Jeg er helt enig i det Lutzern skriver.
For å ta det litt på avstand så sier jeg dette litt generelt, og gjentar det ovennevnte sa.
Vaginal forløsning er den beste metoden, hvis man kan.
Morsmelk er det beste, hvis man klarer.
Folk som tolker dette til at "de måtte ha ks, så derfor var ikke vaginal forløsning det beste", de har ikke skjønt hva jeg skriver. Samme med de som sier de har prøvd amming og det gikk ikke, ja da er ikke dere under kategorien "kan/klarer". No problem!
Folk som tar seg nær av fakta har problemer med seg selv, det må de ta ansvar for selv. Hvis jeg sier til noen at amming er best, så er det ikke feil, det er fakta. Om noen tar seg nær av det, eller føler seg presset, så er det deres egen feil, de må ta kontroll over sine egne følelser. Det er ikke min feil at dere ikke takler sannheten, det er et problem dere har med dere selv. (Bare så det er sagt så går jeg ikke å sier dette til mødre som gir barnet sitt flaske)
Akkurat som om hvis noen plutselig skulle kalle meg for stygg, så er det jo mitt valg å la det påvirke meg eller ikke!
Bare fordi noen sier noe du ikke liker betyr det ikke at de rakker ned på deg, men det viser at du lar andres meninger påvirke deg og at du pålegger andre meninger du tror de har.
Her er det mange som har svart på grunnlag at at de selv har slitt med amming og gitt opp etter slit og smerte. Det kan ikke sammenlignes med ts som ikke har prøvd enda. Så da trenger dere ikke bite hodet av alle som prøver forsiktig å oppmuntre Ts til å prøve.
Jeg regner med jeg får reaksjoner på dette, så derfor sier jeg dette rett ut:
Ts skriver alt for negativt til å påstå at hun har et åpent sinn! Det vil påvirke resultatet om hun skulle la seg overtale til å prøve etter fødselen.
Hvis hun hadde et åpent sinn ville hun ikke spurt om råd til hvordan hun skulle slippe amming, da hadde hun spurt om råd til hvordan hun skulle hanskes med de negative følelsene hun sliter med. Hun nevner bl a at det føles unaturlig. Ja da er det en liten glipp i følelser og fornuft, for amming er den eneste grunnen til at vi har pupper. Det er ingen annen hensikt med de. Man har fullstendig mistet kontakten med sine instinkter hvis man føler at kroppen er privat ovenfor sitt eget nyfødte barn.
Til Ts: Jeg håper at du kan ta en god runde med en god samtalepartner om hva som ligger bak følelsene dine. Dette er noe som bør bearbeides, både for din og barnets skyld. Kanskje kan det være overgrep som ligger bak, da trenger du å bearbeide det. Uansett hva det er, ingenting blir bedre av å holde på det. Hvis du mener at du har et åpent sinn til amming, så må du være positivt innstilt, ikke verken negativ eller nøytral. Det er ikke sikkert det går uansett, men det går i hvertfall ikke om man er negativ. Uansett, lykke til!
Hvis en jeg kjenner skulle ha sitt første barn og sier hun ikke vil amme, da hadde jeg fortalt om grunnene til å gjøre det, og veiledet til hvordan det skal kunne på best mulig. Det er ikke press, det er fakta.