Håperpånr3 lufter litt tanker

[Dråpeblomst]

Så koselig å lese oppdatering! Og godt at det går bra med dere, selv om de første månedene har sine utfordringer på sett og hvis Noe jeg pleier å minne megselv på i vanskelige perioder er at ‘det er bare en fase, det kommer til å gå over’ (bruker den frasen fortsatt med barna som er 2,3,5,7 og 8 også- de går jo igjennom faser iblant de også). Du er flink! Ikke glem det oppi det hele Håper dere dår en fin sommer, med søvn, ro, lesing og Kos

Tusen takk for koselige ord Du har rett, det er bare en fase.. Men ikke så lett å huske på alltid Vi har spøkt med at vi skal ha en til , så tror faktisk at vi hadde gjort det dersom jeg hadde insistert. Det hadde blitt 6 barn, det! Litt synd vi ikke har større hus og bil, for et barn til vil kreve begge deler Akkurat nå under eggløsning skulle jeg faktisk gjerne kjørt på enda en gang

 

[Mamacita]

Tusen takk for koselige ord Du har rett, det er bare en fase.. Men ikke så lett å huske på alltid Vi har spøkt med at vi skal ha en til , så tror faktisk at vi hadde gjort det dersom jeg hadde insistert. Det hadde blitt 6 barn, det! Litt synd vi ikke har større hus og bil, for et barn til vil kreve begge deler Akkurat nå under eggløsning skulle jeg faktisk gjerne kjørt på enda en gang

Seriøst? Så gøy! Dere har jo mange fra før, så én til vil ikke velte lasset vettu Plassen ordner seg alltid på et vis- barn kan dele rom mens de er små, og bil er jo ikke så vanskelig å bytte ut Vi flyttet fra 157 til 266kvm etter barn nr.4, men kunne fint ha bodd igjen i det forrige huset også Mindre plass krever bare litt mer planlegging! Mine to eldste er det 15mnder mellom- ble gravid på tredje mens etter fødsel (har fått tilbake mens ca 3-4mnder etter fødsel de gangene jeg ikke har begynt rett på cerazette). De er nesten tvillinger, og har et helt unikt bånd- veldig koselig Haha- skikkelig essay om ‘hvorfor velge å få seks barn’ her altså Ha en flott dag med nurket ditt!

 

[ConCon]

Koselig oppdatering.
Kjenner igjen det med å ha knyttet neve, det har min lille som regel også så blir interessant når hun begynner å få interesse for å ta tak i ting. Blir nok bare å slå de bort

 

[Dråpeblomst]

Seriøst? Så gøy! Dere har jo mange fra før, så én til vil ikke velte lasset vettu Plassen ordner seg alltid på et vis- barn kan dele rom mens de er små, og bil er jo ikke så vanskelig å bytte ut Vi flyttet fra 157 til 266kvm etter barn nr.4, men kunne fint ha bodd igjen i det forrige huset også Mindre plass krever bare litt mer planlegging! Mine to eldste er det 15mnder mellom- ble gravid på tredje mens etter fødsel (har fått tilbake mens ca 3-4mnder etter fødsel de gangene jeg ikke har begynt rett på cerazette). De er nesten tvillinger, og har et helt unikt bånd- veldig koselig Haha- skikkelig essay om ‘hvorfor velge å få seks barn’ her altså Ha en flott dag med nurket ditt!

Det vil velte bittelitt faktisk, for da må noen av barna dele soverom fordi vi ikke har mulighet å kjøpe større hus innenfor skolekretsen. Ikke at det ville vært krise ettersom eldste forhåpentligvis flytter ut om 6 år når hun er 19. Husker jeg var veldig klar for å flytte ut da hvertfall
Men det «verste» med enda en er faktisk de første par månedene i nyfødtperioden. Det er en skikkelig slitsom tid og det som skremmer mannen mest fra å få enda en. At vi har en syvseter er ikke nødvendigvis noe vi bør tenke på, for vi må nok kjøre to biler hvis vi skal på ferie alle sammen uansett, fordi bilen ikke kommer til å ha plass til vogn, utstyr og klær til alle selv med takboks. Så akkurat nå frister det faktisk å prøve på en til, men tror det bare blir med tanken

Koselig oppdatering.
Kjenner igjen det med å ha knyttet neve, det har min lille som regel også så blir interessant når hun begynner å få interesse for å ta tak i ting. Blir nok bare å slå de bort

Ja, blir fort at de bare dytter til leken og ikke får skikkelig tak Blir veldig gøy når de får ordentlig tak og kan leke litt mer
Håper alt er bra med dere? Sikkert ikke mye tid til rubiks kube om dagen?

 

[ConCon]

Det vil velte bittelitt faktisk, for da må noen av barna dele soverom fordi vi ikke har mulighet å kjøpe større hus innenfor skolekretsen. Ikke at det ville vært krise ettersom eldste forhåpentligvis flytter ut om 6 år når hun er 19. Husker jeg var veldig klar for å flytte ut da hvertfall
Men det «verste» med enda en er faktisk de første par månedene i nyfødtperioden. Det er en skikkelig slitsom tid og det som skremmer mannen mest fra å få enda en. At vi har en syvseter er ikke nødvendigvis noe vi bør tenke på, for vi må nok kjøre to biler hvis vi skal på ferie alle sammen uansett, fordi bilen ikke kommer til å ha plass til vogn, utstyr og klær til alle selv med takboks. Så akkurat nå frister det faktisk å prøve på en til, men tror det bare blir med tanken



Ja, blir fort at de bare dytter til leken og ikke får skikkelig tak Blir veldig gøy når de får ordentlig tak og kan leke litt mer
Håper alt er bra med dere? Sikkert ikke mye tid til rubiks kube om dagen?

Ja er mange milepæler framover vi kan glede oss til
Går bra her. Har ikke rørt en rubiks kube på snart 3 mnd

 

[Mamacita]

Det vil velte bittelitt faktisk, for da må noen av barna dele soverom fordi vi ikke har mulighet å kjøpe større hus innenfor skolekretsen. Ikke at det ville vært krise ettersom eldste forhåpentligvis flytter ut om 6 år når hun er 19. Husker jeg var veldig klar for å flytte ut da hvertfall
Men det «verste» med enda en er faktisk de første par månedene i nyfødtperioden. Det er en skikkelig slitsom tid og det som skremmer mannen mest fra å få enda en. At vi har en syvseter er ikke nødvendigvis noe vi bør tenke på, for vi må nok kjøre to biler hvis vi skal på ferie alle sammen uansett, fordi bilen ikke kommer til å ha plass til vogn, utstyr og klær til alle selv med takboks. Så akkurat nå frister det faktisk å prøve på en til, men tror det bare blir med tanken



Ja, blir fort at de bare dytter til leken og ikke får skikkelig tak Blir veldig gøy når de får ordentlig tak og kan leke litt mer
Håper alt er bra med dere? Sikkert ikke mye tid til rubiks kube om dagen?

Skjønner hva du mener med det praktiske Jeg mente mer mtp familiedynamikk, rutiner og hverdagen med storfamilie generelt Vi har iaf ikke følt at det har blitt den store endringen med nr.4 og nr.5, og hvis nr.6 er noe som sine søsken går det nok fint nå også Gøy å leke med tanken iaf Kos deg med den lille, fine baby din og den flotte familien din!

 

[Dråpeblomst]

Ja er mange milepæler framover vi kan glede oss til
Går bra her. Har ikke rørt en rubiks kube på snart 3 mnd

Hihi, den ligger vel klar til senere

 

[Dråpeblomst]

Skjønner hva du mener med det praktiske Jeg mente mer mtp familiedynamikk, rutiner og hverdagen med storfamilie generelt Vi har iaf ikke følt at det har blitt den store endringen med nr.4 og nr.5, og hvis nr.6 er noe som sine søsken går det nok fint nå også Gøy å leke med tanken iaf Kos deg med den lille, fine baby din og den flotte familien din!

