Kjefte på ungene?

[LilleUllsokk]

Flinke til å fortelle hvor gode de er? Man svarer utfra det som er riktig for en selv antar jeg og for noen av oss er kjeft noe som unngås av ulike grunner uten st det handler om å være gode, få andre til å få dårlug samvittighet for at de kjefter osv.
Å nei jeg har heller ikke veldig små barn...

Tror ikke de fleste «velger» å kjefte fordi de ønsker det.. Tror det typisk kommer om man er frustrert. Kanskje du er heldig som har et barn som hører etter og overskudd? Kan være annerledes om en selv er sliten, har mange barn, barn som er «vanskeligere» etc

 

[Kengu]

Tror ikke de fleste «velger» å kjefte fordi de ønsker det.. Tror det typisk kommer om man er frustrert. Kanskje du er heldig som har et barn som hører etter og overskudd? Kan være annerledes om en selv er sliten, har mange barn, barn som er «vanskeligere» etc

Har jeg sagt noe om at man ønsker det?

Nei, man må heller ikke ha ett barn som hører etter for å unngå å kjefte, det kan finnes mange grunner til at man ønsker å unngå det rett og slett som feks å selv ha vokst opp med kjeftende foreldre.
Jeg har heller ikke sagt jeg aldri gjør det, men det har skjedd svært sjelden

 

[LilleUllsokk]

Har jeg sagt noe om at man ønsker det?

Nei, man må heller ikke ha ett barn som hører etter for å unngå å kjefte, det kan finnes mange grunner til at man ønsker å unngå det rett og slett som feks å selv ha vokst opp med kjeftende foreldre.
Jeg har heller ikke sagt jeg aldri gjør det, men det har skjedd svært sjelden

Poenget er at kan ha et ønske om å unngå å kjefte og en intensjon om å unngå det ikke er så hensiktsmessig, men i kampens hete kan foreldre bli en «dårligere» utgave enn en ønsker.. For egen del forsøker jeg å leve etter det Hedvig Montgomery skriver i sine bøker. Heldigvis går det ofte bra, men ikke alltid man får til det Og kan si at det er stor forskjell på de dagene man er opplagt og i form og de dagene man ikke er det. Og at her er det stor forskjell på et vs. flere barn og barnas behov og personlighet har en del å si her..

 

[LilleUllsokk]

Har jeg sagt noe om at man ønsker det?

Nei, man må heller ikke ha ett barn som hører etter for å unngå å kjefte, det kan finnes mange grunner til at man ønsker å unngå det rett og slett som feks å selv ha vokst opp med kjeftende foreldre.
Jeg har heller ikke sagt jeg aldri gjør det, men det har skjedd svært sjelden

Du skriver her at du ønsker å unngå kjefting. Og jeg tror de som kjefter ikke ønsker å kjefte, tror de også ønsker å unngå det..

 

[Kengu]

Poenget er at kan ha et ønske om å unngå å kjefte og en intensjon om å unngå det ikke er så hensiktsmessig, men i kampens hete kan foreldre bli en «dårligere» utgave enn en ønsker.. For egen del forsøker jeg å leve etter det Hedvig Montgomery skriver i sine bøker. Heldigvis går det ofte bra, men ikke alltid man får til det Og kan si at det er stor forskjell på de dagene man er opplagt og i form og de dagene man ikke er det. Og at her er det stor forskjell på et vs. flere barn og barnas behov og personlighet har en del å si her..

Ventet på den en vs flere kommentaren , men nei det trenger ikke være stor forskjell , det kommer mer an på barna er min mening å vi har igså hatt en drøss av tøffe tider , lite søvn , sykdom , inn og ut sv sykehus, unge som ikke hører osv . Men jeg tenker ikke å skrive noe mer om mitt barn og vår situasjon , skjønner ikke hvorfor man skal reagere så veldig på st noen sier de ønsker å unngå å kjefte og har kjeftet lite. Men når man sier det skal det visst være fritt fram å komme med kommentarer om både det ene og det andre som fri oppdragelse , enebarn, enkle barn osv.


Siste ord fra meg kjenner jeg i denne saken.

 

[Cosacita]

Føler med deg! 5 åringen her er helt lik.. Gjør ikke noe av det vi ber han om, respekterer ikke grenser, han er i dårlig humør, krever konstant oppmerksomhet. Holder på å bli gal! Er vanligvis ganske rolig og tålmodig med han, og vi gjør mye for å forstå han og møte han. Men nå orker jeg snart ikke mer!! Blir gal!!!

ja, man blir helt sprø og fortvilet! Ble på gråten her en dag og måtte ta meg en lang timeout i kjelleren. Orker ikke mer... Har mye dårlig samvittighet fordi alt han får er jo så mye kjeft

 

[LilleUllsokk]

Ventet på den en vs flere kommentaren , men nei det trenger ikke være stor forskjell , det kommer mer an på barna er min mening å vi har igså hatt en drøss av tøffe tider , lite søvn , sykdom , inn og ut sv sykehus, unge som ikke hører osv . Men jeg tenker ikke å skrive noe mer om mitt barn og vår situasjon , skjønner ikke hvorfor man skal reagere så veldig på st noen sier de ønsker å unngå å kjefte og har kjeftet lite. Men når man sier det skal det visst være fritt fram å komme med kommentarer om både det ene og det andre som fri oppdragelse , enebarn, enkle barn osv.


Siste ord fra meg kjenner jeg i denne saken.

Jeg skriver at det her er stor forskjell på et og to barn, og det kan du ikke være uenig i det er min oppfatning av min situasjon

men selvfølgelig, så er din situasjon annerledes. Hadde sikkert gått helt fint for deg med to stk med utfordringer, du hadde nok ikke merket så nye forskjell

 

[LilleUllsokk]

ja, man blir helt sprø og fortvilet! Ble på gråten her en dag og måtte ta meg en lang timeout i kjelleren. Orker ikke mer... Har mye dårlig samvittighet fordi alt han får er jo så mye kjeft

Sender deg en stor god klem <3

 

[LilleUllsokk]

Ventet på den en vs flere kommentaren , men nei det trenger ikke være stor forskjell , det kommer mer an på barna er min mening å vi har igså hatt en drøss av tøffe tider , lite søvn , sykdom , inn og ut sv sykehus, unge som ikke hører osv . Men jeg tenker ikke å skrive noe mer om mitt barn og vår situasjon , skjønner ikke hvorfor man skal reagere så veldig på st noen sier de ønsker å unngå å kjefte og har kjeftet lite. Men når man sier det skal det visst være fritt fram å komme med kommentarer om både det ene og det andre som fri oppdragelse , enebarn, enkle barn osv.


Siste ord fra meg kjenner jeg i denne saken.

Du skriver siste ord, men skal likevel være siste til å mene noe ved å trykke «ikke liker»

 

[Cosacita]

Sender deg en stor god klem <3

takk

 

[trallemamma]

Ventet på den en vs flere kommentaren , men nei det trenger ikke være stor forskjell , det kommer mer an på barna er min mening å vi har igså hatt en drøss av tøffe tider , lite søvn , sykdom , inn og ut sv sykehus, unge som ikke hører osv . Men jeg tenker ikke å skrive noe mer om mitt barn og vår situasjon , skjønner ikke hvorfor man skal reagere så veldig på st noen sier de ønsker å unngå å kjefte og har kjeftet lite. Men når man sier det skal det visst være fritt fram å komme med kommentarer om både det ene og det andre som fri oppdragelse , enebarn, enkle barn osv.


Siste ord fra meg kjenner jeg i denne saken.

