Kjefte på ungene?

[Veivalsa]

I og med at gutten min under lockdown har lært seg å si "mamma STRENG" så vil jeg tro nivået er litt hevet ja

Men dette er mitt første barn og vi er jo fortsatt litt der at vi prøver og feiler, og jeg kommer fremover til å prøve å gi beskjeder uten streng stemme, for det har ganske lite effekt likevel sånn på lang sikt. Han trenger heller at jeg viser han et alternativ eller bare ignorerer ting han gjør utelukkende for å få en reaksjon før slo han fordi han eksperimenterte og ikke visste om det var greit eller ikke, nå slår han og VET at det ikke er lov, og han vet det sånn skikkelig godt har jeg oppdaget de siste dagene. Jo mer jeg sier, ikke slå da får jeg vondt, nå må du si unnskyld - jo mer slår han. Så nå har jeg begynt å si, jeg vil ikke leke med deg når du slår, det er ikke hyggelig, også reise meg opp å gå litt vekk, og det fungerer veldig bra akkurat nå. Men tidligere ville han ikke ha skjønt greia med deg. Ikke lett å henge med i svingene med disse ungene

Når det er sagt, er det vel også samboer som har fått gjennomgå mest i det siste - stakkars. Og junior kommenterer alt som skjer fra sidelinjen. at han aldri sier pappa streng er vel en heads up til meg i så måte
Er ikke snakk om mer enn litt mørk stemme før jeg er kategorisert som streng da, men likevel, ikke sikkert det er nødvendig. Puste og telle til ti er mitt nye læringsmål for de nærmeste ukene.

 

[AnneS]

I og med at gutten min under lockdown har lært seg å si "mamma STRENG" så vil jeg tro nivået er litt hevet ja

Men dette er mitt første barn og vi er jo fortsatt litt der at vi prøver og feiler, og jeg kommer fremover til å prøve å gi beskjeder uten streng stemme, for det har ganske lite effekt likevel sånn på lang sikt. Han trenger heller at jeg viser han et alternativ eller bare ignorerer ting han gjør utelukkende for å få en reaksjon før slo han fordi han eksperimenterte og ikke visste om det var greit eller ikke, nå slår han og VET at det ikke er lov, og han vet det sånn skikkelig godt har jeg oppdaget de siste dagene. Jo mer jeg sier, ikke slå da får jeg vondt, nå må du si unnskyld - jo mer slår han. Så nå har jeg begynt å si, jeg vil ikke leke med deg når du slår, det er ikke hyggelig, også reise meg opp å gå litt vekk, og det fungerer veldig bra akkurat nå. Men tidligere ville han ikke ha skjønt greia med deg. Ikke lett å henge med i svingene med disse ungene

Når det er sagt, er det vel også samboer som har fått gjennomgå mest i det siste - stakkars. Og junior kommenterer alt som skjer fra sidelinjen. at han aldri sier pappa streng er vel en heads up til meg i så måte
Er ikke snakk om mer enn litt mørk stemme før jeg er kategorisert som streng da, men likevel, ikke sikkert det er nødvendig. Puste og telle til ti er mitt nye læringsmål for de nærmeste ukene.

Her er det å telle til 20,minst!
Igår satte minsten seg helt på bakbeina da vi skulle bevege oss hjemover etter å ha vært ute en tur. Han hyyylte som bare det, og ropte nei til alt jeg sa (han hadde kjørt på en liten elektrisk firhjuler). Jeg spurte om han skulle kjøre tilbake, "neeeeei", skal du gå hjem, "neeeei" osv. Prøvde å løfte han, trøste han, men han hylte verre enn verst da.
Til slutt løftet jeg firhjuleren og sa at nå gikk jeg hjem, da kom han diltende etter, hylende av full hals. Og da traff jeg en nabo trillende på sitt barn som sitter som et lys i vogna

 

[Veivalsa]

Her er det å telle til 20,minst!
Igår satte minsten seg helt på bakbeina da vi skulle bevege oss hjemover etter å ha vært ute en tur. Han hyyylte som bare det, og ropte nei til alt jeg sa (han hadde kjørt på en liten elektrisk firhjuler). Jeg spurte om han skulle kjøre tilbake, "neeeeei", skal du gå hjem, "neeeei" osv. Prøvde å løfte han, trøste han, men han hylte verre enn verst da.
Til slutt løftet jeg firhjuleren og sa at nå gikk jeg hjem, da kom han diltende etter, hylende av full hals. Og da traff jeg en nabo trillende på sitt barn som sitter som et lys i vogna

 

[Fabmamma40]

Å heve stemmen er ikke nødvendigvis kjefting

Å brøle er kjefting for meg

jeg kjefter svært svært sjelden

Helt enig med deg!

Det er ikke nødvendig å skulle kjefte. På noen egentlig.

 

[AnneS]

Helt enig med deg!

Det er ikke nødvendig å skulle kjefte. På noen egentlig.

Jeg vet ikke hva definisjonen på å kjefte er, men for meg er det generelt å heve stemmen
Jeg er fasinert av hvor selektiv hørselen til barn (hvertfall mine barn) kan være

 

[Kengu]

Helt enig med deg!

Det er ikke nødvendig å skulle kjefte. På noen egentlig.

Enig

 

[Fabmamma40]

Jeg vet ikke hva definisjonen på å kjefte er, men for meg er det generelt å heve stemmen
Jeg er fasinert av hvor selektiv hørselen til barn (hvertfall mine barn) kan være

Jeg tror ikke man kommer unna med å heve stemmen med barn. Men å kjefte, for meg, er nok å skrike. Og det trenger man ikke.

Autoritativitet for the win

 

[AnneS]

Jeg tror ikke man kommer unna med å heve stemmen med barn. Men å kjefte, for meg, er nok å skrike. Og det trenger man ikke.

Autoritativitet for the win

Puh, måtte sette meg ut en tur mens samboer er inne med ungene (han skal straks på jobb), eldste går på nervene mine med å plage minsten med ALT og han hyler så det jomer i veggene, og det nytter ikke å si noe til frøkna før han er ferdig

 

[LilleUllsokk]

Enig i at det ikke skulle være nødvendig å kjefte. Man bør veilede barnet på en god måte uten å krenke.
Men, med mega søvnmangel, en unge som irriterer og ikke hører etter (vet den atferden er et uttrykk for noe), så er det lettere sagt enn gjort å gjøre og si det rette når det koker som verst Men som Veivalsa har skrevet før, man kan i disse situasjonene reparere. Og så lenge man stort sett gjør det bra, så går det fint!

 

[AnneS]

Okey, må spørre hvordan dere hadde håndtert dette.
Eldste på 4 terger minsten på 2. Hun stjeler ting fra ham f.eks, og han setter i et hyl som går gjennom marg og bein slik at man ikke kan høre seg selv tenke. Ta tingen fra henne, gi til ham og forklare eldste når han er ferdig å hyle? La han hyle seg ferdig, forklare til eldste at dette ikke er greit og få henne til å gi tingen tilbake? Øke stemmen litt (for at hun kan klare å høre det gjennom bråket) for å forklare til eldste, slik at hun selv kan levere? Nytter ikke å trøste ham

Eller noen bedre forslag? Jeg sier ja takk til alt av råd, for hun terger han med alt

 

[Fabmamma40]

Enig i at det ikke skulle være nødvendig å kjefte. Man bør veilede barnet på en god måte uten å krenke.
Men, med mega søvnmangel, en unge som irriterer og ikke hører etter (vet den atferden er et uttrykk for noe), så er det lettere sagt enn gjort å gjøre og si det rette når det koker som verst Men som Veivalsa har skrevet før, man kan i disse situasjonene reparere. Og så lenge man stort sett gjør det bra, så går det fint!

Enig der. Møte de på følelsene sine. Men forholde seg rolig. Men det er jo ikke alltid lett.

