrene!

Hvis du ser på supernanny, så ser du også at supernanny gir råd og veiledning for og endre adferden til foreldrene, hun dømmer de ikke og sier at du ønsker ikke en endring, da hadde du bare bestemt deg og gjort det for lenge siden!
 
ORIGINAL: *HeldigGrisen*

Når den tid kommer og barna deres kjefter/hyler/brøler til dere - er det like greit som at dere gjør det mot barna.. ?

Nå er det vel ikke så mange som sier at det er greit hverken den ene eller andre veien? [8|][8|]
 
ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: Legally blonde

Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..



Enig med deg! Forstår veldig godt hva du mener[:)]
Og du dømmer ingen! Men visst de føler seg dømt så er det kanskje noe viktig og sant i det du sier..?? [;)]


Man trenger da virkelig ikke føle seg skyldig fordi man føler seg dømt? Jeg kan vite at jeg gjør det rette for mine barn men likevel føle at andre dømmer meg. Føler meg forøvrig verken dømt eller skyldig i denne saken. Men er så irriterende at med en gang man ikke er enig eller prøver å forsvare seg selv så "føler man seg truffet".


Skal jeg si hva som er enda mer irriterende?
At med en gang man kommer med sine egene meninger, så blir man peppret med meldinger om at man dømmer!
Blir kvalm av det rett og slett[:'(]

Vist du ser på supernanny feks, så bruker de aldri kjefting som en del av oppdragelsen. Barn mister rett og slett respekten for foreldrene!

 
Jamen når du dømmer så dømmer du jo[8|] Dere rakker ned på de som kjefter, det er DØMMENDE! Finns ikke noe annet ord for det....
 
Er vel ingen som har sagt at kjefting og brøling er god barneoppdragelse[8|]
Kjefter man så er det som oftest i affekt og impulsivt. Ikke alle er like rolige og avbalanserte.
 
ORIGINAL: Dollface

ORIGINAL: Legally blonde

ORIGINAL: Froskegele

Og sånn by the way - det var DU som spurte, ville du ikke ha ærlige svar så burde du kansje spesifisert det.. Og hvis du VIL ha ærlige svar, så bør du kansje tenke over hva du skriver når noe svarer deg [;)]

Ja, jeg spurte og jeg utdypte klart og tydelig hva min mening var i det første innlegget, så jeg regner med du forstod at jeg ikke ville applaudere at du kjefter høylytt? [;)]

sNei, men om intensjonen din - slik det fremstår nå - er å kritisere og komme med "gode råd til hvordan unngå dette" til de som faktisk er ærlige nok til å svare deg, så blir jo "diskusjonen" en helt annen.

En av grunnene til at jeg ikke alltid er 100% ærlig her inne, er fordi jeg ikke orker å forsvare meg ovenfor 100 kaklende høner i evig tid etterpå.. [;)]

Og ja, jeg brøler til ungen min. Hvorfor og alt det der har ingen her noe med.


enig.

og
hender jeg brøler også. Til den største. Liker det ikke. Og skal fra imorgen av bli bedre![:)]
 
ORIGINAL: Fru Riskorn

ORIGINAL: Legally blonde


Tråkker ikke på de som ikke til enhver tid klarer å unngå kjefting. Jeg kritiserer de for måten de håndterer konflikter på! To forskjellige ting. Å heve stemmen er noe annet!
Jeg kommer med mine meninger om å kjefte, rope, brøle osv til barna, mens mange av dere har kommet med usakelige kommentarer til meg som at jeg kler nicket mitt. Slike kommentarer svarer jeg ikke på, fordi det er usakelig. Kjefting kommer ikke spontant hvis man er en person som har bestemt seg for ikke å kjefte! SÅ lett er det faktisk [:D]


Jada, jeg ser at du tror at det er to forskjellige ting. Hvordan andre opplever det, er naturligvis uvesentlig ettersom du sitter på sannheten. Du kaller alle andres argumenter usaklige, mens dine egne er så opphøyet, akkurat som du på mange måter må tolke seg selv og din egne evne til å løse konflikter. Jeg skjønner at det er unødvendig for en lavpannet idiot som meg selv, som av og til skriker til barna mine, å prøve å diskutere med en opphøyd skikkelse som deg. Jeg skal gi meg nå...

Trodde du hadde uttalt deg nok om meg og barna mine på de koselige Pm`ene du har sendt meg??
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: blåtterflott

ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: blåtterflott

Det gjør jeg ikke!
Det er ikke den rette måten å snakke til barna på.
Kjenner jeg kan blir irritert og sint, men lar ikke det gå utover barna!
Dersom foreldre kjefter og skriker til barna mister de først og fremst respeten for foreldrene, og de begynner selv og kjekte og skrike.
Føler seg også utrygge!

Det som hjelper er å snakke bestemt men rolig. Og vist barna har gjort noe galt så vis skuffelsen din over det de har gjort.
VIST du har kjeftet litt "høyt" så vær en god mor og gå og si unskyld til barnet. Det gir de trygghet.


Det tror jeg er verre for et barns psyke enn å bli kjeftet på litt.


Nei kjøre deg!
Viktig at barn får føle på samvittigheten.

Jeg er selv oppvokst med verdens beste foreldre (syns jeg).
De har aldri skreket eller kjeftet på meg, og om de har gjort det så har de kommet og bedt om tilgivelse. (skal du få respekt så må du også ha respekt for barnet)
Det gjorde meg veldig godt. Da ville jeg ikke skuffe de igjen med det jeg gjorde.


Føle på samvittighet er greit men for en liten 3-4 åring vil det være fælt å vite at foreldrene er skuffet over dem, mye verre enn at foreldrene ble sinte et lite øyeblikk.
Her kan jeg bli sint på ungene og kjefte men sier aldri de er slemme eller at jeg er skuffet. Handlingen de gjorde var gal men DE er ikke gale.


kjære deg.......
Dette blir for dumt.

Har en treåring selv, og han skjønner VELDIG GODT hva han ikke får lov til. Derfor; vist han gjør det så vet han at "mamma blir skuffet og lei seg".
Men visst han gjør ting han ikke vet er forbudt så blir jeg selvfølgelig ikke skuffet. Da FORKLARER man at det er ikke lov og grunnen til hvorfor det ikke er det [;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp