Offentlig helsevesen i Norge

Erklæringen til lege har alt å si!
Jeg og ett familiemedlem skulle bli søkt inn sammen på rehabilitering, jeg er «friskere» likevel kom jeg inn kjapt, familiemedlemmer fikk avslag. Min lege kunne ikke forstå dette pga legen min hadde hatt denne personen som pasienten. Vi ba om å lese erklæring og vi selv forstod da avslaget. Dessverre stopper mye hos fastlegene pga for dårlige erklæringer.

Det er dårlig. Og det burde legene ha visst.
En bør nesten skrive ned en hendvendelse selv og be legen flette det inn i det han skriver
 
Hvor syk er du da egentlig? Min venninne har hatt depresjon og selvmordstanker i et år. Og var for frisk til dps.. hvor syk må en egentlig være?
Ja det er jo sprøtt. Jeg har ikke vært så syk som din venninne. Hun burde absolutt fått hjelp.
Kan det ha noe med hvor man bor og hvor mye press det er i det området?

Og så hva fastlegen skriver i henvisningen?

Jeg har bare avtale om en time til, så er jeg ferdig. Det er andre som trenger det mer enn meg.
Og hvis jeg trenger mer senere må det henvises på nytt.
 
Har oppleve begge seler, noe går veldig raskt og andre ting går ikke raskt sånn at vi har gått privat isteden.
 
Bent Høie og resten av gjengen bør skamme seg!
 
Er glad for at vi har det helsevesenet vi har, jeg. Selvfølgelig vil det alltid være tilfeller der man er uenig i prioriteringene og/eller feil gjøres slik at man venter lenger enn man burde osv, men det er mye bedre enn det amerikanske systemet (bodde i USA tidligere, men hadde gudskjelov god forsikring). Bare det å skulle føde på sykehus kan koste en absolutt formue der borte selv om man har en vaginal fødsel uten komplikasjoner av noe slag.

Her hjemme har jeg i all hovedsak gode erfaringer med helsevesenet, spesielt hvis det er noe som haster. Da jeg skadet menisken, for eksempel, tok det riktignok 4 uker før jeg fikk MR av kneet, men til gjengjeld gikk det superkjapt etter det! Allerede dagen etter ble jeg oppringt av Ullevål og spurt når jeg hadde tid til å komme inn til en prat med kirurgen, så jeg fikk velge tid selv og ble operert et par dager etterpå. Og i forbindelse med svangerskapsomsorg, fødsel og barselstid har jeg virkelig bare godt å si om den oppfølgingen jeg har fått, det eneste jeg kunne ønske er at alle kvinner hadde fått tilbud om ultralyd rundt uke 12, men det er et politisk spørsmål og ikke noe man kan laste helsevesenet for.
 
Er helt på trynet. Blir du henvist til offentlig sykehus til en MR undersøkelse er ventetiden ofte 16 uker (5 mnd) ikke nok med det, men der sitter det folk som skal vurdere henvisningene om hvem som trenger mest. Har du da en lege som har skrevet en litt kort og lite utfyllende henvisning kan du risikere å få avslag på MR.

Jeg fikk henvisning på MR i dag, sa til legen at jeg ville til en privatklinikk som er i nabobyen.
Der er det 3-5 dager ventetid. I tillegg betaler du bare en egenandel da du har henvisnnng fra lege og de har refusjon med HELFO.

Mange skryter helsenorge opp i skyene. Men det er ikke godt nok. Altfor lange køer overalt.

Det er 30 % av alle som søker psykolog på DPS som får avslag. Der er det også en prioriterings veileder. Ei venninne av meg har vært sykmld 1 år og har depresjon. Avslag på dps. Er helt sykt. Og hvem har råd til å betale 1000 kr for 45 min hos en psykolog?

Dette koker ned til politikerene våre. De som selv bruker privat helsetjenester

En skam

Ville anbefalt venninnen din å ta kontakt med rask psykisk helsehjelp i kommunen. De er for pasienter med angst og depresjon er i behov av psykologhjelp, men ikke kvalifiserer til hjelp på spesialist helsetjeneste nivå.
 
Jeg vet det er forskjell på hvor i landet man bor, men personlig har jeg god erfaring med oppfølging og ventetid. Tidligere i år fikk jeg fjernet galleblæra og pga alder, livssituasjon og anfallenes hyppighet gikk det nøyaktig én måned fra det ble bestemt at jeg skulle operere til jeg lå under kniven. Det gikk også kort tid fra MR til operasjon da jeg slet med et kne for noen år siden.

