Ønsker å ikke amme

Ja, det er opp til hver enkelt. Ingen SKAL noe, men jeg oppfordrer gjerne på en hyggelig måte å gi det ett forsøk i det minste når man bestemmer seg før man i det hele tatt er i situasjonen. Morsmelk er såpass verdifull. :) Ikke at jeg har gjort det i denne tråden, det eneste jeg gjorde var å forklare sammenligningen til tante bassa fordi jeg lurte på om hun hadde misforstått.

Synes du melken er mer verdifull enn mor sin psykiskhelse, mer verdifull enn den første viktige tiden med tilknytning? Mange føler de har mistet den første tiden med babyen sin, mange får dype depresjon. Likevel er amming viktigere enn både mor og barn, da er det noe feil ett sted.
At mor ha bestemt seg for å ikke amme bør respekteres fullt ut, uten oppfordring til å prøve.
 
Siden denne diskusjonen likevel har sporet litt av..

Jeg syns det er viktig å ta godt vare på de som ikke vil/kan amme, og følge de godt opp.
Ta meg for eksempel: da jeg fikk første prøvde jeg å amme på sykehuset, det gjorde hinsides vondt og klarte det ikke. Fikk en pumpe, og gråt meg gjennom et kvarter på ene puppen, og etter å sittet i en halvtime å manne meg opp til andre, klarte jeg det rett og slett ikke. Barnet fikk flaske, og jeg satt igjen med verdens verste følelse og 1000 spm. Hvorfor klarte ikke jeg å amme? Hvorfor var det så vondt? Var jeg bare en pingle? Spm ble aldri besvart...
så kom nr 2, 2,5 år etterpå. Prøvde igjen å amme på barsel, men samme resultat. Men der var det våkne pleiere! De begynte å undersøke hva som kunne feile meg når jeg åpenbart hadde uvanlig vondt. Fikk et skriv om reynauds fenomen, og de lurte på om det passet meg. Og alle brikkene falt på plass! Det fantes en forklaring! Det var ikke bare meg, jeg hadde faktisk en "sykdom"! Lettelsen var ubeskrivelig :D

Det hadde spart meg for mye dersom personellet hadde hjulpet meg med dette første gangen. Og press? Hva hjelper det for den som faktisk ikke KAN amme..? (Kanskje man bare ikke vet det selv ennå, slik som meg) Alle har forskjellig utgangspunkt og man vet ikke alltid hva som ligger bak.
Jeg fikk ofte spm Ang amming fra folk, og det er ikke det gøyeste å legge ut om dette her, men folk gir seg ikke uten de får en grunn..?
 
Det er mange som tenker slik som gravid, men som det faller helt naturlig for når barnet er født. Man tenker og føler ting veldig annerledes når man har blitt mor. Og så påvirker instinktene som kommer.

Jordmødre er nok vant til å få beskjed fra noen at de ikke ønsker å amme. De kommer til å spørre hvorfor, for å kunne gi hjelp til de som trenger det.

Jeg anbefaler deg å snakke om disse følelsene med jm før fødselen. Selv om du ikke ammer, kan følelsene rundt dette komme uansett. Hva om du plutselig ønsker å amme, men ikke klarer fordi det føles feil, det kan være ganske tungt.
 
Siden denne diskusjonen likevel har sporet litt av..

Jeg syns det er viktig å ta godt vare på de som ikke vil/kan amme, og følge de godt opp.
Ta meg for eksempel: da jeg fikk første prøvde jeg å amme på sykehuset, det gjorde hinsides vondt og klarte det ikke. Fikk en pumpe, og gråt meg gjennom et kvarter på ene puppen, og etter å sittet i en halvtime å manne meg opp til andre, klarte jeg det rett og slett ikke. Barnet fikk flaske, og jeg satt igjen med verdens verste følelse og 1000 spm. Hvorfor klarte ikke jeg å amme? Hvorfor var det så vondt? Var jeg bare en pingle? Spm ble aldri besvart...
så kom nr 2, 2,5 år etterpå. Prøvde igjen å amme på barsel, men samme resultat. Men der var det våkne pleiere! De begynte å undersøke hva som kunne feile meg når jeg åpenbart hadde uvanlig vondt. Fikk et skriv om reynauds fenomen, og de lurte på om det passet meg. Og alle brikkene falt på plass! Det fantes en forklaring! Det var ikke bare meg, jeg hadde faktisk en "sykdom"! Lettelsen var ubeskrivelig :D

