Besteforeldre

M

My heart

Guest
Jeg er heldig. Jeg har en fantastisk mamma som stiller opp når som helst. Om det er barna, eller hva det nå skal være. Vi klarer oss fint økonomisk, og har aldri hatt behov for økonomisk hjelp av foreldrene våre. Men mamma har kjøpt varmepumpe til oss, og ting vi har trengt.. i etableringsfasen. Fordi hun har ønsker det og overrasket oss med det. Det er jeg utrolig takknemlig for.

Jeg skjønner ikke besteforeldre som ikke ønsker å stille opp for barna sine, spesielt hvis de sliter?
En nær bekjent av meg har slitt noe voldsomt med økonomien, og vært alene med barna. Da har hun foreldre som er rike.. typ millioner som ikke hjelper henne.
Jeg skjønner prinsippet, voksen klar deg selv..
men det er jo barna deres?
Når mine barn blir voksen, får seg familie osv. vil jeg jo stille opp med det jeg kan. Hadde gitt bort siste hundrelappen, og levd på knekkebrød om de trengte penger til bleier typ.

Hadde mine foreldre vært millionær og jeg ei lita fattiglus som ikke hadde penger til at hjulet gikk rundt, hadde jeg blitt fly forbanna.

Hvis en snur på det.. de hadde ikke satt pris på når de blir gamle og svake, at vi barna ikke orket å kjøre de på butikken så de fikk handlet eller hjelpt de med ting de ikke klarer lenger..?
Bare sagt; nå lever jeg mitt liv, ring hjemmetjenesten eller ta en taxi?

Vi har mye å lære fra andre land. Familier må ta vare på hverandre, hjelpe hverandre og ofre oss for hverandre.

Hvordan tenker dere om dette?
 
Jeg er litt delt. Jeg synes ikke det er riktig å forvente at foreldre "alltid" skal være der for barna sine, like lite som jeg ikke synes det er riktig at foreldre skal forvente noe av barna sine. Jeg kan f.eks ikke kjøre min mor på butikken, om hun blir aldri så skrøpelig, og jeg bor for langt unna til å kunne stille opp for henne i hverdagen - slik hun bor for langt unna til å stille opp for oss uten at det er planlagt på forhånd.
 
Enig!! Jeg stiller ofte opp for mine foreldre, gjøremål i hjemmet og med bedriften eller uansett hva det måtte være. Litt vanskeligere nå med små barn å stille opp på kort varsel men med planlegging går det meste. Selv får jeg barnevakt om jeg trenger det eller økonomisk hjelp ved behov. Har bodd sammen med en student i 3 år, han har heldivis fått seg en jobb så vi har bedre økonomi nå, men det har vært tøffe tak når små barn vokser å trenger klær å penger ikke strekker helt til. Da har mine foreldre vært helt supre. Kan ikke akkurat si noe fint om hans foreldre. Jeg liker å hjelpe til for da er det lettere å be om hjelp når jeg selv trenger det

Mine foreldre og hans far bor 3 timer unna, hans mor bor 7-8 timer unna og hun ser vi ikke i det hele tatt.
 
Siadle skrev:
Jeg er litt delt. Jeg synes ikke det er riktig å forvente at foreldre "alltid" skal være der for barna sine, like lite som jeg ikke synes det er riktig at foreldre skal forvente noe av barna sine. Jeg kan f.eks ikke kjøre min mor på butikken, om hun blir aldri så skrøpelig, og jeg bor for langt unna til å kunne stille opp for henne i hverdagen - slik hun bor for langt unna til å stille opp for oss uten at det er planlagt på forhånd.
Klikk for å utvide …

Det er ikke så lett med den avstanden. Da blir ikke det naturlig i hverdagen. Det er en balanse med alt. Jeg spør sjelden mamma om hjelp, men jeg vet at hun alltid stiller opp når jeg spør. Og bare å vite det er godt.
Hun vet også at vi alltid stiller opp om det er noe, selv om hun sjelden spør så er det jo godt å vite at en har noen der om det skal være noe.

Pappa f eks. Hadde ikke kommet hit om jeg så lå med 40 i feber og oppkast, han er mer selvopptatt og egosentrisk. Og det er jo greit. Men da legger jeg ikke en stor innsats tilbake når han trenger hjelp til noe.
Og da blir jo forholdet der etter også.
 
Synes det er forskjell på å hjelpe hverandre og å forvente at noen skal gi bort millioner eller andre store beløp. For å snu det på hodet, hvis barnet vinner i Lotto, skal de da gi bort millioner til foreldrene hvis de trenger det? Og hva er p trenge det? Det kan være grunner til at en del holder litt tilbake på økonomisk hjelp,feks at en person faktisk trenger å lære og kjenne konsekvenser av egne valg. Jeg vil gjøre alt for mine barn,men av og til er det riktig å la de forsøke å løse ting selv og ikke bare gi i hendene. Det andre er at har man mer enn ett barn,må det være noenlunde rettferdig mellom de to.

