Skravletråd

Noen her som har lyst til å fortelle reaksjonene til partner etter positiv test? Og hvordan er det når «sjokket» har fått lagt seg?:love7 Her tok jeg testen på kvelden, samboer hadde akkurat gått å lagt seg også kommer jeg inn å trykker testen med + på i trynet:hilarious: Han smiler veldig og sier «gi meg en klem» :Heartred Så begynte krisemaksimeringen med «nå må vi ha ny bil» «Da har vi ikke gjesterom lenger» «Barnehage blir dyrt» osv:hilarious:

Nå er han mer chill, og spør ofte på formen min:love7 Snakker om bebis i magen og stryker meg hver kveld på magen:)

Min samboer gliste fra øre til øre når jeg sa jeg så en strek. Han studerte testen når han var ferdig å dusje, og han så streken han også (det gjorde han nemlig ikke første gang jeg fikk positiv test ved forrige svangerskap, da trodde han ikke at jeg var gravid før jeg tok digital test dagen etter). Nå tar han meg på magen når jeg skal legge meg, planlegger når han skal ha permisjon og under middagen i dag sa han: "tenk at vi skal bli tobarnsforeldre!" Hvis det var opp til ham skulle vi fått 3-4 barn (det blir kun to med mindre vi får tvillinger nå), så han er i ekstase.
 
Lurer på om jeg kanskje skal melde meg inn hos dere jeg altså..! Fredagskvelden lå jeg og så gjennom kalenderen min på telefonen før jeg skulle sove, og oppdaget plutselig at jeg skulle hatt mensen for flere dager siden :eek: Rakk akkurat å stikke innom et apotek i går etter en laaang dag på fotballcup med eldstemann, tok testen mens mannen organiserte kveldsmat til ungene - gravid 2-3.
Uplanlagt og kanskje litt før vi tenkte at vi var klare, men det ser ut som vi skal bli trebarnsforeldre! :Heartred

Gratulerer og velkommen til oss! :Heartred
 
Min samboer gliste fra øre til øre når jeg sa jeg så en strek. Han studerte testen når han var ferdig å dusje, og han så streken han også (det gjorde han nemlig ikke første gang jeg fikk positiv test ved forrige svangerskap, da trodde han ikke at jeg var gravid før jeg tok digital test dagen etter). Nå tar han meg på magen når jeg skal legge meg, planlegger når han skal ha permisjon og under middagen i dag sa han: "tenk at vi skal bli tobarnsforeldre!" Hvis det var opp til ham skulle vi fått 3-4 barn (det blir kun to med mindre vi får tvillinger nå), så han er i ekstase.
Så herlig! :Heartred
 
Noen her som har lyst til å fortelle reaksjonene til partner etter positiv test? Og hvordan er det når «sjokket» har fått lagt seg?:love7 Her tok jeg testen på kvelden, samboer hadde akkurat gått å lagt seg også kommer jeg inn å trykker testen med + på i trynet:hilarious: Han smiler veldig og sier «gi meg en klem» :Heartred Så begynte krisemaksimeringen med «nå må vi ha ny bil» «Da har vi ikke gjesterom lenger» «Barnehage blir dyrt» osv:hilarious:

Nå er han mer chill, og spør ofte på formen min:love7 Snakker om bebis i magen og stryker meg hver kveld på magen:)

Jeg filmet han når jeg fortalte. Det er jeg så glad for. Itillegg har jeg fått med fjeset hans i speilet. Han smiler fra øre til øre. Han har ønsket dette i mange år, jeg har vært klar på at jeg ikke ville ha fler. Så overraska jeg han for noen uker siden å sa jeg var klar. Fikk ut spiralen å starta prøvingen. Etter en uke med blendahvite tester ble den svak positiv den dagen han skulle komme hjem. Benyttet muligheten til å gjøre noe litt ekstra. Han gråt, jeg gråt. Han er veldig glad, og sier ofte søte ting som omhandler dette. I dag sendte han meg bilde av embryo fra Helseoversikt, og skreiv «såå søt». Vi alle vet han lyver, for pr nå ser det ut som en kjøtt-sløyfe, men han skal ha for engasjementet :hilarious::hilarious: Men jeg merker absolutt at jeg er mer opphengt enn han akkurat nå, og det syns jeg ikke er så rart. Litt ugripelig for pappaene enda, og hvertfall om de ikke har vært med på det før.
 

