Boblas vei mot drømmen om søsken ♡

[Dråpeblomst]

Så koselig å høre fra deg, Stardust ❤

Jeg har lenge tenkt på å skrive en oppdatering her, men jeg sliter med å sette ord på følelsene mine. Delvis fordi jeg er litt usikker på hva det er jeg egentlig føler, og delvis fordi det siste jeg vil er å fremstå som utakknemlig. Jeg er utrolig takknemlig for lille i magen, og alt er tilsynelatende bra med ham. Likevel sliter jeg med å forholde meg til graviditeten. Jeg foretrekker ikke å snakke om den, og blir ukomfortabel når noen spør om formen min, hvor langt jeg er på vei, kjønn osv.

Jeg blir ikke helt klok på årsaken til at jeg reagerer på denne måten. Er det fordi jeg sliter med å tro på at det skal gå så lett denne gangen? Eller er det fordi jeg innerst inne har en dårlig magefølelse? Er det bekymringene mine for hvordan kommende storebror vil oppleve å få en lillebror? Er det fordi dårlig form har fått meg til å føle meg som en dårlig mamma? Eller litt av alt?

Samtidig hadde jeg en overraskende emosjonell reaksjon på sist svangerskapskontroll da jordmor spurte om forrige svangerskap, så her er det åpenbart mye følelser (og kanskje hormoner?) i sving

Er alt bra med deg? ❤

Jeg kjenner meg også endel igjen i endel av det du skriver om tanker rundt svangerskap.. Jeg synes også det er veldig rart og nesten ubehagelig å prate med andre enn mannen min om det. Veldig rart, men tror kanskje ikke det er helt unormalt å ha litt skiftende følelser rundt alt. Det er jo veldig mange tanker rundt alt, som du oppsummerer.

Ville bare si fra at du ikke er alene om det

 

[Bobla]

Jeg kjenner meg også endel igjen i endel av det du skriver om tanker rundt svangerskap.. Jeg synes også det er veldig rart og nesten ubehagelig å prate med andre enn mannen min om det. Veldig rart, men tror kanskje ikke det er helt unormalt å ha litt skiftende følelser rundt alt. Det er jo veldig mange tanker rundt alt, som du oppsummerer.

Ville bare si fra at du ikke er alene om det

Du har nok helt rett i at det ikke er unormalt, og det er alltid godt å høre at man ikke er alene om å ha alle disse tankene og skiftende følelsene ❤

 

[Dråpeblomst]

Du har nok helt rett i at det ikke er unormalt, og det er alltid godt å høre at man ikke er alene om å ha alle disse tankene og skiftende følelsene ❤

Det har du veldig rett i. Men det føles så rart å skulle være åpen om at man ikke har lyst å dele alt i svangerskapet, at man klarer (og ønsker) å tenke på andre ting enn babyen, litt ambivalente følelser mtp å få et nytt barn når man allerede har ett eller flere man er så glad i fra før. Det kjenner jeg veldig på. Jeg har to fra før, så jeg vet jo at jeg blir like glad i minstemann, men så får jeg av og til tanker om at jeg er så glad i og fornøyd med de jeg har, så hvordan kan han bli et like fint menneske som de er? Det er litt vonde tanker å tenke noen ganger, så jeg kjente det var litt godt å lese innlegget ditt og måtte bare kommentere

 

[Bobla]

Det har du veldig rett i. Men det føles så rart å skulle være åpen om at man ikke har lyst å dele alt i svangerskapet, at man klarer (og ønsker) å tenke på andre ting enn babyen, litt ambivalente følelser mtp å få et nytt barn når man allerede har ett eller flere man er så glad i fra før. Det kjenner jeg veldig på. Jeg har to fra før, så jeg vet jo at jeg blir like glad i minstemann, men så får jeg av og til tanker om at jeg er så glad i og fornøyd med de jeg har, så hvordan kan han bli et like fint menneske som de er? Det er litt vonde tanker å tenke noen ganger, så jeg kjente det var litt godt å lese innlegget ditt og måtte bare kommentere

Jeg synes det er både rart og vanskelig å snakke om, og jeg gikk mange runder med meg selv på om jeg skulle svare ærlig på spørsmålet fra Stardust. Jeg har ikke snakket med mannen min om det en gang, men tilbakemeldinger som din gjør at det føles ut som det var verdt å blottstille seg litt.

