Litt tanker en fredagskveld, igjen..
Hele venninnegjengen min (nesten hele iallefall) er på en fest hos ene venninna mi idag, og jeg vet det har vært mye spekulasjoner i hva det er som foregår hos oss for tiden, da jeg har vært sykt asosial og kommet med dårlige unnskyldninger nå i lengre tid. Jeg har ikke delt denne prosessen med alle, men sagt det til de nærmeste av de, og bedt de holde det for seg selv, men jeg VET at enkelte kommer til å forsnakke seg før eller senere, selvom jeg har bedt de ikke si det videre, og jeg kjenner allerede hvor skuffet jeg kommer til å bli.. Det er ikke det at det er så hemmelig, men vi er så sykt mange, og den ene sier det til den andre, og de sier det videre til kjærester og andre utenfra igjen, sånn er det alltid.. «Men ikke si det til noen da, det er egentlig hemmelig» er en typisk kommentar.. Jeg kommer iallefall til å si klart og tydelig ifra om jeg får høre det igjen av noen som ikke har hørt det fra meg, og jeg kommer rett og slett til å bli sykt såret, for det er en veldig privat sak, som ingen har noe med å gjøre, med mindre jeg involverer de i det!