Det hadde vært så fint med ett søsken..

[Poojenta]

Jeg er ei dame på 32 år. Jeg har samboer på 12 året, og sammen har vi en perfekt gutt på 2 år. Han ble til ved IVF.
Vår utfordring er min endometriose som har gitt meg tette eggledere og ekstremt lav eggreserve

Da gutten vår ble til ble vi fremskyndet i køen på sykehuset grunnet lav AMH. Den gang fikk vi ut to egg, begge perfekte så det var helt tilfeldig hvilket som ble satt inn, der andre ble fryst ned som 3 dagers. I august 19 var vi klar for søskenforsøk og ønsket å sette inn det egget vi hadde på frysen fra sist forsøk. Det overlevde dessverre ikke tining. Så da ble det en ny runddans i systemet. Amh hadde nå sunket så mye at sykehuset gav beskjed om at vi bare fikk ett forsøk. De så det vel som en umulighet for oss å bli gravide....

I desember startet vi. Ett egg modnet, og vi planla uttak, på siste kontroll før uttak var det tre egg til som hadde dukket opp, de var enda litt små, men legen ville satse på de også. Vi planla duostim. Men da det egget vi skulle ta ut var borte, og de andre tre hadde vokst for mye de siste dagene måtte vi avbryte.
Jeg satt igjen med en skuffelse. Sykehuset mente at de hadde gjort en 'feil' og gav oss et forsøk til. Nå er vi i gang, og jeg krysser fingrene for at det går

 

[Veslejinta]

Krysser fingrene og håper med dere.

 

[Poojenta]

Etter sist forsøk ble vi enige med sykehuset at vi skulle kjøre samme opplegg som da vi fikk barn nr 1. Så kom behandlingsplan, og der var det ulikheter. Vi skulle begynne med Provera, det har jeg aldri brukt før. Etter endt kur Provera kommer en blødning, og på blødningsdag 2-3 skal vi begynne på synarela. Jeg vet ikke om noen som har begynt på synarela på det tidspunktet i behandling. Sist var det menstruasjon, telle 21 dager, så begynne på synarela. Jeg kjenner at jeg er litt skeptisk...

Nå er vi ferdige med første runde av nye medisiner for 2 forsøk. Provera.... Det har vært oppblåsthet, treg mage og en generell følelse av å ikke trives i egen kropp Nå skal jeg vente på menstruasjon og starte synarela som ledd to i denne runden. Jeg gruer meg, men husker fra sist jeg tok den at det gikk veldig bra. Det var lite bivirkninger, så jeg velger å krysse fingrene og håpe at dette ordner seg

 

[Poojenta]

Kjære vene. I går gikk jeg rett i kjelleren.gråt store deler av dagen, klarte ikke å stoppe. Jeg var hjemme med sønnen min på to år, og mens jeg skifter bleie triller tårene. Stakkaren så på mamma med rare øyne og lurte sikkert på hva som var galt... Medisiner, oppussing, krevende jobb, aleneansvar hjemme og en mann konstant på jobb får skylden...
Jeg har bestemt meg for at det blir ikke årevis med prøving, det klarer jeg ikke....

Jeg lurer litt på om jeg skulle snakket med legen for å kunne få noen prosenter sykemelding. Det kan kjennes som om at det er nødvendig, likevel så liker jeg det overhode ikke. Jeg er ei som sikkert hadde gått på jobb med spysyken om det var lov, bihulebetennelse på jobb klarer jeg jo. Hodet mitt sier at det er et nederlag å be om hjelp, jeg må snu denne innstillingen. Jeg skal jo ikke slite ut kroppen helt og holdent heller..

