Ønsket om en minsteskatt <3

Stor klem :Heartred
Sorg er så finurlig fordi den er så altoppslukende i starten og alle sier «det blir bedre» men på en måte så blir det ikke bedre - man lærer bare å leve med den, fungere i hverdagen med sorgen. Den forsvinner aldri. (Har mistet søsken for noen år tilbake).
Men uansett i hvilke forpakning du har sorgen idag så er det så bra å annerkjenne følelsene. Det er jo denne prosessen du har gående her - ved å prate om det, skrive om det, sette ord på følelsene - det er dette som skal få deg igjennom alt og over på den andre siden hvor sorgen er litt mindre altoppslukende og du kan tillate deg selv å le, smile og nyte livet igjen. Samtidig som du hedrer minnet over barnet og alt det skulle bli. :Heartred

Håper det klaffer raskt for dere. Du fortjener det virkelig
Takk for gode ord. :Heartred Ja, det er vel ganske normalt at det går opp og ned. Nå er det heller ikke så lenge siden vi mistet gutten vår, så jeg regner med at det vil være altoppslukende en stund til.
Leit å høre at du mistet et søsken. :Heartred
 
I morgen er det allerede to måneder siden vi mistet den fine gutten vår. :Heartblue
På en måte føles det ut som om det var i går, mens på en annen måte føles det ut som det er evighet siden. Rar følelse!
Jeg savner de små sparkene hans, av og til kjennes det ut som om han fremdeles sparker, det er utrolig trist.
Jeg savner også magen, og er lei meg for at jeg følte på en skam over den. Jeg følte den var for stor, og at jeg måtte gjemme den litt vekk. Nå skulle jeg gitt alt for å få den tilbake og båret den med den største stoltheten!

Dette bildet tok jeg da jeg var innlagt på gynekologisk avdeling bare seks dager før han døde og ble født. Det er det siste magebildet, og jeg tok dessverre nesten ingen.
Tenk at det var akkurat han som lå inni der. :Heartblue
IMG_4998.jpeg
 
Hvordan går det med deg? :Heartred
Opp og ned. Det har vært ganske tøft etter at vi fikk obduksjonsrapporten. Veldig blandede følelser, veldig sårt og vondt. Gynekologen skulle henvise oss til fostermedisinsk avdeling om jeg blir gravid igjen.

Ellers er jeg på CD1 i dag. Ble faktisk litt lettet da jeg begynte å blø, så kanskje jeg ikke er helt klar for å bli gravid igjen allikevel.. Det er veldig opp og ned hva jeg føler.
 
Opp og ned. Det har vært ganske tøft etter at vi fikk obduksjonsrapporten. Veldig blandede følelser, veldig sårt og vondt. Gynekologen skulle henvise oss til fostermedisinsk avdeling om jeg blir gravid igjen.

Ellers er jeg på CD1 i dag. Ble faktisk litt lettet da jeg begynte å blø, så kanskje jeg ikke er helt klar for å bli gravid igjen allikevel.. Det er veldig opp og ned hva jeg føler.
Det skjønner jeg at var tøft. Veldig fint at dere blir henvist dit, kanskje det er litt betryggende? Fint at du tenker at du ble litt lettet, bedre det enn å bli veldig skuffet kanskje? Tror du du er klar for å prøve igjen ved eggløsning nå? :Heartred
 
Det skjønner jeg at var tøft. Veldig fint at dere blir henvist dit, kanskje det er litt betryggende? Fint at du tenker at du ble litt lettet, bedre det enn å bli veldig skuffet kanskje? Tror du du er klar for å prøve igjen ved eggløsning nå? :Heartred
Mye bedre enn å bli skuffet, helt klart. Det kommer vel, det også, om jeg ikke blir gravid på en stund. Jeg er redd for å ikke bli gravid igjen, samtidig som jeg ble lettet. Det finnes ingen logikk i dette. :p
Vi skal prøve igjen ved neste eggløsning. Vi ønsker jo et barn til.. Det er bare så mange rare følelser hele tiden. Tror jeg mest bare er veldig redd. :/
 
CD5 i dag. De siste dagene har vært veldig tunge, med mye savn og sorg.
I dag fikk jeg melding på helsenorge om vaksine for gravide, som et ekstra slag i magen. Sendte melding til jordmoren og ba henne avslutte journalen min der, hun ringte og beklaget veldig. Det ble en veldig fin samtale allikevel.
Jeg håper jeg får gå til henne hvis jeg blir gravid igjen.

På fredag skal vi på etter-samtale med jordmor på føden. Jeg gruer meg, men ser samtidig frem til det. Snakke litt om fødselen til gutten vår og tiden før og etter. Jordmoren vi skal til er utrolig hyggelig. Det var de alle sammen der jeg fødte. Det betyr så mye!
 
I dag har vi vært på etter-samtale på KK, det var veldig fint. Jordmoren vi snakket med er veldig behagelig å snakke med, vi gikk gjennom fødselen og snakket litt om tiden etterpå.
Jeg leverte også alle babyboksene, og selv om jeg skulle ønske det aldri ble behov for de så blir det jo det.. Dessverre.

Ellers er jeg på CD 8 i dag og tok første test på monitoren. Jeg har fortsatt et ambivalent forhold til å bli gravid igjen. Jeg ønsker det, men samtidig ikke fordi jeg er så redd. :/
 
I dag har vi vært på graven og ryddet vekk flagg. Det var tungt, jeg begynte å tenke på alt han aldri vil få oppleve.
Vi hadde en fin dag i går, det var fint vær og god stemning. :Heartred

I dag er jeg på syklusdag 16, og clearblue monitor og de andre stripsene jeg bruker stemmer ikke overens, veldig irriterende og forvirrende.
 
Jeg har begynt å distrahere meg selv ved å gå, og gå og gå enda litt til. Har begynt å komme i form igjen etter svangerskapet og det føles veldig blandet. Det er godt å ha energi igjen, samtidig som det minner meg på at jeg ikke er gravid lenger.

Er på syklusdag 19 i dag, og 2 dpo. Har en sterk følelse av at det ikke gikk denne gangen, men vi får se!
 
Jeg har begynt å distrahere meg selv ved å gå, og gå og gå enda litt til. Har begynt å komme i form igjen etter svangerskapet og det føles veldig blandet. Det er godt å ha energi igjen, samtidig som det minner meg på at jeg ikke er gravid lenger.

Er på syklusdag 19 i dag, og 2 dpo. Har en sterk følelse av at det ikke gikk denne gangen, men vi får se!
Heier på deg! Håper sånn at det går rett vei!
 
10 dpo og det kjennes ut som mensen kommer snart. Den skal vel komme på fredag ca.
Mensen kom. I dag er jeg på dag 7, eller 8 siden vi har passert midnatt. Jeg henger ikke helt med lenger og har mistet litt motet allerede, enda vi bare er i 3. prøveperiode.
De to siste syklusene har jeg fått svake streker på flere forskjellige tester, så nå har jeg gitt meg selv testeforbud, håper jeg klarer å holde det.
 
Uff dette var tung lesning. En tidligere kollega av meg opplevde tidlig vannavgang og for tidlig fødsel også. Sønnen hennes klarte seg heller ikke.
Hun ble gravid igjen, og så skjedde det tidlig vannavgang med neste også! Men da ble hun sengeliggende på sykehuset og neste mann klarte seg.
Hun ble veldig preget av hendelsen og endte opp med å slutte i bedriften vår og utdannet seg til jordmor.
 
Mensen kom. I dag er jeg på dag 7, eller 8 siden vi har passert midnatt. Jeg henger ikke helt med lenger og har mistet litt motet allerede, enda vi bare er i 3. prøveperiode.
De to siste syklusene har jeg fått svake streker på flere forskjellige tester, så nå har jeg gitt meg selv testeforbud, håper jeg klarer å holde det.
Huff, forstår godt at du synes det er vanskelig å holde motet oppe. Jeg prøver å lure meg sjøl med at det egentlig er dumt å bli gravid nå, med tanke på bhg-plass, men om jeg er ærlig med meg selv, så er det ingenting mer jeg vil enn å bli gravid igjen. Aller helst i går... Håper inderlig at det klaffer for dere så snart som mulig!
 
Back
Topp