Det må være frustrerende og vanskelig når man føler systemet svikter, enten det gjelder oss selv eller barna våre (og i noen tilfeller svikter det så det synger), men med tanke på hvor mange mennesker og saker de hanskes med hver dag -fysiske og psykiske tilfeller- synes jeg at vi har det godt i Norge.
 
Ville anbefalt venninnen din å ta kontakt med rask psykisk helsehjelp i kommunen. De er for pasienter med angst og depresjon er i behov av psykologhjelp, men ikke kvalifiserer til hjelp på spesialist helsetjeneste nivå.

Har ikke snakket med henne på noen uker nå. Men hun ble henvist på nytt nå til dps. Så håper hun blir tatt inn der. Hvis en sliter og trenger psykolog til å bearbeide traumer hjelper det ikke med en psykiatrisk sykepleier. Da må en ha en kvalifisert psykolog som kan jobben sin.
 
Dere som sutrer om norsk offentlig helsevesen - har dere forsøkt å være syk i utlandet? Vet dere i det hele tatt hvordan helsevesenet i utlandet fungerer? Har dere forsøkt å bo i utlandet? I flere forskjellige land? Har dere forsøkt å være avhengige av offentlig helsevesen i utlandet? Eller bare vært avhengig av "det offentlige", i et annet land enn Norge?
 
Dere som sutrer om norsk offentlig helsevesen - har dere forsøkt å være syk i utlandet? Vet dere i det hele tatt hvordan helsevesenet i utlandet fungerer? Har dere forsøkt å bo i utlandet? I flere forskjellige land? Har dere forsøkt å være avhengige av offentlig helsevesen i utlandet? Eller bare vært avhengig av "det offentlige", i et annet land enn Norge?
Sutrer?
Nei jeg har ikke prøvd det men jeg ser ingen grunn til å sammenligne andre steder heller for jeg bor i Norge.
Å jeg hadde hatt min pappa i live lenger on legene hadde gjort jobben sin, mulig det er sutring fir deg men for oss som har opplevd fatale feil sp er det ikke sutring
 
Jeg føler at ingen bryr seg. Jeg gikk på antidepressiva i over 2 år uten at noen gjorde en evaluering av hvordan det gikk. FIkk avslag på å få samtaler med dps selv om de hadde sagt at jeg fikk komme tilbake når som helst. I mellomtiden gikk jeg opp noe enormt i vekt. Legen min skrev bare ut nye resepter. Ingen la merke til at jeg sluttet med pillene heller.

Ingen hadde nok kunnskap om stramt tungebånd her jeg bor, så jeg gikk igjennom måneder med store smerter pga ammingen fordi "det er ikke så stramt". Mange symptomer ellers og. Pipa hadde vel fått en annen låt om ungen hadde gått ned i vekt, men "dum" som jeg var så lot jeg henne amme så lenge hun ville så selv om det tok flere timer så fikk hun i seg nok melk.

Ingen bryr seg om at jeg sliter med energien. At alt er tungt. De tar de vanlige blodprøvene, og dett var dett.

Alt av henvisninger har tatt lang tid, og jeg må finne ut av mulige løsninger selv (altså google, for leger gir opp etter den første blodprøven). Jeg har også folk med ME i familien, og de er så absolutt ikke likt av helsevesenet.

Jeg tror det er mye bra i Norsk helsevesen, men det er jammen meg mye dårlig og. Og å sammenligne oss med andre land blir liksom ikke helt greit det heller. Man kan sammenligne USA med land som ikke har rent vann, der de gravide må kjøpe inn sterilt utstyr til fødebaggen sin, men man kommer ingen vei med det. Man kan være takknemlig for det man har, men det er like greit å innse at helsevesenet har forbedringspotensiale.
 
Sutrer?
Nei jeg har ikke prøvd det men jeg ser ingen grunn til å sammenligne andre steder heller for jeg bor i Norge.
Å jeg hadde hatt min pappa i live lenger on legene hadde gjort jobben sin, mulig det er sutring fir deg men for oss som har opplevd fatale feil sp er det ikke sutring

Å klage på, er for meg å sutre. At helsepersonell gjør feil, er én ting. Det skjer overalt, hele tiden. Noen ganger kan de klandres for det, andre ganger ikke. Norsk helsevesen er - tross sine mangler - noe av det mest sofistikerte og velfungerende som finnes i hele verden. Ja, det finnes kompetanse i mange andre land, som ikke finnes i Norge. Ja det finnes medisiner i mange andre land, som ikke finnes i Norge. Men glem ikke at alt er gratis. I andre land kan du glemme hele livet ditt om du får kreft, du må ta opp lån og hele familien din må lide under årevis med gjeld. I andre land må du betale helseforsikring hver måned, og vil du ha toppkirurgen må du betale ekstra. Og jeg snakker ikke om Guatemala, selv her hvor jeg bor - knappe 60 minutters flytur fra Oslo - må jeg betale ekstra om jeg ønsker at hovedlegen skal behandle meg. Eller jeg må ta opp en privat helseforsikring som koster ca 20% av lønna mi hver måned. I tillegg til normal skatt, i tillegg til pensjonssparing, i tillegg til å spare til eldreomsorg som heller ikke er gratis. Over 50% av lønna mi skjæres ned for å betale det som inngår i sosialpakken i Norge.

Det er meg noen ganger opprørende å se hvor - beklager uttrykket - bortskjemt man er i Norge. Vi får alt gratis i Norge..... Her jeg bor må folk sende sine foreldre i "barnehage" for eldre fordi de ikke har råd til å betale for sykehjem! Så det eneste de kan gjøre er å ha sine Alzheimersrammede eldre under eget tak, og mens de drar på jobb må mamma eller pappa sendes i eldre-barnehage. Hentes og bringes. Det er mye som er fullstendig rape revnende galt, men det er alt føkkings gratis. Det er sentralisert. Det er offentlig. Det er moderne. Det er forskning. Prøv utlandet, før man roper høyt ut om at norsk helsevesen ikke fungerer. Jeg vet ikke hva man forventer seg, hvor er dette helsevesenet som er så utopisk fantastisk og alt fungerer perfekt?? Jeg vet ikke...
 
Å klage på, er for meg å sutre. At helsepersonell gjør feil, er én ting. Det skjer overalt, hele tiden. Noen ganger kan de klandres for det, andre ganger ikke. Norsk helsevesen er - tross sine mangler - noe av det mest sofistikerte og velfungerende som finnes i hele verden. Ja, det finnes kompetanse i mange andre land, som ikke finnes i Norge. Ja det finnes medisiner i mange andre land, som ikke finnes i Norge. Men glem ikke at alt er gratis. I andre land kan du glemme hele livet ditt om du får kreft, du må ta opp lån og hele familien din må lide under årevis med gjeld. I andre land må du betale helseforsikring hver måned, og vil du ha toppkirurgen må du betale ekstra. Og jeg snakker ikke om Guatemala, selv her hvor jeg bor - knappe 60 minutters flytur fra Oslo - må jeg betale ekstra om jeg ønsker at hovedlegen skal behandle meg. Eller jeg må ta opp en privat helseforsikring som koster ca 20% av lønna mi hver måned. I tillegg til normal skatt, i tillegg til pensjonssparing, i tillegg til å spare til eldreomsorg som heller ikke er gratis. Over 50% av lønna mi skjæres ned for å betale det som inngår i sosialpakken i Norge.

Det er meg noen ganger opprørende å se hvor - beklager uttrykket - bortskjemt man er i Norge. Vi får alt gratis i Norge..... Her jeg bor må folk sende sine foreldre i "barnehage" for eldre fordi de ikke har råd til å betale for sykehjem! Så det eneste de kan gjøre er å ha sine Alzheimersrammede eldre under eget tak, og mens de drar på jobb må mamma eller pappa sendes i eldre-barnehage. Hentes og bringes. Det er mye som er fullstendig rape revnende galt, men det er alt føkkings gratis. Det er sentralisert. Det er offentlig. Det er moderne. Det er forskning. Prøv utlandet, før man roper høyt ut om at norsk helsevesen ikke fungerer. Jeg vet ikke hva man forventer seg, hvor er dette helsevesenet som er så utopisk fantastisk og alt fungerer perfekt?? Jeg vet ikke...
Vi er definitivt bortskjemte her i landet, sett alt utenfra! :)
Selvfølgelig skal feil som gjøres ta tak i, men jeg ser selv i jobben min at alle tenker "meg og mine først".
"h*n må inn på korttidsopphold nå med en gang osv" uten tanke på at det kanskje er fullt på korttids og at hjemmesykepleien midlertidig må oppbemannes for den brukeren til det er plass.
Helt ærlig, jeg blir flau av å se hvor trangsynte noen kan være:shy:
Slipper unna enorme utgifter når det gjelder helsehjelp!
 
