Ventedagboka - ventetida er over

[FrøkenMG]

8+6

Første tul i går, og det er liv! En 19 mm stor blubb med hjerteslag og bevegelser.

Tror ikke helt på graviditeten enda, syns det er veldig rart å være gravid igjen. Jeg har jo ungen min liksom. Men det tar seg vel opp etterhvert som magen kommer tenker jeg. Er stadig kvalm og har en del press i livmorområdet, spesielt etter aktivitet.

Har en ny tul om fem uker eller så, da ser det forhåpentligvis mer ut som en baby enn en blubb.

 

[FrøkenMG]

14+0

Andre trimester allerede, jaggu! Tida flyr i dette svangerskapet, sett i forhold til forrige gang.

For et par uker siden hadde jeg noen lette blødninger og var en tur på ul for å sjekke at alt var ok. Det var det, for en lettelse! Ny blødning et par dager senere, da var jeg en tur på legekontoret og fant hjertelyd. Teorien var at morkaka var i bevegelse. Ingen nye blødninger etter det, krysser fingrene for at det holder seg sånn!

Denne uken var vi på en ny ul, og vi fikk se en perfekt liten bebis som hoppa rundt. Alt så helt fin-fint ut ut i fra det jordmora kunne se. Den ble målt til et par dager senere enn menstermin, men jeg holder på menstermin inntil videre. Er forberedt på å bli satt litt tilbake på oul. Jeg har syklus på 28-29 dager, men lutealfasen er på 11-12 dager bare. Vi fikk ikke vite noe kjønn, så vi får se om vi får vite noe på oul.

Jo, var hos kommunal jordmor forrige uke, det var hyggelig. Samme som sist, kjekt å ha ei som kjenner meg fra før. Ble henvist til oul men venter fremdeles på dato. Halvannen uke siden henvisningen ble sendt, syns det går treeeegt å få den timen!

Ellers har jeg måttet be om noen tilpasninger på jobb. Bekkenet sutrer etter for mye aktivitet, så jeg har bedt om å ikke være med på klassens turdager. Det neste tror jeg blir gymtimen, det jeg jobber er de voksne langt mer aktive enn elevene. Snart er vi vel der at vi må snakke om hvor mye de egentlig klarer å tilpasse, men vi får se. Jeg har lovet meg selv å være snill med kroppen min og ikke presse meg lenger enn nødvendig.

Ellers skurer det og går, lille (som ikke er så liten lenger…) har masse temperament og vilje, samtidig som han er utrolig morsom å være sammen med. Han har utrolig mye energi, så i helgene tilbringer vi mye tid ute på tur. Ordene begynner å komme, det er så gøy! Og, ikke minst, han har stadig flere netter i egen seng! Noen morgener sover han lenger enn mannen og meg til og med. Bare å nyte fram til nestemann kommer.

 

[GardsHulder]

Oi så stas med en til
Gratulerer så masse
Har hatt forumpause en stund, men håper på å kunne melde meg inn i en termingruppe snart.
Gleder meg til å følge deg framover

 

[Kitty]

Så stas! Gratulerer håper du får tilrettelegging

 

[FrøkenMG]

19+0

OUL i dag, møtte på en hyggelig jordmor som forklarte kjempegodt hva hun drev med. Jeg er alltid like glad for at noen kan forklare meg hva vi ser, hadde neppe klart å gjette meg fram til halvparten av det. Alt så helt perfekt ut, terminen ble flyttet en dag tilbake, så nå er jeg på 19+0 på dag to. På slutten spure vi om hun kunne si noe om det ligger jente eller gutt inni der, og det ser ut til at vi venter en lillesøster. Morkaka ligger foran, så det tar nok noen uker til før vi kjenner henne skikkelig på utsida.

Ellers er jeg delvis sykmeldt om dagen pga mye hodepine. Har på det verste vært sengeliggende og kastet opp, i tillegg til at jeg etterhvert ble ukomfortabel med å bruke såpass mye Paracet som jeg gjorde. Prøvde meg på en lavere sykmeldingsprosent, men det tok bare et par dager før hodepinen var tilbake. Skal vurdere videre sykmelding mot slutten av neste uke, og håper legen fortsetter å sykmelde meg litt til. Det føles mer forutsigbart, jeg har hatt mye fravær som har kommet «plutselig», og jeg liker ikke uforutsigbarheten det gir for de rundt meg.

 

[GardsHulder]

Gratulerer med 19+0 allerede
Tenkte på deg i går før du la ut dette innlegget og lurte på hvordan det gikk med deg.
Så kjedelig å høre at du er sykemeldt på grunn av den voldsomme hodepinen din. Vet de noe om hva som forårsaker den?
God bedring, håper den gir seg fort!

Så koselig å høre at dere venter ei frisk og fin lillesøster Masse lykke til med neste etappe i svangerskapet, snart halvveis nå

 

[FrøkenMG]

Gratulerer med 19+0 allerede
Tenkte på deg i går før du la ut dette innlegget og lurte på hvordan det gikk med deg.
Så kjedelig å høre at du er sykemeldt på grunn av den voldsomme hodepinen din. Vet de noe om hva som forårsaker den?
God bedring, håper den gir seg fort!

Så koselig å høre at dere venter ei frisk og fin lillesøster Masse lykke til med neste etappe i svangerskapet, snart halvveis nå

Takk
Nei, har ikke fått noen forklaring på hodepinen. Jeg regner med det kan være hormoner, stress, jernmangel, eller en kombinasjon av flere ting. Redusert at arbeid har i alle fall hjulpet, og jeg har betydelig mindre vondt i korsrygg også. Skal en tur til osteopat til uka, kanskje hun kan gi meh noen svar.

Hyggelig å se at du er gravid igjen.

 

[GardsHulder]

Takk
Nei, har ikke fått noen forklaring på hodepinen. Jeg regner med det kan være hormoner, stress, jernmangel, eller en kombinasjon av flere ting. Redusert at arbeid har i alle fall hjulpet, og jeg har betydelig mindre vondt i korsrygg også. Skal en tur til osteopat til uka, kanskje hun kan gi meh noen svar.

Hyggelig å se at du er gravid igjen.

Det er godt å høre at du blir tatt på alvor og at du får hjelp. Krysser fingrene for noen svar neste uke, eller kanskje aller helst for at du blir i super form igjen

Tusen takk Krysser fingrene for terminspire nå

 

[FrøkenMG]

20+0

Halvveis, gitt! Gikk det så fort forrige gang? Nå er det straks jul (første søndag i advent er neste uke?!) og så vinterferie og så kommer påsken og termin.

Var hos lege og fikk forlenget sykmelding i noen uker tid. Han ville ha en urinprøve, som gav utslag og som han ville sende til dyrkning. I tillegg ville han ha noen blodprøver. Alt for å utelukke eventuell begynnende svangerskapsforgiftning. Så da får jeg leve noen dager i spenning fram til resultatene på prøvene kommer.

 

[GardsHulder]

Alltid spennende med blodprøver i svangerskapet Håper det går bra med dine nå og at det ikke er eller blir noen svangerskapsforgiftning!
Så bra at tida går fort da, ikke lenge igjen til du får treffe nurket På den annen side lever jeg i en verden hvor de fleste isbreer beveger seg fortere enn tida
Vet du har en del plager så jeg skal ikke be deg om å nyte tida, men kos deg med de gode øyeblikkene innimellom, tenker på deg
God helg!

 

[FrøkenMG]

20+3

I går kjente jeg tydelige bevegelser på utsiden. Mann og barn lå og snorka ved siden av meg mens lillemor i magen hadde fest. Veldig spesielt å skulle være så nær mann og to (!) barn samtidig.

Ungene, i flertall. For tre år siden ble jeg sykmeldt fordi jeg var helt ødelagt etter mangeårig ønske og kamp etter én. Så fort ting kan snu. Hadde du spurt meg rundt jul for tre år siden hadde jeg ikke trodd på det.

 

[GardsHulder]

Så utrolig koselig å lese, jeg blir så glad på dine vegne
Det hørtes helt herlig ut den opplevelsen du hadde i går, med å kjenne på at det er faktisk to barn nå snart. Prøver å tenke sånn selv også, allerede, men det er litt mer uvirkelig så tidlig.
Kos dere masse videre sammen

 

[FrøkenMG]

23+1

Over levedyktighetsgrensen nå, det kjennes godt. Masse bevegelser hver dag, og nå virker det som om hun begynner å bli så sterk at jeg kan kjenne bevegelsene gjennom morkaka.

Prøvene legen tok forrige gang var helt fine, så det er jo positivt! Vet ikke hva hodepinen kommer av, men jeg fører hodepinedagbok og det er tydelig at det kommer de dagene jeg har lange dager på jobb. Jobben min får visst ikke til å tilrettelegge på andre måter enn at jeg trer ut av oppgavene mine, så nå er jeg 60% sykmeldt til over nyttår pga hodepine og begynnende bekkensmerter.

Når det er sagt har jeg ikke vært på jobb hele uka. Sykt barn og egen sykdom, huhei hvor det går. På torsdag leverte mannen min sønnen vår i barnehagen, og jeg ringte meg inn syk da de kjørte ut fra gårdsplassen. Da jeg la på knakk jeg helt sammen av følelsen av å ikke strekke til på noen arenaer. Har ikke grått på den måten siden pappa døde. Men det var godt å få det ut også. Rakk å være syk i drøyt 2,5 timer før de ringte fra barnehagen om at guttungen burde hentes. Heldigvis sovnet han på veien hjem så vi fikk sovet en god lur begge to. På fredag var vi hjemme alle tre, alle sylte forkjøla. Jeg foreslo å kalle oss selv for Snørrgjengen, men det ble nedstemt av gutta. Hosteligaen slo heller ikke an. Jaja, det finnes større problemer i verden.

Til uka skal jeg til kontroll hos jordmor, det ser jeg fram til. Gleder meg til å høre lillemor.

 

[Luna94]

❤ Tenk på deg selv, lille i magen og familien din først! Jobbe skal vi gjøre i altfor mange år til kroppen din prøver nok å si ifra, men kkke eltt å tilrettelegge på hjemmefronten med alle syke! Håper det blir bedre snart!
Krysser fingrene for en fin time hos jordmor!

 

[GardsHulder]

Gratulerer så masse med å ha passert den magiske grensa! Åh, husker det føltes så godt
Så trist å høre at du har det vanskelig og føler at du ikke strekker til. Du gjør det! Vi har alle dager da alt bare 'ikke virker', men det er lov.
Du er den viktigste personen i sønnen din sitt liv, den som kjenner ham aller best og den som han kjenner aller best. Og du er den i hele verden som mannen din ville tilbringe livet sammen med. Det er ikke bare bare

Håper det kommer seg og at timen hos jordmor hjelper litt på humøret. Tenker på deg

 

[FrøkenMG]

Fin time hos jordmor, deilig å høre hjerteslagene til lillemor i magen.

Jordmor ba meg vurdere å kanskje be om 100% sykmelding dersom det var sånn at jeg var så dårlig etter jobb at det gikk ut over hjemmeforholdene, kombinert med psykisk helse og forhold på jobb som ikke nødvendigvis er så bra.

Etter jobb på mandag hadde jeg så hodepine at Paracet og søvn ikke knakk den, jeg våknet med hodepine flere ganger i løpet av natten. Det kom seg heldigvis i løpet av tirsdag, men jeg merker godt at det er forskjell på meg selv med og uten hodepine. Nå har jeg tre dager igjen på jobb før jul, så får jeg en god, lang pause før det er på’n igjen over nyttår. Planen er å ha guttungen i barnehagen noen dager, så vi får koblet helt av. Er veldig spent på å se hvordan nesten to uker borte fra jobb slår ut på hodepinen! Om det skulle vise seg at den blir helt borte kan det hende jeg ber om 100% sykmelding, for da kan det ikke være tilfeldig..

 

[FrøkenMG]

2 år! Tenk at i går var det to år siden vi møtte han som skal bli storebror for første gang.

Dagen ble tilbragt med besøk hos kompis før en kort lur og bursdagsfest. Fordi alle planene våre ble endret i siste liten av sykdom og dårlig føre inviterte vi folk i nærheten, og tenkte at vi kanskje blir noen få… vel, vi endte opp med å være 21 små og store i over tre timer. Men så deilig å se at vi har så mange rundt oss som engasjerer seg i sønnen vår, både i vennskap, slekt og geografisk.

I dag er han i barnehagen, mannen er ute en tur og jeg har huset for meg selv. Deilig å bruke litt tid på kaffe og sokkestopping (mannen er notorisk sokkesliter….) i stillhet før jeg skal hive meg i gang med ullvask.

Med lillemor er jeg 25+6 i dag, og hun minner meg stadig på at hun er tilstede. Magen er tregere denne gang enn sist, antakelig fordi jeg i utgangspunktet veide en del mer enn med broren. Men nå er den virkelig tilstede på kvelden. Regner med den kommer mer og mer nå. Bekkenet blir kjapt ubehagelig ved bevegelse, og er vondt på kvelden om dagen har vært lang. Og hodepinen, den har vært så og si borte så langt gjennom hele jula! I stedet har jeg hatt vond hals, hoste av en annen verden, snørr herfra og til evigheten og nå bihulebetennelse.

Men nå! Skal jeg nyte stillheten litt til.

 

[FrøkenMG]

27+6

Tida flyr visst, i gang med tredje trimester allerede!

I forrige uke ton jeg glukosebelastningstest. Laben sa alt så flott ut på fastende blodsukker, så jeg var happy camper og koste meg Max med kanelboller proppet med smør og sukker på søndagen.

På mandag ringer jordmor og sier «fastende blodsukker var litt høyt, noe som betyr at du har svangerskapsdiabetes». Der og da var jeg litt ja, ok, greit. Ringte legekontoret og ba om resept på målerutstyr og tok det hele med fartning. Men i løpet av uken har spiriten bare sunket og sunket, og nå syns jeg det er rimelig bånn i bøtte. Resepten dukket aldri opp, jeg har stått timesvis i telefonkø for å mase på den. For hver gang å få tilbakemelding om at «nå har han fått beskjed, han tar kontakt med deg». I dag fikk jeg beskjed om at legen min er syk ut uka, og han har uansett ikke ledig time før i slutten av januar. Fikk heldigvis en telefontime med en annen lege 10-15 minutter, alternativet hadde jo vært å vente ukesvis med å komme igang. Så nå er resepten i boks, uten at det letter stemninga noe særlig.

Men jeg må jo bare få snudd tankegangen, jeg har ikke noe alternativ enn å leve med det. Har bestilt meg medlemskap i svømmehall og noen bøker på biblioteket. Hadde tenkt til å diskutere 100% sykmelding om jeg hadde fått snakke med legen min i dag, men det får vente. Bekkenet verker og psyken fikk seg en real knekk nå. Jobben tenker jeg får vente.

Lillemor virker til å ha det tipp topp da. Hun styrer på der inne og magen vokser som den skal. Kjenner at hun tar mer og mer plass, det har blitt lengre ned til gulvet. Blir mer og mer spent på hvordan det er å ha to, spent på hvordan storebror blir i rollen sin. Bare rett over 12 uker til termindatoen, går fort!

 

[FrøkenMG]

33+4

Begynner å dra seg til nå!

Er 100% sykmeldt pga bekken og for å slippe stress rundt svangerskapsdia. Det går greit å holde blodsukkeret nede, tar litt insulin hver kveld for å styre fastende blodsukker. Ut over det virker det som om jeg kan spise «hva jeg vil» og få fine målinger på dagtid. Men jeg holder meg stort sett til sunt og grovt likevel.

Pga dia er jeg relativt hyppig på vekstkontroller. Både i uke 30 og uke 33 har hun ligget på -2%, og det er både jeg og føden veldig fornøyde med. Godt med liv, fine mål, alt er bare velstand.

I uke 30 kunne vi avsløre at hun lå med rumpa ned. Speilvendt av broren da han ble født, med ryggen mot venstre. Hos jordmor i forrige uke mente jordmor at hun hadde snudd seg og nå lå med hodet ned. Men Neida, gårsdagens ultralyd viste fremdeles seteleie. Jeg trodde egentlig det selv, bevegelsesmønsteret har ikke endret seg noe særlig de siste tre ukene.

Fordi jeg er insulinregulert vil de sette meg igang i ca uke 38, om alt fortsetter å se ut som nå. Hvilket betyr at det er rundt 5 uker til vi brått blir 4 i familien. Er jeg klar? Igrunn ikke.

 

[GardsHulder]

Nå har jeg lest meg opp på dagboka di igjen. Det var skjedd masse siden sist! Du er god som oppdaterer!
Gratulerer så mye med overstått 2 årsdag Den hørtes eventyrlig herlig ut. Vi feiret her i huset også 23 feb. 2 år siden EM ble født. Hvor ble tida av Bare besteforeldre i selskap her, men sykdom hadde vi og
Så bra hodepinen ble borte i jula, godt du kunne kose deg med smertefri høytid. Håper den fortsatt er vekke og forblir det ut svangerskapet

Det var trist å høre at du har fått svangerskapsdiabetes. Har diabetes type 2 selv så jeg kjenner meg godt igjen i hvordan du følte deg etter å ha fått beskjeden. Diabetes er noe skikkelig dritt Du er god som står i det og gjør det du må. Det går fint an å leve med, men et svangerskap er jo ikke nok tid til å bli skikkelig vandt med tanken og snu om på hele livsstilen. Det er vel sånn at det forsvinner etter fødsel stortsett, stemmer ikke det?

Skal du prøve på setefødsel eller vil du/de prøve å snu Lillemor? Svigerinna mi valfartet fra Bremanger til Bergen for å få snudd sin siste, men han var standhaftig i sitt seteleie men han kom til verden frisk og fin ved hjelp av keisersnitt. (Keisersnitt fordi han lå litt skjevt og ikke kom seg ned i fødselskanalen.) Spennende er det uansett nå som det ikke er mange ukene igjen til du får møte henne. Oioioi
Ønsker deg masse lykke til i siste etappe og håper du greier deg så bra som kan forventes med det vonde bekkenet