Det hadde spart meg for mye dersom personellet hadde hjulpet meg med dette første gangen. Og press? Hva hjelper det for den som faktisk ikke KAN amme..? (Kanskje man bare ikke vet det selv ennå, slik som meg) Alle har forskjellig utgangspunkt og man vet ikke alltid hva som ligger bak.
Jeg fikk ofte spm Ang amming fra folk, og det er ikke det gøyeste å legge ut om dette her, men folk gir seg ikke uten de får en grunn..?


Godt å lese at du fikk hjelp andre gangen, det er veldig viktig med våkne og forståelsesfulle pleiere på barsel.

Jeg fikk desverre erfare motsatt med min første :( hu ble født for snart 9 år siden og jeg ga klar beskjed før fødsel at jeg ikke ønsket henne rett opp til meg fordi jeg kjenner meg selv og visste jeg kom til å trenge et minutt for å "komme" meg på. Alikevel "kastet" de ungen rett opp, rev av meg skjorta og reiv og sleit i både pupper og baby :( jeg fikk helt angst og i ettertid følte jeg at det grenset til overgrep det de gjorde :( babyen forsøkte jeg å amme i 1 uke ca etter jeg kom hjem, men ble aldri komfortabel med det. Så hu ble flaskebaby.

Med andre ga jeg klar beskjed om hvordan jeg ønsket det og heldigvis har de kommet videre fra 8 år siden og respekterte mine grenser. Alikevel ble jeg aldri komfortabel med amming så det ble delamming i 3mnd ca.

Det som slår meg da, er at hver gang jeg dro fram flaska eller nevnte for noen at jeg delammet, så ga de meg det blikket, de forventet at jeg skulle ha en skikkelig grunn for det, og at jeg skulle forklare meg for de snarest, for en skulle jo ikke tro det var lov å velge bort amming. Blir så forbanna av slikt :(

Om man fysisk ikke kan amme eller om man selv har valgt det burde da være likegyldig, og man burde så absolutt bli respektert uansett.

Man kan jo undres om det er barnepleierne sin oppførsel med første som har fått meg til å være ukomfortabel med amming, men en ting er sikkert, ammepress gjør virkelig ingen nytte, uansett om man ser på det som "uskyldig" informasjon eller ikke.
 
Godt å lese at du fikk hjelp andre gangen, det er veldig viktig med våkne og forståelsesfulle pleiere på barsel.

Jeg fikk desverre erfare motsatt med min første :( hu ble født for snart 9 år siden og jeg ga klar beskjed før fødsel at jeg ikke ønsket henne rett opp til meg fordi jeg kjenner meg selv og visste jeg kom til å trenge et minutt for å "komme" meg på. Alikevel "kastet" de ungen rett opp, rev av meg skjorta og reiv og sleit i både pupper og baby :( jeg fikk helt angst og i ettertid følte jeg at det grenset til overgrep det de gjorde :( babyen forsøkte jeg å amme i 1 uke ca etter jeg kom hjem, men ble aldri komfortabel med det. Så hu ble flaskebaby.

Med andre ga jeg klar beskjed om hvordan jeg ønsket det og heldigvis har de kommet videre fra 8 år siden og respekterte mine grenser. Alikevel ble jeg aldri komfortabel med amming så det ble delamming i 3mnd ca.

Det som slår meg da, er at hver gang jeg dro fram flaska eller nevnte for noen at jeg delammet, så ga de meg det blikket, de forventet at jeg skulle ha en skikkelig grunn for det, og at jeg skulle forklare meg for de snarest, for en skulle jo ikke tro det var lov å velge bort amming. Blir så forbanna av slikt :(

Om man fysisk ikke kan amme eller om man selv har valgt det burde da være likegyldig, og man burde så absolutt bli respektert uansett.

Man kan jo undres om det er barnepleierne sin oppførsel med første som har fått meg til å være ukomfortabel med amming, men en ting er sikkert, ammepress gjør virkelig ingen nytte, uansett om man ser på det som "uskyldig" informasjon eller ikke.
Ja det var godt å få et svar. Nr 2 ble jo også flaskebarn, men det hjalp utrolig mye for MEG å få en forklaring. Og det bidrar også til at en evt nr 3 blir flaskebarn "før h*n blir født", og sparer meg for forventninger, stress og fortvilelse.

Utrolig leit å lese om hvordan du ble behandlet på barsel! :eek: det er jo horribelt! Hvem hadde ikke kunnet fått varige men av det der?? Håper du klaget på det, så de lærte av feilene sine, og forhåpentligvis ikke utsatt flere for det.

Ja helt ening med deg, om valget om å ikke amme er frivillig eller "påtvunget" (medisinsk eller andre grunner), så har faktisk ingen noe med det å gjøre.
Husker fortsatt tanta mi som skulle så voldsomt anbefale amming pga det og det da jeg fikk første og sa at jeg ikke ammet. Fikk ikke akkurat bedre selvfølelse av det :( for å ikke snakke om vilt fremmende (gjerne litt eldre) som spør om man ammer...!
 
Men da blir det jo press, og kvinnen som har bestemt seg blir jo ikke respektert om det bare MÅ informeres litt selv om hun har bestemt seg. Må også legge til at sammenligningen med en 3åring er stygg, rett og slett. Kan ikke vinkles noe annen vei etter min mening.

Jeg kan da moderere meg. Jeg pleier ikke kommentere slikt heller, opplever det ikke akkurat ofte at folk forteller meg at de ikke ønsker å amme. Akkurat her sier jo ts at hun har et åpent sinn.

Synes du melken er mer verdifull enn mor sin psykiskhelse, mer verdifull enn den første viktige tiden med tilknytning? Mange føler de har mistet den første tiden med babyen sin, mange får dype depresjon. Likevel er amming viktigere enn både mor og barn, da er det noe feil ett sted.
At mor ha bestemt seg for å ikke amme bør respekteres fullt ut, uten oppfordring til å prøve.

Nei, jeg syns ikke det. Leser du det i mitt innlegg?

Nei, jeg diskuterer ikke mer her nå. Ser det går igjen at alt tas i verste mening og en må forsvare seg.
 
Jeg kan da moderere meg. Jeg pleier ikke kommentere slikt heller, opplever det ikke akkurat ofte at folk forteller meg at de ikke ønsker å amme. Akkurat her sier jo ts at hun har et åpent sinn.



Nei, jeg syns ikke det. Leser du det i mitt innlegg?

Nei, jeg diskuterer ikke mer her nå. Ser det går igjen at alt tas i verste mening og en må forsvare seg.


Ja, jeg leste innlegget ditt. Derfor lurte jeg på om du synes den er mer verdifull enn dette? Jeg ønsket en presisering fra deg før jeg konkluderte med at du mente dette. Så jo jeg leser dine innlegg :)
Ingenting tas i verste mening her, men jeg synes ikke vi skal bagatellisere press med hormoner og sårbarhet.
 
Ja, jeg leste innlegget ditt. Derfor lurte jeg på om du synes den er mer verdifull enn dette? Jeg ønsket en presisering fra deg før jeg konkluderte med at du mente dette. Så jo jeg leser dine innlegg :)
Ingenting tas i verste mening her, men jeg synes ikke vi skal bagatellisere press med hormoner og sårbarhet.