Det jeg forventer av dem er at de hjelper meg med omsorg,på samme måte som jeg gjør det for dem. Da jeg ble influensasyk og bodde alene hentet de meg, og jeg forsøker å hjelpe dem med feks å male eller ordne i hagen nå som de er eldre.
 
Vi er veldig heldige og har familie på begge sider som stiller opp for oss. Begge familier bor for langt vekk til å hjelpe oss i hverdagen da. Vi har aldri trengt økonomisk hjelp til viktige ting, men vi har ikke prioritert dyre utenlandsferier i perioder med mye andre utgifter, da har de spandert på oss :) Ellers både låner de barnebarna på eget initiativ, og passer dem på forspørsel.

Jeg forventer verken økonomisk eller praktisk hjelp, men forventer at de viser interesse for barnebarna og stiller opp i bursdager ol.
 
Jrg forventer virkelig ikke at de skal stille opp, de har sitt eget liv og det skal de virkelig få lov til å leve til det fulle. Jeg hadde uansett stilt opp når de blir gamle , helt uten å kreve st de skal stille opp med penger, barnevakt osv , jeg tenker ikke at de hadde vært egosentrisk av den grunn

Nå skal det sies at jeg hadde verdens beste pappa da som gladelig kjørte 50 mil for å hjelpe oss, men jeg forventet det ikke .
 
Last edited:
Mine foreldre og svigerforeldre stiller opp for oss det vi trenger.

Ang. Økonomisk støtte uansett hvor rike foreldre man har synes jeg ikke man skal pøse på med penger til voksne barn. Da tenker jeg at man som voksen må lære å leve med den økonomiske situasjonen man har og kutte ned utgifter. Men gjerne være behjelpelig med å kjøpe ting, klær utstyr til barnebarn.
 
Lovesome skrev:
Mine foreldre og svigerforeldre stiller opp for oss det vi trenger.

Ang. Økonomisk støtte uansett hvor rike foreldre man har synes jeg ikke man skal pøse på med penger til voksne barn. Da tenker jeg at man som voksen må lære å leve med den økonomiske situasjonen man har og kutte ned utgifter. Men gjerne være behjelpelig med å kjøpe ting, klær utstyr til barnebarn.
Klikk for å utvide …
Helt enig, aldri forventet økonomisk hjelp av mine foreldre. Men her og der slenger de til oss litt penger så vi kan kose oss. Som er hyggelig, men ikke noe vi noensinne har forventet, uansett hvor trangt det har vært. Handler om å prioritere og jeg lærte det tidlig av mamma og pappa :)
 
B skrev:
Synes det er forskjell på å hjelpe hverandre og å forvente at noen skal gi bort millioner eller andre store beløp. For å snu det på hodet, hvis barnet vinner i Lotto, skal de da gi bort millioner til foreldrene hvis de trenger det? Og hva er p trenge det? Det kan være grunner til at en del holder litt tilbake på økonomisk hjelp,feks at en person faktisk trenger å lære og kjenne konsekvenser av egne valg. Jeg vil gjøre alt for mine barn,men av og til er det riktig å la de forsøke å løse ting selv og ikke bare gi i hendene. Det andre er at har man mer enn ett barn,må det være noenlunde rettferdig mellom de to.

Det jeg forventer av dem er at de hjelper meg med omsorg,på samme måte som jeg gjør det for dem. Da jeg ble influensasyk og bodde alene hentet de meg, og jeg forsøker å hjelpe dem med feks å male eller ordne i hagen nå som de er eldre.
Klikk for å utvide …

Det er ikke snakk om å GI BORT millioner, men å kunne hjelpe henne litt så hun kommer ovenpå. Betale noen husleier så hun får betalt andre regninger typ. Hun har vært syk og havnet i nav systemet. Stått uten jobb pga sykdom, og en barnefar som er helt ute av bildet.
Når en sitter på 60-80 milioner, og eier en drøss av eiendommer i byen og kun har EN datter.. ja, da bør en bidra.
Hun er ei flott jente, og god mor. Og flink med økonomien, men det hjelper lite når en ikke har nok penger til å få hjulet til å gå rundt.
Men nå fikk hun endelig uføre og har stabil inntekt, så hun skal klare seg.
 
