.

Det var isåfall VELDIG UKLART skrevet, for det var AKKURAT DET du skrev...

Men hele denne tråden har mistet sitt poeng!
Jeg delte av min erfaring i håp om at det kunne føre til noe konstruktivt for noen andre. Hva jeg har gjort for å stoppe det, hvilke metoder jeg bruker for å hindre at det skjer igjen, hvordan en kan gjøre det bedre for ungene osv.. Og jeg har IKKE, på noe vis, prøvd å unnskylde eller bortforklare det jeg har gjort..

Så du kan gå tilbake og slette quotene, så sletter jeg mine innlegg og så legger vi ballen død - for dette gidder jeg ikke være en del av..!
Jeg syns det er direkte skremmende om du jobber med slike barn, og du viser like slette holdninger og er like dårlig på å formulere deg IRL som du gjør i denne tråden!
 
Nei, han er da ennå så liten at det er jo ikke så mye som må "kjeftes" for heller. Men har hevet stemmen om jeg har blitt skremt av ting han gjør - at det har kommet så brått på meg at jeg har blitt redd for han. Jeg velger heller å avlede, flytte på han og forklare hva han ikke får lov til. Kan heller være mer bestemt i stemmen enn å skulle tenke tanken på å kjefte...

Synes forresten det er grusomt å høre andre foreldre som kjefter og smeller på ungene sine, som gjerne da står å trasser og skriker på siden...ser liksom ikke at en opphissa forelder skal funke i sånne situasjoner uansett hva som er forhistorien...
 
Da vil jeg runde av med at foreldre som kjefter og smeller i tide og utide er bavianer i mine øyne. Det er for så vidt greit, men det er problematisk at de også er bavianer i barnas øyne. Man bør ikke forsøke å lete etter unnskyldninger for at man kjefter, men ganske enkelt gjøre det man kan for å opptre mer sivilisert.
 
Kanskje du da skal slette det siste innlegget ditt over også Froskegele?
Siden du er opptatt av tråden har mistet sitt poeng.
Du må likevel slenge ut med at det er kremmende at jeg jobber med barn.. da dømmer du meg også, slik du mener jeg har dømt deg.
Jeg skrev til deg at jeg håper du blir mindre sliten snart og at jeg forstår det er tungt i et innlegg i starten, men jeg kan ikke se at du svarte på det.
Det er alltid greit å være den som skal legge ballen død, men først få si meningen sin bare 1 gang til uten at den andre da kan få forsvare seg..
 
Ja det gjør jeg, syns ikke det er greit MEN jeg mener de ikke tar skade av å blir kjeftet på høylytt noen ganger. Er stor forskjell på gjentagende kjefting eller brøling dagen lang og normale overreaksjon.
Jeg mener det er like ille at barn blir dullet og godsnakket med hele livet og aldri lærer seg at voksne kan bli sinte og lei seg de også. At alt er bare rosenrødt. DET kan være like skadelig. Unger har godt av å lære seg livets realiteter (i små normale mengder selvfølgelig).
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

Ja det gjør jeg, syns ikke det er greit MEN jeg mener de ikke tar skade av å blir kjeftet på høylytt noen ganger. Er stor forskjell på gjentagende kjefting eller brøling dagen lang og normale overreaksjon.
Jeg mener det er like ille at barn blir dullet og godsnakket med hele livet og aldri lærer seg at voksne kan bli sinte og lei seg de også. At alt er bare rosenrødt. DET kan være like skadelig. Unger har godt av å lære seg livets realiteter (i små normale mengder selvfølgelig).


I hvilke sammenhenger ellers i livet blir folk kjefta og brølt til?
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

Ja det gjør jeg, syns ikke det er greit MEN jeg mener de ikke tar skade av å blir kjeftet på høylytt noen ganger. Er stor forskjell på gjentagende kjefting eller brøling dagen lang og normale overreaksjon.
Jeg mener det er like ille at barn blir dullet og godsnakket med hele livet og aldri lærer seg at voksne kan bli sinte og lei seg de også. At alt er bare rosenrødt. DET kan være like skadelig. Unger har godt av å lære seg livets realiteter (i små normale mengder selvfølgelig).


