He heDet hadde neppe jeg orket heller. Som sagt, jeg er vant til mannen min, hans vaner og våre vaner og våre måter å gjøre ting på.
JEg blir jo mentalt stressa bare av å ha mine tanteunger på overnatting, fordi de ikke kan og følger våre uskrevne regler og forventinger. Hvilket går helt greit sånn for en dag eller to, vi lemper litt på reglene for egne unger også også påfører vi gjestene noen, så går det helt fint, men å bo sammen med en "fremmed", nei, til det er jeg nok blitt for sær. Det får holde med de jeg er vant til.
Er nok lurest å holde seg til de ja
Bor på sør-Vestlandet.