Jeg slites mellom å være negativ og positiv nå... Sikkert litt vanlig når man nærmer seg uke 12 og symptomene forsvinner litt mens man fortsatt ikke har fått mage eller noen andre tegn på at noe skjer der inne. Leser jo om folk som mister "alle" symptomer.. Hva menes med det?
Jeg har blitt mer opplagt og mye mindre trøtt, ikke morgenkvalm lenger, men puppene er fortsatt sinnsykt ømme og har masse utflod, så noen abøv symptomene er jo der! Men altså... Jeg har jo ingen indikasjon på at det er et snart 12 (10) uker gammelt foster inni der! Bare en liten uke til ny tul, men ååå... Noen dager er det bare vanskelig å holde seg optimistisk
Okei, jeg får repetere mitt mantra et par ganger i løpet av dagen: "på dette tidspunktet er det ingen grunn til at dette ikke skal gå bra"!
Anbefaler å se litt av Ingvald Wilhemsen. Han er psykiater som jobber med folk som har helseangst. Snakker mye om det å bekymre seg for ting man ikke kan gjøre noe med. Søk han opp på youtube!
Det blir helt fantastisk å kjenne noe der inne ja! Jeg er førstegangs, så alt er nytt for meg, vet ikke hvordan man "skal" føle seg og vet ikke når jeg bør få mage, når jeg bør kjenne spark... Så, må bare ta dag og dag og håpe at tiden går litt fortere snart 
Jaja, er vel en del av mamma-pakken å være bekymret 
Og føler dette svangerskapet er veldig forskjellig fra sist, sikkert både fordi det er tvillinger og fordi jeg er eldre. Jeg bekymra meg mindre sist og, denne gangen skal det ingenting til 
Men sist gang kom magen senere og jeg husker jeg kjente spark litt sent. Kjenner nå at livmora er ganske høyt oppe og magen presser seg liksom ut, er sikkert fordi det er to. 
Prøver å tenke positivt! Har gode odds ja 
)