Ønsker å ikke amme

Jeg snakket med jordmor og lege om det fra starten av - og jeg fikk full forståelse og støtte av de. For meg ville det blitt en så stor belastning psykisk at jeg da heller ville latt være å få baby om mme ikke var alternativ.
Sykehuset fikk skriv om det og jeg var der på privat omvisning med jordmorsamtale hvor de skrev det ned .
Etter fødsel fikk jeg barnet opp på brystkassa men hadde bh på. De kom med en flaske med mme etterhvert som han tok umiddelbart. Etter det tilberedte vi og ga alle flasker selv uten problem.
Desverre var det en par sykepleiere der som viste en nedlatende tone for at vi ikke prøvde å amme, men jeg ga blaffen.
Det kjedeligste var å ikke få noe hjelp og råd mot brystsprengen som kom, jeg satt og gråt 3.dagen og fikk nesten ikke puste pga smertene. Da fikk jeg hjelp av ei gammel jordmor til å bandasjere stramt og bruke varmeposer oppå.
Synes det var vanskelig å finne informasjon om temaet men ble med i en facebookgruppe for de med flaskebarn og fant mye info der samt på flaskehjelpen. Mengde pr måltid var vanskelig i starten før vi lærte han å kjenne - nå etter 4mnd er det enkelt.
Synes ikke det er stress med flasker i hele tatt - vi har 6 flasker og vasker de og kjører i sterilisatoren på kvelden.

Det triste er alle som spør om hvorfor jeg ikke ammer og som skal komme med råd om hvordan jeg kan amme likevel, eller fordømme meg som dårlig mor og stakkars unge.

Ingen har rett på å få vite slike grunner om man ikke vil dele - ei heller dømme noen utfra hva man tror.
Jeg sier bare det er personlig og komplisert. Til og med min mor presterteå si stakkar unge - da rabla jeg.

Ta gjerne kontakt på pm om du vil vite mer eller prate med noen.

Da dette ville ødelagt deg psykisk så var dette en fungerende løsning for deg. Det er da snakk om at det kunne påvirket din mentale helse negativt. Med andre ord var det ikke et valg. MME er jo et godt alternativ der man ikke har andre alternativer. :) De fleste har heldigvis ikke denne problematikken men at man ikke ønsker å blotte seg har jeg full forståelse for. Selv klarte jeg å unngå det å vise brystene til noen uten mann og barn og fødselslegen med 8 mnd amming :)

Mvh Undre.
 
Da dette ville ødelagt deg psykisk så var dette en fungerende løsning for deg. Det er da snakk om at det kunne påvirket din mentale helse negativt. Med andre ord var det ikke et valg. MME er jo et godt alternativ der man ikke har andre alternativer. :) De fleste har heldigvis ikke denne problematikken men at man ikke ønsker å blotte seg har jeg full forståelse for. Selv klarte jeg å unngå det å vise brystene til noen uten mann og barn og fødselslegen med 8 mnd amming :)

Mvh Undre.
Ja mm er absolutt det beste og enkleste når ting fungerer både fysisk og psykisk !:)
Hadde jeg skulle ammet ville nok jeg og valgt samme løsning som deg . Rett og slett trekke meg tilbake et sted hvor bare jeg og baby kunne sittet.
Jeg er ukomfortabel med at andre ammer i nærheten av meg, men mye er jo pga min kompleksitet og jeg velger da å se en annen vei eller gå på feks kjøkken/do en tur om det passer inn naturlig i sammenhengen.
Lykke til TS - uansett hvordan det blir med deg og dine valg fremover.
 
Det med amming må hver og en føle på selv. Jeg ble mor som 15-åring og grudde meg skikkelig til å amme, men det gikk veldig fint.
Med nummer to slet jeg med mye smerter, men følte jeg måtte pine meg gjennom det til enhver pris, det var så mye mas om amming overalt. Ammet henne til hun var litt over ett år.

Med nummer tre fikk jeg bare ammet i 6 uker pga sykdom hos meg.
Nå med nummer fire blir det flaske fra første stund pga sykdom hos meg. Og det må jo være greit.

Dere som absolutt ikke klarer tanken på å amme, ikke press dere selv. Flaske er et veldig godt alternativ også. <3
 
Back
Topp