Går fint an å vise at en er sint eller lei seg uten å rope/brøle/kjefte.
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

Ja det gjør jeg, syns ikke det er greit MEN jeg mener de ikke tar skade av å blir kjeftet på høylytt noen ganger. Er stor forskjell på gjentagende kjefting eller brøling dagen lang og normale overreaksjon.
Jeg mener det er like ille at barn blir dullet og godsnakket med hele livet og aldri lærer seg at voksne kan bli sinte og lei seg de også. At alt er bare rosenrødt. DET kan være like skadelig. Unger har godt av å lære seg livets realiteter (i små normale mengder selvfølgelig).

Helt enig med deg. Det er like ille. Det er mange nyanser i en stemme og de fleste barn forstår når det er alvor uten at man trenger å kjefte fra førsten av. Begynner man med kjefting er det mye vanskeligere å få barnet til å forstå alvoret.
 
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: *Nothernstar*

Ja det gjør jeg, syns ikke det er greit MEN jeg mener de ikke tar skade av å blir kjeftet på høylytt noen ganger. Er stor forskjell på gjentagende kjefting eller brøling dagen lang og normale overreaksjon.
Jeg mener det er like ille at barn blir dullet og godsnakket med hele livet og aldri lærer seg at voksne kan bli sinte og lei seg de også. At alt er bare rosenrødt. DET kan være like skadelig. Unger har godt av å lære seg livets realiteter (i små normale mengder selvfølgelig).


I hvilke sammenhenger ellers i livet blir folk kjefta og brølt til?

 
Det kan komme mange situasjoner der de blir kjeftet på som voksne også.
 
ORIGINAL: Legally blonde

Kanskje du da skal slette det siste innlegget ditt over også Froskegele?
Siden du er opptatt av tråden har mistet sitt poeng.
Du må likevel slenge ut med at det er kremmende at jeg jobber med barn.. da dømmer du meg også, slik du mener jeg har dømt deg.
Jeg skrev til deg at jeg håper du blir mindre sliten snart og at jeg forstår det er tungt i et innlegg i starten, men jeg kan ikke se at du svarte på det.
Det er alltid greit å være den som skal legge ballen død, men først få si meningen sin bare 1 gang til uten at den andre da kan få forsvare seg..


Ja når du har gjort det så skal jeg selvfølgelig fjerne det og, men kan være greit å ha det der en liten stund- så folk ser at jeg ikke forsvarer, bortforklarer eller sier at det er greit at noen gjør det!
Jeg sier at jeg syns det er skremmende OM du gjør det og OM du viser det samme som du gjør her inne.. Lite konstruktivt å bare sitte å akke og uffe seg- hva hjelper DET barna liksom.. Hadde du derimot prøvd (som du skriver i HI) å finne ut HVA som får folk til å gjøre det, og HVA som kan gjøres med det- så hadde hele situasjonen vært en annen..

Og jo, jeg SVARTE på det innlegget - og alle de andre.. Og selvfølgelig må du gjerne forsvare meningen din, dog ser jeg ikke at det skal ha noen reell hensikt da vi diskuterer vidt forskjellige ting her!
 
ORIGINAL: Legally blonde

ORIGINAL: *Nothernstar*

Ja det gjør jeg, syns ikke det er greit MEN jeg mener de ikke tar skade av å blir kjeftet på høylytt noen ganger. Er stor forskjell på gjentagende kjefting eller brøling dagen lang og normale overreaksjon.
Jeg mener det er like ille at barn blir dullet og godsnakket med hele livet og aldri lærer seg at voksne kan bli sinte og lei seg de også. At alt er bare rosenrødt. DET kan være like skadelig. Unger har godt av å lære seg livets realiteter (i små normale mengder selvfølgelig).

Helt enig med deg. Det er like ille. Det er mange nyanser i en stemme og de fleste barn forstår når det er alvor uten at man trenger å kjefte fra førsten av. Begynner man med kjefting er det mye vanskeligere å få barnet til å forstå alvoret.


 
Selvfølgelig, er enig i det. Men noen ganger kan man være svak i et øyeblikk og man tyr til kjefting. Barn må lære seg at voksne også har følelser og ikke tåler alt. Det er det jeg sier. Selvfølgelig skal man ikke gå å hyle å kjefte på ungene sine. Syns som sagt ikke det er greit, DET kan gi varige men og skader, det er jeg enig i.
 
Svarte nei. jeg er veldig tålmodig,men kan bli iritert feks når de somler med å i seng, da deler jeg dem på to bad og truer med at dersom de ikke får opp farten må de sove hver for seg. Trusselen funker og de elsker å sove på samme rom. må jo si at de er 11 og 7år da. snupz har eget rom og legger seg greit.

pappaen min kunne bli veldig sinnt når vi strakk strikken for langt. han skreik opp at NÅ ER DET NOK!!!!!!!! og så var han helt rolig. vi hoppa høyt og lekte rolig videre. Har virkelig aldri følt at det var feil.
Min søster slamrer med dører og roper når livet gikk henne i mot(og så var hun ferdig med det).
Jeg stengte meg inne på rommet og furtet i timesvis, når livet gikk meg i mot. Fåretrekker litt roping og skriking og så ferdig :-)

Var bare noen tanker en fredag, vet ikke hvor jeg vil med dem[:)].
 
ORIGINAL: *Nothernstar*

ORIGINAL: Legally blonde

ORIGINAL: *Nothernstar*

Ja det gjør jeg, syns ikke det er greit MEN jeg mener de ikke tar skade av å blir kjeftet på høylytt noen ganger. Er stor forskjell på gjentagende kjefting eller brøling dagen lang og normale overreaksjon.
Jeg mener det er like ille at barn blir dullet og godsnakket med hele livet og aldri lærer seg at voksne kan bli sinte og lei seg de også. At alt er bare rosenrødt. DET kan være like skadelig. Unger har godt av å lære seg livets realiteter (i små normale mengder selvfølgelig).

Helt enig med deg. Det er like ille. Det er mange nyanser i en stemme og de fleste barn forstår når det er alvor uten at man trenger å kjefte fra førsten av. Begynner man med kjefting er det mye vanskeligere å få barnet til å forstå alvoret.



Selvfølgelig, er enig i det. Men noen ganger kan man være svak i et øyeblikk og man tyr til kjefting. Barn må lære seg at voksne også har følelser og ikke tåler alt. Det er det jeg sier. Selvfølgelig skal man ikke gå å hyle å kjefte på ungene sine. Syns som sagt ikke det er greit, DET kan gi varige men og skader, det er jeg enig i.

Forstår det at man kan ha svake øyeblikk og at det renner over, men det er så synd at det blir kjefting av det  [:)] Det er klart at kjefting hver dag eller ofte er mer skadelig.
 
Eg heve stemmen ja, men skrike ikkje.
Og det syns eg e heilt greit!
 
Ja det gjør jeg og liker det ikke, men det er jo det eneste som funker!!

Her kan jeg snakke med høy stemme til min datter og da jeg gjør det så skjønner ho att ho har gjort noe galt og sier undskyld og gjør alt bra igjenn, etter det er gjort så sier jeg undskyld og sier klart ifra hvorfor mamma ble sint og lei seg!
Det som gjør att jeg gjør det på denne måten er for at ho skjønner, å lærer av dette. har prøvd på den snille mammaen før og det gikk IKKE!

har søsken med barn der dem ikke kjefter, men snakker pent og spørr, hvorfor gjørde du det vennen? og Hjelper det på dem?? NEI, ungene er jo rett og slett leie og hører ikke. hver gang jeg "låner" dem så kvier jeg med til tiden. for det er ikke no god tid med dem.
for de gjør som dem vil og hører ikke på.
om dem da gjør noe galt så er jeg lik med dem som med jenta mi og det takkler dem jo ikke bra!
men kan jo ikke dulle med dem og ikke med jenta mi!

Som jeg sa oppi her, jeg liker det IKKE og sier unskyld litt etter kjefta er gitt og forklarer hvorfor.
 
ORIGINAL: linnhege

Ja det gjør jeg og liker det ikke, men det er jo det eneste som funker!!

Her kan jeg snakke med høy stemme til min datter og da jeg gjør det så skjønner ho att ho har gjort noe galt og sier undskyld og gjør alt bra igjenn, etter det er gjort så sier jeg undskyld og sier klart ifra hvorfor mamma ble sint og lei seg!
Det som gjør att jeg gjør det på denne måten er for at ho skjønner, å lærer av dette. har prøvd på den snille mammaen før og det gikk IKKE!

har søsken med barn der dem ikke kjefter, men snakker pent og spørr, hvorfor gjørde du det vennen? og Hjelper det på dem?? NEI, ungene er jo rett og slett leie og hører ikke. hver gang jeg "låner" dem så kvier jeg med til tiden. for det er ikke no god tid med dem.
for de gjør som dem vil og hører ikke på.
om dem da gjør noe galt så er jeg lik med dem som med jenta mi og det takkler dem jo ikke bra!
men kan jo ikke dulle med dem og ikke med jenta mi!

Som jeg sa oppi her, jeg liker det IKKE og sier unskyld litt etter kjefta er gitt og forklarer hvorfor.

Det du gjør er jo helt riktig, synes jeg. Å snakke med høyere og mer bestem stemme når man mener alvor er noe helt annet enn å kjefte og å bøle til barna. Jeg snakker også med høyere stemme for å få barna til å forstå (ikke minsta da, ho er for liten).
 
Selvfølgelig ikke. 
 
Definisjonen på høylytt er jo litt relevant da.. Jeg hvisker ikke når jeg irrettersetter ungen min liksom...Men jeg skriker aldri eller roper annet ved lange avstander... Men hender jeg hever stemmen og gjør den litt mørkere ja... Og jeg er 100% sikker på at måten jeg gjør det på ikke skader henne.
 
ORIGINAL: Lilletrille

Definisjonen på høylytt er jo litt relevant da.. Jeg hvisker ikke når jeg irrettersetter ungen min liksom...Men jeg skriker aldri eller roper annet ved lange avstander... Men hender jeg hever stemmen og gjør den litt mørkere ja... Og jeg er 100% sikker på at måten jeg gjør det på ikke skader henne.

[:)] Samme måten jeg irettesetter på. jeg føler meg også 100% trygg på at det ikke skader barna.
 
[8|]Det forekommer ja.... Men skjeldent! Og faktisk kun til min eldste sønn ,så jeg bedriver faktisk diskriminering i tillegg til brøling.[&:]

Om jeg har dårlig samvittighet? Nei,ikke en cm engang. Det er jo de to-tre siste årene han har klart å få meg så sint at jeg tilslutt har lyst til å filleriste ham...
[:-]Om jeg faktisk fillerister ham? Nei,jeg kjefter,og skriker og hyler og vræler... Kan jo ikke filleriste en som er 185 høy og 30 kg tyngre enn meg - og den som overlever en tenåring uten å kjefte MINST en gang bør helgenkåres!!
Det værste er jo at han gjør det med vilje,fordi han synes det er gøy å få meg så sint[:o]
Så jeg tror vi kan konkludere med at han er ikke redd meg....[:)].
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp