Hei!
Håper jeg gjør dette riktig!
Den 28 november tok jeg ut kobberspiralen. Å like etter, mulig dagen etter hadde jeg eggløsning. Hvertfall ifølge kalenderen.
Hadde oss dagen før spiralen røk også dagen etter spiralen ble tatt ut i håp om at vi rakk eggløsning!
I mellomtiden har jeg hatt det meste av symptomer!
Idag er IKM dagen. Å det er dritt, jeg får mange hvite tester. Bortsett fra 3 stk som hadde svak strek, mest sannsynligvis skyggestrek. Ikke noe gøy.
Nå venter jeg bare på at tante rød skal komme så jeg kan roe meg litt ned å slippe å være så besatt i noen dager. Det er slitsomt å være så ivrig, å være en så vill og gal testetøs.
Å ikke minst er det ganske så dyrt, selv med «billigtester»
Jeg prøver å være rolig å ta det som det kommer, å jeg vet det er mange som sliter lenge med at det klaffer, så jeg skal ikke synes synd på meg selv. Eller jeg føler jeg ikke burde det. Men samtidig er jeg så utrolig utålmodig å blir så skuffet nå om det ikke går. Jeg vet jo det er bare å prøve igjen. Jeg vet jo at det sannsynligvis vil klaffe før eller siden. Når det er tid for det. Men alikavell blir skuffelsen stor.
Med første barn ble jeg gravid rett etter jeg tok ut p piller som jeg hadde gått på i åresvis. Da følte jeg meg mega heldig. Men er jo også 6 år siden sist, å ting forandrer seg.
Vet ikke helt hva jeg vil med denne dagboken, men kanskje det kan være godt for meg å ha sånne flotte damer som dere å dele med.
Er jo ikke så mange andre jeg kan prate med i denne prøveperioden.
Håper jeg gjør dette riktig!
Den 28 november tok jeg ut kobberspiralen. Å like etter, mulig dagen etter hadde jeg eggløsning. Hvertfall ifølge kalenderen.
Hadde oss dagen før spiralen røk også dagen etter spiralen ble tatt ut i håp om at vi rakk eggløsning!
I mellomtiden har jeg hatt det meste av symptomer!
Idag er IKM dagen. Å det er dritt, jeg får mange hvite tester. Bortsett fra 3 stk som hadde svak strek, mest sannsynligvis skyggestrek. Ikke noe gøy.
Nå venter jeg bare på at tante rød skal komme så jeg kan roe meg litt ned å slippe å være så besatt i noen dager. Det er slitsomt å være så ivrig, å være en så vill og gal testetøs.
Å ikke minst er det ganske så dyrt, selv med «billigtester»
Jeg prøver å være rolig å ta det som det kommer, å jeg vet det er mange som sliter lenge med at det klaffer, så jeg skal ikke synes synd på meg selv. Eller jeg føler jeg ikke burde det. Men samtidig er jeg så utrolig utålmodig å blir så skuffet nå om det ikke går. Jeg vet jo det er bare å prøve igjen. Jeg vet jo at det sannsynligvis vil klaffe før eller siden. Når det er tid for det. Men alikavell blir skuffelsen stor.
Med første barn ble jeg gravid rett etter jeg tok ut p piller som jeg hadde gått på i åresvis. Da følte jeg meg mega heldig. Men er jo også 6 år siden sist, å ting forandrer seg.
Vet ikke helt hva jeg vil med denne dagboken, men kanskje det kan være godt for meg å ha sånne flotte damer som dere å dele med.
Er jo ikke så mange andre jeg kan prate med i denne prøveperioden.