Ehm altså, SELVSAGT kommer man med den kommentaren.. Det er pretty obvious at det er STOR forskjell på én og flere barn når det gjelder dette temaet! Og vi som har flere/mange, hadde ikke nevnt det dersom det ikke var erfart. Vi har også "bare" hatt ett barn en gang. Jeg var en rolig mamma som ikke følte mye behov for (eller ønsket) å kjefte på barnet mitt. Nå har jeg 4, og oh boy,- det er heftig forskjell! Når man har én og har våkenetter feks, henter man seg på et vis inn igjen. Evt når barnet endelig sover etter to sykenetter, sover det kanskje som en sten tredje natt. Med flere derimot, kan man da ha 2 sykenetter på hvert barn, på tur. Man sover kronisk MYE mindre for hvert barn man får! Og det = mindre tålmodighet og overskudd for de fleste med menneskelige gener. Jeg er fortsatt en mor som forsøker å holde meg rolig, og jeg ønsker fortsatt aldri å kjefte på barna mine. Men med 2 timer søvn 5 eller 8 netter på rad, og så fullt trøkk hver dag, ja, da kjefter man dessverre av og til. At det kommer mer an på barna, er en sannhet med moderasjoner. Selvsagt har det en del å si (som jeg også skrev tidligere, vi har en veldig rolig og en veldig turbo og de andre et sted der imellom), men altså, for hvert barn du plusser på, har du automatisk mye mer jobb. Og da mener jeg jobb som ikke har noe som helst med barnas lynne å gjøre! Du må mate, skifte bleier, plukke opp maling fra gulvet, ta med på avtaler osv osv HVER eneste unge. Og all jobb gjør ting mer og mer travelt, mindre søvn, mindre egentid, mer stress, igjen = mindre tålmodighet og overskudd. Så å si at det er ikke er relevant å "trekke det kortet", er noe kun de med ett barn kan si. Jeg trodde du hadde flere jeg, men skjønte nå at det er feil... Og ja, det er flott at du ønsker å kjefte lite, og også gjør det ifølge deg. Det er bare det at det høres ut som at du liksom har tatt et valg andre ikke har tatt, om at DU ikke ønsker det, at DU får til å ikke gjøre det, mens andre feiler.. Vi andre som sier vi kjefter av og til, har også et ønske om å ikke gjøre det. Men når overskudd og tålmodighet svikter, blir det dessverre til at man kan lirke ut av seg kommentarer av mindre hyggelig art. (selv om jeg ALDRI har bannet eller svertet som kjefting også her betegnes som, og mener at det da er på grensen til verbal mishandling). Og jeg tror bare ikke helt på at noen som faktisk irettesetter sine barn, ikke av og til hever stemmen/høres irritert eller sint ut (i mine øyne det jeg kaller kjefting). Bare fint om du ikke svarer altså, så slipper jeg bruke mer tid på å svare deg igjen . Men jeg klarte ikke å la være å skrive dette her...

 

[Fabmamma40]

Ventet på den en vs flere kommentaren , men nei det trenger ikke være stor forskjell , det kommer mer an på barna er min mening å vi har igså hatt en drøss av tøffe tider , lite søvn , sykdom , inn og ut sv sykehus, unge som ikke hører osv . Men jeg tenker ikke å skrive noe mer om mitt barn og vår situasjon , skjønner ikke hvorfor man skal reagere så veldig på st noen sier de ønsker å unngå å kjefte og har kjeftet lite. Men når man sier det skal det visst være fritt fram å komme med kommentarer om både det ene og det andre som fri oppdragelse , enebarn, enkle barn osv.


Siste ord fra meg kjenner jeg i denne saken.

Er enig med deg. Det skal ikke være nødvendig å kjefte (for meg er det skriking) ei heller krangle med barnet sitt. Jeg tenker litt når én venninne krangler med 4 åringen sin, høyt og prøver å vinne ved å skrike høyere, for så å komme i stuen å si:" trassalder altså..."

Man kan bli frustrert og heve stemmen. Men å heve stemmen og ha ett tydelig kroppsspråk er for meg, ikke kjefting.

Dialog, snakke med roligere stemme - til slutt nesten hviske.

 

[Kengu]

Du skriver siste ord, men skal likevel være siste til å mene noe ved å trykke «ikke liker»

, grunnen til at jeg ikke vil diskutere mer handler om mine egne følelser å akkurat nå er det sabla vondt å få du har bare ett barn kommentarer , defor valgte jeg å trekke meg ut av diskusjonen, det så jeg var det beste for min del.
Jeg skulle så gjerne hart flere barn , kanskje hadde jeg hevet stemmen mer, kanskje ikke men det finner jeg uansett aldri ut.

