Jeg kan ikke snakke med noen venner eller familie om dette, da vil det bli sirkus.. Jeg har fortalt min mor og far at litt av hvert har skjedd, uten at jeg vil utdype det mer, som gjør at jeg vil komme meg vekk..
På nav fikk jeg beskjed om at det vil være heldig for meg å først prøve samlivsterapi fordi jeg da viser at jeg iallefall har prøvet..
Jeg vil, om mulig la være å ta opp dette.. For jeg vil at han skal kunne ha dagsamvær, men ikke mer enn det..Ikke foreløpig iallefall.. Han har et barn fra før av også som alrdi vil være her, og det er noe som gjør at han har mye innelåst frustrasjon som kommer ut når han blir sint på meg.. Han ville aldri gjort noe mot døtrene sine, men han er ikke en flink pappa heller, så han får ikke ha datteren min alene før hun er større... Jeg er ikke redd for at han kan få ansvaret for mini, det skjer ikke.. Han har for mange "svin på skogen".. Men om han lager problemer, noe han har sagt han vil.. Han tror nemlig at vi skal ha 50/50 om jeg drar... Han krever det sier han............ As if... Hun er under året, så de anbefaler det absolutt ikke! Men da vil jeg nok komme til å ta opp dette!!
Jeg har tatt bilde av kneet mitt fra den gangen han rev meg i håret, fikk et stort blåmerke, og kommer til å bruke det mot han om han skaper problemer.. Han sier jo at det ikke var meningen å gjøre det sånn! Han skulle ta tak i armen min sa han - og dra meg ut av rommet...
Jeg vet jo at han kan ha ment å gjøre det annerledes, men det som skjedde-skjedde.. Han lot meg jo bare ligge der!! Hadde virkelig ikke vært meningen hadde han iallefall spurt om det gikk bra.. Men han sier at han ikke skjønte helt hva som hadde skjedd...
Jeg har sagt til han at "tenk om jeg hadde rukket å løfte opp mini da du slang meg i bakken, hva hadde du da gjort?"....
Han har tidligere utagert ved å slå i vegger/dører, en gang slo han hull i veggen... En annen gang var bestikkskuffen halvveis ute, så han slo til den slik at bestikket fløy ut.. Alt dette har skjedd foran barnet vårt.. Hun er heldigvis så lita at hun ikke skjønner så noe av det, men hun er ikke for lita til å bli redd, det vet jeg!!
Han er ikke hjemme nå, så jeg har bestemt meg for at jeg skal begynne å pakke og sortere ting, slik at det er lettere å få med seg alt kjapt når jeg drar... Vi har time til terapi til onsdagen.. Jeg håper jeg klarer og tør å da spørre om vi bare kan gå rett til mekling..
Takk for at dere kommer med oppmuntringsord og får meg til å skjønne hva jeg utsetter datteren vår og meg selv for..