Min første dagbok om min største drøm

[Máire29]

PP12 - CD28 - 8 DPO
Tok to tester på morgenurin, en babyplan og en easy@home. Begge to var negative, men er bare 8 DPO enda - så det er fremdeles mye håp igjen Har vært på besøk i hele dag, og skulle egentlig ta en ny test da jeg kom hjem, men jeg måtte såå tisse at jeg rett og slett ikke rakk å hente tak i tissekoppen Har de to siste dagene kjent at jeg må tisse ganske ofte, nesten så jeg mistenkte at jeg hadde urinveisinfeksjon, men har jo ingen smerter som jeg bruker ved urinveisinfeksjon Ikke drikker jeg så mye mer enn til vanlig heller, men kan være at jeg er mer bevisst alle gangene jeg går på do nå ettersom jeg hele tiden teller timer til neste mulighet for en test

I morgen starter jeg på jobb igjen. Tenker det skal bli veldig godt etter 4 uker ferie, og særlig det å få noe annet å tenke på de første 7,5 timene av dagen Satser på å ta en test (eller to) igjen i morgen tidlig, så skal se om jeg rekker å oppdatere her før jobb. Alt avhenger av hvordan kroppen takler å stå opp kl. 06:00 igjen

Så spennende symptom Har du sammenligna tempekurven med tidligere PP-er?

 

[Solstråla94]

PP12 - CD28 - 8 DPO
Tok to tester på morgenurin, en babyplan og en easy@home. Begge to var negative, men er bare 8 DPO enda - så det er fremdeles mye håp igjen Har vært på besøk i hele dag, og skulle egentlig ta en ny test da jeg kom hjem, men jeg måtte såå tisse at jeg rett og slett ikke rakk å hente tak i tissekoppen Har de to siste dagene kjent at jeg må tisse ganske ofte, nesten så jeg mistenkte at jeg hadde urinveisinfeksjon, men har jo ingen smerter som jeg bruker ved urinveisinfeksjon Ikke drikker jeg så mye mer enn til vanlig heller, men kan være at jeg er mer bevisst alle gangene jeg går på do nå ettersom jeg hele tiden teller timer til neste mulighet for en test

I morgen starter jeg på jobb igjen. Tenker det skal bli veldig godt etter 4 uker ferie, og særlig det å få noe annet å tenke på de første 7,5 timene av dagen Satser på å ta en test (eller to) igjen i morgen tidlig, så skal se om jeg rekker å oppdatere her før jobb. Alt avhenger av hvordan kroppen takler å stå opp kl. 06:00 igjen

Så spennende med det symptomet. Jeg trodde også jeg hadde uvi i starten av svangerskapet sist, måtte tisse hele tiden. Var oppe 8 ganger i løpet av natta noen ganger krysser alt for at det er en spire

 

[Superappelsin]

Så spennende symptom Har du sammenligna tempekurven med tidligere PP-er?

Ja, det ser ganske likt ut egentlig Håper tempen ikke er på tur nedover, men at den holder seg oppe i laaang tid fremover

 

[Superappelsin]

Så spennende med det symptomet. Jeg trodde også jeg hadde uvi i starten av svangerskapet sist, måtte tisse hele tiden. Var oppe 8 ganger i løpet av natta noen ganger krysser alt for at det er en spire

Æææh, så spennende!! Jeg krysser også alt jeg har

 

[Superappelsin]

PP12 - CD29 - 9 DPO

Hm, negative tester enda.. Begynner å miste håpet litt, og kjenner jeg blir mer og mer negativ Samtidig har jeg kjent en del murringer, og må fremdeles tisse ofte. Da jeg våknet i morges var første tanken "ØMME PUPPER!!", for da jeg snudde meg så kom puppene litt i "klem", og da kjente jeg at det var skikkelig ømt. Aldri kjent dette før, selv om puppene er i klem ganske ofte Litt vanskelig å beskrive hva jeg mener, så håper dere skjønner hva jeg mener haha. Har ikke kjent noe utover dagen da, så vet ikke helt hva som skjer Eneste er at niplene er ømme hvis jeg tar på dem.

Blir veldig spennende i morgen, håper så på positiv test

 

[Lanterne]

PP12 - CD29 - 9 DPO

Hm, negative tester enda.. Begynner å miste håpet litt, og kjenner jeg blir mer og mer negativ Samtidig har jeg kjent en del murringer, og må fremdeles tisse ofte. Da jeg våknet i morges var første tanken "ØMME PUPPER!!", for da jeg snudde meg så kom puppene litt i "klem", og da kjente jeg at det var skikkelig ømt. Aldri kjent dette før, selv om puppene er i klem ganske ofte Litt vanskelig å beskrive hva jeg mener, så håper dere skjønner hva jeg mener haha. Har ikke kjent noe utover dagen da, så vet ikke helt hva som skjer Eneste er at niplene er ømme hvis jeg tar på dem.

Blir veldig spennende i morgen, håper så på positiv test

Krysser virkelig fingrene for deg! Nå må tempen bare fyke til himmels i morgen Har du hatt lignende symptomer andre pper?

 

[Reiret]

Oooooohh, jeg har troa

 

[Irrgrønn]

PP12 - CD29 - 9 DPO

Hm, negative tester enda.. Begynner å miste håpet litt, og kjenner jeg blir mer og mer negativ Samtidig har jeg kjent en del murringer, og må fremdeles tisse ofte. Da jeg våknet i morges var første tanken "ØMME PUPPER!!", for da jeg snudde meg så kom puppene litt i "klem", og da kjente jeg at det var skikkelig ømt. Aldri kjent dette før, selv om puppene er i klem ganske ofte Litt vanskelig å beskrive hva jeg mener, så håper dere skjønner hva jeg mener haha. Har ikke kjent noe utover dagen da, så vet ikke helt hva som skjer Eneste er at niplene er ømme hvis jeg tar på dem.

Blir veldig spennende i morgen, håper så på positiv test

Hvis du ikke pleier å ha disse symptomene vanligvis, så lover det jo veldig bra! Håper det snart dukker opp en svak strek for deg!

 

[Superappelsin]

Krysser virkelig fingrene for deg! Nå må tempen bare fyke til himmels i morgen Har du hatt lignende symptomer andre pper?

Oooooohh, jeg har troa

Hvis du ikke pleier å ha disse symptomene vanligvis, så lover det jo veldig bra! Håper det snart dukker opp en svak strek for deg!

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

 

[Irrgrønn]

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

Kjære Superappelsin, jeg føler sånn med deg og skjønner akkurat hvordan du føler det. Jeg har det akkurat på samme måten. Ingen vet at jeg har barn i tankene i det hele tatt, og utad ser jeg ut til å nyte livets glade dager, men innvendig stikker det hver gang noen jeg kjenner blir gravid eller jeg ser lykkelige damer med barnevogn på gata. Jeg prøver å tenke positivt, men for hver syklus synker motet litt etter litt. Du er så hyggelig og støttende mot alle andre her inne, og jeg synes så inderlig at du fortjener en liten en Håper dette blir en god høst for deg

 

[Prøver og håper]

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

Fine, gode du Dette var veldig leit å høre. Skulle så gjerne gitt deg en klem nå! Når alt føles håpløst er det som om ingenting er verdt det, eller som om ingenting gir mening. Men tenk - du kommer til å bli gravid før eller senere. Det er kanskje ikke en god trøst nå. For når man står i det, føles det som om tiden går sakte, og som om alt bare er håpløst. Men snart skjer det for deg, det bare vet jeg!!

Sender deg en skikkelig klem og håper at du snakker med kjæresten din - og kanskje en venninne hvis du føler for det. Dette er så mye å bære på, og som du sier, er det vanskelig når du skal holde en fasade. Det føles så dritt når andre blir gravide, og man føler man står der «alene» igjen. Men jeg tenker på deg og håper du har det bra

 

[Lanterne]

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne TR skulle jo holde seg vekke nå! Prøvingen er virkelig mentalt utmattende! Den suger ut alt av energi og fokus, og av og til føles det som er sort hull i hjertet som trekker til seg alt av livskraft
Nå som dere har prøvd i et år, har du tenkt på å kontakte lege? Det er godt mulig det bare er bittelitt hjelp som skal til for at spiren sitter.

Når vi prøvde på både første og andre barnet, var det helt hemmelig og ingen visste om det uten om en venninne. Nå i forsøket på nr 3 har jeg fortalt det til mange. Tror jeg har fortalt om prøvingen til et sted mellom 10 og 15 mennesker, og det er overraskende befriende at folk vet. Jeg får ingen spørsmål fra noen om hvordan prøvingen går, men bare den tryggheten om at folk vet er faktisk god å ha. Kanskje du kan lufte tankene til en god venninne du stoler på?

 

[Søskendrøm2025]

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

Huff, vet hvor utrolig tøft og håpløst alt kan virke, men plutselig klaffer det for dere også. Trøsten er at de aller fleste får det til på sikt, selv om veien din kan bli lenger og tøffere enn man tror. En venninne nå som fikk det til etter to og et halvt år prøving. Håper selvfølgelig ikke du bruker så lang tid da

Har du vurdert å være åpen om at dere prøver? I hvert fall til de nærmeste? Jeg åpnet meg rundt PP3 til venner, og var helt ærlig på hvor jeg var i syklusen om jeg ikke drakk på fest og slikt, eller bare ville ha litt vin. Var utrolig deilig å slippe stresse med å skjule at vi prøvde og fikk utrolig mye støtte blant folk. Det er jo så viktig å normalisere at prøvingen ikke alltid går så raskt som man ønsker også, og plutselig finner du ut at noen er i samme situasjon som deg også. Det er jo ingenting venner heller vil en å støtte deg i tøffe situasjoner, og for å la dem støtte deg må du si at du har det tøft. En venninne av meg kom med sjokolade på døren når jeg fikk mensen. De rundt meg som visste at vi prøvde og skulle annonsere graviditeter på hytteturer eller fester selv, ringte meg før det ble annonsert i store forsamlinger at de var gravide. Det å være blant de første som fikk vite det og samtidig slippe overraskelsene i plenum på hytteturer eller fest også, var utrolig fint. Du må jo selvfølgelig gjøre det du er mest komfortabel med, men jeg syns det var utrolig fint når jeg valgte å være åpen

 

[Timi90]

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

Fine deg Jeg kjenner meg så veldig igjen i alt du skriver. Men husk bare på at det er hjelp å få! Jeg var i din situasjon etter nyttår, alt føltes håpløst og jeg knakk sammen hver gang TR kom. Følte jeg aldri kom til å bli gravid.

Det er mulig alt kjennes litt bedre når mannen din har avlagt sædprøve. Da får dere liksom et svar, uansett utfall. Det hjalp i hvert fall veldig på meg, bare det å vite at man har undersøkt. Og dere har prøvd lenge, så dere har krav på hjelp. Det skal gå, du skal bli gravid!

Sender deg mange styrkeklemmer

 

[Alfakrøll]

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

Sender deg en stor klem!

 

[MaJea1992]

Føler virkelig med deg og forstår godt hva du mener! Her blir alle rundt meg gravide og tar abort, men ikke jeg.. Det gjør vondt! Men krysser alt jeg har for at det snart er våres tur ♡

 

[KHelg]

Tusen takk for all støtte, og for at dere heier og løfter meg opp TR kom i dag, men ventet nesten bare på det ettersom tempen falt under streken. Veldig lei meg, og var nesten så jeg fikk en form for angstanfall i går da det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri blir gravid. Har så vondt i hele meg, for jeg føler jeg går glipp av det som er meningen med livet. Bestevenninnen min fortalte i går at hun er gravid igjen, og jeg er invitert til en babyshower neste uke. Får på en måte aldri ‘fri’ fra sorgen. Jeg er beinhard utad, men et vrak inni meg. Bruker så mye energi på å skjule at vi prøver, for jeg vil ikke gjøre meg så sårbar i forhold til det. Samtidig er det jo det jeg er. Hele livet føles bare så håpløst nå, og jeg tenker at nå som vi har prøvd et helt år uten en eneste positiv test, så har jeg ikke noe håp og tro på at det noen gang skal gå. Det er det som knuser meg helt, at håpet forsvinner

Å kjære deg Superappelsin
Kjenner meg igjen i mye av det du føler det er så tungt. Og det er spesielt vanskelig når noen nær deg forteller om graviditet og når man i tillegg blir invitert til babyshower. Man får det midt i fleisen og man føler seg utrolig sårbar og som den eneste i verden som ikke får det til. Det er hvertfall sånn jeg føler det om dagen Vil bare gi deg en mega stor klem!
Skjønner veldig godt hva du mener med at du ikke forteller andre at dere prøver, for å ikke gjøre deg sårbar i forhold til det.

Etter å ha mistet to ganger, så har det blitt til at vi har fortalt en god del om hva som har skjedd. Jeg er litt delt på hva jeg føler rundt det. Det er godt at andre vet hva som skjer, samtidig så blir jeg utrolig stressa over forventninger til at ting skal skje snart, og noen spør også om det ikke har skjedd noe ennå osv. Det er skikkelig vondt!

Du må bare finne ut av det du/dere føler er best på det området Det er absolutt godt å ha noen å dele oppturer og nedturer med!

Nå som dere har prøvd i et år snart, så hadde jeg tatt kontakt med lege og hørt om hva som er veien videre! Det finnes masse hjelp å få heldigvis, og kanskje det ikke er så mye som må til for at spiren sitter. Håper det går bra med deg etter omstendighetene

 

[Superappelsin]

Kjære Superappelsin, jeg føler sånn med deg og skjønner akkurat hvordan du føler det. Jeg har det akkurat på samme måten. Ingen vet at jeg har barn i tankene i det hele tatt, og utad ser jeg ut til å nyte livets glade dager, men innvendig stikker det hver gang noen jeg kjenner blir gravid eller jeg ser lykkelige damer med barnevogn på gata. Jeg prøver å tenke positivt, men for hver syklus synker motet litt etter litt. Du er så hyggelig og støttende mot alle andre her inne, og jeg synes så inderlig at du fortjener en liten en Håper dette blir en god høst for deg

Tusen tusen takk for mange gode og støttende ord Det er akkurat slik det er. Jeg har flere venner som er gravide eller som har barn, som ofte kan si «du er så heldig som bare kan dra på fest uten å planlegge barnepass» og lignende. Får så lyst til å si «det er DU som er heldig», men må bare sette på maska og le med. Vet jo at de ikke mener noe vondt med det, men det stikker innvendig. Det varmer så å høre at du synes jeg er hyggelig og støttende, tusen takk! Det er virkelig du også, kjære Irrgrønn

 

[Superappelsin]

Fine, gode du Dette var veldig leit å høre. Skulle så gjerne gitt deg en klem nå! Når alt føles håpløst er det som om ingenting er verdt det, eller som om ingenting gir mening. Men tenk - du kommer til å bli gravid før eller senere. Det er kanskje ikke en god trøst nå. For når man står i det, føles det som om tiden går sakte, og som om alt bare er håpløst. Men snart skjer det for deg, det bare vet jeg!!

Sender deg en skikkelig klem og håper at du snakker med kjæresten din - og kanskje en venninne hvis du føler for det. Dette er så mye å bære på, og som du sier, er det vanskelig når du skal holde en fasade. Det føles så dritt når andre blir gravide, og man føler man står der «alene» igjen. Men jeg tenker på deg og håper du har det bra

Tusen tusen takk for at du har vært så støttende gjennom hele dagboka mi Det betyr mye for meg, og det hjelper veldig når andre også setter ord på følelser og tanker som oppstår i prøvetiden, man føler seg plutselig ikke så alene likevel. Jeg sender deg en god klem tilbake gode du

 

[Superappelsin]

Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne TR skulle jo holde seg vekke nå! Prøvingen er virkelig mentalt utmattende! Den suger ut alt av energi og fokus, og av og til føles det som er sort hull i hjertet som trekker til seg alt av livskraft
Nå som dere har prøvd i et år, har du tenkt på å kontakte lege? Det er godt mulig det bare er bittelitt hjelp som skal til for at spiren sitter.

Når vi prøvde på både første og andre barnet, var det helt hemmelig og ingen visste om det uten om en venninne. Nå i forsøket på nr 3 har jeg fortalt det til mange. Tror jeg har fortalt om prøvingen til et sted mellom 10 og 15 mennesker, og det er overraskende befriende at folk vet. Jeg får ingen spørsmål fra noen om hvordan prøvingen går, men bare den tryggheten om at folk vet er faktisk god å ha. Kanskje du kan lufte tankene til en god venninne du stoler på?

Åh, tusen tusen takk kjære Nuuni Du har helt rett i at det er mentalt utmattende, det har jeg virkelig kjent på den siste tiden. Du beskriver det veldig bra, for det er akkurat slik jeg føler det. Legen vet at vi prøver, og jeg har vært på sjekk hvor alt så bra ut. Venter bare på at kjæresten skal levere en sædprøve i slutten av september. Jeg har en så sterk følelse av at vi kommer til å trenge hjelp for å lykkes, så går egentlig bare å venter på at vi skal få beskjed om det slik at vi kan sette i gang. Jeg har faktisk valgt å fortelle det til en venninne. Etter alle kommentarene her inne tok jeg bare motet til meg og fortalte det. Det hjalp veldig, så veldig glad for at jeg har fått råd om det Tusen takk