Det syns ikke jeg heller, men det er ikke alltid lett å ta en beslutning når en har det vanskelig. Da velger man gjerne det som er lettest og så kan man se i ettertid at beslutningen ble tatt basert på følelsene man hadde i nuet. Litt dumt om man da angrer på at man ikke gjorde et forsøk.
Helt generelt, selvfølgelig. Ikke myntet på spesifikke personer og situasjoner. Jeg skjønner jo det at alle er forskjellige slik at noen ganger så er det beste å ikke presse seg for mye. Dette må man føle på selv. Likevel, det endrer ikke faktum at morsmelk er det beste en baby kan få i seg. (Det gjør ikke mme dårlig, altså) Men som sagt så må av og til andre ting gå foran det. Jeg er jo ikke helt firkanta. ;) Vet ikke om jeg kan forklare noe særlig bedre.
 
Last edited:
Det syns ikke jeg heller, men det er ikke alltid lett å ta en beslutning når en har det vanskelig. Da velger man gjerne det som er lettest og så kan man se i ettertid at beslutningen ble tatt basert på følelsene man hadde i nuet. Litt dumt om man da angrer på at man ikke gjorde et forsøk.
Helt generelt, selvfølgelig. Ikke myntet på spesifikke personer og situasjoner. Jeg skjønner jo det at alle er forskjellige slik at noen ganger så er det beste å ikke presse seg for mye. Dette må man føle på selv. Likevel, det endrer ikke faktum at morsmelk er det beste en baby kan få i seg. (Det gjør ikke mme dårlig, altså) Men som sagt så må av og til andre gå foran det. Jeg er jo ikke helt firkanta. ;) Vet ikke om jeg kan forklare noe særlig bedre.


Å gå over til mme er ikke lettest altså, det er ett vanskelig valg, ett valg de aller fleste har veid opp og ned før det tas. Så det er ikke den enkleste veien som mange tror. Amming er den enkleste veien. Så synes jeg man skal slutte å redusere barselkvinnen til irrasjonell og full av følelser, de fleste har fortsatt hode med seg :)
Amming er ikke alltid best og jeg vet om mange babyer og mammaer som har ødelagt sin første tid med sitt barn fordi helsepersonell som legger press på en mor. Jeg har tro på at fler ammer om man blir møtt som ett menneske som jeg ble nå sist f.eks. der de faktisk tok seg tid til å både lytte og spørre, godta svaret de fikk. Jeg er ikke i mot informasjon (man kan informere uten å bruke ammepress), jeg er i mot press og at man trykker flaskemammaer ned for å fremme amming. Det er jeg i mot. Jeg ser ikke helt hvordan de som er for amming er så i mot dette, om man ønsker at fler ammer :)
 
Takker nei til en diskusjon med en som ikke klarer å se andres situasjon og opplevelser uten å bagatellisere opplevelsene. Det er umulig å diskutere da :)
Ha en fin natt!

..okey.. Ha en fin natt du også! :) :)
 
Det syns ikke jeg heller, men det er ikke alltid lett å ta en beslutning når en har det vanskelig. Da velger man gjerne det som er lettest og så kan man se i ettertid at beslutningen ble tatt basert på følelsene man hadde i nuet. Litt dumt om man da angrer på at man ikke gjorde et forsøk.
Helt generelt, selvfølgelig. Ikke myntet på spesifikke personer og situasjoner. Jeg skjønner jo det at alle er forskjellige slik at noen ganger så er det beste å ikke presse seg for mye. Dette må man føle på selv. Likevel, det endrer ikke faktum at morsmelk er det beste en baby kan få i seg. (Det gjør ikke mme dårlig, altså) Men som sagt så må av og til andre gå foran det. Jeg er jo ikke helt firkanta. ;) Vet ikke om jeg kan forklare noe særlig bedre.

Når setningen "morsmelk er jo best" alltid havner i diskusjoner vedrørende amming, så tenker jeg det ikke er rart presset er så stort som det er. Man må liksom få inn den setningen uansett hva! Som et lite stikk til de som har valgt eller motvillig fått flaskebarn.

"Morsmelk er jo best, men mme er jo bra det og" blir forbanna hver bidige gang jeg hører noen si det. JO det er faktisk å si at mme ikke er bra for de som gir flaske. om valget allerede er tatt så er det en totalt unødvendig setning å komme med.
 
Det er jo en grunn til at de som jobber på barsel oppfordrer til og hjelper til med amming. Hadde de ikke gjort det så hadde mange færre ammet. Så de må få lov til dette, det er de faktisk pålagt til. Og fulle av hormoner + sliten og trøtt, så blir "alt" feil. Tom jeg som er så pro amming merket det selv. Jeg tenker at de på barsel må være veeeeldig varsomme, men til når til og med spørsmålet "skal du amme?" er feil, da er det jo håpløst. Man må faktisk klare å forholde seg til temaet, klarer du ikke det så oppsøk hjelp for det. På samme måte som de med fødselsangst bør få hjelp til det. Vonde følelser bør man få hjelp med, ikke bare fortrenge.
 
Når setningen "morsmelk er jo best" alltid havner i diskusjoner vedrørende amming, så tenker jeg det ikke er rart presset er så stort som det er. Man må liksom få inn den setningen uansett hva! Som et lite stikk til de som har valgt eller motvillig fått flaskebarn.

"Morsmelk er jo best, men mme er jo bra det og" blir forbanna hver bidige gang jeg hører noen si det. JO det er faktisk å si at mme ikke er bra for de som gir flaske. om valget allerede er tatt så er det en totalt unødvendig setning å komme med.

Jeg er uenig her. Begge ungene mine er tatt med keisersnitt. Jeg vet jo like fullt at fødsel er det beste. Alternativet hadde vært døden for både meg og eldste foruten ks, så i den situasjonen så var ks eneste løsning. Men det betyr jo ikke at fødsel ikke er bedre enn ks som forløsning forde.

Blir jo på samme måte når man ikke får til amming. Klarer man ikke så klarer man ikke, da har man ikke noe valg.
 
Jeg er uenig her. Begge ungene mine er tatt med keisersnitt. Jeg vet jo like fullt at fødsel er det beste. Alternativet hadde vært døden for både meg og eldste foruten ks, så i den situasjonen så var ks eneste løsning. Men det betyr jo ikke at fødsel ikke er bedre enn ks som forløsning forde.

Blir jo på samme måte når man ikke får til amming. Klarer man ikke så klarer man ikke, da har man ikke noe valg.

Totalt uenig. En fødsel og et selvvalgt keisersnitt her.

Og her er ikke fødsel det beste, heller ikke ammimg.

Vi er forskjellige, det må være lov :) og bør respekteres, når jeg hadde innvilget keisersnitt hadde det vært totalt unødvendig for noen å fortelle meg at fødsel er best, det alternativet er ikke til stedet for meg, samme som med de som har bestemt seg for å ikke amme, amming er ikke et alternativ, så informasjon om morsmelk er totalt nytteløst.
 
Totalt uenig. En fødsel og et selvvalgt keisersnitt her.

Og her er ikke fødsel det beste, heller ikke ammimg.

Vi er forskjellige, det må være lov :) og bør respekteres, når jeg hadde innvilget keisersnitt hadde det vært totalt unødvendig for noen å fortelle meg at fødsel er best, det alternativet er ikke til stedet for meg, samme som med de som har bestemt seg for å ikke amme, amming er ikke et alternativ, så informasjon om morsmelk er totalt nytteløst.

Herlighet når det ikke er noe alternativ så er det ikke noe alternativ. Les hva jeg skriver da. Men det endrer jo ikke generell fakta, selv om det finnes unntak.

