I dag var vi på UL, og jeg hadde gleda meg til å få vite kjønnet på selveste 30års dagen min.
men det skulle bli en tårevåt opplevelse.
Jordmor fant fosteret, ble litt stille av seg og sa at hun helst ikke ville komme med dårlige nyheter på bursdagen min, men det måtte hun. I følge målingene hennes fra sist gang, skulle jeg vært 13+5 i dag, men hun målte meg nå til 13+2. og fra mens termin til hennes termin var det hele 6 dager i forskjell (satt tilbake) Hun sjekket anatomien og ble litt bekymret når hun ikke ble helt fornøyd med hjernen til lille jenta vår. Snakket noe om noen cyster eller lignende. Samtidig fant hun en utposning av navlen og noe inndratt hake. Som gjorde at hun snakket om at hun trodde dette kunne være kromosomavvik trisomi 18.
Vi skal bli henvist til sykehuset i morgen/tirsdag og få en ny vurdering, men tror at dette kommer til å ende med abort. Vi spurte jordmora om det var en sjanse for at dette kunne gå bra, men den var veldig liten (selv om den var tilstede). Så vi er egentlig helt knuste.
Jeg er i sjokk og jeg føler meg helt tom.
men det skulle bli en tårevåt opplevelse.
Jordmor fant fosteret, ble litt stille av seg og sa at hun helst ikke ville komme med dårlige nyheter på bursdagen min, men det måtte hun. I følge målingene hennes fra sist gang, skulle jeg vært 13+5 i dag, men hun målte meg nå til 13+2. og fra mens termin til hennes termin var det hele 6 dager i forskjell (satt tilbake) Hun sjekket anatomien og ble litt bekymret når hun ikke ble helt fornøyd med hjernen til lille jenta vår. Snakket noe om noen cyster eller lignende. Samtidig fant hun en utposning av navlen og noe inndratt hake. Som gjorde at hun snakket om at hun trodde dette kunne være kromosomavvik trisomi 18.
Vi skal bli henvist til sykehuset i morgen/tirsdag og få en ny vurdering, men tror at dette kommer til å ende med abort. Vi spurte jordmora om det var en sjanse for at dette kunne gå bra, men den var veldig liten (selv om den var tilstede). Så vi er egentlig helt knuste.
Jeg er i sjokk og jeg føler meg helt tom.