Nei, det er sant.. Innen minstemann skal begynne på aktiviteter osv er eldste såpass stor at det ikke blir nødvendig å kjøre/hente osv. Tror ikke nummer 6 skal påvirke i så måte, nei.. Er mer endring nå med 4 skolebarn og 1 i Bhagen, så 2 i Bhagen vil ikke nødvendigvis gjøre store forskjellen Men nå snakker jeg som om vi faktisk skal ha en til, men vi skal nok ikke det altså Bare jeg som synes det er litt trist at dette er siste gang og skulle gjerne hatt en til

 

[Mamacita]

Nei, det er sant.. Innen minstemann skal begynne på aktiviteter osv er eldste såpass stor at det ikke blir nødvendig å kjøre/hente osv. Tror ikke nummer 6 skal påvirke i så måte, nei.. Er mer endring nå med 4 skolebarn og 1 i Bhagen, så 2 i Bhagen vil ikke nødvendigvis gjøre store forskjellen Men nå snakker jeg som om vi faktisk skal ha en til, men vi skal nok ikke det altså Bare jeg som synes det er litt trist at dette er siste gang og skulle gjerne hatt en til

Skjønner deg godt- vi bestemte oss jo for at nr.4 og nr.5 var sistemann, men ombestemte oss etter noen mnder begge gangene Selv om dette blir siste, kommer jeg sikkert til å kjenne på en tristhet over at det er sistemann likevel kjenner jeg megselv rett Er jo så koselig med baby selv om det også er slitsomt til tider Du får si fra da- hvis tanken fører til at dere faktisk vil prøve på en til etterhvert

 

[Dråpeblomst]

Skjønner deg godt- vi bestemte oss jo for at nr.4 og nr.5 var sistemann, men ombestemte oss etter noen mnder begge gangene Selv om dette blir siste, kommer jeg sikkert til å kjenne på en tristhet over at det er sistemann likevel kjenner jeg megselv rett Er jo så koselig med baby selv om det også er slitsomt til tider Du får si fra da- hvis tanken fører til at dere faktisk vil prøve på en til etterhvert

Det skal jeg gjøre Synes jo det er en fin ting at jeg har noen veldig fine stunder med lillebror og oss som familie, som jo er årsaken til at jeg kjenner litt på den lysten

 

[Dråpeblomst]

Oi, her har jeg ikke oppdatert på en liten stund.. Synes det er mer spennende å følge dere som prøver å bli gravide, eller som er gravide allerede

Tenk at Lillebror snart er 5 måneder allerede...! Tiden flyr virkelig. Samtidig føles det kjempelenge siden at han var nyfødt eller at jeg var gravid. Ser jeg skrev om en mulighet for at Lillebror skulle bli storebror, men det som faktisk har skjedd i mellomtiden er at mannen har sterilisert seg, så det er dessverre ikke en mulighet. Jeg synes det er litt vemodig, for det betyr at Lillebror ikke får helsøsken og at dette definitivt var siste gang jeg både gikk gravid og fødte. Samtidig er dette den mest fornuftige avgjørelsen for vår familie. Det er ikke bare-bare med dine, mine og nå vårt barn. Det er så mye som følger med når det er to andre foreldre i bildet også.

Jeg har reflektert litt over det de siste ukene - hvor mye enklere det er å bo sammen med forelderen til barnet sitt. Hvor mye lettere avgjørelser er - ikke måtte forholde seg til hva den andre parten mener og tenker, hva hans/hennes partner mener osv. Og sleng på eksen til din eks nye partner - hva han/hun kan og ikke når det kommer til fordeling av sommerferieukene.... Fy for et styr det kan være!

Ikke bare er det logisitkkmessig betraktelig mer utfordrende, men alt er så mye enklere med sine egne barn. Det er de jeg har kjent helt siden de var i magen min, det er de jeg har oppdratt fra de var nyfødte og det er de jeg ville gjort hva som helst for. Det er ikke alltid like lett å være stemor, jeg synes det er mye lettere å være mamma. Nå kan det være jeg krenker noen, det er ikke meningen, men i min egen dagbok ønsker jeg å komme med egne tanker. Måtte bare få det ut

 

[Mamacita]

Oi, her har jeg ikke oppdatert på en liten stund.. Synes det er mer spennende å følge dere som prøver å bli gravide, eller som er gravide allerede

Tenk at Lillebror snart er 5 måneder allerede...! Tiden flyr virkelig. Samtidig føles det kjempelenge siden at han var nyfødt eller at jeg var gravid. Ser jeg skrev om en mulighet for at Lillebror skulle bli storebror, men det som faktisk har skjedd i mellomtiden er at mannen har sterilisert seg, så det er dessverre ikke en mulighet. Jeg synes det er litt vemodig, for det betyr at Lillebror ikke får helsøsken og at dette definitivt var siste gang jeg både gikk gravid og fødte. Samtidig er dette den mest fornuftige avgjørelsen for vår familie. Det er ikke bare-bare med dine, mine og nå vårt barn. Det er så mye som følger med når det er to andre foreldre i bildet også.

Jeg har reflektert litt over det de siste ukene - hvor mye enklere det er å bo sammen med forelderen til barnet sitt. Hvor mye lettere avgjørelser er - ikke måtte forholde seg til hva den andre parten mener og tenker, hva hans/hennes partner mener osv. Og sleng på eksen til din eks nye partner - hva han/hun kan og ikke når det kommer til fordeling av sommerferieukene.... Fy for et styr det kan være!

Ikke bare er det logisitkkmessig betraktelig mer utfordrende, men alt er så mye enklere med sine egne barn. Det er de jeg har kjent helt siden de var i magen min, det er de jeg har oppdratt fra de var nyfødte og det er de jeg ville gjort hva som helst for. Det er ikke alltid like lett å være stemor, jeg synes det er mye lettere å være mamma. Nå kan det være jeg krenker noen, det er ikke meningen, men i min egen dagbok ønsker jeg å komme med egne tanker. Måtte bare få det ut

Skjønner at det blir styr med så mange foreldre til sammen å planlegge med etc! All ære til dere! Selv om det er vemodig er det kanskje litt deilig at avgjørelsen er såpass satt, for da er det kanskje lettere å forholde seg til enn hvis du hadde begynt på hormonell prevensjon el? Helt herlig st knerten er 5mnder allerede! Jøyemeg som tiden flyr Håper du får en flott sommer med dine, hans og deres gjeng!

 

[Dråpeblomst]

Lillebror blir 7 måneder om få dager og jeg koser meg masse med han. Men.. Jeg er så utrolig overveldet av å ha 5 barn..! De siste ukene har det vært så mye styr med stebarna og det tapper meg sånn. I tillegg er det null samarbeid med moren deres og jeg har fått nok. Jeg tok kontakt med familievernkontoret, men de vil kun hjelpe oss hvis mannen og jeg går sammen, ikke meg alene. Jeg føler ikke at jeg får puste store deler av tiden og det er rett og slett utrolig overveldende.

Jeg føler meg ikke deprimert eller slik, bare stresset og utilpass mye av tiden. Snakker med mannen om det, men han opplever det ikke på samme måte og sier han ikke ser det jeg ser av utfordringer innad i familien osv. Han mener det er mitt problem, ikke vårt eller familiens. Jeg synes bare det er beintøft å være stemor og bo mest med stebarna, ikke egne barn og det føles så enormt ensomt

 

[Mamacita]

Lillebror blir 7 måneder om få dager og jeg koser meg masse med han. Men.. Jeg er så utrolig overveldet av å ha 5 barn..! De siste ukene har det vært så mye styr med stebarna og det tapper meg sånn. I tillegg er det null samarbeid med moren deres og jeg har fått nok. Jeg tok kontakt med familievernkontoret, men de vil kun hjelpe oss hvis mannen og jeg går sammen, ikke meg alene. Jeg føler ikke at jeg får puste store deler av tiden og det er rett og slett utrolig overveldende.

Jeg føler meg ikke deprimert eller slik, bare stresset og utilpass mye av tiden. Snakker med mannen om det, men han opplever det ikke på samme måte og sier han ikke ser det jeg ser av utfordringer innad i familien osv. Han mener det er mitt problem, ikke vårt eller familiens. Jeg synes bare det er beintøft å være stemor og bo mest med stebarna, ikke egne barn og det føles så enormt ensomt

Så trist å høre Jeg tenker jo sånt at dersom én i et parforhold/i familien har et problem, så har man et problem sammen og det burde løses deretter! Dvs at jeg synes mannen burde ta deg seriøst og bli med på familievernkontoret og forsøke å løse opp i dette her uavhengig om han har samme mening sol deg eller ikke. I så fall får dere jo begge være ærlige med terapeuten ang tankene deres rundt dette? Det er vel litt ‘typisk’ også at den éne i parforholdet er mer ‘unnasluntrer’ (i mangel på et annet ord) når det gjelder den emosjonelle biten enn den andre, som ofte kan føre til misforståelser Håper han kan forstå at selv om dette ikke er en Big deal for ham, så er det noe som plager deg, og derfor bør dere prøve å løse opp i det sammen? Masse lykke til iaf!

 

[Dråpeblomst]

Så trist å høre Jeg tenker jo sånt at dersom én i et parforhold/i familien har et problem, så har man et problem sammen og det burde løses deretter! Dvs at jeg synes mannen burde ta deg seriøst og bli med på familievernkontoret og forsøke å løse opp i dette her uavhengig om han har samme mening sol deg eller ikke. I så fall får dere jo begge være ærlige med terapeuten ang tankene deres rundt dette? Det er vel litt ‘typisk’ også at den éne i parforholdet er mer ‘unnasluntrer’ (i mangel på et annet ord) når det gjelder den emosjonelle biten enn den andre, som ofte kan føre til misforståelser Håper han kan forstå at selv om dette ikke er en Big deal for ham, så er det noe som plager deg, og derfor bør dere prøve å løse opp i det sammen? Masse lykke til iaf!

Takk for at du tok deg tid til å svare

Det er akkurat det jeg har sagt, at når en i familien har et problem, så har hele familien det. Hvertfall når det kommer til ekteskapet og avhengig av type problem selvsagt. Jeg har hatt en dårlig uke og i dag har vært særlig utfordrende, så jeg hadde vel bare behov for å få utløp og skrive det at jeg har det litt kjipt om dagen.

Og disse tankene er veldig motstridende for hvordan jeg har det med lillebror. Jeg storkoser meg virkelig med han og nyter hver dag i permisjon. Nå er det kun to måneder igjen før jeg skal jobbe i fire måneder før jeg går ut i ulønnet permisjon til bhagestart. Jeg har null lyst å gå tilbake til jobben - jeg mistrives sånn Og det er utrolig vanskelig å finne ny jobb her jeg bor, så jeg får se hvordan det blir neste år når han har begynt i Bhagen.

Takk til alle som fortsatt leser og legger igjen spor selv om jeg er fryktelig dårlig på å skrive her inne

 

[Mamacita]

Takk for at du tok deg tid til å svare

Det er akkurat det jeg har sagt, at når en i familien har et problem, så har hele familien det. Hvertfall når det kommer til ekteskapet og avhengig av type problem selvsagt. Jeg har hatt en dårlig uke og i dag har vært særlig utfordrende, så jeg hadde vel bare behov for å få utløp og skrive det at jeg har det litt kjipt om dagen.

Og disse tankene er veldig motstridende for hvordan jeg har det med lillebror. Jeg storkoser meg virkelig med han og nyter hver dag i permisjon. Nå er det kun to måneder igjen før jeg skal jobbe i fire måneder før jeg går ut i ulønnet permisjon til bhagestart. Jeg har null lyst å gå tilbake til jobben - jeg mistrives sånn Og det er utrolig vanskelig å finne ny jobb her jeg bor, så jeg får se hvordan det blir neste år når han har begynt i Bhagen.

Takk til alle som fortsatt leser og legger igjen spor selv om jeg er fryktelig dårlig på å skrive her inne

Jeg er enig i det Man er jo enkeltindivider, men allikevel en samlet front- et par, så hvis den ene sliter med noe er det jo begges problem! Mannen min sier alltid ‘hvordan kan vi løse dette’ hvis jeg går gjennom noe på min kant (altså en konflikt innad ‘min’ del av familien, en perioder hvor ryggen/bekkenet er ekstra smertefult el). Synes det er så fin holdning å ha! Og det går selvsagt andre veien også

Godt å høre at du trives i permisjon med lillebror! Jeg har såpass tette barn, og med bekken/rygg-problemer i tillegg har jeg ikke jobbet mellom svangerskapene, og derfor hatt alle fem hjemme til de har vært rundt 2år. Derfor har jeg ikke erfaring med dette selv, men er det mulig å løse dette på en annen måte for deg/dere hvis du ønsker det? Finne en midlertidig jobb som er deltid/helger el istede? Eller snakke med nåværende arbeidsgiver om å jobbe redusert stilling frem til ulønnet perm siden han er så liten? Ammefri? Skjønner dilemmaet ditt, for selv om det er vanligst i Norge å gå tilbake på jobb når babyen er iaf rundt 8mnder, så har jeg ikke følt meg klar for det selv og sett det som en ‘blessing in disguise’ at jeg har hatt mulighet til å ha dem hjemme lenger


Ønsker deg alt godt og håper det løsner snart!