Når det ER et alternativ (som ts som sier hun er åpen) så blir det noe helt annet. Tror du antallet ammende mødre i Norge hadde vært så høyt om det ikke hadde vært for kunnskapen om morsmelk? Antallet mødre som ammer til tross for blod, svette og tårer bokstavelig talt. Tror du andelen mødre som pumper hadde giddet å gjøre det, når det er så enkelt å mixe pulver og vann?
 
Herlighet når det ikke er noe alternativ så er det ikke noe alternativ. Les hva jeg skriver da. Men det endrer jo ikke generell fakta, selv om det finnes unntak.

Når det ER et alternativ (som ts som sier hun er åpen) så blir det noe helt annet. Tror du antallet ammende mødre i Norge hadde vært så høyt om det ikke hadde vært for kunnskapen om morsmelk? Antallet mødre som ammer til tross for blod, svette og tårer bokstavelig talt. Tror du andelen mødre som pumper hadde giddet å gjøre det, når det er så enkelt å mixe pulver og vann?

Totalt uenig med deg.
 
Å gå over til mme er ikke lettest altså, det er ett vanskelig valg, ett valg de aller fleste har veid opp og ned før det tas. Så det er ikke den enkleste veien som mange tror. Amming er den enkleste veien. Så synes jeg man skal slutte å redusere barselkvinnen til irrasjonell og full av følelser, de fleste har fortsatt hode med seg :)
Amming er ikke alltid best og jeg vet om mange babyer og mammaer som har ødelagt sin første tid med sitt barn fordi helsepersonell som legger press på en mor. Jeg har tro på at fler ammer om man blir møtt som ett menneske som jeg ble nå sist f.eks. der de faktisk tok seg tid til å både lytte og spørre, godta svaret de fikk. Jeg er ikke i mot informasjon (man kan informere uten å bruke ammepress), jeg er i mot press og at man trykker flaskemammaer ned for å fremme amming. Det er jeg i mot. Jeg ser ikke helt hvordan de som er for amming er så i mot dette, om man ønsker at fler ammer :)

Av og til er det lettere å gå over til mme enn å ta kampen og holde ut i håp om at ammingen skal fungere til slutt. Av og til er det også kunnskap som avgjør det også, slik som i mitt tilfelle, samtidig som at jeg hadde en helsesøster som ikke hjalp meg nok. Jeg kunne gjort mer for å få til ammingen om jeg virkelig tok i et tak, men det gjorde jeg ikke og det angrer jeg litt på nå i ettertid. Jeg bare klarte det ikke der og da. Tiltaksløs og frustrert blant annet.

Jeg bagatelliserer ingens følelser og jeg tror absolutt at mange slutter å amme fordi det er det riktige valget for dem. Ikke trykker jeg ned flaskemammaer heller, jeg prøver å være så støttende jeg kan. :) Jeg er ikke en person som slenger ut linker og råd til mammaer som sier de har bestemt seg for å slutte å amme. Ikke alle ammeforkjempere er like gode til å balansere, dessverre, men jeg håper ikke alle ammeforkjempere blir tatt under én kam for det. :)

Når setningen "morsmelk er jo best" alltid havner i diskusjoner vedrørende amming, så tenker jeg det ikke er rart presset er så stort som det er. Man må liksom få inn den setningen uansett hva! Som et lite stikk til de som har valgt eller motvillig fått flaskebarn.

"Morsmelk er jo best, men mme er jo bra det og" blir forbanna hver bidige gang jeg hører noen si det. JO det er faktisk å si at mme ikke er bra for de som gir flaske. om valget allerede er tatt så er det en totalt unødvendig setning å komme med.

Jeg måtte gi flaske til førstemann og jeg føler ikke det er noe stikk.
Om du tolker det slik så betyr ikke det at det er det jeg mener, at mme ikke er bra. Og jeg kommer ikke med den setningen til folk som allerede har tatt en beslutning, men nå hadde tråden sporet av likevel så da nevner jeg det.
 
Last edited:
Jeg er helt enig i det Lutzern skriver.

For å ta det litt på avstand så sier jeg dette litt generelt, og gjentar det ovennevnte sa.
Vaginal forløsning er den beste metoden, hvis man kan.
Morsmelk er det beste, hvis man klarer.
Folk som tolker dette til at "de måtte ha ks, så derfor var ikke vaginal forløsning det beste", de har ikke skjønt hva jeg skriver. Samme med de som sier de har prøvd amming og det gikk ikke, ja da er ikke dere under kategorien "kan/klarer". No problem!

Folk som tar seg nær av fakta har problemer med seg selv, det må de ta ansvar for selv. Hvis jeg sier til noen at amming er best, så er det ikke feil, det er fakta. Om noen tar seg nær av det, eller føler seg presset, så er det deres egen feil, de må ta kontroll over sine egne følelser. Det er ikke min feil at dere ikke takler sannheten, det er et problem dere har med dere selv. (Bare så det er sagt så går jeg ikke å sier dette til mødre som gir barnet sitt flaske)

Akkurat som om hvis noen plutselig skulle kalle meg for stygg, så er det jo mitt valg å la det påvirke meg eller ikke!

Bare fordi noen sier noe du ikke liker betyr det ikke at de rakker ned på deg, men det viser at du lar andres meninger påvirke deg og at du pålegger andre meninger du tror de har.

Her er det mange som har svart på grunnlag at at de selv har slitt med amming og gitt opp etter slit og smerte. Det kan ikke sammenlignes med ts som ikke har prøvd enda. Så da trenger dere ikke bite hodet av alle som prøver forsiktig å oppmuntre Ts til å prøve.

Jeg regner med jeg får reaksjoner på dette, så derfor sier jeg dette rett ut:
Ts skriver alt for negativt til å påstå at hun har et åpent sinn! Det vil påvirke resultatet om hun skulle la seg overtale til å prøve etter fødselen.

Hvis hun hadde et åpent sinn ville hun ikke spurt om råd til hvordan hun skulle slippe amming, da hadde hun spurt om råd til hvordan hun skulle hanskes med de negative følelsene hun sliter med. Hun nevner bl a at det føles unaturlig. Ja da er det en liten glipp i følelser og fornuft, for amming er den eneste grunnen til at vi har pupper. Det er ingen annen hensikt med de. Man har fullstendig mistet kontakten med sine instinkter hvis man føler at kroppen er privat ovenfor sitt eget nyfødte barn.

Til Ts: Jeg håper at du kan ta en god runde med en god samtalepartner om hva som ligger bak følelsene dine. Dette er noe som bør bearbeides, både for din og barnets skyld. Kanskje kan det være overgrep som ligger bak, da trenger du å bearbeide det. Uansett hva det er, ingenting blir bedre av å holde på det. Hvis du mener at du har et åpent sinn til amming, så må du være positivt innstilt, ikke verken negativ eller nøytral. Det er ikke sikkert det går uansett, men det går i hvertfall ikke om man er negativ. Uansett, lykke til! :)

Hvis en jeg kjenner skulle ha sitt første barn og sier hun ikke vil amme, da hadde jeg fortalt om grunnene til å gjøre det, og veiledet til hvordan det skal kunne på best mulig. Det er ikke press, det er fakta.
 
Jeg er helt enig i det Lutzern skriver.

For å ta det litt på avstand så sier jeg dette litt generelt, og gjentar det ovennevnte sa.
Vaginal forløsning er den beste metoden, hvis man kan.
Morsmelk er det beste, hvis man klarer.
Folk som tolker dette til at "de måtte ha ks, så derfor var ikke vaginal forløsning det beste", de har ikke skjønt hva jeg skriver. Samme med de som sier de har prøvd amming og det gikk ikke, ja da er ikke dere under kategorien "kan/klarer". No problem!

