Ja det håper jeg også, for oss begge to! i dag er første gang jeg har smilt litt ved tanken på graviditeten og det er godt å kjenne på. Jeg vet spontanabort er veldig vanlig, og jeg er ekstremt realistisk som person så jeg ble helt sjokkert over egen reaksjon når jeg begynte å blø i juli selv om jeg underbevisst var forberedt på det. Jeg tror mye av reaksjonen kom fordi jeg ble uplanlagt gravid etter å ha drømt om om nummer tre i mange år, og jeg var redd dette ble min eneste sjanse til å oppleve dette. Men nå var jeg ekstremt heldig for mannen hadde vent seg til tanken og jeg ble gravid igjen på første eggløsning. sterkere og tidligere symtomer enn de andre graviditetene og magen kommer tydeligvis mye tidligere med barn nummer tre

vi har holdt det skjult til etter uke 18 med de to andre, spørs om jeg klarer det den gangen her om magen skal vokse i det tempoet jeg føler den gjør nå