 

[Veivalsa]

Lillebror blir 7 måneder om få dager og jeg koser meg masse med han. Men.. Jeg er så utrolig overveldet av å ha 5 barn..! De siste ukene har det vært så mye styr med stebarna og det tapper meg sånn. I tillegg er det null samarbeid med moren deres og jeg har fått nok. Jeg tok kontakt med familievernkontoret, men de vil kun hjelpe oss hvis mannen og jeg går sammen, ikke meg alene. Jeg føler ikke at jeg får puste store deler av tiden og det er rett og slett utrolig overveldende.

Jeg føler meg ikke deprimert eller slik, bare stresset og utilpass mye av tiden. Snakker med mannen om det, men han opplever det ikke på samme måte og sier han ikke ser det jeg ser av utfordringer innad i familien osv. Han mener det er mitt problem, ikke vårt eller familiens. Jeg synes bare det er beintøft å være stemor og bo mest med stebarna, ikke egne barn og det føles så enormt ensomt

Håper mannen din tar til fornuft og blir med til familievernkontoret, dette er jo en utfordring for dere som par uansett hvordan man vrir og vender på det. Mannen min og jeg var på fvk et par ganger og de hjalp oss å belyse problemene våre på en annen måte enn vi kunne selv og hjalp oss så vi kunne lage en bedre hverdag og parforhold for oss selv. Hva har man egentlig å tape på en tur til fvk? Det verste som skjer er at man ikke finne ut av så mye, og de ønsker jo først og fremst å bidra til at folk blir mer knytta sammen heller enn å være et skilsmissekontor. Det var de de sa til meg hvertfall, kom gjerne hit lenge før problemene er for store
Ellers har jeg bare vært stebarn og følt meg skikkelig i veien og ikke velkommen hos faren min hele oppveksten pga stemoren min, følte rett og slett at hun satt sine biologiske barn langt over meg, så jeg kan bare relatere til den siden av saken, og jeg tror ikke at dine bonusbarn har det på denne måten altså - men de vil også fort legge merke til små sinnstemninger i hjemmet og det kan påvirke samspillet dere imellom i feil retning.
Håper dere finner en løsning

 

[Dråpeblomst]

Jeg er enig i det Man er jo enkeltindivider, men allikevel en samlet front- et par, så hvis den ene sliter med noe er det jo begges problem! Mannen min sier alltid ‘hvordan kan vi løse dette’ hvis jeg går gjennom noe på min kant (altså en konflikt innad ‘min’ del av familien, en perioder hvor ryggen/bekkenet er ekstra smertefult el). Synes det er så fin holdning å ha! Og det går selvsagt andre veien også

Godt å høre at du trives i permisjon med lillebror! Jeg har såpass tette barn, og med bekken/rygg-problemer i tillegg har jeg ikke jobbet mellom svangerskapene, og derfor hatt alle fem hjemme til de har vært rundt 2år. Derfor har jeg ikke erfaring med dette selv, men er det mulig å løse dette på en annen måte for deg/dere hvis du ønsker det? Finne en midlertidig jobb som er deltid/helger el istede? Eller snakke med nåværende arbeidsgiver om å jobbe redusert stilling frem til ulønnet perm siden han er så liten? Ammefri? Skjønner dilemmaet ditt, for selv om det er vanligst i Norge å gå tilbake på jobb når babyen er iaf rundt 8mnder, så har jeg ikke følt meg klar for det selv og sett det som en ‘blessing in disguise’ at jeg har hatt mulighet til å ha dem hjemme lenger


Ønsker deg alt godt og håper det løsner snart!