 

[Poojenta]

Etter sist ukes milde depresjon og utilstrekkelighet endte det med et legebesøk. Legen viste forståelse og spurte om hvor mye tid jeg trodde jeg trengte, jeg sa at jeg ønsker ikke full sykemelding, bare gradert. Han ville gi 50%, jeg ba om å starte med 20%, og heller øke om jobben ikke klarer å tilrettelegge slik at jeg faktisk får den avlastningen jeg trenger. Nå krysser jeg fingrene for at det blir en grei løsning med jobb. At jeg får hentet meg litt inn og har overskudd til å være mamma innimellom alt det andre

 

[Poojenta]

Fader heller!
Det går så opp og ned
Jeg synes det popper opp gravide over alt og jeg får en akutt lengsel hver gang jeg hører om noen som er gravid. Denne berg og dalbane er så grusom. Jeg har bestemt meg for å ta en samtale time med legen, og jeg bør nok øke sykemeldingsprosenten. Jeg er sliten, klarer ikke konsentrere meg og heller ikke ha hodet helt med på jobb. Stakkars elevene mine møter en lærer som går rundt i en tilstand som ligner ammetåken.
Heldigvis er huset på god vei til å bli ferdig, det er da noe. Nå går vi inn i uke 5. Håpet er å flytte i uke 9. Det er ikke lenge til. Og er vi heldige har vi da også fått satt inn en spire som skal vokse og gro helt til desember
Akkurat nå går jeg bare på synarela, om litt over en uke skal jeg også gå på FHS, og jeg skal ha så stor dose at jeg må sprøyte meg to ganger om dagen. Jeg håper at det vil ta bort noen av de bivirkningene jeg nå har.
Jeg trenger litt positivitet og kampånd. Vi skal jo klare dette, men jeg må få opp humøret og troen.
Jeg sitter med en følelse av at vi skulle gått privat, men det blir Evt. etter dette forsøket. Forhåpentligvis slipper vi det. Og enda bedre hadde det vært om innsett i februar gav tvillinger. Da hadde jeg blitt storveis fornøyd.
Det er sannelig ikke lett når man får så mange kjipe beskjeder. De drar deg ned og gnir deg inn i dårlige tanker

 

[Poojenta]

#langt innlegg

Det ble mye negativt i forsøket som ble avbrutt 13. februar.

Vi kom på kontroll og så tre follikler på 9mm og en slimhinne på 7,5mm. Legen så på meg og sa, 'du skjønner hva dette betyr?' 'avbryter du' sa jeg. 'ja' sa legen, og gikk. Sykepleieren ba oss gå inn på legens kontor borti gangen.

De kom med utsagn som, dette går ikke. Du kan gi opp. Jeg så på mannen min, brast i gråt og sa 'hva gjør vi nå'. Jeg kunne se han hadde lyst til å fyre av mot legen, men lot det ligge slik at det ikke skulle bli dårligere stemning enn det allerede var.

Legen sa vi kunne komme innom for en prat når dette hadde roet seg. Jeg hadde lyst til å fike til henne. VidVi dro til barnehagen. Han gikk inn å hentet sønnen vår, jeg var knust og full av gråt og skuffelse. Jeg kjørte hjem, og han gikk på jobb. Det ble en ettermiddag med mye kos for lillegutt.

I dagene etterpå var jeg full av sinne og sorg. Jeg kjenner fortsatt at jeg blir trist og sint av behandlingen jeg fikk i denne prosessen. Hver gang vi hadde vært inne satt jeg med en følelse av at de gjorde dette for syns skyld og fordi de skulle være snille med meg.

Så tok vi litt tid, grublet og skulle la dette passere. Så kom korona, vi flyttet inn i huset og etter påske skulle vi begynne igjen.

Etter påske ringte jeg Hausken. Vi fikk raskt time til samtale. Det var en fin samtale og han var klar på at han ikke kunne garantere at det skulle gå, men vi kunne ikke gi opp før vi hadde forsøkt ordentlig. Han virket overrasket over behandlingen jeg hadde fått hos Haukeland. Vi ble enige om at jeg skulle ta hormonprøvene på nytt før jeg skulle ha en gyn-time på klinikken.

Hormonprøvene viste dessverre litt forhøyet FSH (19), men AMH verdien viste nå 2.0, det er jo mye bedre enn 0.5 som Haukeland målte august 2019.

Jeg ble oppringt med en behandlingsplan senere på dagen. Nå går jeg på DHEA daglig og skal gå på det i ca 2 mnd. Jeg slutter med den dagen før sprøytestart. Jeg har ikke lest noe sted at dette virker, men det er ingen forskning som sier at det er negativt. Så jeg har valgt å prøve.