Vi er definitivt bortskjemte her i landet, sett alt utenfra! :)
Selvfølgelig skal feil som gjøres ta tak i, men jeg ser selv i jobben min at alle tenker "meg og mine først".
"h*n må inn på korttidsopphold nå med en gang osv" uten tanke på at det kanskje er fullt på korttids og at hjemmesykepleien midlertidig må oppbemannes for den brukeren til det er plass.
Helt ærlig, jeg blir flau av å se hvor trangsynte noen kan være:shy:
Slipper unna enorme utgifter når det gjelder helsehjelp!
Ja å vi bor i Norge , så å sammenligne med andre land blir fot meg helt merkelig. Jeg bor hr og forventer faktisk at ting fungerer.
Det er vanvittig kjipt å miste noen lenge før en må fordi det gjøres feil , men for all del om man vil godta det så værsegod, jeg kommer aldri til å godta det hvertfall.
 
Ja å vi bor i Norge , så å sammenligne med andre land blir fot meg helt merkelig. Jeg bor hr og forventer faktisk at ting fungerer.
Det er vanvittig kjipt å miste noen lenge før en må fordi det gjøres feil , men for all del om man vil godta det så værsegod, jeg kommer aldri til å godta det hvertfall.

Ingen ber deg om å "godta" det. Problemet med diskusjonen her, er at en generell tråd (så vidt jeg forstod åpningsinnlegget) skjener ut på togskinner hvor for eksempel du kengu tar en høyst personlig sak og preger debatten av den. Det blir umulig å diskutere helsevesenet i Norge om enkeltsaker som er dypt tragiske personlige historier skal dominere og definere debatten. Hvis premisset er et generelt "jeg er misfornøyd med offentlig helsevesen i Norge" - så er det rart at du skal definere hva som er rett eller feil i debatten. Og ikke minst definere at det ikke er lov å sammenlikne det med utlandet. Uansett hvilke tragiske historier vi alle har, og det har vi, forstår jeg ikke hvorfor man skal forvente seg noe mer. Hvis man er så misfornøyd med noe, fortell meg hvor det er så mye bedre? Å sitte og tro på en verden med enhjørninger og regnbuer hjelper liksom ikke helt på realismen og virkelighetsgehalten i en debatt.
 
Ingen ber deg om å "godta" det. Problemet med diskusjonen her, er at en generell tråd (så vidt jeg forstod åpningsinnlegget) skjener ut på togskinner hvor for eksempel du kengu tar en høyst personlig sak og preger debatten av den. Det blir umulig å diskutere helsevesenet i Norge om enkeltsaker som er dypt tragiske personlige historier skal dominere og definere debatten. Hvis premisset er et generelt "jeg er misfornøyd med offentlig helsevesen i Norge" - så er det rart at du skal definere hva som er rett eller feil i debatten. Og ikke minst definere at det ikke er lov å sammenlikne det med utlandet. Uansett hvilke tragiske historier vi alle har, og det har vi, forstår jeg ikke hvorfor man skal forvente seg noe mer. Hvis man er så misfornøyd med noe, fortell meg hvor det er så mye bedre? Å sitte og tro på en verden med enhjørninger og regnbuer hjelper liksom ikke helt på realismen og virkelighetsgehalten i en debatt.
Definere det? Jeg sier jeg synes det er rart å
Sammenligne det Med lland vi ikke bor i å det er min mening.
Du mener noe annet enn meg , det må du få lov til men du må da tåle at andre har andre meninger.
Å når du går ned på nivået di gjør åå slutten der så sier jeg meg ferdig med å diskutere med deg .
 
Berettiget klaging er ikke det samme som sutring. Det er viktig at vi som mennesker i samfunnet sier fra dersom noe er for dårlig eller vi opplever feilbehandlinger.

Norsk helsevesen har veldig mye bra, men det er også mye som bør bli bedre og det er noen ting som er regelrett dårlig. Slik systemet er nå er man ofte avhengig av å ha en flink fastlege for å komme videre i systemet og unngå avslag. Det fører til at noen mennesker ikke får behandlingen de har krav på.

Man har også situasjonen med helseflyktninger, der f.eks gravide kvinner under 38 blir tvunget til å reise ut av landet dersom de ønsker å gjennomføre en NIPT test.
 
Back
Topp