Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
I utgangspunktet er jeg enig,men jeg har også sett situasjonen fra den andre siden med utakknemlige voksne barn som utnytter foreldrene sine både økonomisk og med pass av barn eller dyr,men aldri stiller opp for foreldrene tilbake. Når de ikke lengre har bruk for pass av barn eller dyr, eller ikke har bruk for hjelp,så er de aldri på besøk eller tar kontakt med foreldrene sine. Så det kan være kompliserte ting som ligger bak.Jeg synes man kan forvente hjelp, man har barn resten av livet. Jeg fikk ikke barn for å kutte de helt ut når de ble voksene det er en rar tanke.
Det er vel ingen som snakker om å kutte de ut, man kan fint være på besøk osv men jeg forventer ikke at de skal hjelpe med barnevakt olJeg synes man kan forvente hjelp, man har barn resten av livet. Jeg fikk ikke barn for å kutte de helt ut når de ble voksene det er en rar tanke.
Jeg tenker også at det er en mellomting mellom å forvente hjelp med ungene og å kutte dem utDet er vel ingen som snakker om å kutte de ut, man kan fint være på besøk osv men jeg forventer ikke at de skal hjelpe med barnevakt ol
Veldig stor forskjell på det jaJeg tenker også at det er en mellomting mellom å forvente hjelp med ungene og å kutte dem ut
Det er vel ingen som snakker om å kutte de ut, man kan fint være på besøk osv men jeg forventer ikke at de skal hjelpe med barnevakt ol
I utgangspunktet er jeg enig,men jeg har også sett situasjonen fra den andre siden med utakknemlige voksne barn som utnytter foreldrene sine både økonomisk og med pass av barn eller dyr,men aldri stiller opp for foreldrene tilbake. Når de ikke lengre har bruk for pass av barn eller dyr, eller ikke har bruk for hjelp,så er de aldri på besøk eller tar kontakt med foreldrene sine. Så det kan være kompliserte ting som ligger bak.
Jeg er også opptatt av å hjelpe , så det har ingen sammenheng for meg, for meg er det merkelig å forvente at foreldre skal stille opp, ønske det ja men forvente nei det synes jeg ikke man kan å det dr min mening så vi blir nok ikke enigeJeg forventer at mine foreldre er foreldre resten av sitt liv, akkurat som jeg er. Jeg valgte å sette barn til verden, det innebærer at jeg har barn resten av livet og klart man da forventer hjelp av hverandre. Hva slags samfunn er vi om ikke engang foreldre skal hjelpe sine egne barn? Da er det ikke rart man tråkker over mennesker som ligger å ha behov for hjelp på gaten. Når vi ikke engang kan stille opp for barna sine etter barna har flyttet ut nærmeste familie. Merkelig tanke for meg, men jeg er opptatt av å hjelpe andre mennesker rundt meg, familie eller fremmed og forventer egentlig det samme tilbake.
Jeg er også opptatt av å hjelpe , så det har ingen sammenheng for meg, for meg er det merkelig å forvente at foreldre skal stille opp, ønske det ja men forvente nei det synes jeg ikke man kan å det dr min mening så vi blir nok ikke enige
Vi hjelper hverandre i vår familie også men ingen forventer det, vi gjør set likevel, ingen som sier de ikke skal hjelpe men jeg synes de skal få velge selv når ig hva de skal hjelpe med.Jeg forventer hjelp av mennesker rundt meg, jeg forventer medmenneskelighet og spesielt av familien rundt. Før så bidro familien til å hjelpe hverandre, de bodde sammen og bidro til at alle hadde det bra. Nå skal ikke engang foreldre bidra til å hjelpe barna sine. Må si det er snudd og ikke et slikt samfunn jeg vil leve i. I vår familie hjelper vi hverandre, er sammen og er en familie. Skulle bare mangle sier jeg. Vi har ikke mye barnevakt så handler ikke om å passe barn.
Det handler om at er jeg syk så kanskje min mamma kan gjøre noen æren for meg, er jeg på sykehuset alene så kommer det noen å er der for meg, brenner huset mitt så kan vi få bo hos familie, får støtte, klemmer, mat osv. Sånt forventer jeg, og kommer til å stille opp for mine barn også, jeg håper samtidig jeg får ha mine barnebarn masse. Jeg håper jeg blir gammel og få oppleve det.
Ja, vi kommer nok ikke til å bli enige. For meg er det rart at man ikke ønsker å hjelpe sine egne barn.
Jeg har sett endel sv det , besteforeldre som har vært fullstendig utslitt fordi barna forventer at de skal stille opp når de trenger det, å nei det nytter ikke alltid å si fraI utgangspunktet er jeg enig,men jeg har også sett situasjonen fra den andre siden med utakknemlige voksne barn som utnytter foreldrene sine både økonomisk og med pass av barn eller dyr,men aldri stiller opp for foreldrene tilbake. Når de ikke lengre har bruk for pass av barn eller dyr, eller ikke har bruk for hjelp,så er de aldri på besøk eller tar kontakt med foreldrene sine. Så det kan være kompliserte ting som ligger bak.
Jeg har et slikt forhold til mine foreldre, at jeg hadde forventet at de skulle hjelpe meg, dersom jeg hadde trengt det. Om de hadde mulighet, så klart. Enten Det gjelder økonomi, barnepass, hjelp til praktiske ting etc. Men begge mine foreldre gjør det, uten å blunke. Og det er overhodet ikke noe vi utnytter oss av, men setter pris på og benytter ved behov.
De har hjulpet til ved flytting, de passer barnebarn (særlig mamma, men like ofte spør hun om å få ha henne på overnatting, så føler aldri at det er en tjeneste, men at hun er glad for å få låne barnebarnet). Pappa sponset meg med bil en gang.
Men alt er så med måte, hvis noen føler seg utnyttet, så er det ikke greit. Og det er vel ikke greit å føle seg alene og overlatt til seg selv heller.
Ja nettop , er ordet forvente hvertfall jeg reagerer på.Jeg tror de fleste her faktisk er enige, men det er ordet _forvente_ noen av oss reagerer på.
Jeg kan gjerne be min mor om hjelp, men jeg _forventer_ ikke at hun skal si ja. Hun må få lov til å leve sitt liv, og det må være lov for henne å si "nei, det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med, fordi jeg skal x eller y". Ja, hun har selv valgt å få barn, men det betyr ikke at hun skal måtte stå på pinne for oss ungene resten av livet av den grunn.
Vi har et godt og nært forhold, og stiller opp for hverandre. Men ikke ubetinget, og aldeles ikke på bekostning av våre egne liv og forpliktelser.
Jeg spurte pappa (og stemoren min) igår om hjelp til å ha ungene en natt pga jobbehelg som kræsjer for meg og samboer, men jeg la trykk på at hvis det ble mye eller ikke passet, så var det bare å si nei jeg spør, så sier de ja eller nei, alt etter hva som passer demJeg tror de fleste her faktisk er enige, men det er ordet _forvente_ noen av oss reagerer på.
Jeg kan gjerne be min mor om hjelp, men jeg _forventer_ ikke at hun skal si ja. Hun må få lov til å leve sitt liv, og det må være lov for henne å si "nei, det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med, fordi jeg skal x eller y". Ja, hun har selv valgt å få barn, men det betyr ikke at hun skal måtte stå på pinne for oss ungene resten av livet av den grunn.
Vi har et godt og nært forhold, og stiller opp for hverandre. Men ikke ubetinget, og aldeles ikke på bekostning av våre egne liv og forpliktelser.