Min første dagbok om min største drøm

[Superappelsin]

Huff, vet hvor utrolig tøft og håpløst alt kan virke, men plutselig klaffer det for dere også. Trøsten er at de aller fleste får det til på sikt, selv om veien din kan bli lenger og tøffere enn man tror. En venninne nå som fikk det til etter to og et halvt år prøving. Håper selvfølgelig ikke du bruker så lang tid da

Har du vurdert å være åpen om at dere prøver? I hvert fall til de nærmeste? Jeg åpnet meg rundt PP3 til venner, og var helt ærlig på hvor jeg var i syklusen om jeg ikke drakk på fest og slikt, eller bare ville ha litt vin. Var utrolig deilig å slippe stresse med å skjule at vi prøvde og fikk utrolig mye støtte blant folk. Det er jo så viktig å normalisere at prøvingen ikke alltid går så raskt som man ønsker også, og plutselig finner du ut at noen er i samme situasjon som deg også. Det er jo ingenting venner heller vil en å støtte deg i tøffe situasjoner, og for å la dem støtte deg må du si at du har det tøft. En venninne av meg kom med sjokolade på døren når jeg fikk mensen. De rundt meg som visste at vi prøvde og skulle annonsere graviditeter på hytteturer eller fester selv, ringte meg før det ble annonsert i store forsamlinger at de var gravide. Det å være blant de første som fikk vite det og samtidig slippe overraskelsene i plenum på hytteturer eller fest også, var utrolig fint. Du må jo selvfølgelig gjøre det du er mest komfortabel med, men jeg syns det var utrolig fint når jeg valgte å være åpen

Tusen tusen takk for gode ord For min del så er den største frykten at jeg aldri får oppleve å bli gravid, så når disse tankene kommer prøver jeg å omstille hjernen til å tenke at de aller fleste får det til, som du også skriver. Ettersom jeg nå har prøvd i 1 år, så finner jeg nesten mest trøst i slike tilfeller som venninnen din, for å normalisere litt at noen trenger mer tid for at det skal klaffe. Jeg har valgt å åpne meg til en venninne etter at jeg har fått råd om det her inne, og det føltes ut som at hele kroppen min ble 10 kg lettere etterpå. Hun var så støttende, og var veldig ærlig på at hun hadde lite kunnskap om det å være prøver, men ville veldig gjerne lære for å gi meg den støtten jeg trenger. Så tusen takk for at du også deler din erfaring, det gjorde det lettere å åpne meg

 

[Superappelsin]

Fine deg Jeg kjenner meg så veldig igjen i alt du skriver. Men husk bare på at det er hjelp å få! Jeg var i din situasjon etter nyttår, alt føltes håpløst og jeg knakk sammen hver gang TR kom. Følte jeg aldri kom til å bli gravid.

Det er mulig alt kjennes litt bedre når mannen din har avlagt sædprøve. Da får dere liksom et svar, uansett utfall. Det hjalp i hvert fall veldig på meg, bare det å vite at man har undersøkt. Og dere har prøvd lenge, så dere har krav på hjelp. Det skal gå, du skal bli gravid!

Sender deg mange styrkeklemmer

Tusen tusen takk for støtte og oppmuntring Det gir meg mye håp, særlig ettersom jeg nærmest vet innerst inne at jeg er samme situasjon som deg. Jeg ser veldig frem til å få unnagjort sædprøven, slik at vi kan få den beskjeden vi er forberedt på og sette i gang prosessen med hjelp videre. Tusen takk for klem, jeg sender tilbake

 

[Superappelsin]

Sender deg en stor klem!

Tusen tusen takk Jeg sender klemmer tilbake

 

[Superappelsin]

Føler virkelig med deg og forstår godt hva du mener! Her blir alle rundt meg gravide og tar abort, men ikke jeg.. Det gjør vondt! Men krysser alt jeg har for at det snart er våres tur ♡

Tusen tusen takk for støtte og kommentar Jeg er så enig med deg, det gjør så vondt.. Jeg slenger meg med og krysser alt jeg har jeg også

 

[Superappelsin]

Å kjære deg Superappelsin
Kjenner meg igjen i mye av det du føler det er så tungt. Og det er spesielt vanskelig når noen nær deg forteller om graviditet og når man i tillegg blir invitert til babyshower. Man får det midt i fleisen og man føler seg utrolig sårbar og som den eneste i verden som ikke får det til. Det er hvertfall sånn jeg føler det om dagen Vil bare gi deg en mega stor klem!
Skjønner veldig godt hva du mener med at du ikke forteller andre at dere prøver, for å ikke gjøre deg sårbar i forhold til det.

Etter å ha mistet to ganger, så har det blitt til at vi har fortalt en god del om hva som har skjedd. Jeg er litt delt på hva jeg føler rundt det. Det er godt at andre vet hva som skjer, samtidig så blir jeg utrolig stressa over forventninger til at ting skal skje snart, og noen spør også om det ikke har skjedd noe ennå osv. Det er skikkelig vondt!

Du må bare finne ut av det du/dere føler er best på det området Det er absolutt godt å ha noen å dele oppturer og nedturer med!

Nå som dere har prøvd i et år snart, så hadde jeg tatt kontakt med lege og hørt om hva som er veien videre! Det finnes masse hjelp å få heldigvis, og kanskje det ikke er så mye som må til for at spiren sitter. Håper det går bra med deg etter omstendighetene

Åå tusen tusen takk gode du Det er akkurat slik det er, det er vondt, men samtidig litt godt å lese det du skriver - for da føler jeg meg ikke så alene. Skulle ønske at ingen måtte kjenne på dette. Tusen takk for støtte og klem, jeg sender tilbake Jeg har valgt å åpne meg til en venninne nå, og foreløpig føler jeg at det har lettet mye. Venninnen min har ikke barn fra før og hun prøver heller ikke, så hun har vært ærlig på at hun er usikker på hvordan hun best kan møte meg på det, men hun er veldig villig til å lære og lytte til meg. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en følelse av at vi ikke blir å lykkes, så heldigvis tok jeg kontakt med legen allerede i PP6. Ble da henvist videre (på grunn av at jeg også ville ta celleprøve, og fastlegen kunne ikke utføre det selv), så har vært til en sjekk og alt ser bra ut hos meg. Venter bare på at kjæresten skal levere sædprøve i slutten av september. Tusen takk for gode ord og omtanke

 

[Superappelsin]

PRØVEPAUSE

Jeg er helt målløs.. Tusen tusen TUSEN takk til hver og en av dere som har tittet innom dagboka mi og gitt meg omsorg og omtanke Det betyr så mye for meg, dere skulle bare visst. Jeg var så langt nede da jeg oppdaterte dagboka mi sist, og var både lei meg, oppgitt, skuffet og sint. Mest sint. Sint på kroppen min som ikke klarer å holde TR unna, sint på alle rundt meg, sint på kjæresten min - og ikke minst sint på meg selv for at jeg i det hele tatt kunne tillate meg selv å være sint på noen andre enn meg selv. Det er jo absolutt ingen som har skyld i at det ikke har klaffet for oss enda. Jeg har en tendens til å bli iskald og sint når jeg er så lei meg som jeg var da. Da blir jeg så sint at jeg ikke klarer å gråte, klarer ikke å la kroppen kjenne på det ubehaget av at verden raser sammen innvendig. Tenkte med meg selv at dette kom til å bli noen forferdelige dager fremover, og ville bare legge meg i senga og isolere meg vekk fra alt og alle.

Slik ble det ikke. Da jeg kom hjem skulle jeg google noe, og kom rett inn på forumet her da jeg åpnet safari-appen. Så da at jeg hadde fått så mange varsler, og måtte gå inn for å lese kommentarene - og la meg bare si at tårene rant. Gråt så mye at jeg var helt hoven rundt øynene dagen etterpå, og måtte skylde på at jeg hadde sett en trist film til kollegaene mine. Kan høres helt grusomt ut, men det var så godt å bare få det ut med en gang. Da slapp jeg liksom å gå i flere dager å være sint. Jeg kjenner meg så igjen i alt dere skriver, og alle gode ord, klemmer og håp varmer så mye Så igjen, tusen tusen tusen takk til alle dere gode mennesker her inne Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg har blitt så heldig at jeg har fått så mange gode støttespillere her inne - det betyr virkelig alt for meg, det må dere vite.

Jeg har også valgt å åpne meg til en venninne om at vi prøver. Jeg var jo egentlig helt fast bestemt på at jeg ikke skulle si det til noen, for å beskytte meg selv. Men så kom jeg liksom til det punktet at jeg ikke lenger hadde noe å tape på å gjøre det. Jeg motet meg opp etter flere av kommentarene deres, og bare sa det mot slutten av en telefonsamtale vi hadde. Hun ble litt satt ut, for hun hadde aldri sett for seg at jeg ønsket å bli gravid nå, men hun var veldig støttende. Noe av det første hun sa var imidlertid «Kanskje det hjelper å bare ta en pause eller slappe av litt?». Kunne jo ikke gjøre annet enn å bare jatte med der og da, men dagen etter kom hun med sjokolade, brus (hun turte ikke å ta med vin haha) og roser. Det første hun sa var «herreguud jeg har jo lest meg opp på nettet og sett at man ABSOLUTT ikke skal be noen som prøver om å slappe av», og hun var så lei seg og var bare så skjønn. Kjente at det lettet mye å bare ha fortalt det til NOEN i omgangskretsen min, så tusen takk til alle her inne som oppfordret meg til å gjøre det Angrer absolutt ikke!

Så over til overskriften. Jeg har gått mange runder med meg selv de siste dagene, både alene og sammen med kjæresten min. Vi har kommet frem til at vi tar en pause fra prøvingen. Hvor lenge vet vi ikke, men tenker kanskje det blir frem til jeg får tatt 2. dose av vaksinen, som er i oktober. Jeg er usikker på om jeg klarer å vente så lenge, men det er heller ingen krise, for da starter vi bare prøvingen igjen tidligere enn planlagt. Jeg tenker det at da får vi kanskje noe svar på sædprøven til kjæresten også, som han skal levere i slutten av september. Hvis vi da trenger hjelp for at det skal klaffe, så har vi spart opp litt energi og er klar for å sette inn støtet. Jeg kjenner også at for hver prøveperiode som går, så blir jeg mer og mer stresset. Jeg kjente at bare det å skulle skrive PP13 gjorde så det knøt seg i magen min. Derfor utsetter vi PP13 noen måneder. Det føles egentlig litt befriende. Har også pakket bort alle testene mine og termometeret, og akkurat nå føles det ut som det riktige valget.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å ta pause fra forumet, for jeg liker dere så godt, og jeg elsker å følge med på dere. Så jeg ser egentlig for meg at jeg kommer til å være her inne for å heie på dere, og kanskje oppdatere dagboka mi nå og da om hvordan det er å ha pause fra prøvingen. Vi får se, kanskje blir det til at jeg tar helt pause, kanskje er jeg her inne hver dag - tiden får vise

 

[KHelg]

PRØVEPAUSE
Jeg er helt målløs.. Tusen tusen TUSEN takk til hver og en av dere som har tittet innom dagboka mi og gitt meg omsorg og omtanke Det betyr så mye for meg, dere skulle bare visst. Jeg var så langt nede da jeg oppdaterte dagboka mi sist, og var både lei meg, oppgitt, skuffet og sint. Mest sint. Sint på kroppen min som ikke klarer å holde TR unna, sint på alle rundt meg, sint på kjæresten min - og ikke minst sint på meg selv for at jeg i det hele tatt kunne tillate meg selv å være sint på noen andre enn meg selv. Det er jo absolutt ingen som har skyld i at det ikke har klaffet for oss enda. Jeg har en tendens til å bli iskald og sint når jeg er så lei meg som jeg var da. Da blir jeg så sint at jeg ikke klarer å gråte, klarer ikke å la kroppen kjenne på det ubehaget av at verden raser sammen innvendig. Tenkte med meg selv at dette kom til å bli noen forferdelige dager fremover, og ville bare legge meg i senga og isolere meg vekk fra alt og alle.

