Jeg har så lyst til å gi meg i krigen nå. Jeg går bare opp i vekt
Kostholdet har blitt mye bedre, men utmattelsen vedvarer. Hva er poenget med å spise sunt da om man faktisk ikke merker noen forskjell? I tillegg har korsryggen slått seg vrang, og foten reagerer på kulden. Humøret er dårlig.
Hvorfor vil jeg gå ned i vekt? Jeg vil se bra ut, men hvem for? Er det lurt å gjøre det når det er for andres glede? Jeg vet hva jeg bør gjøre, jeg vet at dette er saboterende tanker og at jeg kan snu det, men det kjennes som om jeg ikke vil. Jeg blir sint når jeg merker en saboterende tanke. Sint, fordi jeg ikke vil ha det ansvaret selv. Jeg vil ta en pille og bli varig slank. Men det funker ikke sånn.
Jeg vet at jeg må gjøre jobben, men det er så utrolig vanskelig når kroppen ikke vil samarbeide med meg. I alle artikler om folk som har gått ned i vekt så snakkes det om at de føler seg så mye bedre og har masse energi. Hvor tar de det fra? Jeg fikk ned masse jeg, men merket ikke noen fordeler sånn fysisk. Det var derfor jeg ga opp og. Hva er liksom poenget med å jobbe når man ikke får den belønningen man nærmest har blitt lovet?