Folk som tar seg nær av fakta har problemer med seg selv, det må de ta ansvar for selv. Hvis jeg sier til noen at amming er best, så er det ikke feil, det er fakta. Om noen tar seg nær av det, eller føler seg presset, så er det deres egen feil, de må ta kontroll over sine egne følelser. Det er ikke min feil at dere ikke takler sannheten, det er et problem dere har med dere selv. (Bare så det er sagt så går jeg ikke å sier dette til mødre som gir barnet sitt flaske)

Akkurat som om hvis noen plutselig skulle kalle meg for stygg, så er det jo mitt valg å la det påvirke meg eller ikke!

Bare fordi noen sier noe du ikke liker betyr det ikke at de rakker ned på deg, men det viser at du lar andres meninger påvirke deg og at du pålegger andre meninger du tror de har.

Her er det mange som har svart på grunnlag at at de selv har slitt med amming og gitt opp etter slit og smerte. Det kan ikke sammenlignes med ts som ikke har prøvd enda. Så da trenger dere ikke bite hodet av alle som prøver forsiktig å oppmuntre Ts til å prøve.

Jeg regner med jeg får reaksjoner på dette, så derfor sier jeg dette rett ut:
Ts skriver alt for negativt til å påstå at hun har et åpent sinn! Det vil påvirke resultatet om hun skulle la seg overtale til å prøve etter fødselen.

Hvis hun hadde et åpent sinn ville hun ikke spurt om råd til hvordan hun skulle slippe amming, da hadde hun spurt om råd til hvordan hun skulle hanskes med de negative følelsene hun sliter med. Hun nevner bl a at det føles unaturlig. Ja da er det en liten glipp i følelser og fornuft, for amming er den eneste grunnen til at vi har pupper. Det er ingen annen hensikt med de. Man har fullstendig mistet kontakten med sine instinkter hvis man føler at kroppen er privat ovenfor sitt eget nyfødte barn.

Til Ts: Jeg håper at du kan ta en god runde med en god samtalepartner om hva som ligger bak følelsene dine. Dette er noe som bør bearbeides, både for din og barnets skyld. Kanskje kan det være overgrep som ligger bak, da trenger du å bearbeide det. Uansett hva det er, ingenting blir bedre av å holde på det. Hvis du mener at du har et åpent sinn til amming, så må du være positivt innstilt, ikke verken negativ eller nøytral. Det er ikke sikkert det går uansett, men det går i hvertfall ikke om man er negativ. Uansett, lykke til! :)

Hvis en jeg kjenner skulle ha sitt første barn og sier hun ikke vil amme, da hadde jeg fortalt om grunnene til å gjøre det, og veiledet til hvordan det skal kunne på best mulig. Det er ikke press, det er fakta.


Bare sånn at du vet det så er ikke puppene til kvinner kun for å gi mat til babyer, hadde de kun vært for det så hadde de ikke vært synlige utenom i graviditet og amming slik de er hos andre pattedyr.
Pupper er sekundære kjønnskarakterika på oss kvinner, de er der for å tiltrekke den andre slik at vi forplanter oss videre.
Som fjærdrakt er hos flere fugler f.eks.
Det er en stor misforståelse oss mange at de tror pupper kun er for å gi babyen mat og at det ikke er noe seksuelt med de. Det er feil!
Resten av ditt innlegg får du stå for selv, men dessverre så tror jeg ikke det gjør så flere ammer.

Og vil bare legge til at jeg svarer ikke på grunnlag av at jeg har slitt med amming og tapt for jeg har ikke tapt ;)
Men jeg svarer fordi jeg klarer å se at barseltiden er så mye mer viktig enn kun ernæring, og jeg klarer å se andres situasjon og har forståelse for at andre kan ha en annen oppfatning en meg.
 
Back
Topp