Det er ikke straffbart å ikke oppgi far,og vi må slutte å repetere det til hverandre - det er feil.
Du som er trådstarter, det skal godt gjøres at en far får samvær alene i det hele tatt med barnet når der er så lite,nettopp pga amming hvis man gjør det. Et så lite barn har også både en annen opplevelse av tid og forståelse av tilknytning, han vil aldri få 50/50 med et lite barn. Jeg tror heller ikke man vil sende en liten baby annenhver helg alene til far, barnet må ha en viss alder så det forstår at du ikke er borte og at det husker hvem far er.
Når du er alene med barnet, får du foreldreansvaret alene. Dere kan avtale delt foreldreansvar, men hvis ikke må han gå til retten for å få delt foreldreansvar,og det skjer først etter mekling. Den som har foreldreansvaret alene bestemmer mye alene over barnet, feks å få laget pass til barnet og en del andre ting. Du vil også være bostedsforelder, som betyr at du også bestemmer hvor barnet skal bo, hvilken skole barnet skal gå på osv. Far vil i utgangspunktet være samværsforelder, og har også mindre han skulle sagt over barnet. Han må også her gjennom mekling og rettssak hvis han skal bli bostedsforelder med deg, og det tenker jeg uansett ikke er aktuelt med et så lite barn, og sannsynligvis aldri aktuelt når dere ut fra det du skriver bor ulike plasser.
For din del vil det å oppgi far bety at du får bidrag fra han, og at barnet også får rett på arv fra far . Leste forresten en plass at mødre med far ukjent i noen tilfeller får høyere bidragsforskudd fra nav enn de som har oppgitt far. Barnet kan jo helt utenom registrering av farskap vite hvem som er far osv.
Som du ser er det ikke gitt at det blir så vanskelig for deg selv om du oppgir far. Det er et valg du må ta, og jeg forstår også tankegangen hvis han virkelig er helt uegnet.
Vær obs at dersom du ikke oppgir han som far, så kan likevel han kreve å bli registrert som far både nå og senere.