Jeg syntes det er trist at det er så tabu å snakke om jeg ønsket meg veldig jente sist, det ble gutt, og jeg kan ærlig og oppriktig si at jeg ble skuffet, og om det blir en gutt denne gangen også så tror jeg nok jeg blir enda mer skuffet, fordi mannen er så bestemt på at det blir ikke flere, og jeg ønsker meg veldig en jente. Alle sier det viktigste er at det er friskt, og det tenker jeg at er en selvfølge for de alle fleste at de ønsker at barnet er friskt, en går liksom ikke å spørr om en håper det er et friskt barn, for så klart gjør man det. Så jeg tenker at det må være lov å si at en blir skuffet over kjønn, for det er jo ikke sånn at du elsker den ungen noe mindre av den grunn. Å ha en gutt er helt fantastisk, vi er bare jenter på min side av familien, og det er jo en soleklar forskjell, og for han sin del så hadde det kanskje vært best om det var en gutt, og det blir det det blir. Men jente er absolutt høyest på ønskelista, og vi har fulgt alle triks for at det skulle bli det, så vi får se.