 

[LilleUllsokk]

, grunnen til at jeg ikke vil diskutere mer handler om mine egne følelser å akkurat nå er det sabla vondt å få du har bare ett barn kommentarer , defor valgte jeg å trekke meg ut av diskusjonen, det så jeg var det beste for min del.
Jeg skulle så gjerne hart flere barn , kanskje hadde jeg hevet stemmen mer, kanskje ikke men det finner jeg uansett aldri ut.

Jeg har kun skrevet at her det forskjell på et og flere barn, altså min erfaring, i likhet med trallemamma Jeg har ikke kommentert at du «har bare et barn» Men hvis du ikke vil diskutere, så er det kanskje greit å ta en liten pause fra et diskusjonsforum?
Jeg synes helt oppriktig synd på deg som ikke har fått de barna du ønsker deg og synes det er leit at du føler det slik. Likevel synes jeg det er en litt underlig «taktikk» å bruke i en det i en diskusjon når noen sier i mot. For da kan på en måte ikke motparten skrive noe mer, for da er man jo grusomheten selv (nå valgte jeg likevel å gjøre det )

 

[Klussedull]

Nå vet jeg ikke om jeg har lov til å uttale meg siden jeg bare har to barn, men det er jo viktig å huske på at både foreldrenes temperament, barnas temperament og antall barn spiller inn på hvor konfliktfylt livet hjemme er.

men, et viktig men er at SELVSAGT kan man gjøre mye med egne holdninger og foreldreverktøy for å redusere kjeftbruk. Ellers hadde foreldreveiledning vært fånyttes - men tvert imot er det veldig god hjelp! Jo flere gode verktøy man bruker på å være i forkant, på å bruke konfliktdempende språk etc, jo mindre konflikt blir det i hjemmet. Og mindre behov for å hverken kjefte eller brøle eller whatever. Det er ikke uten grunn det vanligste spørsmålet før COS-p er «men hvorfor lærer vi ikke om grensesetting før kveld x?» og når den kvelden kommer har man fått såpass med verktøy at man ikke trenger det så mye. Og selvsagt vil det ikke bety at man aldri eksploderer igjen og har deittdager, for å alltid være i forkant og rolig er umulig. Men man kan redusere det.

 

[AnneS]

Nå vet jeg ikke om jeg har lov til å uttale meg siden jeg bare har to barn, men det er jo viktig å huske på at både foreldrenes temperament, barnas temperament og antall barn spiller inn på hvor konfliktfylt livet hjemme er.

men, et viktig men er at SELVSAGT kan man gjøre mye med egne holdninger og foreldreverktøy for å redusere kjeftbruk. Ellers hadde foreldreveiledning vært fånyttes - men tvert imot er det veldig god hjelp! Jo flere gode verktøy man bruker på å være i forkant, på å bruke konfliktdempende språk etc, jo mindre konflikt blir det i hjemmet. Og mindre behov for å hverken kjefte eller brøle eller whatever. Det er ikke uten grunn det vanligste spørsmålet før COS-p er «men hvorfor lærer vi ikke om grensesetting før kveld x?» og når den kvelden kommer har man fått såpass med verktøy at man ikke trenger det så mye. Og selvsagt vil det ikke bety at man aldri eksploderer igjen og har deittdager, for å alltid være i forkant og rolig er umulig. Men man kan redusere det.

Jeg laget tråden om kjefting, og jeg har bare to barn

 

[LilleUllsokk]

Nå vet jeg ikke om jeg har lov til å uttale meg siden jeg bare har to barn, men det er jo viktig å huske på at både foreldrenes temperament, barnas temperament og antall barn spiller inn på hvor konfliktfylt livet hjemme er.

men, et viktig men er at SELVSAGT kan man gjøre mye med egne holdninger og foreldreverktøy for å redusere kjeftbruk. Ellers hadde foreldreveiledning vært fånyttes - men tvert imot er det veldig god hjelp! Jo flere gode verktøy man bruker på å være i forkant, på å bruke konfliktdempende språk etc, jo mindre konflikt blir det i hjemmet. Og mindre behov for å hverken kjefte eller brøle eller whatever. Det er ikke uten grunn det vanligste spørsmålet før COS-p er «men hvorfor lærer vi ikke om grensesetting før kveld x?» og når den kvelden kommer har man fått såpass med verktøy at man ikke trenger det så mye. Og selvsagt vil det ikke bety at man aldri eksploderer igjen og har deittdager, for å alltid være i forkant og rolig er umulig. Men man kan redusere det.

Godt skrevet Nettopp, man kan gjøre en del for å redusere, men igjen helt menneskelig å eksplodere av og til, det sier de også på COS Og de tingene du nevner som foreldre, barn, antall barn etc vil jo klart påvirke hjemmet

 

[Blessed_palms]

Jeg merker at søvnmangel og lavt blodsukker har mye å si for hvordan jeg takler situasjoner. Så jeg hiver i meg en kjeks eller drikker litt sjokolademelk hvis jeg husker det og kjenner at det trengs for å holde meg oppe. Jeg merker at det hjelper meg. For det er helt utrolig hvor mye energi jeg bruker på ungene til tider. Mistenker at oppsamlet frustrasjon heller ikke er bra, og at barn kan lære positivt av å se ulike følelser hos foreldre og snakke om det etterpå

Alle pedagogiske råd kan gjøre vondt verre for meg når jeg står midt oppi situasjoner, og da ser jeg for meg "ekspertene" tre inn i situasjonen og prøve selv, og mot min egen vilje, og selv om jeg er sint, begynner jeg å le fordi jeg ser for meg at de ikke heller får til å være perfekt Og da blir barna overrasket og rolige. Rare greier...

 

[trallemamma]

Nå vet jeg ikke om jeg har lov til å uttale meg siden jeg bare har to barn, men det er jo viktig å huske på at både foreldrenes temperament, barnas temperament og antall barn spiller inn på hvor konfliktfylt livet hjemme er.

men, et viktig men er at SELVSAGT kan man gjøre mye med egne holdninger og foreldreverktøy for å redusere kjeftbruk. Ellers hadde foreldreveiledning vært fånyttes - men tvert imot er det veldig god hjelp! Jo flere gode verktøy man bruker på å være i forkant, på å bruke konfliktdempende språk etc, jo mindre konflikt blir det i hjemmet. Og mindre behov for å hverken kjefte eller brøle eller whatever. Det er ikke uten grunn det vanligste spørsmålet før COS-p er «men hvorfor lærer vi ikke om grensesetting før kveld x?» og når den kvelden kommer har man fått såpass med verktøy at man ikke trenger det så mye. Og selvsagt vil det ikke bety at man aldri eksploderer igjen og har deittdager, for å alltid være i forkant og rolig er umulig. Men man kan redusere det.

Alle med barn kan nok mye om dette temaet, og her kan jo alle skrive. Synes du har gode poeng!! Man kan virkelig jobbe med seg selv og med "klimaet" i hjemmet. Og enkle grep kan hjelpe med litt innsats!

 

[B]

Okey, må spørre hvordan dere hadde håndtert dette.
Eldste på 4 terger minsten på 2. Hun stjeler ting fra ham f.eks, og han setter i et hyl som går gjennom marg og bein slik at man ikke kan høre seg selv tenke. Ta tingen fra henne, gi til ham og forklare eldste når han er ferdig å hyle? La han hyle seg ferdig, forklare til eldste at dette ikke er greit og få henne til å gi tingen tilbake? Øke stemmen litt (for at hun kan klare å høre det gjennom bråket) for å forklare til eldste, slik at hun selv kan levere? Nytter ikke å trøste ham

Eller noen bedre forslag? Jeg sier ja takk til alt av råd, for hun terger han med alt

Stjeler hun fra han så hadde jeg tatt det tilbake til han med én gang, og samtidig sagt til henne at han hadde den først. Du oppdrar jo ikke bare den ene i en slik situasjon,men begge. Å vente innebærer at minste ikke får noen opplevelse av at du reagerer på situasjonen, og det er jo ikke greit for minste. Eldste bør også få konsekvens med én gang, ikke rekke å leke eller kose seg med det hun urettmessig tok.