Håper mannen din tar til fornuft og blir med til familievernkontoret, dette er jo en utfordring for dere som par uansett hvordan man vrir og vender på det. Mannen min og jeg var på fvk et par ganger og de hjalp oss å belyse problemene våre på en annen måte enn vi kunne selv og hjalp oss så vi kunne lage en bedre hverdag og parforhold for oss selv. Hva har man egentlig å tape på en tur til fvk? Det verste som skjer er at man ikke finne ut av så mye, og de ønsker jo først og fremst å bidra til at folk blir mer knytta sammen heller enn å være et skilsmissekontor. Det var de de sa til meg hvertfall, kom gjerne hit lenge før problemene er for store
Ellers har jeg bare vært stebarn og følt meg skikkelig i veien og ikke velkommen hos faren min hele oppveksten pga stemoren min, følte rett og slett at hun satt sine biologiske barn langt over meg, så jeg kan bare relatere til den siden av saken, og jeg tror ikke at dine bonusbarn har det på denne måten altså - men de vil også fort legge merke til små sinnstemninger i hjemmet og det kan påvirke samspillet dere imellom i feil retning.
Håper dere finner en løsning

Takk for fine svar Det er godt å lufte litt her inne av og til. Det er klart barna kjenner på sinnsstemningen, men av og til er det ikke så lett å ta meg sammen eller være blid hvis jeg er skikkelig nedfor. Da trekker jeg meg heller unna etter lillebror er lagt hvis mine barn ikke er hos oss så jeg får litt egentid. Det er veldig godt.

Mamacita: Så utrolig fint at mannen din sier det på den måten Det må føles godt og at du ikke er ensom med det det måtte være.

Veivalsa: På hvilken måte følte du deg ikke velkommen? Hva gjorde stemoren din som førte til at du følte at hun satte barna sine langt over deg? Jeg synes det er veldig interessant det du skriver. Jeg har strevd sånn med de følelsene rundt det å være stebarn (som jeg var da jeg vokste opp), ha stebarn og det å være stemor. Jeg setter også mine egne barn fremfor stebarn, for stebarna mine har to andre foreldre - mine har jo meg og pappan. Mannen min setter også egne barn fremfor mine, og sånn må det jo være. Så derfor er jeg interessert i å høre hvordan du opplevde ting og hvorfor du sitter igjen med de følelsene Men det er klart forskjell på det å prioritere egne barn og det å påføre den følelsen du beskriver, for det er jo fælt selvfølgelig

 

[Dråpeblomst]

2 døgn forsinket..

TR er 2 eller 3 døgn forsinket i følge appen jeg bruker Jeg fikk tilbake mensen da lillebror var 2 uker og mannen steriliserte seg for tre måneder siden. Vi hadde sex for halvannen uke siden og nå er den altså forsinket. Jeg regner med det er pga stress og at jeg ikke er gravid, men vi har ikke sjekket at den faktisk var vellykket (steriliseringen).

Har murring i magen, så har tenkt at mensen kommer i flere dager nå. Regner absolutt med det er TR, men er bittelitt stresset allikevel EL var rundt 17.sept og sex 23., så uansett skal det mye til for å bli gravid om mannen fortsatt har levedyktig sperm. Men kjente behovet for å nevne det her inne allikevel..

 

[Lanterne]

2 døgn forsinket..

TR er 2 eller 3 døgn forsinket i følge appen jeg bruker Jeg fikk tilbake mensen da lillebror var 2 uker og mannen steriliserte seg for tre måneder siden. Vi hadde sex for halvannen uke siden og nå er den altså forsinket. Jeg regner med det er pga stress og at jeg ikke er gravid, men vi har ikke sjekket at den faktisk var vellykket (steriliseringen).

Har murring i magen, så har tenkt at mensen kommer i flere dager nå. Regner absolutt med det er TR, men er bittelitt stresset allikevel EL var rundt 17.sept og sex 23., så uansett skal det mye til for å bli gravid om mannen fortsatt har levedyktig sperm. Men kjente behovet for å nevne det her inne allikevel..

Skjønner at dette var et stressmoment! Selv om sjansene er så minimale, er det alltid en liten stemme som hvisker "tenk om...". Jeg hadde selv ganske ustabile sykluser den første tiden etter at TR kom tilbake etter syklus, så kan det hende det bare er litt kluss i systemet fortsatt?