Hausken er noe helt annet enn Haukeland. Jeg følte meg ivaretatt fra jeg kom inn til jeg gikk. Her er de optimistiske, legen var ikke så bekymret for FSH verdien. Hun reflekterte og over alderen min (33), og mente at sjansene så absolutt er tilstede, vi må bare treffe riktig.

Nå gleder jeg meg til juni og nytt forsøk. Jeg skal gå på sprøyter de siste skoledagene mens resten av opplegget gjøres mens jeg har ferie. Jeg håper at den roen jeg får når jeg har ferie vil gjøre underverker.

Jeg skal sende en klage til Haukeland, men jeg har brukt tid fordi dette fortsatt er sårt for meg.

Takk til deg som leste alt

 

[Spøkelse]

#langt innlegg

Det ble mye negativt i forsøket som ble avbrutt 13. februar.

Vi kom på kontroll og så tre follikler på 9mm og en slimhinne på 7,5mm. Legen så på meg og sa, 'du skjønner hva dette betyr?' 'avbryter du' sa jeg. 'ja' sa legen, og gikk. Sykepleieren ba oss gå inn på legens kontor borti gangen.

De kom med utsagn som, dette går ikke. Du kan gi opp. Jeg så på mannen min, brast i gråt og sa 'hva gjør vi nå'. Jeg kunne se han hadde lyst til å fyre av mot legen, men lot det ligge slik at det ikke skulle bli dårligere stemning enn det allerede var.

Legen sa vi kunne komme innom for en prat når dette hadde roet seg. Jeg hadde lyst til å fike til henne. VidVi dro til barnehagen. Han gikk inn å hentet sønnen vår, jeg var knust og full av gråt og skuffelse. Jeg kjørte hjem, og han gikk på jobb. Det ble en ettermiddag med mye kos for lillegutt.

I dagene etterpå var jeg full av sinne og sorg. Jeg kjenner fortsatt at jeg blir trist og sint av behandlingen jeg fikk i denne prosessen. Hver gang vi hadde vært inne satt jeg med en følelse av at de gjorde dette for syns skyld og fordi de skulle være snille med meg.

Så tok vi litt tid, grublet og skulle la dette passere. Så kom korona, vi flyttet inn i huset og etter påske skulle vi begynne igjen.

Etter påske ringte jeg Hausken. Vi fikk raskt time til samtale. Det var en fin samtale og han var klar på at han ikke kunne garantere at det skulle gå, men vi kunne ikke gi opp før vi hadde forsøkt ordentlig. Han virket overrasket over behandlingen jeg hadde fått hos Haukeland. Vi ble enige om at jeg skulle ta hormonprøvene på nytt før jeg skulle ha en gyn-time på klinikken.

Hormonprøvene viste dessverre litt forhøyet FSH (19), men AMH verdien viste nå 2.0, det er jo mye bedre enn 0.5 som Haukeland målte august 2019.

Jeg ble oppringt med en behandlingsplan senere på dagen. Nå går jeg på DHEA daglig og skal gå på det i ca 2 mnd. Jeg slutter med den dagen før sprøytestart. Jeg har ikke lest noe sted at dette virker, men det er ingen forskning som sier at det er negativt. Så jeg har valgt å prøve.

Hausken er noe helt annet enn Haukeland. Jeg følte meg ivaretatt fra jeg kom inn til jeg gikk. Her er de optimistiske, legen var ikke så bekymret for FSH verdien. Hun reflekterte og over alderen min (33), og mente at sjansene så absolutt er tilstede, vi må bare treffe riktig.

Nå gleder jeg meg til juni og nytt forsøk. Jeg skal gå på sprøyter de siste skoledagene mens resten av opplegget gjøres mens jeg har ferie. Jeg håper at den roen jeg får når jeg har ferie vil gjøre underverker.

Jeg skal sende en klage til Haukeland, men jeg har brukt tid fordi dette fortsatt er sårt for meg.

Takk til deg som leste alt

Å kjære deg Dette var et gammelt innlegg, du er sikkert kommet over det verste sjokket nå, men jeg skriver likevel. Skjønner at du ikke følte deg tatt på alvor eller ivaretatt på Haukeland. Det er trist når ikke leger forstår at de jobber med mennesker med følelser, tanker, håp og drømmer. Men så bra du ble bedre imøtekommet på Hausken! Nå blir det spennende å se hva DHEA-tilskudd og ny stimuleringsplan kan gjøre for deg Jeg krysser fingrene!

 

[Poojenta]

Å kjære deg Dette var et gammelt innlegg, du er sikkert kommet over det verste sjokket nå, men jeg skriver likevel. Skjønner at du ikke følte deg tatt på alvor eller ivaretatt på Haukeland. Det er trist når ikke leger forstår at de jobber med mennesker med følelser, tanker, håp og drømmer. Men så bra du ble bedre imøtekommet på Hausken! Nå blir det spennende å se hva DHEA-tilskudd og ny stimuleringsplan kan gjøre for deg Jeg krysser fingrene!

Tusen takk spøkelset. Det verste er over, men jeg blir fortsatt sint når jeg tenker på det. Jeg er veldig glad for at det finnes flere tilbud. Nå blir det sprøytestart til uken (hvis ikke mensen utsettes av dhea), og forhåpentligvis gir det full klaff
Jeg håper virkelig dere og lykkes snart. Det føles uendelig og kjipt. Ikke minst kjipt at man er avhengig av andres hjelp og kapasitet til å hjelpe

 

[Spøkelse]

Tusen takk spøkelset. Det verste er over, men jeg blir fortsatt sint når jeg tenker på det. Jeg er veldig glad for at det finnes flere tilbud. Nå blir det sprøytestart til uken (hvis ikke mensen utsettes av dhea), og forhåpentligvis gir det full klaff
Jeg håper virkelig dere og lykkes snart. Det føles uendelig og kjipt. Ikke minst kjipt at man er avhengig av andres hjelp og kapasitet til å hjelpe

Allerede! Så bra Skal du ha kort protokoll da eller? Krysser fingrene for et lykkelig utfall denne gangen!

Tusen takk, det håper jeg også. Ja det er en kjip situasjon, rett og slett. Men er godt å kunne dele gleder og sorger med andre som forstår her på forumet.

 

[Poojenta]

Allerede! Så bra Skal du ha kort protokoll da eller? Krysser fingrene for et lykkelig utfall denne gangen!

Tusen takk, det håper jeg også. Ja det er en kjip situasjon, rett og slett. Men er godt å kunne dele gleder og sorger med andre som forstår her på forumet.

Det blir vel kort protokoll ja. Jeg er veldig spent. Lavere dose enn tidligere, men veksthormon i (genotropin) i tillegg. Kanskje det gjør susen?
Jeg synes og det er fint å snakke med andre her inne. Her er det noen som forstår hva jeg går igjennom. Mannen forstår det ikke helt, men han stapper ikke kroppen full av hormoner og får heller ikke plutselige vektøkninger. Han trenger heller ikke å kjenne på at det er han som er 'problemet'.

Det må gå @spøkelset, det bare må det. Jeg håper vi begge får oppfylt gravid-drømmen ila 2020.

 

[Spøkelse]

Det blir vel kort protokoll ja. Jeg er veldig spent. Lavere dose enn tidligere, men veksthormon i (genotropin) i tillegg. Kanskje det gjør susen?
Jeg synes og det er fint å snakke med andre her inne. Her er det noen som forstår hva jeg går igjennom. Mannen forstår det ikke helt, men han stapper ikke kroppen full av hormoner og får heller ikke plutselige vektøkninger. Han trenger heller ikke å kjenne på at det er han som er 'problemet'.

Det må gå @spøkelset, det bare må det. Jeg håper vi begge får oppfylt gravid-drømmen ila 2020.

Så spennende da! Du har vel hatt lang protokoll før (synarela)? Spennende å prøve noe nytt, krysser fingrene!

Det er ikke alltid så lett for mennene å forstå hva vi går gjennom, når vi må kjenne alt dette på kroppen. Da er det greit å kunne komme hit å blåse ut litt
Huff, jeg unner ingen følelse av at det skal være noen sin feil. Og husk, det er ikke din feil heller Tror nok det at problemet ligger hos deg er verre for deg enn for mannen din. Hos oss har vi begge litt ting på hver vår kant, men før han tok prøver så trodde vi at det var mine manglende eggløsninger som var problemet. Heldigvis har jeg aldri hatt noe skyldfølelse ovenfor det. Vi velger våre partnere ut av kjærlighet, men forutsetningene for å bli en familie velger vi dessverre ikke.

 

[Poojenta]

Så spennende da! Du har vel hatt lang protokoll før (synarela)? Spennende å prøve noe nytt, krysser fingrene!

Det er ikke alltid så lett for mennene å forstå hva vi går gjennom, når vi må kjenne alt dette på kroppen. Da er det greit å kunne komme hit å blåse ut litt
Huff, jeg unner ingen følelse av at det skal være noen sin feil. Og husk, det er ikke din feil heller Tror nok det at problemet ligger hos deg er verre for deg enn for mannen din. Hos oss har vi begge litt ting på hver vår kant, men før han tok prøver så trodde vi at det var mine manglende eggløsninger som var problemet. Heldigvis har jeg aldri hatt noe skyldfølelse ovenfor det. Vi velger våre partnere ut av kjærlighet, men forutsetningene for å bli en familie velger vi dessverre ikke.

Det er sant, det er ikke helt min feil, men det er min kropp som ikke fungerer som den skal. Og når man har endometriose så er det dessverre slik at jeg nesten daglig blir minnet på det..
Jeg hadde kort protokoll den første runden i søskenforsøk, vi fikk eggene frem, men det skar seg ved uttak. Håper vi klarer å time bedre denne gangen.

 

[Spøkelse]

Det er sant, det er ikke helt min feil, men det er min kropp som ikke fungerer som den skal. Og når man har endometriose så er det dessverre slik at jeg nesten daglig blir minnet på det..
Jeg hadde kort protokoll den første runden i søskenforsøk, vi fikk eggene frem, men det skar seg ved uttak. Håper vi klarer å time bedre denne gangen.

For en skuffelse det må ha vært. Du har vært veldig uheldig! Satser på at det samme ikke skjer igjen denne gangen

 

[Poojenta]

Nå er det lenge siden sist innlegg, men i dag er det på tide med en oppdatering.
I dag er første dag med stimulering og søskenforsøk via Hausken. Jeg er spent og nervøs. Samtidig er jeg utrolig glad for å være ferdig med DHEA kuren.
Nå krysser vi alt vi har for at denne runden vil ha full klaff

 

[Poojenta]

Dag to på sprøyter..

Jeg blir så trøtt første dagen med hormoner. Satte første sprøyte rett før sengetid, og i dag har jeg hatt nærmest null energi etter at jeg kom fra jobb. Jeg klager ikke på varmen, men det er klart at den også gjør sitt for å slå meg ut.

 

[Poojenta]

I morgen er det kontroll. Jeg er så spent!
Det er godt timen er tidlig på formiddagen

Jeg vet at jeg både blir skuffet og lei meg om det ikke er respons. Nå er magen så vond at det kun er et fåtall av klær jeg føler meg ok i. Og kviser, det har poppet opp tre stk på et par dager, jeg som aldri har kviser..
Jeg tolker alt positivt, vel vitende om at jeg utsetter meg for stor fallhøyde..

 

[Poojenta]

Kontroll i dag gikk greit. Det var 6-7 follikler, men de var enda for små. Kun 6-9mm. Så jeg fortsetter med stimulering noen dager til før ny kontroll. Håper folliklene har vokst litt mer innen det.

 

[Poojenta]

I dag (går) var det ny kontroll. Kun tre av folliklene har latt seg stimulere, men tre er greit så lenge de har eggkegg og kvalitet

Jeg blir så dårlig i magen før disse kontrollene. Jeg må på do hele tiden og.msgen er skikkelig i ubalanse. I dag tok jeg med våtservietter i vesken, det viste seg å være smart. Jeg kjørte til klinikken (20min) og var gjennomsvett da jeg kom frem. Helt grusomt følelse å skulle sette seg i gym.stolen i den tilstanden. Godt jeg rakk en runde med serviettene på låra før jeg skulle inn til legen.

Uttak er booket og jeg er veldig spent. Mine egg har nok noe lavere kvalitet. Jeg er forberedt på dårlig egg, ingen egg og null befruktning. Men det gikk sist, så håpet er absolutt til stede

 

[Spøkelse]

Krysser fingrene for at du får noen egg av god kvalitet og god befruktning denne gangen