*Sniker* For meg handler det om å lære å kjenne kroppen min. Jeg hadde mange kjemiske, og siden jeg visste om dem, ble det også lettere å finne en løsning. Jeg begynte på tilskudd jeg leste meg opp på at skulle være bra om man slet med gjentatte kjemiske, fordi det kunne være at slimhinnen var for tynn til å holde på egget. 2 sykluser etter satt den endelig, etter godt over 1 år med prøving. Hadde jeg ikke visst om alle de kjemiske så ville jeg bare trodd jeg ikke kunne bli gravid i det hele tatt, og ventet på at jeg kunne gjennomføre IVF (som vi nærmet oss å kunne).Hei dere som kaller dere "testetøser", hehe. Jeg har sterke anlegg for å bli en slik en, elsker generelt tester av alle slag egentlig. Men jeg synes det er ALT for mye at stake her, til å drive å teste og teste? For, det er jo nesten bare verre å få en svak strek 8dpo feks, for så å se at den forsvinner... uansett hvorfor den streken var der eller ikke. Om jeg ikke tester vet jeg jo ikke noe om at det kanskje var noe der overhodet hvis det skulle komme mensen...? Jeg ser at det er mange som sammenligner tester veldig og blitt urolige og stresset ved ulike fargenyanser, men det er jo både bare slik testene er og slik kroppen er - det et jo ikke ment å teste så tidlig, verken strimlene eller kroppen er liksom klar for det enda? Så, egentlig er det jo 100% sjølpining og holde på slik, er det ikke? Til og med en positiv strek så tidlig, som alle håper på, er jo egentlig dårlig nyheter - eller ingen nyheter - frem til de i hvert fall har passert IKM. Det er i hvert fall noe jeg har tenkt en del på mens jeg har lest rundt om på disse forumene og sett et hav av slike tester... jeg ville bare dele de tankene her. Blir lei meg for mange her inne som plager deg selv veldig
Samtidig skjønner jeg så godt følelsen av å liksom GJØRE NOE mens man venter... ventetiden er helt umenneskelig krevende! Herregud. Enda jeg har to små barn, jobb og en uferdig phd hengende over, tenker jeg uhensiktsmessig mye på dette jeg også... jeg har kjøpt en pakke tidligtester og en pakke digital med ukeindikator, og gravd de ned i skuffen. De to forrige svangerskapene testet jeg ikke før 12dpo og 11dpo og begge gangene trodde jeg at jeg ikke var gravid, for strekene var såååå svake (var til og med på fest etter test med mitt andre barn da jeg fikk "mensen" OG negativ test), så, ble jeg mistenksom (pga ikke-mens og veldig rar, kort, brun mens) så jeg testet begge gangene på nytt ca 16dpo og DA ble det tydeligere strek (men heller ikke da MEGAtydelig). Digitaltest er på en måte redningen for meg som tester så svakt.
Vi er nå 2PP, IKM er 14. eller 12., jeg pleier å få mensen veldig tidlig etter EL - gjerne 12dpo, i hvert fall når vi har prøvd den måneden - så, det er faktisk mulig at jeg har hatt kjemiske eller noe slik, uten å vite det! Og, jeg er faktisk mer komfortabel med å ha det slik enn å få håp tidlig og så oppleve å "miste"... Men, jeg hadde sikkert ikke testet tydelig nok til å tro det er noe tidligere heller, med min svak-strek-historikk!!
Dette ble langt og litt variert, men, ville bare dele de tankene her - jeg håper for dere alle at det blir og spirene sitter, spesielt om dere har sett svake strekerMen husk: det er mye god psykisk helse i å ikke teste, og mange ser ingenting før flere dager etter IKM.
(Jeg er i IKM uke 3, men som sagt får jeg sikkert "svar" i uke 2 med tidlig mensen)
For mange er det også en trøst å finne i at man KAN bli gravid, selv om det er tungt akkurat i øyeblikket når blødningen kommer. For meg var det i hvert fall enda tyngre når vi gikk månedsvis i frykt om at det var umulig for oss, sammenlignet med når vi fikk positive tester og skjønte at det var mulig.
I tillegg er det offentlige på mange måter lagt opp til at man må ha et visst antall mislykkede forsøk bak seg for å få rett på dekket hjelp. Feks om man sliter med habituell abort.
Jeg tror sånt er utrolig individuelt, og jeg tenker hver enkelt må vurdere selv hva som er riktig for dem
Livmorslimhinnen min var mye tykkere etter 1 mnd allerede enn jeg har hatt på noen undersøkelser!
Beste måten å se om hcg stiger som det skal er å få foretatt en hcg-måling. Så får se om jeg gjør det og, etterhvert,som med de 3 siste pga blødninger
men tester for å sjekke om hcg synker, så jeg evt er forberedt på kjemisk/SA. Har mistet en del ganger før, og det setter en redsel/støkk i en- og er lettere når en er forberedt på hva som skjer
Ikke mistet siden jeg begynte med de
Men jeg tror vel det var vitamin E som var viktigst for slimhinnen, og Q10 for eggløsningen, så kanskje man kan slutte rett etter EL for å være sikker? Men ChatGPT mener det er helt trygt i lutealfasen også, men det er jo ikke akkurat sikkert medisinsk råd hehe.
og føler jeg har menssmerter, men vet ikke om jeg hat det eller om det er hode som tuller 
