Huff, høres ut som at det er mye som foregår.Ukens høydepunkt var fredagens middag: FISKEBOLLER!!! Som også ble nok til en porsjon på lørdagen - etter påskmiddagen (lasagne). Jeg var av ukjente grunner fryktelig lei meg, for at jeg ikke fant mitt påskeegg, men svigers hadde ekstra. Vi tilbrakte gårsdagen med svigers og min kjære’s datter.
Gårsdagens beskjed om at katten som min bror arvet da mammma ble funnet død, sannsynligvis må avlives til uka var tung å motta. Dyr er jo livet mitt (4 katter selv), og pusen er siste avkom etter min første egne rasekatt. Min storebror hadde også bursdag i går, men pga viruset kunne det ikke feires (han ble hardt og alvorlig skadet av sykehus under fødsel, så hver bursdag er en ekstra stor milepæl der siden doktorene sa han egentlig ikke skulle leve).
Dette er vel ikke så mye relatert til graviditet, men akkurat den biten går liksom greit. Ikke lenger behov for å spise «hele tiden». Ikke mer uggen. Dog om det går for lenge mellom mat kommer kvalmen - hiver da i meg noe så er alt ok. Liker at litt energi har vendt tilbake - selv om den til tider kommer og går like fort.
Det er fryktelig vanskelig å ikke kunne møte de man er glad i på grunn av det viruset, håper for alles del at det verste snart er forbi oss.

hun får spasmer i søvne og tisser på seg da, klarer nesten ikke gå i trappa og er generelt ikke like stø som vanlig, så nå prøver vi bare gjøre det komfortablet for henne og passe på at hun ikke lider for ved første tegn på at hun lider må jeg ta henne med til dyrlegen men gruer meg til det siden jeg jo har hatt henne i snart 14 år
Er så lei av å være kvalm, spy og ligge rett ut i senga å gjøre ingenting
Mannen fikk besøk av broren sin og sønnen hans på 3 år. De skal ligge over til imorgen. Skjønner jo det er koselig for mannen med besøk, men kan ikke si jeg er så hyp på besøk nå


