Var dere fullstendig sikre på valget om barn før dere fikk barn?

Kelsey

Kelsey

Gift med forumet
Assistert-jentene
Juliknøttene 2022
Var dere helt sikre før dere fikk barn?

Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg ikke ønsker barn, men den siste tiden har jeg og min samboer likevel begynt å snakke om barn og kommet frem til at vi ønsker oss ett barn. Jeg har ikke det indre ønske om barn som mange kvinner har, kjenner ingen klokke tikke heller, og så leser jeg rundt om at man må vente til man er hundre prosent sikker. Det kommer jeg aldri til å bli. Jeg tror det er dette jeg vil, jeg er nesten sikker, kanskje 70-90% og jeg føler avgjørelsen er veloverveid. Vi har bestemt oss for å starte prøvingen i April, da er vi begge 32, og følelsen jeg sitter med er skrekkblandet fryd.
 
Jeg har alltid ønsket meg barn og jeg ville ha dem tidlig :) Så var sikker ja
 
Ja me var så klar som man blir, det er nok ikkje 100%, då man ana ikkje korleis det er å ha barn.
 
Veldig sikker, og veldig klar. ❤️
 
Var helt sikker på at jeg ønsket barn, men ikke helt sikker på om vi skulle prøve så «tidlig» som vi gjorde. Ble litt paff da graviditetstesten lyste positiv etter første prøveperioden. Hadde litt noia i 1 dag, deretter bare gledet jeg meg. Jente vår er det beste som har skjedd oss (sammen med lillebroren) :Heartred
 
Nå er ikke vi i mål enda, men nei, jeg var ikke sikker da vi begynte å prøve og jeg stiller fremdeles spørsmål ved de valgene vi tar nå.

Jeg vet jeg vil ha barn, ihvertfall med akkurat denne mannen, og jeg vet han vil ha barn.
Det jeg derimot er usikker på er om dette er riktig.
Er det riktig å sette til livs et barn i vår belasta familie?
Blir vi gode foreldre til tross for utfordringene våre?
Jeg er livredd for å bli en dårlig mor og miljøskade barnet/barna.

Jeg stiller spørsmålstegn ved om jeg fortjener den hjelpen vi venter på, om det er meningen at vi skal få barn..
Så jeg er fortsatt ikke helt sikker, men jeg tror jeg vil angre bittert om jeg ikke griper tak i dette eventyret med mannen :Heartred
 
Jeg skilte meg fra den første jeg var gift med da jeg innså at jeg ikke ville ha barn med han. I året etterpå ble jeg egentlig litt sånn at jeg kanskje bare skulle la være å få barn.
Så traff jeg han som er mitt livs kjærlighet. Klart vi måtte ha barn. Pga kraftige celleforandringer som jeg måtte opereres for, og min alder, ble vi anbefalt å sette i gang fort. Jeg kjente ofte skrekkblandet fryd og lurte på om jeg virkelig klarte dette.
Endte opp med fødselsdepresjon etter en tøff fødsel, men har fått hjelp og kommet meg igjennom det.
Vi skal nå snart få vår skatt nr 2. Jeg lurer fortsatt på hva jeg driver med, men vet at jeg kommer til å elske barnet like mye som det første.
Så... fullstendig sikker? Hvis jeg skal kverulere, så nei. Angrer absolutt ikke uansett.
 
Jeg har aldri ønska barn jeg. Det sto ikke på min liste i det hele tatt. Hadde det ikke vært for jeg og mannen ble uplanlagt gravide, så hadde jeg ikke villet hatt heller. Følelsen av å ville ha barn kom langt uti svangerskapet. Etter panikken roa seg godt ned for min del :p Men ser at blant mine venner og familie er jeg veldig alene om sånne følelser.
 
Man er vel aldri 100% sikker? Vi gikk gjennom prøverør da, så på et punkt måtte vi bare bite i oss usikkerheten
 
Kelsey skrev:
Var dere helt sikre før dere fikk barn?

Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg ikke ønsker barn, men den siste tiden har jeg og min samboer likevel begynt å snakke om barn og kommet frem til at vi ønsker oss ett barn. Jeg har ikke det indre ønske om barn som mange kvinner har, kjenner ingen klokke tikke heller, og så leser jeg rundt om at man må vente til man er hundre prosent sikker. Det kommer jeg aldri til å bli. Jeg tror det er dette jeg vil, jeg er nesten sikker, kanskje 70-90% og jeg føler avgjørelsen er veloverveid. Vi har bestemt oss for å starte prøvingen i April, da er vi begge 32, og følelsen jeg sitter med er skrekkblandet fryd.
Klikk for å utvide …
Det er som å lese om meg selv :) Vi var begge usikre på om vi ville ha barn, men etter å ha snakket om det i noen år bestemte vi oss for å prøve. Jeg er nå halvveis gjennom graviditeten og får litt panikk innimellom:hilarious:
 
Jeg og vi var nok som deg, usikre på om vi ønsket barn. Jeg har heller aldri hatt den store barnedrømmen som jeg opplever veldig mange har. Når vi først begynte å snakke om det og bestemte oss for å prøve ble ønsket tydeligere og tydeligere for oss begge. Klokka har jo også begynt å tikke da jeg er 34 år. Jeg er nå 35uker på vei og gleder meg helt utrolig til å bli mor, men kan fortsatt kjenne på usikkerhet, men det tror jeg er helt normalt når det gjelder en så stor beslutning! Ønsker deg masse lykke til!
 
Alltid visst at jeg skulle ha barn. "Alltid" vært klar for det. Selv da jeg ble uplanlagt gravid som sekstenåring var det ingen panikk å spore.
 
Alltid hatt lyst på barn, men jeg tenkte jeg ikke skulle få før jeg var minst 25, nå venter jeg nr 4 og er kun 27 :p
 
Kelsey skrev:
Var dere helt sikre før dere fikk barn?

Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg ikke ønsker barn, men den siste tiden har jeg og min samboer likevel begynt å snakke om barn og kommet frem til at vi ønsker oss ett barn. Jeg har ikke det indre ønske om barn som mange kvinner har, kjenner ingen klokke tikke heller, og så leser jeg rundt om at man må vente til man er hundre prosent sikker. Det kommer jeg aldri til å bli. Jeg tror det er dette jeg vil, jeg er nesten sikker, kanskje 70-90% og jeg føler avgjørelsen er veloverveid. Vi har bestemt oss for å starte prøvingen i April, da er vi begge 32, og følelsen jeg sitter med er skrekkblandet fryd.
Klikk for å utvide …
Nei, jeg var absolutt ikke sikker, var en av de som ikke ønsket egne barn, følte ikke behov for egne barn, kjente ingen klokke tikke, enda jeg er 39 år :sorry:
Nå har vi en liten sønn på 2 måneder, og jeg har ikke angret et sekund :happy: partner har to barn fra et tidligere forhold, men der var egentlig ønsket om et felles barn større enn hos meg :wideyed:
 
Nop :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp