.
- Trådstarter Bruker271tor
- Opprettet
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: Fru Riskorn
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke akkurat det er koselig at du sender meg en PM om at jeg ikke lærer mine barn gode verdier.
Denne fikk jeg av deg:
"Er det OK å lære barna å tenkte stygge tanker om andre?
Vi er mye større og smartere enn barna våre, hvordan tror det føles når vi snakker nedsettende om andre mennesker og snakker som om vi er bedre enn andre?
Får så vondt inni meg av alle som ikke klarer å lære bana sine gode verdier og å bli mennesker som vil fungere i et samfunn!
Når ALLE vet at fordommer kun er med å bygge ned felleskap og til syvende å sist kun skader dem med fordommene, så synes jeg utrolig synd på de barna som blir opplært til fordommer!
Ikke nok med det.. barn lærer av sine foreldre. Vi er de viktigste forbildene. Hvis det er greit for mamma og pappa å snakke nedsettende om andre, så er det vel greit for meg også? Det blir jo en ond sirkel...
Dere som svarer at det er greit. Kan dere forklare meg grunnen til det?"
Og dette kom du med på grunnlag av at jeg kritiserer de som brøler til barna sine! Du kan ikke sammenlikne det engang!
Den ligger her: http://forum.babyverden.no/tm.aspx?m=24542253 åpent på forumet, uten at moderatorer har funnet at den bryter forumsreglene.
Forøvrig er den ordrett HI i denne tråden. Jeg synes vel det er omtrent like hyggelig å bli beskyldt for å gi ungene mine psykiske vansker som du synes det er å bli beskyldt for å lære dem dårlige verdier. Klart det kan sammenliknes! Barneoppdragelse er barneoppdragelse. Selv om du har funnet din nisje i barneoppdragelsen, så betyr nok ikke det at det er den eneste viktige for barns utvikling gitt.
Forskjellen er at det ligger store undersøkelser til grunne for å si at barnet kan få psykiske vansker ved roping, kjefting og brøling.
Det er en vesentlig forskjell som du ikke tar hensyn til.
Har du vært borte fra barnet ditt lenger enn en dag?
Du vet vel at det også kan gi psykiske vansker resten av livet?
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: Fru Riskorn
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke akkurat det er koselig at du sender meg en PM om at jeg ikke lærer mine barn gode verdier.
Denne fikk jeg av deg:
"Er det OK å lære barna å tenkte stygge tanker om andre?
Vi er mye større og smartere enn barna våre, hvordan tror det føles når vi snakker nedsettende om andre mennesker og snakker som om vi er bedre enn andre?
Får så vondt inni meg av alle som ikke klarer å lære bana sine gode verdier og å bli mennesker som vil fungere i et samfunn!
Når ALLE vet at fordommer kun er med å bygge ned felleskap og til syvende å sist kun skader dem med fordommene, så synes jeg utrolig synd på de barna som blir opplært til fordommer!
Ikke nok med det.. barn lærer av sine foreldre. Vi er de viktigste forbildene. Hvis det er greit for mamma og pappa å snakke nedsettende om andre, så er det vel greit for meg også? Det blir jo en ond sirkel...
Dere som svarer at det er greit. Kan dere forklare meg grunnen til det?"
Og dette kom du med på grunnlag av at jeg kritiserer de som brøler til barna sine! Du kan ikke sammenlikne det engang!
Den ligger her: http://forum.babyverden.no/tm.aspx?m=24542253 åpent på forumet, uten at moderatorer har funnet at den bryter forumsreglene.
Forøvrig er den ordrett HI i denne tråden. Jeg synes vel det er omtrent like hyggelig å bli beskyldt for å gi ungene mine psykiske vansker som du synes det er å bli beskyldt for å lære dem dårlige verdier. Klart det kan sammenliknes! Barneoppdragelse er barneoppdragelse. Selv om du har funnet din nisje i barneoppdragelsen, så betyr nok ikke det at det er den eneste viktige for barns utvikling gitt.
Forskjellen er at det ligger store undersøkelser til grunne for å si at barnet kan få psykiske vansker ved roping, kjefting og brøling.
Det er en vesentlig forskjell som du ikke tar hensyn til.
Og barn (og også voksne) kan ikke få psykiske vansker av og vokse opp med ett samfunn fullt av dømmende mennesker, som gir sine verdier videre til sine barn?
himmelskatt10
Forelsket i forumet
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: Frk. Tvert I. Mot
ORIGINAL: Legally blonde
Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..
Uavhengig av konsekvensene høylydt kjefting medfører synes jeg du er utrolig dømmende. Ikke fordi du mener høylydt kjefting er galt, men fordi du føler behov for og tråkke på de som ikke til enhver tid klarer og unngå dette.
At vi regaerer, og svarer på tiltale, betyr ikke at vi ikke tåler de trangsynte og dømmende kommentarene dine, det betyr nettopp svar på tiltale! Du kommer med dine meninger om oss, vi kommer med våre meninger om deg. Enkelt og greit.
Forskjellen på deg og meg er at jeg ikke er høylydt eller kjefter med vilje, jeg gjør alt jeg kan for og unngå det, mens du er krass, nedlatende og dømmende med åpne øyne. Kjeftingen kommer spontant i det sekundet man blir overopphetet, du sitter på ett forum og formulerer deg skriftlig, og har dermed all mulighet til og lese over det du skriver før du trykker på "ok".
Tråkker ikke på de som ikke til enhver tid klarer å unngå kjefting. Jeg kritiserer de for måten de håndterer konflikter på! To forskjellige ting. Å heve stemmen er noe annet!
Jeg kommer med mine meninger om å kjefte, rope, brøle osv til barna, mens mange av dere har kommet med usakelige kommentarer til meg som at jeg kler nicket mitt. Slike kommentarer svarer jeg ikke på, fordi det er usakelig. Kjefting kommer ikke spontant hvis man er en person som har bestemt seg for ikke å kjefte! SÅ lett er det faktisk [:D]
Så flott at det er SÅ lett for deg!
Jeg har også bestemt meg for og ikke kjefte, jeg vet også hva høylydt kjefting gjør med ett barn, jeg ønsker heller ikke det for mitt barn. Derfor har jeg nettopp bestemt meg for og ikke kjefte høylydt. Desverre er det tydeligvis ikke så enkelt for meg som for deg, siden det hender det skjer alikevel.
Så, forklar meg, i stedenfor og kritisere meg, hvordan kan jeg bare bestemme meg for det, og *knips* så skjer det? Kom heller med gode råd, i stedenfor kritikk og nedlatenhet. For det ER nedlatenhet og si at alle som er høylydte eller kjefter på barna ikke har høyt nok ønske om og gjøre det annerledes, at de bare kunne bestemt seg for og la være, så hadde problemet vært løst.
Hvis du er barnas talsperson, og forsøker og bedre tilværelsen for de, så kom med råd da, til hvordan man kan forbedre seg. hvordan man kan unngå slike situasjoner. Ikke vær nedlatende og dømmende. Det kommer du ingen vei med. Det virker dermed ikke som du er ute etter og fremme barnas sak, men din egen. Vil du fremme barnas sak forsøker du og være konstruktiv. Vil du fremme din egen er du kun ute etter og få ut meningen din og ikke noe mer.
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
Den quoter jeg[;)] Bra forklart!
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: *Nothernstar*
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: blåtterflott
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: blåtterflott
ORIGINAL: *Nothernstar*
ORIGINAL: blåtterflott
ORIGINAL: Legally blonde
Tror mange av dere misforstår overskriften jeg!
"kjefte høylytt"!!, ikke snakke med hevet stemme, eller snakke strengt!
Det gjør vel alle?
Jeg snakker om de som roper, kjefter, smeller, brøler osv.
Ser mange synes jeg er dømmende. Jeg kaller det ikke dømmende. Hvis dere hadde lest så mye om de psykiske skadene et barn kan få av "høylytt kjefting" som jeg har, så hadde flere av dere forstått hvor jeg kommer ifra [:)] Og dere som kjefter og smeller på barna må da tåle såpass? Litt kjeft fra meg fordi jeg ikke liker at barna blir redde... barna deres må jo tåle det..
Enig med deg! Forstår veldig godt hva du mener[:)]
Og du dømmer ingen! Men visst de føler seg dømt så er det kanskje noe viktig og sant i det du sier..?? [;)]
Man trenger da virkelig ikke føle seg skyldig fordi man føler seg dømt? Jeg kan vite at jeg gjør det rette for mine barn men likevel føle at andre dømmer meg. Føler meg forøvrig verken dømt eller skyldig i denne saken. Men er så irriterende at med en gang man ikke er enig eller prøver å forsvare seg selv så "føler man seg truffet".
Skal jeg si hva som er enda mer irriterende?
At med en gang man kommer med sine egene meninger, så blir man peppret med meldinger om at man dømmer!
Blir kvalm av det rett og slett[:'(]
Vist du ser på supernanny feks, så bruker de aldri kjefting som en del av oppdragelsen. Barn mister rett og slett respekten for foreldrene!
Takk!!! Akkurat det jeg mener. Har du en sterk mening her inne og våger å uttrykke den, så får du både usakeligheter og en haug med mennesker på nakken. PM`er også! [8D]
Huff!! Ja kjenner til det[8D] Hehe!!
Må få lov til å ha være meninger vi også vel? uten at vi er rare, unormale og dømmende??[:D]
Tydeligvis ikke [:)] Men jeg bryr meg ikke så mye om det. Ser jo at de som har reagert værst er de som kjefter høylytt til barna sine, så de røper seg selv.
Jajaja, selvfølgelig føler man seg skyldig om man ikke er enig og syns du er dømmende. [8|]
Skrev de som har reagert værst, ikke alle [:)] Sånn er det alltid.
Så godt at du vet hva jeg tenker og mener. Jeg er en av de som har reagert værst. Og det er ikke fordi jeg føler meg skyldig. Det eneste jeg er skyldig i, er å ha deltatt i en hjernedød diskusjon.
Men om du virkelig vet hva jeg tenker og føler, så gjør du sikkert det. Sånne forståsegpåere og vetaltalltidbest gjør gjerne det.
Bruker271tor
Elsker forumet
ORIGINAL: MICAmor
Da jeg vokste opp, i en typisk norsk kjernefamilie, mor,far ,storebror,meg og to hunder på 70 tallet var vel normene for barneoppdragelse litt annerledes enn det de er i dag. Min pappa var - og er en som KJEFTER,banner høylydt,blir SINT og BRØLER.
Mamma ble kjølig,avvisende,høfelig og ISKALD når hun ble sint..
Det var MYE enklere med pappa! Vi sto rolig,slukøret,fikk huden full av kjeft i 5 min (pappa er nordlending) - og så en klem ,og "Hva skal vi gjøre for å ordne dette?". Dette var pappas standardreaksjon!
[&o]Mammas reaksjon var mye værre å takle. Derfor gikk både jeg og broren min til pappa når vi hadde gjort noe galt... Så unger gjennomskuer brøling også. Avvisning og kulde er værre en kjefting og smelling noen ganger.
Helt enig der! [:)] Men begge deler er en uting og kan skade mye. Hater det når folk blir avvisende og kalde ismennesker hvis de blir sinna[&o]
skyberta
Glad i forumet
Nei, jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har brølt eller skreket til ungene mine. Jeg er skyldig i å ha hevet stemmen noen ganger, og ærlig talt, barn kommer til å møte tilsnakk en eller annen gang. Korrigering skal mine barn takle, være seg foreldre, barnehageansatte eller lærere. Jeg gir barna mine trygghet og ryggrad nok til at de forstår at når de går over streken og får "kjeft", vet de også at vi fortsatt er akkurat like glade i de som før. Når det er sagt hever jeg aldri stemmen med en gang (om ikke det er en kritisk situasjon som krever øyeblikkelig respons), de får bestandig en sjanse eller ti til å ta et riktig valg[:)]
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
Så du er inspirert av Dr. Phil? [8D]
ORIGINAL: Juliette
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
Så du er inspirert av Dr. Phil? [8D]
Hun er godt utdannet innenfor emnet vettuh...
frk.rusa i trusa
Betatt av forumet
veldigt sjeldent eg hever stemmen til de,har selv en mor som kjeftet høylytt og hadde null respekt for ho[&:]pappa kjeftet aldri så han respekterte vi masse[:D]
Bruker271tor
Elsker forumet
ORIGINAL: Dollface
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
Igjen.. du aner ikke noe om menneskene du nå diskuterer med.
Jeg kan spørre deg et spørsmål... har du møtt min sønn? Neppe.
Han diskuterer med veggen. Han krangler med en gråstein. Han skriker til døra om han må.
Han ligner på mora si.
Nå prøvde jeg å svare på en konstruktiv måte, igjen!
men man kan ikke vinne med deg uansett[&o]
Tror du ikke jeg har vært borti barn som diskuterer med veggen?
Du skjønner, de rådene jeg ga hjelper til slutt, men du har ikke prøvd lenge og strukturert nok. Det er klart det unntak, men du må jo prøve først da.
Eirin_3
Elsker forumet
Jeg er et helt menneske.
Jeg har gode sider
jeg har dårlige sider.
Et helt sammensatt menneske.
Det vil jeg at mine barn skal vite.
Når jeg er sint skikkelig sint ja da viser jeg det.
Kan hyle og kjefte ( Ikke fremfor andre det ville bare ydmyke barnet)
Kan tulle og le.
Mine barn er ikke redd meg, de vet jeg elsker dem og de vet jeg forventer noe av dem.
Vi har 3 barn og alle er unike hvorfor i alle dager skal alle foreldre være like?
Da er vi ikke ekte....
Jeg har gode sider
jeg har dårlige sider.
Et helt sammensatt menneske.
Det vil jeg at mine barn skal vite.
Når jeg er sint skikkelig sint ja da viser jeg det.
Kan hyle og kjefte ( Ikke fremfor andre det ville bare ydmyke barnet)
Kan tulle og le.
Mine barn er ikke redd meg, de vet jeg elsker dem og de vet jeg forventer noe av dem.
Vi har 3 barn og alle er unike hvorfor i alle dager skal alle foreldre være like?
Da er vi ikke ekte....
Bruker271tor
Elsker forumet
ORIGINAL: Dollface
ORIGINAL: Juliette
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
Så du er inspirert av Dr. Phil? [8D]
Hun er godt utdannet innenfor emnet vettuh...
Du er så jævlig usakelig og har vært det gjennom hele tråden. Du går på person, gang på gang, istedet for sak. Du har lirt av deg at jeg kler nicket mitt og både det ene og det andre. Jeg har ikke svart på de innleggene, men nå må du gi deg!
Nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke. Eldste barnet mitt er bare 2 år, og det kunne ikke falle meg inn å brøle til ham..
ORIGINAL: Fru Riskorn
Jeg har ikke, på noen måte, sendt deg ukoslegie PM! Jeg valgte å ta det på PM for å beskytte deg. Dersom du syntes de var ukolselgie, foreslår jeg at du sender dem til moderator. Så kan jeg sende dine til moderator. Så kan de få avgjøre om jeg har brutt forumsreglene. Smart - angrep er det beste forsvar!
Til informasjon: PMen jeg sendte, la jeg også ut som egen tråd, og den ligge her på Generell uten at noen har slettet eller endret den.
Ha ha[:D] Nice!
ORIGINAL: Legally blonde[:D][:D][:D]
Nå prøvde jeg å svare på en konstruktiv måte, igjen!
men man kan ikke vinne med deg uansett[&o]
Tror du ikke jeg har vært borti barn som diskuterer med veggen?
Du skjønner, de rådene jeg ga hjelper til slutt, men du har ikke prøvd lenge og strukturert nok. Det er klart det unntak, men du må jo prøve først da.
morsomt.. igjen mener du å vite noe om meg og mitt... Jeg er imponert. Du er utdannet innen barnepsykolgi, OG du har klarsynte evner? Very impressive...
Bruker271tor
Elsker forumet
ORIGINAL: Juliette
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
Så du er inspirert av Dr. Phil? [8D]
Nei, jeg visste om disse metodene lenge før jeg så det på dr,Phil, men følte jeg burde henvise til noe kjent [:)]
Fru Riskorn
Forumet er livet
ORIGINAL: Dollface
Så godt at du vet hva jeg tenker og mener. Jeg er en av de som har reagert værst. Og det er ikke fordi jeg føler meg skyldig. Det eneste jeg er skyldig i, er å ha deltatt i en hjernedød diskusjon.
Men om du virkelig vet hva jeg tenker og føler, så gjør du sikkert det. Sånne forståsegpåere og vetaltalltidbest gjør gjerne det.
Det har blitt min konklusjon også.
ORIGINAL: Legally blonde
ORIGINAL: Dollface
ORIGINAL: Juliette
ORIGINAL: Legally blonde
Jeg synes ikke selv jeg er nedlatende og dømmende. Men over til spm ditt[:)]
Her et et godt råd: hver gang du kjenner at nå MÅ du kjefte, så gå ut av rommet i 10 sekunder. Kom tilbake og sett deg ned på gulvet slik at du er i samme høyde som barnet. Ta barnet i hendene å si med veldig rolig og lav stemme at dere ikke skal krangle, men snakke. Det er bare en idè.
En annen ting er å stanse krangelen før det kommer så langt at du føler du må skrike til barnet. Det kan gjøres ved å overse barnet, late som du ikke hører, bare gå ut av rommet en stund. Det er faktisk blitt tatt opp på dr.Phil mange ganger. Å overse barnet, ikke gi det oppmerksomhet når h*n prøver å provosere, krangle osv. det fører til at barnet ikke får en dritt igjen for kranglinga. Hvem gidder å krangle med veggen??
En siste ting jeg kommer på nå er at hver gang du tenker at du skal skrike, så stopper du deg selv. Du rett og slett nekter deg selv å åpne munnen. Hodet ditt fungerer slik at du etterhvert ikke har behov for å skrike. Akkurat som en angtstanke. Hver gang du tenker på en ting, f,eks dødsangst, så tving hjernen til å tenke på noe annet. Hver eneste gang. Til slutt stopper tankene [:)]
Dette er ting som må gjennomføres lenger enn en dag for at du skal endre måten å tenke på. Npr jeg sier det er lett, så er det fordi jeg virkelig synes det. det er vireklig ikke mye jobb, og du får igjen så utrolig mye ved å legge inn litt innsats[:)]
Så du er inspirert av Dr. Phil? [8D]
Hun er godt utdannet innenfor emnet vettuh...
Du er så jævlig usakelig og har vært det gjennom hele tråden. Du går på person, gang på gang, istedet for sak. Du har lirt av deg at jeg kler nicket mitt og både det ene og det andre. Jeg har ikke svart på de innleggene, men nå må du gi deg!
[:D]
Du kledde nicket ditt fordi du ikke skjønte at den jeg siterte var deg. Du benektet å ha skrevet det som sto svart på hvitt i ditt eget innlegg. Ikke så rart jeg ilegger deg blonde egenskaper. Du ilegger jo meg en rekke andre egenskaper og mangler gjennom hele tråden. Senest for et par minutter siden der du åpenbart vet nok om meg til å si at jeg ikke har prøvd å slutte å brøle... [;)]
Nurkis*venter*nr2
Forumet er livet
ORIGINAL: Juliette
ORIGINAL: Fru Riskorn
Jeg har ikke, på noen måte, sendt deg ukoslegie PM! Jeg valgte å ta det på PM for å beskytte deg. Dersom du syntes de var ukolselgie, foreslår jeg at du sender dem til moderator. Så kan jeg sende dine til moderator. Så kan de få avgjøre om jeg har brutt forumsreglene. Smart - angrep er det beste forsvar!
Til informasjon: PMen jeg sendte, la jeg også ut som egen tråd, og den ligge her på Generell uten at noen har slettet eller endret den.
Ha ha[:D] Nice!