Vekstkontroll idag, 36+2 pga høy bmi. Føler det nesten er en selvfølge at man skal ha svangerskapsdiabetes, for stor vekst på barnet, kraftig vektøkning osv, bare fordi at bmi er høy? ALT har vært fint på meg og mini så langt. (bank i bordet) blodtrykk, puls, diabetes test, målinger, vekt, men allikevel føles det som en "seier" når jeg på en måte kan bevise jordmor at alt er fint.
Og ja såklart er det større risiko for det ene og det andre når bmi er høy, og jeg er evig takknemlig for god oppfølging, men igjen, det er nesten en selvfølge at det skal være avvik, og det blir antatt svangerskapsdiabetes osv. Hos noen føler jeg meg litt "jaktet på". Er jeg alene om denne følelsen?