My heart skrev:
Det er ikke snakk om å GI BORT millioner, men å kunne hjelpe henne litt så hun kommer ovenpå. Betale noen husleier så hun får betalt andre regninger typ. Hun har vært syk og havnet i nav systemet. Stått uten jobb pga sykdom, og en barnefar som er helt ute av bildet.
Når en sitter på 60-80 milioner, og eier en drøss av eiendommer i byen og kun har EN datter.. ja, da bør en bidra.
Hun er ei flott jente, og god mor. Og flink med økonomien, men det hjelper lite når en ikke har nok penger til å få hjulet til å gå rundt.
Men nå fikk hun endelig uføre og har stabil inntekt, så hun skal klare seg.
Klikk for å utvide …

Jeg er enig. Syns det er sinnsykt å ikke hjelpe til i en slik situasjon...
 
My heart skrev:
Det er ikke snakk om å GI BORT millioner, men å kunne hjelpe henne litt så hun kommer ovenpå. Betale noen husleier så hun får betalt andre regninger typ. Hun har vært syk og havnet i nav systemet. Stått uten jobb pga sykdom, og en barnefar som er helt ute av bildet.
Når en sitter på 60-80 milioner, og eier en drøss av eiendommer i byen og kun har EN datter.. ja, da bør en bidra.
Hun er ei flott jente, og god mor. Og flink med økonomien, men det hjelper lite når en ikke har nok penger til å få hjulet til å gå rundt.
Men nå fikk hun endelig uføre og har stabil inntekt, så hun skal klare seg.
Klikk for å utvide …
Da bør de hjelpe ja, men situasjoner er ulike.
 
My heart skrev:
Det er ikke snakk om å GI BORT millioner, men å kunne hjelpe henne litt så hun kommer ovenpå. Betale noen husleier så hun får betalt andre regninger typ. Hun har vært syk og havnet i nav systemet. Stått uten jobb pga sykdom, og en barnefar som er helt ute av bildet.
Når en sitter på 60-80 milioner, og eier en drøss av eiendommer i byen og kun har EN datter.. ja, da bør en bidra.
Hun er ei flott jente, og god mor. Og flink med økonomien, men det hjelper lite når en ikke har nok penger til å få hjulet til å gå rundt.
Men nå fikk hun endelig uføre og har stabil inntekt, så hun skal klare seg.
Klikk for å utvide …
Det kan jo hende han har tilbudt å hjelpe, men hun har valgt å takke nei for å klare seg selv?
 
Lovesome skrev:
Det kan jo hende han har tilbudt å hjelpe, men hun har valgt å takke nei for å klare seg selv?
Klikk for å utvide …

Nei, hun er en nær venninne av meg.. hun har vært ganske langt nede pga økonomien og fortvilelsen over foreldrene
 
Så tenker det er en uting å forvente penger fra foreldre.. Det er flere måter å hjelpe på enn penger, barnepass fks. Jeg ville nok ikke kastet penger etter mine barn som voksen. Det er viktig å lære betydning av penger og at man må jobbe for pengene. Det er en viktig egenskap synes jeg.. At det kan være litt tøft så klart.. Men det blir bedre og det er en god start å ha budsjett og prioritere hva man faktisk trenger.


Jeg kjenner en som var i samme situasjon. Foreldrene var ikke rik akkurat, men mor måtte ha 2 jobber for å få det til å gå rundt. Nå har hun en sjefsrolle.
 
Eliz92 skrev:
Så tenker det er en uting å forvente penger fra foreldre.. Det er flere måter å hjelpe på enn penger, barnepass fks. Jeg ville nok ikke kastet penger etter mine barn som voksen. Det er viktig å lære betydning av penger og at man må jobbe for pengene. Det er en viktig egenskap synes jeg.. At det kan være litt tøft så klart.. Men det blir bedre og det er en god start å ha budsjett og prioritere hva man faktisk trenger.


Jeg kjenner en som var i samme situasjon. Foreldrene var ikke rik akkurat, men mor måtte ha 2 jobber for å få det til å gå rundt. Nå har hun en sjefsrolle.
Klikk for å utvide …

Så bra! Men i hennes situasjon så er det penger hun har trengt for å klare å beholde leiligheten. Hun hadde garantert jobbet og stått på om hun var frisk. Men pga sykdom og 100% ufør nå, så er det ikke lett.

Min mor hadde også flere jobber da vi var små, bygde seg opp og sitter nå med null gjeld og stør formue.

Men uten helse klarer man ikke å bygge opp noe
 
Jeg forventer ikke penger sv mine foreldre, men jeg forventer at de stiller opp i perioder jeg trenger det. Det trenger ikke være økonomisk. På samme måte som jeg alltid vil stille opp for mine barn, ut ifra den kapasitet jeg har, uansett hvor gamle de er.
 
Forventer ingenting av mine foreldre. De er ferdig med barn, jobbet hardt i mange år og gjør akkurat som de vil når de selv vil.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp