Æsj, skummelt..
- Trådstarter Arcalae
- Opprettet
Hm, fortsatt like lite klok som jeg var imorges. Gynekologen jeg var til idag fant også bare et sort hull, og tok en blodprøve. Da jeg fortalte hva nivået var på mandag og tirsdag så ble han bekymret for graviditet utenfor livmoren og satte meg opp til ny time imorra, sammen med neste blodprøve. Så da blir det et døgn til i uvitende limbo. Sambo derimot er overbevist om at det er to inni der, som leker gjemsel og skremmer mamman sin.
Huff, så kjedelig at dere ikke har fått svar enda... Men bra legen tar deg seriøst, og at du ikke trenger å vente lenger enn til i morgen før du får ny undersøkelse. Krysser fingrene for deg i morgen 
Jeg håper jeg ikke sårer deg med det jeg vil fortelle nå, selv om det jeg skal si er veldig kjipt å oppleve.....
Jeg syns dette minner om min blighted ovum (BO) som også er en MA hvis kroppen ikke selv aborterer. Jeg fikk konstatert det i uke 8 + 6 og legen var da 100 % sikker. Vi så også bare et sort hull, og slik skal det ikke se ut. Embryoet utvikler seg ikke, men kroppen "tror" den er gravid og derfor kan man ha normal stigning på hcg og fulle graviditetssymptomer. Måling av hcg er derfor ingen god indikator på at alt står bra til, mens UL er nettopp det.
Jeg måtte ha hatt ganske høy hcg da jeg aborterte medikamentelt for det tok over 50 dager før hcg ikke kunne måles på hjemmetest lenger, og det hadde stoppet forholdsvis tidlig hos meg. Dette kunne han også se på den lille mengden fostervann for den uken jeg var i.
Jeg synes fagfolkene fomler rundt deg.....det liker jeg ikke. Du trenger et ordentlig svar og få vite veien videre.
Forlang noen ordentlige svar og tenk at hvis det viser seg å være BO, så er det beste å komme videre så fort som mulig slik at dere igjen kan bli gravide.
Jeg håper jeg ikke skremmer deg. Det er ikke min hensikt, jeg vil bare forberede deg litt på hva det KAN være og også forsøke å gi deg mot til å spørre fagfolkene rundt deg. Det er ikke greit å være der du er nå, gå rundt ikke å vite.
Jeg ønsker selvfølgelig at jeg tar feil.
Beste ønsker fra meg.
Jeg syns dette minner om min blighted ovum (BO) som også er en MA hvis kroppen ikke selv aborterer. Jeg fikk konstatert det i uke 8 + 6 og legen var da 100 % sikker. Vi så også bare et sort hull, og slik skal det ikke se ut. Embryoet utvikler seg ikke, men kroppen "tror" den er gravid og derfor kan man ha normal stigning på hcg og fulle graviditetssymptomer. Måling av hcg er derfor ingen god indikator på at alt står bra til, mens UL er nettopp det.
Jeg måtte ha hatt ganske høy hcg da jeg aborterte medikamentelt for det tok over 50 dager før hcg ikke kunne måles på hjemmetest lenger, og det hadde stoppet forholdsvis tidlig hos meg. Dette kunne han også se på den lille mengden fostervann for den uken jeg var i.
Jeg synes fagfolkene fomler rundt deg.....det liker jeg ikke. Du trenger et ordentlig svar og få vite veien videre.
Forlang noen ordentlige svar og tenk at hvis det viser seg å være BO, så er det beste å komme videre så fort som mulig slik at dere igjen kan bli gravide.
Jeg håper jeg ikke skremmer deg. Det er ikke min hensikt, jeg vil bare forberede deg litt på hva det KAN være og også forsøke å gi deg mot til å spørre fagfolkene rundt deg. Det er ikke greit å være der du er nå, gå rundt ikke å vite.
Jeg ønsker selvfølgelig at jeg tar feil.
Beste ønsker fra meg.
Hei, takk for utfyllende svar. Jeg blir ikke skremt, for jeg har lest en del om det, og tenker at det nok kan være det samme. Jeg har forberedt meg på det verste, selv om jeg har håpet på det beste, og om kroppen ordner opp selv eller jeg må ta en pille, så kan vi begynne på nytt. Men både jeg og mannen må være hundre prosent sikre først. Jeg har dog veldig lite håp lenger om at ul-bildene er feil.. Jeg stoler faktisk såpass på kyndigheten og utstyret dems. Og blir det sånn denne gangen, så kommer jeg igjen i en annen termingruppe <3
Da har jeg vært tilbake til gyn jeg var hos igår, de insisterte på å fortsette med blodprøver, får svar imorra tidlig. Han tok en ny sjekk innvendig for å helt utelukke graviditet utenfor livmoren. Han kikka litt mer på den tilsynelatende tomme fostersekken og målte den til bare 9 mm. Det skulle jo helst vært en minst 15 mm baby inni der. Jeg syns jeg så "noe", men det var isåfall bittelite og ingen hjertefrekvens. Så da er det en viss fare for at jeg og må tilbake til prøve-forumet. Uansett så har jeg time hos jordmor i Tønsberg på fredag, så da kommer jeg til å prate litt med henne om hvilke alternativer vi har. Jeg liker ikke at "en pille her og en pille der" skal være løsningen på alt, og mannen er enig, så vi kommer til å gi kroppen litt tid til å finne ut av det selv, og ordne opp.
Min livmor ble målt til 2 cm med fostervann inne i seg 8 + 6.
Jeg kan bare fortelle det legene sa til meg:
Spesialist IVF: hvis kroppen støter ut fosteret eller restene så er det det beste. (Men etter en uke henviste han meg til sykehuset for abort ) Spesialist i fostermedisin sa at hvis man skal hjelpe kroppen å abortere, så er utskrapning siste valg fordi det ikke er bra å skrape på livmorslimhinnen. Derfor er medikamenter å foretrekke.
Jeg håper du får abortere naturlig.
Det er trist å høre, virkelig
. Varme klemmer til dere som vil lage et liv.Håper dere lykkes neste gang. Ta vare på hverandre 
Gyn ringte idag og sa at Hcg hadde gått til 6900, og det er jo tre hundre ned fra forrige tirsdag. Så da er det vel bare å stålsette seg. Jeg har ihvertfall fått muligheten til å forberede meg mentalt, jeg bare håper at det skjer av seg selv relativt snart, så jeg slipper å stå i kiosken når det begynner. Jeg kommer nok til å bli hengende rundt her til det er et faktum, og jeg håper virkelig at jeg er den siste som forlater denne koselige gruppa. Jeg føler meg heldig som har fått henge med dere og fått så mye støtte her. Og som har en mann som min, som stiller opp for meg og holder meg igjennom tunge tider.
Huff, falt en tåre her nå.....Jeg føler sånn med deg....Har vært der du er nå. Gikk på forelesninger jeg som en zombie mens jeg ventet på at kroppen kanskje skulle abortere av seg selv. Brukte bind, for var så redd for at jeg plutselig skulle begynne å blø masse.....
MEN, det går over etter hvert. Det hjalp veldig hos meg å bli gravid igjen. Husker alt mest med hodet nå og ikke så mye med hjertet lenger. Jeg har også en fantastisk mann som holdt hardt rundt meg og gråt sammen med meg. Det var godt. Han holder meg enda....men nå smiler han mot meg og gleder seg.
Det får du og oppleve, bare ikke gi opp
Mange varme klemmer til deg.
Er så vondt å miste ett lite håp 
Det var veldig trist at det ble sånn denne gangen. Flott at du har en mann som støtter deg så mye. Håper kroppen ordner opp av seg selv snart, så du kan komme videre. Sender deg mange gode klemmer