 

[Fabmamma40]

Okey, må spørre hvordan dere hadde håndtert dette.
Eldste på 4 terger minsten på 2. Hun stjeler ting fra ham f.eks, og han setter i et hyl som går gjennom marg og bein slik at man ikke kan høre seg selv tenke. Ta tingen fra henne, gi til ham og forklare eldste når han er ferdig å hyle? La han hyle seg ferdig, forklare til eldste at dette ikke er greit og få henne til å gi tingen tilbake? Øke stemmen litt (for at hun kan klare å høre det gjennom bråket) for å forklare til eldste, slik at hun selv kan levere? Nytter ikke å trøste ham

Eller noen bedre forslag? Jeg sier ja takk til alt av råd, for hun terger han med alt

Hvis hun tar fra han noe så ville jeg ha gått inn på rommet og tatt fra henne noe - som hun forguder.

Hun vil nok sette seg i vranglås:" Men sånn er det for lillebror når du tar han sine ting" med rolig stemme. Få hun til å levere den tilbake. Og at hun må roe seg seg før hun får tingen sin igjen?

Når de er 4 Så er det mye følelser i sving. Men det er viktig at du avreagerer dette med henne - før hun blir eldre. Hørtes det fornuftig ut?

 

[Missy95]

Kjente at det nesten var godt å lese gjennom denne tråden nå Her i huset er 4-åringen i full sving med å teste alt av grenser og hørselen er mer selektiv enn noen gang!

 

[AnneS]

Hvis hun tar fra han noe så ville jeg ha gått inn på rommet og tatt fra henne noe - som hun forguder.

Hun vil nok sette seg i vranglås:" Men sånn er det for lillebror når du tar han sine ting" med rolig stemme. Få hun til å levere den tilbake. Og at hun må roe seg seg før hun får tingen sin igjen?

Når de er 4 Så er det mye følelser i sving. Men det er viktig at du avreagerer dette med henne - før hun blir eldre. Hørtes det fornuftig ut?

Det er han som blir krakilsk, som mister tingen. Han overdøver alt når han hyler. Hun syns bare det er morsomt jeg prøver å spørre om hun blir lei seg eller sint hvis noen tar ting rett ut av hendene hennes. Ja, svarer hun. Ja, det er slik minsten føler nå. Men så er det like ille 5-10min etter.. Det går ikke inn en slik samtale tar vi når ting roer seg, men det blir helt kaos når det står på og jeg klarer ikke å hindre det i å bryte ut

 

[AnneS]

Kjente at det nesten var godt å lese gjennom denne tråden nå Her i huset er 4-åringen i full sving med å teste alt av grenser og hørselen er mer selektiv enn noen gang!

Godt å høre andre strever også

 

[Siadle]

Jeg tenker at å heve stemmen ikke nødvendigvis er å kjefte. Kjeft forbinder jeg med at man mister litt kontroll, og roper til barnet. Der ligger det en viss forskjell mener jeg.

Men ja, jeg hever stemmen om jeg må, og i blant kjefter jeg. Passer på å snakke med ungene om det etterpå, og ber alltid om unnskyldning.

 

[Nordlys2018]

Kjefting er for meg ubegrunnet og kort misting av besinnelsen, gjerne med bannskap. «se tell helv.... å» «førr svarte f***, nu må du...».

Å heve stemmen er for meg ikke å kjefte

 

[Fabmamma40]

Man kan kanskje ikke forhandle med terrorister .

 

[trallemamma]

Ser det er mye forskjellige tanker om hva kjeft er. Og noen som er gode på å fortelle hvor flinke de er så andre skal føle seg dårlig.. Med barn som er normale, vil det bli kjefting i mer eller mindre grad. Minst med dem som er ganske rolige og føyelig av seg, og mer med dem som har mer temperament. Før barna er 2 år, blir det svært lite av det, så det er litt humor å se mødre med en tass på 0-2 år skrive at det ikke er innafor . Jeg har 4 barn nå, og har en av den helt rolige typen som stopper når vi sier nei, blir lei seg og raskt ber om unnskyldning og gråter en skvett og gir oss en klem hvis hn ikke har vært helt grei. Jeg har også en som aldri gir seg, blir sint ved den minste tilsnakk, terger søsken noe sinnsykt, ikke tåler korreksjon og roper og protesterer i en time hvis hn bes om å gjøre noe, ikke vil si unnskyld for noe i verden, og vil ha oppmerksomheten kun på seg hele tiden. De har vært forskjellige fra start, enda vi har forsøkt å være konsekvente og også behandle dem likt. Hadde jeg kun hatt den ene typen, hadde jeg nok synes litt dårlig om foreldre som kjefter, da vi nok egentlig aldri hadde måttet gjort det med den ene. Siden vi også derimot har den andre typen, har jeg lært å ikke dømme andre for hardt.. Det er så sinnsykt vanskelig å beherske seg bestandig, og noen barn vet så innmari godt hvordan man trykker på de rette knappene.. For meg er kjefting å heve stemmen, ofte ikke tenke så langt på hvordan man formidler et budskap, og høres irritert eller sint ut. Noe jeg tenker er umulig å unngå gjennom årenes løp med barn. Man har stadig situasjoner der en selv eller barna ikke har sovet nok, spist nok, det har skjedd ting og tang der man ikke har det helt ok. Og da har man mindre tålmodighet som foreldre! Og i disse tider er det mange som nesten for første gang erfarer å ha barna sine mye hjemme og være mye sammen, så det er fullt forståelig at det blir mer kjeft når man går mer på hverandre. (vi har alle vanligvis hjemme, så ingenting veldig unormalt her). En digresjon; Synes det er litt festlig jeg da, at de samme som skriver at "de som bare koser seg hjemme med barna sine ikke fortjener betalt for det i form av kontantstøtte" , nå skriver at det er et pes uten like å slite med alle barna hjemme .

 

[Kengu]

Ser det er mye forskjellige tanker om hva kjeft er. Og noen som er gode på å fortelle hvor flinke de er så andre skal føle seg dårlig.. Med barn som er normale, vil det bli kjefting i mer eller mindre grad. Minst med dem som er ganske rolige og føyelig av seg, og mer med dem som har mer temperament. Før barna er 2 år, blir det svært lite av det, så det er litt humor å se mødre med en tass på 0-2 år skrive at det ikke er innafor . Jeg har 4 barn nå, og har en av den helt rolige typen som stopper når vi sier nei, blir lei seg og raskt ber om unnskyldning og gråter en skvett og gir oss en klem hvis hn ikke har vært helt grei. Jeg har også en som aldri gir seg, blir sint ved den minste tilsnakk, terger søsken noe sinnsykt, ikke tåler korreksjon og roper og protesterer i en time hvis hn bes om å gjøre noe, ikke vil si unnskyld for noe i verden, og vil ha oppmerksomheten kun på seg hele tiden. De har vært forskjellige fra start, enda vi har forsøkt å være konsekvente og også behandle dem likt. Hadde jeg kun hatt den ene typen, hadde jeg nok synes litt dårlig om foreldre som kjefter, da vi nok egentlig aldri hadde måttet gjort det med den ene. Siden vi også derimot har den andre typen, har jeg lært å ikke dømme andre for hardt.. Det er så sinnsykt vanskelig å beherske seg bestandig, og noen barn vet så innmari godt hvordan man trykker på de rette knappene.. For meg er kjefting å heve stemmen, ofte ikke tenke så langt på hvordan man formidler et budskap, og høres irritert eller sint ut. Noe jeg tenker er umulig å unngå gjennom årenes løp med barn. Man har stadig situasjoner der en selv eller barna ikke har sovet nok, spist nok, det har skjedd ting og tang der man ikke har det helt ok. Og da har man mindre tålmodighet som foreldre! Og i disse tider er det mange som nesten for første gang erfarer å ha barna sine mye hjemme og være mye sammen, så det er fullt forståelig at det blir mer kjeft når man går mer på hverandre. (vi har alle vanligvis hjemme, så ingenting veldig unormalt her). En digresjon; Synes det er litt festlig jeg da, at de samme som skriver at "de som bare koser seg hjemme med barna sine ikke fortjener betalt for det i form av kontantstøtte" , nå skriver at det er et pes uten like å slite med alle barna hjemme .

Flinke til å fortelle hvor gode de er? Man svarer utfra det som er riktig for en selv antar jeg og for noen av oss er kjeft noe som unngås av ulike grunner uten st det handler om å være gode, få andre til å få dårlug samvittighet for at de kjefter osv.
Å nei jeg har heller ikke veldig små barn...