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på alle følelsene, og jeg er samtidig redd for hvordan det vil oppfattes. Det er et par stykker her inne som vet hvem jeg er, men om de leser dette så får det bare være greit. Helt objektivt forstår jeg at jeg kommer til å bli like glad i lillebror som jeg er i det kommende storebroren, men subjektivt er det veldig vanskelig å skjønne hvordan det skal være mulig. Hvordan skal hjertet mitt kunne romme dobbelt så mye kjærlighet? I likhet med de fleste andre foreldre føler vi at vi har skutt gullfuglen med gutten vår. Hvordan kunne vi være så heldig å få han? Hvorfor risikerer vi å endre en situasjon som allerede er så utrolig fin? Sannsynligvis vil jeg ha en del av disse spørsmålene frem til lillebror er født (og kanskje lenger også?), men jeg håper at jeg gradvis vil forholde meg til svangerskapet på en annen måte enn jeg gjør i dag.

 

[Repunzel]

Jeg synes det er både rart og vanskelig å snakke om, og jeg gikk mange runder med meg selv på om jeg skulle svare ærlig på spørsmålet fra Stardust. Jeg har ikke snakket med mannen min om det en gang, men tilbakemeldinger som din gjør at det føles ut som det var verdt å blottstille seg litt.

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på alle følelsene, og jeg er samtidig redd for hvordan det vil oppfattes. Det er et par stykker her inne som vet hvem jeg er, men om de leser dette så får det bare være greit. Helt objektivt forstår jeg at jeg kommer til å bli like glad i lillebror som jeg er i det kommende storebroren, men subjektivt er det veldig vanskelig å skjønne hvordan det skal være mulig. Hvordan skal hjertet mitt kunne romme dobbelt så mye kjærlighet? I likhet med de fleste andre foreldre føler vi at vi har skutt gullfuglen med gutten vår. Hvordan kunne vi være så heldig å få han? Hvorfor risikerer vi å endre en situasjon som allerede er så utrolig fin? Sannsynligvis vil jeg ha en del av disse spørsmålene frem til lillebror er født (og kanskje lenger også?), men jeg håper at jeg gradvis vil forholde meg til svangerskapet på en annen måte enn jeg gjør i dag.

Jeg kan skjønne dette er tungt

Med nummer 2 var jeg lenge usikker på om det kom til å gå. Var så sikker på at jeg kom til å miste, aner ikke hvorfor. Tok lang tid før jeg virkelig turte å glede meg og planlegge fremtiden.

Jeg var også veldig redd for at jeg ikke kom til å elske han like mye. Så ble jeg redd for hvordan dette kom til å påvirke storebror. Kom keg til å klare å gi de alt?

så ble han født. Og jeg elsker de begge like høyt. De er to veldig forskjellige, men fantastiske gutter I blant er jeg fortsatt redd for om jeg gir begge nok, men det er nok bare vanlig mamma-frykt.

masse lykke til på OUL Prat om følelsene dine der du føler det hjelper. Men vit at du ikke er alene.

 

[Dråpeblomst]

Jeg synes det er både rart og vanskelig å snakke om, og jeg gikk mange runder med meg selv på om jeg skulle svare ærlig på spørsmålet fra Stardust. Jeg har ikke snakket med mannen min om det en gang, men tilbakemeldinger som din gjør at det føles ut som det var verdt å blottstille seg litt.

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på alle følelsene, og jeg er samtidig redd for hvordan det vil oppfattes. Det er et par stykker her inne som vet hvem jeg er, men om de leser dette så får det bare være greit. Helt objektivt forstår jeg at jeg kommer til å bli like glad i lillebror som jeg er i det kommende storebroren, men subjektivt er det veldig vanskelig å skjønne hvordan det skal være mulig. Hvordan skal hjertet mitt kunne romme dobbelt så mye kjærlighet? I likhet med de fleste andre foreldre føler vi at vi har skutt gullfuglen med gutten vår. Hvordan kunne vi være så heldig å få han? Hvorfor risikerer vi å endre en situasjon som allerede er så utrolig fin? Sannsynligvis vil jeg ha en del av disse spørsmålene frem til lillebror er født (og kanskje lenger også?), men jeg håper at jeg gradvis vil forholde meg til svangerskapet på en annen måte enn jeg gjør i dag.

Jeg, og helt sikkert mange andre med meg, er glad for at du deler innlegg som du gjorde over. Det bør ikke være en skam det å ikke kjenne på ekstrem lykke i svangerskapet, samtidig som man faktisk er glad for å være gravid. Jeg er glad for at vi venter barn, vårt første og eneste felles barn, men det er ikke bare gode og fine følelser som følger med det. Og det må være lov å uttrykke. Det betyr ikke at man ikke kommer til å bli like glad i det barnet og like stolt av det barnet. Det betyr bare at man har reflektert rundt den situasjonen man står i og klarer å uttrykke det til omgivelsene (i dette tilfelle her inne, jeg er ikke like flink til å si det til familie og venner). Det er så vanskelig å si det som det er til omgivelsene, for i mitt tilfelle er det få rundt meg som har vært i samme situasjon som jeg er (dvs å få barn med mann nr.2). Det gjør det ekstra vanskelig å snakke om det. Grunnet covid-19 har jeg truffet få venninner og bestevenninnen min virker ikke særlig interessert i svangerskapet og spør ikke om noe annet enn om formen er bra. Hun virker ikke å være interessert i å høre om innkjøp, følelser jeg har rundt dette, bevegelse osv. Hun er veldig ferdig med spedbarnstiden, så jeg tror det er der det ligger, ikke at hun ikke bryr seg. Og når folk rundt ikke viser noen interesse eller spør, så har jeg heller ingen (få) å dele gleden med når jeg kjenner at jeg gleder meg. Så det er ikke rart at man blir litt av og på følelsesmessig hvis det er flere som har det sånn

 

[Bobla]

Jeg kan skjønne dette er tungt

Med nummer 2 var jeg lenge usikker på om det kom til å gå. Var så sikker på at jeg kom til å miste, aner ikke hvorfor. Tok lang tid før jeg virkelig turte å glede meg og planlegge fremtiden.

Jeg var også veldig redd for at jeg ikke kom til å elske han like mye. Så ble jeg redd for hvordan dette kom til å påvirke storebror. Kom keg til å klare å gi de alt?

så ble han født. Og jeg elsker de begge like høyt. De er to veldig forskjellige, men fantastiske gutter I blant er jeg fortsatt redd for om jeg gir begge nok, men det er nok bare vanlig mamma-frykt.

masse lykke til på OUL Prat om følelsene dine der du føler det hjelper. Men vit at du ikke er alene.

Tusen takk for at du deler din erfaring, det er godt å høre fra andre som har kjent på lignende følelser

Noe mamma-frykt må vi nok alltid leve med, forsvinner én frykt, dukker det vel opp en annen rimelig raskt.

Jeg er glad jeg valgte å dele, det har vært til stor hjelp å snakke med dere her inne Jeg fikk sortert litt i egne tanker og følelser, og ble betrygget av at andre har lignende tanker. De siste par dagene har det faktisk vært merkbart lettere både å forholde seg til graviditeten og å tørre å tenke på at vi forhåpentligvis skal bli en familie på fire om ikke alt for lenge.

 

[Stardust]

Tusen takk for at du deler din erfaring, det er godt å høre fra andre som har kjent på lignende følelser

Noe mamma-frykt må vi nok alltid leve med, forsvinner én frykt, dukker det vel opp en annen rimelig raskt.

Jeg er glad jeg valgte å dele, det har vært til stor hjelp å snakke med dere her inne Jeg fikk sortert litt i egne tanker og følelser, og ble betrygget av at andre har lignende tanker. De siste par dagene har det faktisk vært merkbart lettere både å forholde seg til graviditeten og å tørre å tenke på at vi forhåpentligvis skal bli en familie på fire om ikke alt for lenge.

Hvordan går der kjære bobla? ❤ du må vel være nær mål nå?

 

[Bobla]

Hvordan går der kjære bobla? ❤ du må vel være nær mål nå?

Åh, jeg har tenkt så mye på deg, Stardust! Hvordan er livet som tobarnsmor? ❤

Termin om knappe to uker, så det nærmer det seg heldigvis mål ja kroppen er tung og vond, men sliter mest med at jeg ikke strekker til som mamma for kommende storebror. Veldig spent på hvordan det blir når lillebror er her. Storebror var et klistremerke, men om lillebror blir lik så både håper og tror jeg at jeg likevel kan delta i flere aktiviteter med lillebror i bæretøy

 

[Stardust]

Åh, jeg har tenkt så mye på deg, Stardust! Hvordan er livet som tobarnsmor? ❤

Termin om knappe to uker, så det nærmer det seg heldigvis mål ja kroppen er tung og vond, men sliter mest med at jeg ikke strekker til som mamma for kommende storebror. Veldig spent på hvordan det blir når lillebror er her. Storebror var et klistremerke, men om lillebror blir lik så både håper og tror jeg at jeg likevel kan delta i flere aktiviteter med lillebror i bæretøy

Livet som tobarnsmor er fantastisk, og slitsomt. ❤ jeg var svært preget de siste mnd av bekkenløsning, så livet er så mye bedre nå, og jeg får deltatt mye mer med storesøster
Hun er så stolt, og vil bare kose og holde baby hele tiden. Så herlig å se de sammen. Selvfølgelig tøft de gangene jeg er opptatt med amming, og storesøster vil at jeg skal gjøre noe med henne, men pappaen gjør en fantastisk jobb så det går likevel greit. Mer kaos i hverdagen, men jeg er likevel positivt overrasket over hvor greit det går storesøster var/er klistremerke, og mini er definitivt det samme så sjelden noe tid til seg selv.
Veldig heldig denne gangen med skikkelig rolig sovebaby da, det var ikke storesøster. Det er magisk ❤

Masse lykke til med fødsel, og barseltiden! Håper det blir en god opplevelse. ❤

 

[Bobla]

Livet som tobarnsmor er fantastisk, og slitsomt. ❤ jeg var svært preget de siste mnd av bekkenløsning, så livet er så mye bedre nå, og jeg får deltatt mye mer med storesøster
Hun er så stolt, og vil bare kose og holde baby hele tiden. Så herlig å se de sammen. Selvfølgelig tøft de gangene jeg er opptatt med amming, og storesøster vil at jeg skal gjøre noe med henne, men pappaen gjør en fantastisk jobb så det går likevel greit. Mer kaos i hverdagen, men jeg er likevel positivt overrasket over hvor greit det går storesøster var/er klistremerke, og mini er definitivt det samme så sjelden noe tid til seg selv.
Veldig heldig denne gangen med skikkelig rolig sovebaby da, det var ikke storesøster. Det er magisk ❤

Masse lykke til med fødsel, og barseltiden! Håper det blir en god opplevelse. ❤

Ååå, så koselig å høre ❤ kommende storebror er veldig opptatt av magen, og koser på lillebror flere ganger hver dag. Håpe jeg får oppleve samme stolthet som deg når han kommer ut herlig med sovebaby nå som du har to å ta deg av. Førstemann her sov godt om natten, men sjelden mer enn 30-45 min i strekk på dagtid, så det er jo lov å håpe på litt lengre dupper denne gangen

Tusen takk ❤ nå har jeg passert svangerskapslengden fra forrige gang, så håper lillebror har tenkt seg ut snart

 

[Stardust]

Ååå, så koselig å høre ❤ kommende storebror er veldig opptatt av magen, og koser på lillebror flere ganger hver dag. Håpe jeg får oppleve samme stolthet som deg når han kommer ut herlig med sovebaby nå som du har to å ta deg av. Førstemann her sov godt om natten, men sjelden mer enn 30-45 min i strekk på dagtid, så det er jo lov å håpe på litt lengre dupper denne gangen

Tusen takk ❤ nå har jeg passert svangerskapslengden fra forrige gang, så håper lillebror har tenkt seg ut snart

Nå er jeg veldig spent på oppdatering ❤

 

[Bobla]

Nå er jeg veldig spent på oppdatering ❤

Gode du ❤
Lillebror kom på termin, 3. april ❤ Storebror er kjempestolt, og mammahjertet eksploderer nærmest av å se søskenkjærligheten lillebror er foreløpig en bedagelig type, og har gjort overgangen fra én til to langt enklere enn jeg hadde trodd det skulle bli. I motsetning til storebroren sover han godt både i vugge og vogn, så da er både tid og fang frigjort til storebror i større grad enn jeg "fryktet" på forhånd.

Er alt fremdeles bra med deg og dine? ❤

 

[Stardust]

Gode du ❤
Lillebror kom på termin, 3. april ❤ Storebror er kjempestolt, og mammahjertet eksploderer nærmest av å se søskenkjærligheten lillebror er foreløpig en bedagelig type, og har gjort overgangen fra én til to langt enklere enn jeg hadde trodd det skulle bli. I motsetning til storebroren sover han godt både i vugge og vogn, så da er både tid og fang frigjort til storebror i større grad enn jeg "fryktet" på forhånd.

Er alt fremdeles bra med deg og dine? ❤

Så koselig å høre ❤ gratulerer så mye med lillebror! herlig med en bedagelig type, la oss krysse fingrene for at det fortsetter. Søskenkjærligheten er så nydelig ❤

Alt bra med oss alle! Litt kaos på hverdagene når jeg skal levere i bhg på morningen, men kommer seg gjennom det og. Minste er heldigvis veldig glad i vogn, i motsetning til storesøster som hata det lenge.

Håper du får en super barseltid, bobla ❤

 

[Piana]

Åå, Bobla, gratulerer så mye med lillebror! Så herlig å lese at den første tida har gått så fint! Kos deg med guttene dine

 

[Bobla]

Så koselig å høre ❤ gratulerer så mye med lillebror! herlig med en bedagelig type, la oss krysse fingrene for at det fortsetter. Søskenkjærligheten er så nydelig ❤

Alt bra med oss alle! Litt kaos på hverdagene når jeg skal levere i bhg på morningen, men kommer seg gjennom det og. Minste er heldigvis veldig glad i vogn, i motsetning til storesøster som hata det lenge.

Håper du får en super barseltid, bobla ❤

Tusen takk ❤

Godt å høre at alt fremdeles er bra med dere ❤ mannen min pendler egentlig til en annen by tre dager i uken, men har hjemmekontor nå grunnet pandemien. Er veldig spent på hvordan det skal gå med levering og henting i barnehage når livet går tilbake til normalen. Det går vel på et vis!

Høres ut som vi har ganske like barn, både første og andremann, når det gjelder både nærhetsbehov og vogntolleranse

 

[Bobla]

Åå, Bobla, gratulerer så mye med lillebror! Så herlig å lese at den første tida har gått så fint! Kos deg med guttene dine

Tusen takk, og gratulerer så mye til deg også Piana ❤ håper du koser deg masse med den etterlengtede gutten din

 

[Mamacita]

Gratulerer så mye!

 

[XuperB]

Gratulerer

 

[Bobla]

Gratulerer så mye!

Tusen takk! ❤