Vedlegg

  • D653BD86-9222-465D-ABC0-C863A8673E66.jpeg
    D653BD86-9222-465D-ABC0-C863A8673E66.jpeg
    1,8 MB · Visninger: 19
Jeg filmet han når jeg fortalte. Det er jeg så glad for. Itillegg har jeg fått med fjeset hans i speilet. Han smiler fra øre til øre. Han har ønsket dette i mange år, jeg har vært klar på at jeg ikke ville ha fler. Så overraska jeg han for noen uker siden å sa jeg var klar. Fikk ut spiralen å starta prøvingen. Etter en uke med blendahvite tester ble den svak positiv den dagen han skulle komme hjem. Benyttet muligheten til å gjøre noe litt ekstra. Han gråt, jeg gråt. Han er veldig glad, og sier ofte søte ting som omhandler dette. I dag sendte han meg bilde av embryo fra Helseoversikt, og skreiv «såå søt». Vi alle vet han lyver, for pr nå ser det ut som en kjøtt-sløyfe, men han skal ha for engasjementet :hilarious::hilarious: Men jeg merker absolutt at jeg er mer opphengt enn han akkurat nå, og det syns jeg ikke er så rart. Litt ugripelig for pappaene enda, og hvertfall om de ikke har vært med på det før.
Jeg filma også reaksjonen, og er så glad jeg fikk med gliset til pappaen på film:love7 Ja han lyver, embryo er ikke akkurat veldig søte:hilarious: Men, artig med engasjerte pappaer:joyful:
 
Jeg filma også reaksjonen, og er så glad jeg fikk med gliset til pappaen på film:love7 Ja han lyver, embryo er ikke akkurat veldig søte:hilarious: Men, artig med engasjerte pappaer:joyful:

Ja den ser jeg på nesten hver dag :Heartred

Mhm! Kjeeempe søt denna :taunt005:hilarious::hilarious:
 

Vedlegg

  • 8B52BC87-B06B-4448-92BD-B2D212D6AF4C.jpeg
    8B52BC87-B06B-4448-92BD-B2D212D6AF4C.jpeg
    31,2 KB · Visninger: 19
Det er vanskelig å vite når det er første barnet. Men det er jo ofte vanskeligere for menn siden de ikke har de samme symptomene og kjenner det på kroppen. Det blir nok mer virkelig når man får se og kjenne barnet:)
Ja, det tror jeg og. Derfor var det litt viktig for meg med TUL, og gjerne flere ULer underveis. Og heldigvis har vi jo 9 måneder på oss. Jeg tenker jo på ALT allerede nå (glad jeg har dere), men prøver å ikke overvelde kjæresten helt, og bare gi små drypp her og der.
 
Om det hjelper så var dette mest min mann sitt ønske, men det er likevel vanskelig for han å ha et forhold til dette. Alt skjer i min kropp, og det er nok litt vanskelig å forstå i full grad. Han prøver å ta hensyn og er veldig opptatt av at jeg ikke skal løfte osv, men klarer å distansere seg mye mer enn meg, som er helt opphengt i dette. Det er derfor det er så fint at vi har dette forumet. Sånn at vi kan være sammen i galskapen. :hilarious:

Faren til mine andre to syns det var vanskelig til ungene var store nok til å prate. Alle er ikke babymennesker. Selv elsker jeg nyfødt og babytid!

Men det er litt sårt, når man selv er veldig opptatt av det.
Ja, litt sårt er det. Prøver å minne både han og meg selv på at det er helt normalt å ha en del negativt-ladede tanker til dette, spesielt i starten. Samtidig så har jeg litt lett for å krisemaksimere når han er litt negativ til enkelte ting, litt sånn "usj, bleieskift", hvorpå jeg tenker at "tenk om han aldri vil skifte bleier. Tenk om jeg må gjøre alt. Tenk om han ikke får det forholdet til babyen!" osv osv. Men så tror jeg jo egentlig at det vil gå veldig fint. Det er jo noe spesielt når det er en egen, og heldigvis har vi enda mange måneder å til babyen faktisk er her.
 
Her var det sambo som først så streken. Jeg hadde gitt opp da det ikke vistes noe etter et halvt minutt og tømte dermed ut urinen igjen. Etter 2 minutter hører jeg samboer si "øøhh...jeg syns kanskje jeg ser noe?" :p Han satt og nistirret på testen og gliset ble større og større mens jeg bare sto og skalv :hilarious: Så begynte han å google når vi skulle på ultralyd osv hehe. Før vi la oss i går sa han at han sannsynligvis ikke kom til å få sove :p Er så kjekt at han er så ivrig! Dette blir hans første barn, mens jeg har barn fra tidligere forhold.
Åååh, så heldig du er som har en så gira mann:Heartred
 
Lurer på om jeg kanskje skal melde meg inn hos dere jeg altså..! Fredagskvelden lå jeg og så gjennom kalenderen min på telefonen før jeg skulle sove, og oppdaget plutselig at jeg skulle hatt mensen for flere dager siden :eek: Rakk akkurat å stikke innom et apotek i går etter en laaang dag på fotballcup med eldstemann, tok testen mens mannen organiserte kveldsmat til ungene - gravid 2-3.
Uplanlagt og kanskje litt før vi tenkte at vi var klare, men det ser ut som vi skal bli trebarnsforeldre! :Heartred
Gratulerer og velkommen i gjengen:Heartpink
 
Kjenner jeg er litt urolig for TUL. Er så redd for å komme dit og få vite at babyen ikke lever.
 
Ja, litt sårt er det. Prøver å minne både han og meg selv på at det er helt normalt å ha en del negativt-ladede tanker til dette, spesielt i starten. Samtidig så har jeg litt lett for å krisemaksimere når han er litt negativ til enkelte ting, litt sånn "usj, bleieskift", hvorpå jeg tenker at "tenk om han aldri vil skifte bleier. Tenk om jeg må gjøre alt. Tenk om han ikke får det forholdet til babyen!" osv osv. Men så tror jeg jo egentlig at det vil gå veldig fint. Det er jo noe spesielt når det er en egen, og heldigvis har vi enda mange måneder å til babyen faktisk er her.

Jeg forstår godt tankene dine. Det er noe med å føle at man ikke deler de forventningene man selv har. Det er helt annerledes med egen unge, absolutt!

Tenker nok det går seg til, på en eller annen måte :love7
 
Kjenner jeg er litt urolig for TUL. Er så redd for å komme dit og få vite at babyen ikke lever.

Samme her. Går igjennom senarioene i hodet mitt igjen og igjen.. «Her ser vi dessverre ikke noe hjerte» «Dessverre har utviklingen stoppet i uke 6» osv osv
 
Jeg forstår godt tankene dine. Det er noe med å føle at man ikke deler de forventningene man selv har. Det er helt annerledes med egen unge, absolutt!

Tenker nok det går seg til, på en eller annen måte :love7
Ja, det går seg nok til, det tror jeg absolutt:Heartred
 
Samme her. Går igjennom senarioene i hodet mitt igjen og igjen.. «Her ser vi dessverre ikke noe hjerte» «Dessverre har utviklingen stoppet i uke 6» osv osv
Ja, ikke sant. Og vi har planlagt tur til mine foreldre to dager etterpå for å fortelle om graviditeten. Kanskje vi må avlyse fordi jeg må ha en utskrapning i stede liksom. Huff, nei, det vil jeg ikke tenke på en gang.
 
Kjenner det er litt ulempen med forum/FB-grupper ol. At selv om det går bra med de aller fleste, og selv om det er kjekt å vite at det ikke alltid går bra (sånn om man plutselig står der selv), så er det nok også med å skape litt ekstra bekymring når det stadig vekk dukker opp historier hvor det ikke går bra hos folk.
 
Ja, ikke sant. Og vi har planlagt tur til mine foreldre to dager etterpå for å fortelle om graviditeten. Kanskje vi må avlyse fordi jeg må ha en utskrapning i stede liksom. Huff, nei, det vil jeg ikke tenke på en gang.

Jeg tenker nok at det går veldig bra! Men selvfølgelig ligger tankene der. Med første var jeg ikke på forum så tidlig, og fant det ikke ut før uke 8. Men de 4 ukene fra 8-12 var så grusomme. Jeg var SÅ redd. Det fortsatte hele svangerskapet, men spesielt ille da. Hadde ofte samtaler, og itillegg risikosvangerskap, og kontroller hver uke. Hørte hjerte og alt en gang i uka, men hadde det faktisk bare så vondt. Så det er ikke sikkert du ville klart deg bedre uten forum :)
 
Back
Topp