19+3
Tenk at vi har kommet «så langt».
I det siste har det vært ganske rolig med kynnere og murringer, men i dag er det mye igjen. Jeg håper det snart gir seg igjen, det er helt umulig å ikke bli engstelig.
Nå kjenner jeg mye bevegelser fra lillebror, det er veldig fint, men også ganske sårt, på en måte. Jeg grugleder meg til samboeren min kan kjenne spark utenpå magen, for det fikk vi aldri oppleve med lillestorebror. Det gjør så vondt, det er hele tiden sånne ting som dukker opp i tankene mine.
Jeg føler fortsatt ikke at minstebror i magen er verken et hjerteplaster eller en regnbuebaby. Han er «bare» et nytt, lite barn. I begynnelsen av svangerskapet tenkte jeg at hvis jeg fikk valget ville jeg ha byttet minstebror ut med lillestorebror uten å tenke meg om to ganger, mens nå vil jeg ha de begge to.
Det er skummelt å føle seg knyttet til minstebror i magen.
Vis vedlegget 447674
Det har blitt en del bilder. Dette er bare de som er skrevet ut, vi har også veldig mange fra private ultralyder som er på telefonen.