Det hadde vært så fint med ett søsken..

[Poojenta]

Kjære lille jenta vår, ja for det er nettopp det du er! Jeg har tenkt lenge at du er ei jente og på OUL på fredag fikk jeg det bekreftet.

Det ble med ett mer virkelig når jeg fikk vite kjønn, selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt at det skulle gjøre så stor forskjell. Men nå er du ei jente, og ikke den.

Jeg trodde navnet ditt var klart, men det virker som jeg må jobbe litt med pappaen din. Han har visst ikke helt klart å bli enig enda, men bare vent. Jeg klarte det med storebror, så jeg klarer det nok med deg og

Storebror ble heldigvis ikke veldig skuffet selv om han hele tiden har vært bestemt på at det var en gutt inni magen til mamma. Han synes du er søt likevel. Han gleder seg veldig til du kommer ut, selvom han nok ikke helt forstår hva det betyr. Mindre tid med han, og mer deling...

Alt var bra på OUL, og etter bildene å dømme kommer du nok til å ligne på storebror. Han er verdens søteste, så det er absolutt ikke farlig å ligne han.

Jeg kjenner sparkene dine daglig, og jeg nyter det. Det er så koselig å kjenne at du er der.

 

[Poojenta]

Nå har du blitt så stor at jeg kjenner deg igjennom hele dagen. Uansett hvor mye jeg stresser rundt.
Storebror koser med magen hver dag. Han snakker med deg også. I går spurte han om du likte potet, det gjør du visst ikke, men gulrot det liker du. Flaks at dere er enige om noe allerede

I helgen fikk både storebror og pappa kjenne sparkene dine på magen min. Pappa synes det er rart og skvetter til. Jeg synes det er super koselig å kjenne sparkene dine.

Siden du er nummer to så må jeg innrømme at du får litt mindre oppmerksomhet enn storebror gjorde. Det er jeg lei meg for, men jeg prøver så godt jeg kan.

Det at du allerede har en en storebror gjør meg også mer sliten. Det har sneket seg på en ny runde med bekkenløsning. Jeg må ta det litt med ro slik at jeg får roet den ned. Jeg vil jo ikke at vi skal gå hjemme å ruste allerede nå. Jeg må høre med jobben om vi kan klare å tilrettelegge litt sånn at vi holder ut lengst mulig. Det er det beste for seg og meg

 

[Poojenta]

Kjære lille jenta min, så ble det litt for tungt for mamma å kjøre på som hun helst vil. Vi ble sykemeldt for å se om bekkenet kan få litt ro, men mammaen din hun var ikke så god på å være sykmeldt. Den ene sykedagen denne uken ble brukt til legevisitt og nødvendig handling på nærsenteret. Dagen i dag skulle jeg gjøre litt klar før jul så jeg endte opp med å vaske alle vinduer og tørke støv (gulvene vet jeg at roboten og pappa må dele på), det var for mye. Mandag gikk det greit, men i dag ble for mye. Du må rett og slett lære meg å være sykemeldt, lære meg å stoppe litt. Det er jo det vi trenger, du og jeg. Sånn at jeg kan være frisk og rask mamma når du melder din ankomst. Det blir nok bedre neste uke når nå alt det som hang over meg er unnagjort. Vi skal nok klare dette, du og jeg

 

[Poojenta]

I dag vekket du meg med sparkene dine. De er så myke og kjærlige. Pappa og jeg snakket om deg mens vi begge koste med magen i går. Hvem er du, blir du like tøysete og god som storebror? Det er jo samme oppskriften, så jeg tipper det. Ei lita skjerr tenker jeg du blir!

Det er rett under fire måneder igjen til termin! I går ble huset klart for advent, denne tiden av året går så fort, og når 2021 kommer er du snart her. Det er rart å tenke på. Tiden har rast forbi frem til nå, men det spørs om ikke tiden etter jul og frem til mars kommer til å føles som en evighet.

De siste dagene har jeg blitt mer og mer kjent med deg. Jeg kjenner at du liker å sparke nedover. Når du får en hånd på magen stopper du opp, og når mamma synger sparker du mykt. Jeg tror du liker det, storebror liker godt når mamma synger, så det gjør vi mye. Du får og være med på eventyrstund med mamma og storebror. Storebror passer så godt på deg og må stadig kose litt med magen. De myke gode hendene hans roer seg når du sparker. Du er så heldig, og vi er så heldige. Vi gleder oss til å møte deg, alle sammen.

 

[Poojenta]

I dag, da jeg lå i sengen med storebroren sin måtte han bare kose litt med magen. Han lurte fælt på hvor i magen du var. Jeg kjente etter, fant deg og la hånden hans på magen. Rett over der du lå. Han ville ikke kjenne spark, han ville bare kose. Han klemte og strøk magen, lenge. Jeg sa til han at babyen er heldig som har en sånn storebror som han. Da sa storebror at han er glad i deg. Han trodde du var glad i han og. Jeg svarte at jeg er sikker på at du er glad i han. Ingen koser og stryker så mye på magen som det han gjør. Du er virkelig heldig som har en storebror som gleder seg sånn til å møte deg. At det blir litt sjalusi er jeg sikker på, men mest av alt kommer han til å synes at du er den søteste babyen i hele verden. Du kommer til å snu opp ned på en del ting, men mest av alt kommer du til å bli et fantastisk tilskudd til familien

 

[Poojenta]

Det er ikke bare bare å ha deg inni meg. Jeg kjenner at det er mer slitsomt når jeg også skal ta vare på storebror. Uheldigvis er jeg mye alene med dere, og det er slitsomt. Jeg gleder meg til du kommer ut, det skal bli så deilig. De siste ukene har jeg og måttet delvis sykemelde meg, men nå måtte jeg gå over i 100% en liten uke.
Storebror og jeg var en tur å handlet i dag, da fant vi et fint ullsett til deg som du skal få når du kommer ut.
Jeg har laget en liste over det jeg må fikse før du kommer. Mye av det er ting som må finnes frem, men en del ti g må vi også kjøpe inn. Jeg gleder meg, men må innrømme at det fortsatt ikke har gått helt opp for meg at du er på vei, og at det virkelig ikke er lenge igjen før du melder din ankomst. Nå er det 12 uker til termin og maks 14 uker igjen der inne i julen din.

Du er veldig aktiv, utløpet av julen har du og begynt å gi skikkelige spark som gjør at magen dirrer. Det er skikkelig gøy. Jeg koser og stryker. Når pappa skal kose slutter du å sparke.
Når storebror koser vil han ikke kjenne sparkene, han vil bare kose med mammas fine mage Han gleder seg sånn, og sier nå blir babyen snart født. Han skulle bare visst.
Jeg håper korona situasjonen endrer seg litt før mars. Nå har vaksinen kommet, så det er håp. Det ville være så kjedelig om vi ble lagt på isolat eller om storebror ikke får komme å besøke deg på sykehuset. Nå har jeg ikke planlagt å være der så lenge, men man vet aldri.

Jeg skal bruke de neste ukene på å få hodet med meg og bli klar for din ankomst. Jeg gleder meg, jeg må bare bli klar. Det hele går så fort. Det var jo i går jeg satt på do og oppdaget at du grodde inni meg. Hvis jeg teller uker har det gått langt flere siden den gang, enn det som er igjen før du kommer

 

[Poojenta]

O dag skremte du meg virkelig! Jeg har jo kjent at du er der, men jeg har ikke følt at jeg helt har fått knyttet bånd til deg enda. Men så, satt jeg på formiddagen og lurte på om du egentlig hadde gitt noe spark fra deg i dag. Jeg dyttet og rugget men fikk ikke noe respons. Jeg drakk kaldt vann, spiste litt sjokolade, men ingenting. Jeg var på nippet til å felle en tåre, jeg var redd. Jeg lurte på hvor lang tid jeg skulle holde på før jeg skulle ringe sykehuset. Så kjente jeg det. Et lite dult. Det var svakt, med så godt, du er der enda. Jeg ble liggende litt til å tøyse med deg og du gav i fra deg mer og mer tegn til at alt er bra.
Utover dagen har du sparket og tøyset.
I kveld når jeg la storebror lå vi sengen, han hadde tålmodighet til å vente litt, jeg holdt hånden hans på magen da du sparket og øynene hans lyste av glede og beundring. Jeg tror det da gikk opp for han at det faktisk er noen der inne. Han syntes det var veldig gøy og ble liggende med hånden på magen til han sovnet. Han passer godt på deg

 

[Poojenta]

Du logger fortsatt trygt og godt i magen min. Du vokser litt hver uke. Hodet ligger nedover, men du har nok ikke festet det.
Jeg føler meg mer og mer knyttet til deg, og jeg gleder meg veldig til du kommer ut.

I det siste har jeg tenkt en del på navn, vi hadde bare ett navn, men de siste dagene har ett nytt navn dukket opp i hodet mitt. Det er ikke en direkte oppkalling sånn som storebror sitt, men en indirekte oppkalling etter din farmor som så gjerne skulle ha vært her. Dessverre døde hun før storebror var en spire. Det navnet vi hadde til deg har farmor en gang sagt at hun ville valgt om hun fikk en datter. Navnet kom fra hennes bestemor som hun var glad i. Jeg har aldri møtt din tipp oldemor, men jeg har møtt din farmor. Joda, hun var en type, men så kunnskapsrik og god. Jeg savner henne og skulle ønske hun fikk være med på dette eventyret. Kanskje skal du få et navn som er inspirert av hennes?

 

[Poojenta]

Du er akkurat som alle andre babyer... Når mamma trenger en hvil begynner du med baluba.. Jaja, får se om det blir lettere å lese deg når du kommer ut, der blir det nok. Jeg får sove når du sover.

Jeg gleder meg mer og mer, storebror og pappa og

Det eneste som er skikkelig kjipt akkurat nå er at d har funnet mutasjonsvirus i byen (afrikansk og britisk), men de har ingen smittekilde. Jeg krysser fingrene for at det ikke blir et mega utbrudd rett før fødsel. Det er jo ikke så lenge igjen. Jeg må innrømme at jeg holder pusten litt. Det skal nok gå bra, men det er ikke slik jeg skulle ønske det var.

 

[Poojenta]

Siden november har jeg slitt med mye bekkensmerter, det har vært vondt og jeg har gitt deg skylden. Det er dårlig gjort av meg, det er ikke din skyld i det hele tatt. For ca en uke siden ble de merkbart bedre, der hjelper på. Nå er jeg en mer lykkelig gravid enn jeg har vært på lenge. Storebror nyter godt av at mamma orker mer. Nå er jeg ute daglig for å gå en tur. Det er spesielt deilig å gå for å hente i barnehagen. Storebror synes det er veldig gøy å gå hjem fra barnehagen. Det er riktig nok ikke en lang tur, men den gjør godt for oss alle tre

I morgen går vi inn i uke 34, jeg gleder meg så mye til å se deg. Jeg har i det siste begynt å kjenne på alle bekymringene jeg hadde med storebror. Tenk om noe er galt, tenk om jeg har skadet deg på noe vis, hva om det går galt i fødsel. Jeg bekymrer meg og litt for pandemisituasjonen vi står i. Det er mutasjon av covid virus i byen nå, hva vil det ha å si for fødselen? Jeg har begynt å forberede meg på å føde alene, men jeg håper selvsagt at pappa får være med.
Jeg tenker og litt på hvordan denne fødselen skal starte. Sist ble jeg satt i gang jeg håper jeg slipper der denne gangen, men jeg vet jo ingenting om hva jeg kan forvente dersom fødselen starter av seg selv. Likevel så håper jeg jo at den gjør det. Jeg vil så gjerne oppleve en spontan fødsel

En annen ting jeg tenker på for tiden er hvordan du ser ut. Pappa, storebror og jeg er blonde, blir du og det eller for du rødt hår? Vi har og alle blå øyne, så det regner jeg med du og får Ellers så lurer jeg på om du får pappas ører og mammas nese, ligner du veldig på storebror som er en god blanding av pappa og meg? Blir du like glad, eventyrlysten og tøysete som storebror? Uansett så vet jeg at vi kommer til å elske deg.

 

[Poojenta]

Nå er du ferdig bakt lille frøken. Nå gjenstår det bare å legge på seg litt før du er helt klar. Du må gjerne melde din ankomst ila neste uke.

Storebror gleder seg veldig. Han har testet ut bilstolen din, han ville og prøve vognen, men den er han jo for stor til.

Det begynner å bli ganske tungt nå. Det har og kommet flere tegn på at noe kanskje snart skal skje.
Jeg ønsker deg velkommen når du måtte ønske, men helst før igangsetting

I dag ble det meldt om stigende tall her i byen. Ikke egentlig veldig overraskende, men likevel ikke så veldig gøy. Jeg skal fint klare meg på føden alene, men jeg vil gjerne ha pappa med. For at han skal kunne være der, så må og storebror ha ett sted å være. Han kan jo ikke være alene hjemme. Dersom han blir forkjølet, så er det ingen andre muligheter enn at pappa må være med han mens jeg og du klarer oss selv. Jeg er litt usikker på om storebror skal få gå i barnehagen hele veien til termin, eller om jeg skal ha han hjemme de siste dagene for å slippe eventuell smitte. Det vil i så fall bety at jeg blir sliten, men jeg vil mest sannsynlig slippe å bekymre meg for fødselen. Ut skal du uansett, men jeg tror nok kanskje at alt dette rundt tar fra meg litt av gleden over det som skal skje. Jeg kjenner jeg gleder meg til dette er over og jeg kan slutte å bekymre meg for en lett rennende nese eller forkjølelse..

 

[Poojenta]

De siste dagene synes jeg bevegelsene dine bærer preg av å presse seg nedover i bekkenet. Jeg kjenner ubehag bare av å gå noen få skritt, så jeg håper du snart bestemmer deg for å komme ut å hilse på oss. Jeg tenker at denne helgen her er et fint tidspunkt I går var det nesten så jeg trodde du hadde tenkt å komme ut. Både kynnere, nedpress, og enormt med aktivitet fra deg. Jeg fikk knapt pauser i løpet av dagen, men så ble det en god og rolig natt likevel. Sikkert fordi jeg gjorde klart alt for storebror i tilfelle det var farfar som skulle ta morgenstellet og levere i barnehagen

De siste dagene har bilstolen din kommet på plass og vi har fått en kurvvogn i stuen. Den vognen låner bamsene til storebror litt. Han har mange babyer(bamser) som jeg passer på mens han er i barnehagen. Han er minst like klar for at du skal komme som jeg og pappa. Han er spent og gleder seg veldig. Hver morgen spør han om du har blitt født. Han sier han skal synge for deg i bilen og i sengen så du kan sove. Han sier og at du er glad i kos,.så han skal kose mye med deg. Du kommer til å få verdens beste storebror!

Jeg prøver å produsere oxytoksin i mengder for at du skal ta hintet om at det er fint å bli født nå, så får vi se om det hjelper, og at det blir fødsel denne uken.

 

[Poojenta]

Det tok sin tid før du ville ut.

Det var maserier og kraftige kynnere i flere dager/uker. Påsken nærmet seg og jeg ville gjerne at du skulle komme ut før det. Mine foreldre kom på besøk i påsken, men det så ikke ut til at du ville komme. Jeg var så sliten og tung i kroppen. Det ble mer og mer ubehag. Du hadde lagt deg litt forkjært og trykket på isjiasnerven min sånn at jeg noen ganger slet med å gå. Å lage middag var et prosjekt jeg måtte samle krefter til.

På palmesøndag var det fullmåne. Da blir det fødsel sa alle. Jeg var sikker på at det ikke skulle bety noe, jeg gikk jo over fullmåne med storebror og, uten at han viste tegn til å komme. Hvorfor skulle det være annerledes nå?

Nei, søndagen og mandagen gikk. Tirsdagen følte jeg meg i litt bedre form. Jeg hadde løs mage på morgenen og tenkte at det kanskje var starten. Litt blod på papiret senere på dagen fikk jeg og. Likevel var det lite av andre tegn. Etter en lang dag med gjemsellek i parken med storebror og besteforeldre kom mannen sent hjem etter å ha jobbet lenge. Han satte seg ned i sofaen og ikke lenge etter kjente jeg at jeg skulle følge litt med på klokken. Det var veldig regelmessige sammentrekninger. De var overhodet ikke vonde, men jeg skjønte at de kunne bli det. Dette var i ni tiden. Rundt tolv var det fortsatt litt lenge mellom og det var heller ikke veldig vondt, så vi gikk å la oss. Min mor fikk ikke sove
Halv tre våknet jeg igjen, da var riene litt sterkere. Det var fortsatt mellom fem og syv min mellom, men jeg kjente de økte i styrke sp jeg ringte føden. Da var klokken ti på tre. Vi fikk komme inn,.og jeg fikk plass på storken slik jeg ønsket. I det jeg satte meg opp i sengen ble riene veldig mye kraftigere. Jeg fikk to på rappen. Jeg måtte på do, det er ca fire meter fra sengen og inn på doen, jeg fikk flere rier underveis. Jeg ble brått litt engstelig for at du skulle bli født mens jeg satt på do jeg fikk rier på vei med trappen, ut i bilen og flere på vei opp til sykehuset. På KK ble vi tatt godt imot. De hadde litt lite bemanning så hun som skulle ta imot de fødende i inngangen ble med opp på en fødestue. Jeg hadde rier hele veien opp og inn på rommet. Jeg måtte tisse, det gikk unna. Jordmor ville lytte på deg, alt var bra. Så kom ei ny jordmor inn og før vi fikk hilst sa jeg: nå kommer hun, da gikk vannet. Da ble trykket litt mindre, men så satte det igang igjen. Det var ikke tid til å sjekke åpningen. Jordmor sa: må du trykke så er du nok klar. Jaja, da var det bare å sette igang. Alt gikk så fort at jeg mistet kontrollen. Denne fødselen var derfor vondere enn den jeg hadde med storebror. Klokken 03.34 var du ute. En liten bylt på 3530g og 50cm lang.
Jeg må innrømme at jeg ikke fikk en umiddelbar lykkefølelse. Fødselen gikk så fort at jeg rett og slett måtte bli 'ferdig' med den først. Etter ca to timer ble du lagt i armene til pappa, da kjente jeg det! Du er vår! Vi fikk et rom på barsel, der fikk vi være alene. Du sov godt, og jeg sov innimellom jeg også.

På barsel ble vi ikke så alt for lenge. Halv syv samme kvelden var vi på vei hjem. Alt var bra med både meg og deg, og jeg var så klar for å komme hjem å vise deg til storebror. Han var helt i himmelen! Så stolt og glad for at mamma og baby var hjemme.

Fire dager etter du ble født reiste mormor og morfar hjem igjen. Det var godt, og slitsomt å ha dem her så lenge. Så var hverdagen tilbake og vi måtte finne ut av livet som en familie på fire.

Du er så skjønn. Du forandrer deg hver dag. Det beste med deg så langt er at du er ekstremt kosete og at du sover godt om natten. Du spiser godt før du sovner, så er det ett måltid i to/tre tiden før du trenger en ny sup i seks/syv tiden. Du sover da videre mens jeg hjelper pappa med å klargjøre storebror for barnehagen.

Jeg gleder meg til å se deg vokse opp. Jeg lurer litt på hvem du blir. En ramp? En synge-jente (som mamma)? En liten luring? Det er ikke godt å si, men en ting er sikkert: jeg elsker deg hele veien