Slik ble det ikke. Da jeg kom hjem skulle jeg google noe, og kom rett inn på forumet her da jeg åpnet safari-appen. Så da at jeg hadde fått så mange varsler, og måtte gå inn for å lese kommentarene - og la meg bare si at tårene rant. Gråt så mye at jeg var helt hoven rundt øynene dagen etterpå, og måtte skylde på at jeg hadde sett en trist film til kollegaene mine. Kan høres helt grusomt ut, men det var så godt å bare få det ut med en gang. Da slapp jeg liksom å gå i flere dager å være sint. Jeg kjenner meg så igjen i alt dere skriver, og alle gode ord, klemmer og håp varmer så mye Så igjen, tusen tusen tusen takk til alle dere gode mennesker her inne Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg har blitt så heldig at jeg har fått så mange gode støttespillere her inne - det betyr virkelig alt for meg, det må dere vite.

Jeg har også valgt å åpne meg til en venninne om at vi prøver. Jeg var jo egentlig helt fast bestemt på at jeg ikke skulle si det til noen, for å beskytte meg selv. Men så kom jeg liksom til det punktet at jeg ikke lenger hadde noe å tape på å gjøre det. Jeg motet meg opp etter flere av kommentarene deres, og bare sa det mot slutten av en telefonsamtale vi hadde. Hun ble litt satt ut, for hun hadde aldri sett for seg at jeg ønsket å bli gravid nå, men hun var veldig støttende. Noe av det første hun sa var imidlertid «Kanskje det hjelper å bare ta en pause eller slappe av litt?». Kunne jo ikke gjøre annet enn å bare jatte med der og da, men dagen etter kom hun med sjokolade, brus (hun turte ikke å ta med vin haha) og roser. Det første hun sa var «herreguud jeg har jo lest meg opp på nettet og sett at man ABSOLUTT ikke skal be noen som prøver om å slappe av», og hun var så lei seg og var bare så skjønn. Kjente at det lettet mye å bare ha fortalt det til NOEN i omgangskretsen min, så tusen takk til alle her inne som oppfordret meg til å gjøre det Angrer absolutt ikke!

Så over til overskriften. Jeg har gått mange runder med meg selv de siste dagene, både alene og sammen med kjæresten min. Vi har kommet frem til at vi tar en pause fra prøvingen. Hvor lenge vet vi ikke, men tenker kanskje det blir frem til jeg får tatt 2. dose av vaksinen, som er i oktober. Jeg er usikker på om jeg klarer å vente så lenge, men det er heller ingen krise, for da starter vi bare prøvingen igjen tidligere enn planlagt. Jeg tenker det at da får vi kanskje noe svar på sædprøven til kjæresten også, som han skal levere i slutten av september. Hvis vi da trenger hjelp for at det skal klaffe, så har vi spart opp litt energi og er klar for å sette inn støtet. Jeg kjenner også at for hver prøveperiode som går, så blir jeg mer og mer stresset. Jeg kjente at bare det å skulle skrive PP13 gjorde så det knøt seg i magen min. Derfor utsetter vi PP13 noen måneder. Det føles egentlig litt befriende. Har også pakket bort alle testene mine og termometeret, og akkurat nå føles det ut som det riktige valget.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å ta pause fra forumet, for jeg liker dere så godt, og jeg elsker å følge med på dere. Så jeg ser egentlig for meg at jeg kommer til å være her inne for å heie på dere, og kanskje oppdatere dagboka mi nå og da om hvordan det er å ha pause fra prøvingen. Vi får se, kanskje blir det til at jeg tar helt pause, kanskje er jeg her inne hver dag - tiden får vise

Ååå, nå kom det noen tårer her også! Kjenner meg igjen i såååå mye du skriver!!

Så godt å høre om venninnen din - at du har klart å åpne deg opp og responsen hennes! Måtte le litt også, da hun hadde googlet at det siste man skal si til noen som prøver er at de må slappe av litt er jo ikke så greit å vite stakars! Så koselig at hun kom innom med sjokolade, brus og blomster

Skjønner godt avgjørelsen om å ta en pause fra prøvingen også. Det er altoppslukende! Jeg syns det var godt å få litt tid borte fra forumet i disse dager, og bare fokusere på sommer og ferie. Også er det samtidig godt å komme inn på forumet og oppdatere seg litt og få skrevet ned noen ord også.
Håper du titter innom nå og da, og ønsker deg masse lykke til fremover Stor klem til deg!

 

[Irrgrønn]

PRØVEPAUSE
Jeg er helt målløs.. Tusen tusen TUSEN takk til hver og en av dere som har tittet innom dagboka mi og gitt meg omsorg og omtanke Det betyr så mye for meg, dere skulle bare visst. Jeg var så langt nede da jeg oppdaterte dagboka mi sist, og var både lei meg, oppgitt, skuffet og sint. Mest sint. Sint på kroppen min som ikke klarer å holde TR unna, sint på alle rundt meg, sint på kjæresten min - og ikke minst sint på meg selv for at jeg i det hele tatt kunne tillate meg selv å være sint på noen andre enn meg selv. Det er jo absolutt ingen som har skyld i at det ikke har klaffet for oss enda. Jeg har en tendens til å bli iskald og sint når jeg er så lei meg som jeg var da. Da blir jeg så sint at jeg ikke klarer å gråte, klarer ikke å la kroppen kjenne på det ubehaget av at verden raser sammen innvendig. Tenkte med meg selv at dette kom til å bli noen forferdelige dager fremover, og ville bare legge meg i senga og isolere meg vekk fra alt og alle.

Slik ble det ikke. Da jeg kom hjem skulle jeg google noe, og kom rett inn på forumet her da jeg åpnet safari-appen. Så da at jeg hadde fått så mange varsler, og måtte gå inn for å lese kommentarene - og la meg bare si at tårene rant. Gråt så mye at jeg var helt hoven rundt øynene dagen etterpå, og måtte skylde på at jeg hadde sett en trist film til kollegaene mine. Kan høres helt grusomt ut, men det var så godt å bare få det ut med en gang. Da slapp jeg liksom å gå i flere dager å være sint. Jeg kjenner meg så igjen i alt dere skriver, og alle gode ord, klemmer og håp varmer så mye Så igjen, tusen tusen tusen takk til alle dere gode mennesker her inne Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg har blitt så heldig at jeg har fått så mange gode støttespillere her inne - det betyr virkelig alt for meg, det må dere vite.

Jeg har også valgt å åpne meg til en venninne om at vi prøver. Jeg var jo egentlig helt fast bestemt på at jeg ikke skulle si det til noen, for å beskytte meg selv. Men så kom jeg liksom til det punktet at jeg ikke lenger hadde noe å tape på å gjøre det. Jeg motet meg opp etter flere av kommentarene deres, og bare sa det mot slutten av en telefonsamtale vi hadde. Hun ble litt satt ut, for hun hadde aldri sett for seg at jeg ønsket å bli gravid nå, men hun var veldig støttende. Noe av det første hun sa var imidlertid «Kanskje det hjelper å bare ta en pause eller slappe av litt?». Kunne jo ikke gjøre annet enn å bare jatte med der og da, men dagen etter kom hun med sjokolade, brus (hun turte ikke å ta med vin haha) og roser. Det første hun sa var «herreguud jeg har jo lest meg opp på nettet og sett at man ABSOLUTT ikke skal be noen som prøver om å slappe av», og hun var så lei seg og var bare så skjønn. Kjente at det lettet mye å bare ha fortalt det til NOEN i omgangskretsen min, så tusen takk til alle her inne som oppfordret meg til å gjøre det Angrer absolutt ikke!

Så over til overskriften. Jeg har gått mange runder med meg selv de siste dagene, både alene og sammen med kjæresten min. Vi har kommet frem til at vi tar en pause fra prøvingen. Hvor lenge vet vi ikke, men tenker kanskje det blir frem til jeg får tatt 2. dose av vaksinen, som er i oktober. Jeg er usikker på om jeg klarer å vente så lenge, men det er heller ingen krise, for da starter vi bare prøvingen igjen tidligere enn planlagt. Jeg tenker det at da får vi kanskje noe svar på sædprøven til kjæresten også, som han skal levere i slutten av september. Hvis vi da trenger hjelp for at det skal klaffe, så har vi spart opp litt energi og er klar for å sette inn støtet. Jeg kjenner også at for hver prøveperiode som går, så blir jeg mer og mer stresset. Jeg kjente at bare det å skulle skrive PP13 gjorde så det knøt seg i magen min. Derfor utsetter vi PP13 noen måneder. Det føles egentlig litt befriende. Har også pakket bort alle testene mine og termometeret, og akkurat nå føles det ut som det riktige valget.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å ta pause fra forumet, for jeg liker dere så godt, og jeg elsker å følge med på dere. Så jeg ser egentlig for meg at jeg kommer til å være her inne for å heie på dere, og kanskje oppdatere dagboka mi nå og da om hvordan det er å ha pause fra prøvingen. Vi får se, kanskje blir det til at jeg tar helt pause, kanskje er jeg her inne hver dag - tiden får vise

Nå trillet tårene hos meg også! Sender enda en stor klem

For en fantastisk venninne du har! Henne må du ta godt vare på! Så glad på dine vegne for at du har henne i livet ditt og at hun er kjent med situasjonen nå.

Skjønner godt at du vil ta en liten pause. Håper du kan møte høsten med nytt mot Veldig hyggelig om du oppdaterer dagboka innimellom om hvordan du har det i pausen, men det er helt greit om du vil ta helt fri fra forumet også! Gjør det du føler for og ta det som det kommer Kos deg masse i pausen din

 

[Prøver og håper]

PRØVEPAUSE
Jeg er helt målløs.. Tusen tusen TUSEN takk til hver og en av dere som har tittet innom dagboka mi og gitt meg omsorg og omtanke Det betyr så mye for meg, dere skulle bare visst. Jeg var så langt nede da jeg oppdaterte dagboka mi sist, og var både lei meg, oppgitt, skuffet og sint. Mest sint. Sint på kroppen min som ikke klarer å holde TR unna, sint på alle rundt meg, sint på kjæresten min - og ikke minst sint på meg selv for at jeg i det hele tatt kunne tillate meg selv å være sint på noen andre enn meg selv. Det er jo absolutt ingen som har skyld i at det ikke har klaffet for oss enda. Jeg har en tendens til å bli iskald og sint når jeg er så lei meg som jeg var da. Da blir jeg så sint at jeg ikke klarer å gråte, klarer ikke å la kroppen kjenne på det ubehaget av at verden raser sammen innvendig. Tenkte med meg selv at dette kom til å bli noen forferdelige dager fremover, og ville bare legge meg i senga og isolere meg vekk fra alt og alle.

Slik ble det ikke. Da jeg kom hjem skulle jeg google noe, og kom rett inn på forumet her da jeg åpnet safari-appen. Så da at jeg hadde fått så mange varsler, og måtte gå inn for å lese kommentarene - og la meg bare si at tårene rant. Gråt så mye at jeg var helt hoven rundt øynene dagen etterpå, og måtte skylde på at jeg hadde sett en trist film til kollegaene mine. Kan høres helt grusomt ut, men det var så godt å bare få det ut med en gang. Da slapp jeg liksom å gå i flere dager å være sint. Jeg kjenner meg så igjen i alt dere skriver, og alle gode ord, klemmer og håp varmer så mye Så igjen, tusen tusen tusen takk til alle dere gode mennesker her inne Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg har blitt så heldig at jeg har fått så mange gode støttespillere her inne - det betyr virkelig alt for meg, det må dere vite.

Jeg har også valgt å åpne meg til en venninne om at vi prøver. Jeg var jo egentlig helt fast bestemt på at jeg ikke skulle si det til noen, for å beskytte meg selv. Men så kom jeg liksom til det punktet at jeg ikke lenger hadde noe å tape på å gjøre det. Jeg motet meg opp etter flere av kommentarene deres, og bare sa det mot slutten av en telefonsamtale vi hadde. Hun ble litt satt ut, for hun hadde aldri sett for seg at jeg ønsket å bli gravid nå, men hun var veldig støttende. Noe av det første hun sa var imidlertid «Kanskje det hjelper å bare ta en pause eller slappe av litt?». Kunne jo ikke gjøre annet enn å bare jatte med der og da, men dagen etter kom hun med sjokolade, brus (hun turte ikke å ta med vin haha) og roser. Det første hun sa var «herreguud jeg har jo lest meg opp på nettet og sett at man ABSOLUTT ikke skal be noen som prøver om å slappe av», og hun var så lei seg og var bare så skjønn. Kjente at det lettet mye å bare ha fortalt det til NOEN i omgangskretsen min, så tusen takk til alle her inne som oppfordret meg til å gjøre det Angrer absolutt ikke!

Så over til overskriften. Jeg har gått mange runder med meg selv de siste dagene, både alene og sammen med kjæresten min. Vi har kommet frem til at vi tar en pause fra prøvingen. Hvor lenge vet vi ikke, men tenker kanskje det blir frem til jeg får tatt 2. dose av vaksinen, som er i oktober. Jeg er usikker på om jeg klarer å vente så lenge, men det er heller ingen krise, for da starter vi bare prøvingen igjen tidligere enn planlagt. Jeg tenker det at da får vi kanskje noe svar på sædprøven til kjæresten også, som han skal levere i slutten av september. Hvis vi da trenger hjelp for at det skal klaffe, så har vi spart opp litt energi og er klar for å sette inn støtet. Jeg kjenner også at for hver prøveperiode som går, så blir jeg mer og mer stresset. Jeg kjente at bare det å skulle skrive PP13 gjorde så det knøt seg i magen min. Derfor utsetter vi PP13 noen måneder. Det føles egentlig litt befriende. Har også pakket bort alle testene mine og termometeret, og akkurat nå føles det ut som det riktige valget.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å ta pause fra forumet, for jeg liker dere så godt, og jeg elsker å følge med på dere. Så jeg ser egentlig for meg at jeg kommer til å være her inne for å heie på dere, og kanskje oppdatere dagboka mi nå og da om hvordan det er å ha pause fra prøvingen. Vi får se, kanskje blir det til at jeg tar helt pause, kanskje er jeg her inne hver dag - tiden får vise

Kjære, fine deg Så bra at du åpnet deg for venninna di! Jeg var redd vi hadde mast for mye og skremt deg vekk angående dette med å åpne seg for noen. Men så var det heldigvis stikk motsatt! Så godt å vite at du har det bra etter forholdene, og at du tar vare på deg selv. Leser om flere som tar prøvepause og som har godt av det. håper du titter innom av og til, og oppdaterer oss gjerne i dagboka, det er så fint å følge deg. Du skriver så godt og setter ord på så mye av det samme jeg føler Fortsatt god sommer til deg

 

[Superappelsin]

Ååå, nå kom det noen tårer her også! Kjenner meg igjen i såååå mye du skriver!!

Så godt å høre om venninnen din - at du har klart å åpne deg opp og responsen hennes! Måtte le litt også, da hun hadde googlet at det siste man skal si til noen som prøver er at de må slappe av litt er jo ikke så greit å vite stakars! Så koselig at hun kom innom med sjokolade, brus og blomster

Skjønner godt avgjørelsen om å ta en pause fra prøvingen også. Det er altoppslukende! Jeg syns det var godt å få litt tid borte fra forumet i disse dager, og bare fokusere på sommer og ferie. Også er det samtidig godt å komme inn på forumet og oppdatere seg litt og få skrevet ned noen ord også.
Håper du titter innom nå og da, og ønsker deg masse lykke til fremover Stor klem til deg!

Gode fine du Tusen takk for fin kommentar og for all omsorg, omtanke og kjærlighet Sender deg også en stor klem!

 

[Superappelsin]

Nå trillet tårene hos meg også! Sender enda en stor klem

For en fantastisk venninne du har! Henne må du ta godt vare på! Så glad på dine vegne for at du har henne i livet ditt og at hun er kjent med situasjonen nå.

Skjønner godt at du vil ta en liten pause. Håper du kan møte høsten med nytt mot Veldig hyggelig om du oppdaterer dagboka innimellom om hvordan du har det i pausen, men det er helt greit om du vil ta helt fri fra forumet også! Gjør det du føler for og ta det som det kommer Kos deg masse i pausen din

Tusen takk kjære Irrgrønn Du er en fantastisk fin støtte her inne, og jeg setter veldig pris på deg Sender deg også en stor klem!

 

[Superappelsin]

Kjære, fine deg Så bra at du åpnet deg for venninna di! Jeg var redd vi hadde mast for mye og skremt deg vekk angående dette med å åpne seg for noen. Men så var det heldigvis stikk motsatt! Så godt å vite at du har det bra etter forholdene, og at du tar vare på deg selv. Leser om flere som tar prøvepause og som har godt av det. håper du titter innom av og til, og oppdaterer oss gjerne i dagboka, det er så fint å følge deg. Du skriver så godt og setter ord på så mye av det samme jeg føler Fortsatt god sommer til deg

Åh Tusen takk for gode ord og all kjærligheten du gir Sender deg en klem, og håper du har hatt en fin sommer så langt!

 

[Superappelsin]

Det har vært overraskende befriende med prøvepause så langt. Samtidig, om jeg skal være helt ærlig, må jeg også si at jeg helt i starten av prøvepausen tenkte at dette var en måte å lure kroppen til å bli gravid. Har jo lest om så mange som har prøvd i mange år, og når de først tok pause så klaffet det. Så den første uken var jeg litt slik at jeg tvang meg selv til å tenke at jeg hadde pause i håp om å lure kroppen. Hahaha. Altså, når jeg skriver dette nå høres det jo bare helt sykt ut, så det er veldig lov å le med meg på dette Etter en ukes tid var jeg mer innstilt selv også på å ha pause, og jeg har sakte men sikkert greit å legge fra meg denne tanken.

Jeg la bort alt av graviditetstester, eggløsningstester, termometer og apper i starten av pausen. Tenkte at det beste kanskje ville være å ikke vite når jeg har eggløsning, når jeg skal ha mensen og hvor jeg til enhver tid er i syklusen. Samtidig hjelper jo dette svært lite når jeg plutselig har fått syke mengder EL-slim. Hadde sikkert EL-slim en uke i strekk, og i tillegg var det litt brunlig blod sammen med slimet. Det pågikk over noen dager før det ga seg. Jeg har aldri før blødd med mindre jeg har hatt mensen, så jeg gikk rett i krisemodus og bestilte legetime samtidig som jeg tenkte «NEINEINEI noe er alvorlig galt med meg». Var så stresset at jeg ikke rakk å google før jeg bestilte legetime, men når jeg først googlet så jeg at det ikke er så unormalt med blødning under eggløsning. Så da pustet jeg lettet og ut avbestilte timen min. Snakk om å krisemaksimere.. Er det mulig liksom

Uansett - poenget er at det er umulig å overse alt dette slimet, så jeg vet at jeg har hatt eggløsning. Jeg kjente at jeg hadde lyst til å legge inn aksjer og stresset litt over dette, men samtidig sa jeg til meg selv «DU SKAL IKKE BLI GRAVID NÅ», og har overlatt all initiativtaking i senga til samboeren. Vi begge har vært opptatt med hvert vårt, samboeren har vært syk og det har mildt sagt vært lite sengekos. Så det er virkelig null sjans for at jeg er gravid at the moment for å si det slik Jeg har faktisk greid å ha mer hvilepuls denne måneden, og jeg kjenner nå at det er veldig befriende med pause, samtidig som jeg gleder meg til å hente frem testene og termometeret når tiden er inne for å ta opp tråden igjen

For dere som husker spådommen min så har jeg sett sinnsykt mange frosker den siste tiden. Typ hver dag, enten om det har vært på instagram, tiktok, tv eller in real life. Så en pose med mange froskeleker i matbutikken, en morgenkåpe med frosker og en bil som hadde et stort klistremerke av en frosk på ene vinduet. Like etter jeg fikk denne spådommen var det jeg som oppsøkte frosker , men nå er det som om at froskene oppsøker meg. Må innrømme at det gjør meg litt forvirret, men samtidig sto det i spådommen at jeg også kan se frosker som et tegn på at vi er på riktig spor. Så tenker derfor at det kanskje betyr at det er riktig for oss med en pause nå.

Akkurat nå aner jeg ikke helt hvor jeg er i syklusen, annet enn at jeg er en plass i DPO-land. Må innrømme at det stresser meg litt at jeg ikke vet når jeg skal ha mensen. Har kjøpt inn et lager av tamponger og bind da, så jeg er forberedt! Jeg er veldig spent på hvordan jeg vil reagere når jeg får mensen. Tror nok jeg kommer til å bli skuffet, men samtidig håper jeg at jeg ikke tar det like tungt som jeg gjorde forrige syklus.

Dette ble fryktelig langt, men har så mye på hjertet! Kjenner det var veldig godt å få tømt meg litt her inne igjen, og jeg skal også ta meg litt tid til å titte innom de andre flotte dagbøkene her inne Ønsker dere alle sammen en fin helg

 

[Sitronjenta]

Jeg fant dagboka di! Må si det er litt av en reise dere har hatt. Jeg skjønner nok ikke hvordan det er, men jeg forstår jo at det må være ekstremt utmattende og tungt når en prøver så lenge uten at det klaffer. Det høres ikke så dumt ut å ta en pause fra prøvingen - og det er nok godt å sette i gang igjen når vaksinen er satt og dere har fått svar på sæprøven.

Veldig morsomt at du har sett så mange frosker den siste tiden Vi får tro det betyr at dere er på rett spor ved å ta en pause

Ha en fin helg videre

 

[Irrgrønn]

Det har vært overraskende befriende med prøvepause så langt. Samtidig, om jeg skal være helt ærlig, må jeg også si at jeg helt i starten av prøvepausen tenkte at dette var en måte å lure kroppen til å bli gravid. Har jo lest om så mange som har prøvd i mange år, og når de først tok pause så klaffet det. Så den første uken var jeg litt slik at jeg tvang meg selv til å tenke at jeg hadde pause i håp om å lure kroppen. Hahaha. Altså, når jeg skriver dette nå høres det jo bare helt sykt ut, så det er veldig lov å le med meg på dette Etter en ukes tid var jeg mer innstilt selv også på å ha pause, og jeg har sakte men sikkert greit å legge fra meg denne tanken.

Jeg la bort alt av graviditetstester, eggløsningstester, termometer og apper i starten av pausen. Tenkte at det beste kanskje ville være å ikke vite når jeg har eggløsning, når jeg skal ha mensen og hvor jeg til enhver tid er i syklusen. Samtidig hjelper jo dette svært lite når jeg plutselig har fått syke mengder EL-slim. Hadde sikkert EL-slim en uke i strekk, og i tillegg var det litt brunlig blod sammen med slimet. Det pågikk over noen dager før det ga seg. Jeg har aldri før blødd med mindre jeg har hatt mensen, så jeg gikk rett i krisemodus og bestilte legetime samtidig som jeg tenkte «NEINEINEI noe er alvorlig galt med meg». Var så stresset at jeg ikke rakk å google før jeg bestilte legetime, men når jeg først googlet så jeg at det ikke er så unormalt med blødning under eggløsning. Så da pustet jeg lettet og ut avbestilte timen min. Snakk om å krisemaksimere.. Er det mulig liksom

Uansett - poenget er at det er umulig å overse alt dette slimet, så jeg vet at jeg har hatt eggløsning. Jeg kjente at jeg hadde lyst til å legge inn aksjer og stresset litt over dette, men samtidig sa jeg til meg selv «DU SKAL IKKE BLI GRAVID NÅ», og har overlatt all initiativtaking i senga til samboeren. Vi begge har vært opptatt med hvert vårt, samboeren har vært syk og det har mildt sagt vært lite sengekos. Så det er virkelig null sjans for at jeg er gravid at the moment for å si det slik Jeg har faktisk greid å ha mer hvilepuls denne måneden, og jeg kjenner nå at det er veldig befriende med pause, samtidig som jeg gleder meg til å hente frem testene og termometeret når tiden er inne for å ta opp tråden igjen

For dere som husker spådommen min så har jeg sett sinnsykt mange frosker den siste tiden. Typ hver dag, enten om det har vært på instagram, tiktok, tv eller in real life. Så en pose med mange froskeleker i matbutikken, en morgenkåpe med frosker og en bil som hadde et stort klistremerke av en frosk på ene vinduet. Like etter jeg fikk denne spådommen var det jeg som oppsøkte frosker , men nå er det som om at froskene oppsøker meg. Må innrømme at det gjør meg litt forvirret, men samtidig sto det i spådommen at jeg også kan se frosker som et tegn på at vi er på riktig spor. Så tenker derfor at det kanskje betyr at det er riktig for oss med en pause nå.

Akkurat nå aner jeg ikke helt hvor jeg er i syklusen, annet enn at jeg er en plass i DPO-land. Må innrømme at det stresser meg litt at jeg ikke vet når jeg skal ha mensen. Har kjøpt inn et lager av tamponger og bind da, så jeg er forberedt! Jeg er veldig spent på hvordan jeg vil reagere når jeg får mensen. Tror nok jeg kommer til å bli skuffet, men samtidig håper jeg at jeg ikke tar det like tungt som jeg gjorde forrige syklus.

Dette ble fryktelig langt, men har så mye på hjertet! Kjenner det var veldig godt å få tømt meg litt her inne igjen, og jeg skal også ta meg litt tid til å titte innom de andre flotte dagbøkene her inne Ønsker dere alle sammen en fin helg

Så hyggelig med en oppdatering fra deg! Har tenkt på deg og lurt på hvordan det går med pausen din Kjenner meg veldig igjen i det å prøve å «lure» kroppen til å tro at man har pause og tenke på noe annet, men det er jo ikke så lett å lure seg selv når det kommer til stykket Håper du likevel får slappet litt av og får en mental pause, i den grad det er mulig.

 

[KHelg]

Det har vært overraskende befriende med prøvepause så langt. Samtidig, om jeg skal være helt ærlig, må jeg også si at jeg helt i starten av prøvepausen tenkte at dette var en måte å lure kroppen til å bli gravid. Har jo lest om så mange som har prøvd i mange år, og når de først tok pause så klaffet det. Så den første uken var jeg litt slik at jeg tvang meg selv til å tenke at jeg hadde pause i håp om å lure kroppen. Hahaha. Altså, når jeg skriver dette nå høres det jo bare helt sykt ut, så det er veldig lov å le med meg på dette Etter en ukes tid var jeg mer innstilt selv også på å ha pause, og jeg har sakte men sikkert greit å legge fra meg denne tanken.

Jeg la bort alt av graviditetstester, eggløsningstester, termometer og apper i starten av pausen. Tenkte at det beste kanskje ville være å ikke vite når jeg har eggløsning, når jeg skal ha mensen og hvor jeg til enhver tid er i syklusen. Samtidig hjelper jo dette svært lite når jeg plutselig har fått syke mengder EL-slim. Hadde sikkert EL-slim en uke i strekk, og i tillegg var det litt brunlig blod sammen med slimet. Det pågikk over noen dager før det ga seg. Jeg har aldri før blødd med mindre jeg har hatt mensen, så jeg gikk rett i krisemodus og bestilte legetime samtidig som jeg tenkte «NEINEINEI noe er alvorlig galt med meg». Var så stresset at jeg ikke rakk å google før jeg bestilte legetime, men når jeg først googlet så jeg at det ikke er så unormalt med blødning under eggløsning. Så da pustet jeg lettet og ut avbestilte timen min. Snakk om å krisemaksimere.. Er det mulig liksom

Uansett - poenget er at det er umulig å overse alt dette slimet, så jeg vet at jeg har hatt eggløsning. Jeg kjente at jeg hadde lyst til å legge inn aksjer og stresset litt over dette, men samtidig sa jeg til meg selv «DU SKAL IKKE BLI GRAVID NÅ», og har overlatt all initiativtaking i senga til samboeren. Vi begge har vært opptatt med hvert vårt, samboeren har vært syk og det har mildt sagt vært lite sengekos. Så det er virkelig null sjans for at jeg er gravid at the moment for å si det slik Jeg har faktisk greid å ha mer hvilepuls denne måneden, og jeg kjenner nå at det er veldig befriende med pause, samtidig som jeg gleder meg til å hente frem testene og termometeret når tiden er inne for å ta opp tråden igjen

For dere som husker spådommen min så har jeg sett sinnsykt mange frosker den siste tiden. Typ hver dag, enten om det har vært på instagram, tiktok, tv eller in real life. Så en pose med mange froskeleker i matbutikken, en morgenkåpe med frosker og en bil som hadde et stort klistremerke av en frosk på ene vinduet. Like etter jeg fikk denne spådommen var det jeg som oppsøkte frosker , men nå er det som om at froskene oppsøker meg. Må innrømme at det gjør meg litt forvirret, men samtidig sto det i spådommen at jeg også kan se frosker som et tegn på at vi er på riktig spor. Så tenker derfor at det kanskje betyr at det er riktig for oss med en pause nå.

Akkurat nå aner jeg ikke helt hvor jeg er i syklusen, annet enn at jeg er en plass i DPO-land. Må innrømme at det stresser meg litt at jeg ikke vet når jeg skal ha mensen. Har kjøpt inn et lager av tamponger og bind da, så jeg er forberedt! Jeg er veldig spent på hvordan jeg vil reagere når jeg får mensen. Tror nok jeg kommer til å bli skuffet, men samtidig håper jeg at jeg ikke tar det like tungt som jeg gjorde forrige syklus.

Dette ble fryktelig langt, men har så mye på hjertet! Kjenner det var veldig godt å få tømt meg litt her inne igjen, og jeg skal også ta meg litt tid til å titte innom de andre flotte dagbøkene her inne Ønsker dere alle sammen en fin helg

SÅ koselig at du titter innom igjen, Superappelsin!

Haha, jeg kjenner meg sånn igjen!! Har tenkt det flere ganger, at jeg burde slutte å tenke så mye og bare la det gå sin gang på en måte. For jeg har også hørt om flere som plutselig slapper av, også blir de gravide! Men det er ikke så enkelt å lure kroppen selv

Men godt å høre at du har klart å ha en pause og få mer hvilepuls rundt det. Det tror jeg alle som står oppi dette, har veldig godt av.
Skjønner godt at du syns det er stressende å ikke vite hvor du er i syklusen!

Håper du har hatt en fin helg! Mange klemmer!

 

[Alfakrøll]

Det har vært overraskende befriende med prøvepause så langt. Samtidig, om jeg skal være helt ærlig, må jeg også si at jeg helt i starten av prøvepausen tenkte at dette var en måte å lure kroppen til å bli gravid. Har jo lest om så mange som har prøvd i mange år, og når de først tok pause så klaffet det. Så den første uken var jeg litt slik at jeg tvang meg selv til å tenke at jeg hadde pause i håp om å lure kroppen. Hahaha. Altså, når jeg skriver dette nå høres det jo bare helt sykt ut, så det er veldig lov å le med meg på dette Etter en ukes tid var jeg mer innstilt selv også på å ha pause, og jeg har sakte men sikkert greit å legge fra meg denne tanken.

Jeg la bort alt av graviditetstester, eggløsningstester, termometer og apper i starten av pausen. Tenkte at det beste kanskje ville være å ikke vite når jeg har eggløsning, når jeg skal ha mensen og hvor jeg til enhver tid er i syklusen. Samtidig hjelper jo dette svært lite når jeg plutselig har fått syke mengder EL-slim. Hadde sikkert EL-slim en uke i strekk, og i tillegg var det litt brunlig blod sammen med slimet. Det pågikk over noen dager før det ga seg. Jeg har aldri før blødd med mindre jeg har hatt mensen, så jeg gikk rett i krisemodus og bestilte legetime samtidig som jeg tenkte «NEINEINEI noe er alvorlig galt med meg». Var så stresset at jeg ikke rakk å google før jeg bestilte legetime, men når jeg først googlet så jeg at det ikke er så unormalt med blødning under eggløsning. Så da pustet jeg lettet og ut avbestilte timen min. Snakk om å krisemaksimere.. Er det mulig liksom

Uansett - poenget er at det er umulig å overse alt dette slimet, så jeg vet at jeg har hatt eggløsning. Jeg kjente at jeg hadde lyst til å legge inn aksjer og stresset litt over dette, men samtidig sa jeg til meg selv «DU SKAL IKKE BLI GRAVID NÅ», og har overlatt all initiativtaking i senga til samboeren. Vi begge har vært opptatt med hvert vårt, samboeren har vært syk og det har mildt sagt vært lite sengekos. Så det er virkelig null sjans for at jeg er gravid at the moment for å si det slik Jeg har faktisk greid å ha mer hvilepuls denne måneden, og jeg kjenner nå at det er veldig befriende med pause, samtidig som jeg gleder meg til å hente frem testene og termometeret når tiden er inne for å ta opp tråden igjen

For dere som husker spådommen min så har jeg sett sinnsykt mange frosker den siste tiden. Typ hver dag, enten om det har vært på instagram, tiktok, tv eller in real life. Så en pose med mange froskeleker i matbutikken, en morgenkåpe med frosker og en bil som hadde et stort klistremerke av en frosk på ene vinduet. Like etter jeg fikk denne spådommen var det jeg som oppsøkte frosker , men nå er det som om at froskene oppsøker meg. Må innrømme at det gjør meg litt forvirret, men samtidig sto det i spådommen at jeg også kan se frosker som et tegn på at vi er på riktig spor. Så tenker derfor at det kanskje betyr at det er riktig for oss med en pause nå.

Akkurat nå aner jeg ikke helt hvor jeg er i syklusen, annet enn at jeg er en plass i DPO-land. Må innrømme at det stresser meg litt at jeg ikke vet når jeg skal ha mensen. Har kjøpt inn et lager av tamponger og bind da, så jeg er forberedt! Jeg er veldig spent på hvordan jeg vil reagere når jeg får mensen. Tror nok jeg kommer til å bli skuffet, men samtidig håper jeg at jeg ikke tar det like tungt som jeg gjorde forrige syklus.

Dette ble fryktelig langt, men har så mye på hjertet! Kjenner det var veldig godt å få tømt meg litt her inne igjen, og jeg skal også ta meg litt tid til å titte innom de andre flotte dagbøkene her inne Ønsker dere alle sammen en fin helg

Godt å høre at det har vært fint med pause tenker du prøve igjen fra neste pp, eller ha pause litt til?

Kjenner meg igjen i det at jeg har håp om at det kanskje skal klaffe når man endelig har pause, men så tenker jeg så mye på det i pausen at det sikkert ødelegger hele greia haha

 

[VakreVenus]

Ååååh, Superappelsin! Fikk så vondt inni meg da jeg leste om hvor langt nede du var i slutten av juli Som Irrgrønn skrev, du er så snill og god mot alle her inne og fortjener så inderlig å snart ruge frem et lite frø selv!! Innmari fint å lese om venninnen din som er så støttende oppi det hele, og at du syns det lettet å kunne åpne deg for henne også. Hun virker som en fantastisk venn, og det er jeg ikke et sekund i tvil om at du er også!

Utrolig artig det du skriver om at frosker nærmest oppsøker deg nå! Det at du tolker dette som at prøvepausen er det riktige nå, mener jeg bestemt at viser hvor imponerende rasjonell du er oppi det hele, selv om du kanskje føler en slags desperasjon på innsiden noen ganger Du virker som en fantastisk bra dame, vit det!
Måtte prøvepausen gi dere ny energi og nytt mot, og den forestående sædprøven endelig gi dere svar så dere kan få fred fra uvissheten og bli guidet mot riktig vei til målet Jeg krysser virkelig både fingre og tær for dere, nå skal det bli deres tur!!

 

[Irrgrønn]

Slenger bare innom for å sende deg gode tanker og ønske deg en fortsatt god pause. Håper du får hentet det overskuddet du trenger

 

[VakreVenus]

Slenger bare innom for å sende deg gode tanker og ønske deg en fortsatt god pause. Håper du får hentet det overskuddet du trenger

Signerer på denne av hele mitt hjerte