Noen som har oppgitt ukjent far?

Alenemor1982 skrev:
Takk takk dere :) trenger litt klem og støtte, håpløs situasjon! Han er ikke helt god nei, og veldig vanskelig å samarbeide med - skulle vi hatt felles foreldreansvar og jeg måtte hatt hans godkjennelse til alt pass osv vil det bare bli bråk.
Men i sjokk er han ikke, han vil ikke ha noe med oss å gjøre - hat mot meg beskriver vel mye.. uten annen grunn enn at jeg har gått fra han!!

Men han vil aldri få 50/50 da vi bor forskjellige steder, men tipper han likevel vil gå til retten og lyve så det renner av han i håp om å få mest omsorg tenker jeg - bare for å ta igjen...
orker ikke dette i livet mitt! Vil leve i fred og ro...
Klikk for å utvide …
Klarer du deg økonomisk uten bidrag fra han? Du vet jo fortsatt hvem han er, og kan si det til barnet ditt når det blir eldre. Men om det er som du sier, at han bare vil ha omsorgen for å «ta» deg, at han hater deg og bare vil lage faenskap, da er det kanskje best å kutte all kontakt med han og være like glad. For å være ærlig, så høres dette ut som noe faren min kunne ha funnet på, og å vokse opp med han i livet mitt skulle jeg gjerne vært foruten. Om han er en dritt mot deg, så lover jeg at han vil være en like stor dritt mot barnet ditt. Så for barnet sin del er det ikke noe å hente på å ha en slik far i livet. Om jeg var i dine sko, gitt erfaringene fra min egen oppvekst, så hadde jeg gladelig oppgitt ukjent far. Sånne personer finner bare glede i å ødelegge andres liv. Det er best å ikke ha noe med de å gjøre.
 
Kabakaba skrev:
Klarer du deg økonomisk uten bidrag fra han? Du vet jo fortsatt hvem han er, og kan si det til barnet ditt når det blir eldre. Men om det er som du sier, at han bare vil ha omsorgen for å «ta» deg, at han hater deg og bare vil lage faenskap, da er det kanskje best å kutte all kontakt med han og være like glad. For å være ærlig, så høres dette ut som noe faren min kunne ha funnet på, og å vokse opp med han i livet mitt skulle jeg gjerne vært foruten. Om han er en dritt mot deg, så lover jeg at han vil være en like stor dritt mot barnet ditt. Så for barnet sin del er det ikke noe å hente på å ha en slik far i livet. Om jeg var i dine sko, gitt erfaringene fra min egen oppvekst, så hadde jeg gladelig oppgitt ukjent far. Sånne personer finner bare glede i å ødelegge andres liv. Det er best å ikke ha noe med de å gjøre.
Klikk for å utvide …

Men fordi man oppgir far betyr jo på ingen måte at det gir far samværsrett! En kjent far kan både frasi seg foreldreansvar og bli fradømt det på grunn av uegnethet, men vil fortsatt være pliktig ovenfor barnet økonomisk og barnet har rett på arv. Det er egentlig bare det det handler om. Å oppgi far gir ikke far rett på samværshelger med mindre mor og far blir enige om det.
 
Klussedull skrev:
Men fordi man oppgir far betyr jo på ingen måte at det gir far samværsrett! En kjent far kan både frasi seg foreldreansvar og bli fradømt det på grunn av uegnethet, men vil fortsatt være pliktig ovenfor barnet økonomisk og barnet har rett på arv. Det er egentlig bare det det handler om. Å oppgi far gir ikke far rett på samværshelger med mindre mor og far blir enige om det.
Klikk for å utvide …
Mamma gikk rettens vei for å få 100% foreldrerett. Pappa er sjarmerende utad, og voldelig hjemme, men det er det jo aldri noen utad som får se. Så han vant delt foreldreansvar og vi skulle bo hos han annenhver helg og dele alle ferier osv. Det ble slik fordi han aldri har hatt fast bopel, hadde han hatt det hadde han sikkert «vunnet» mer tid med oss barna. Heldigvis var det ikke mange årene hvor han fikk være alene med oss, det var da volden var værst, men den psykiske volden sluttet aldri, og han utsatte alle i familien for det. Men når han slo ble det ikke blåmerker, når han dro meg etter håret eller løftet meg etter ørene, så syntes det ikke dagen derpå.
Så dette med å si at man liksom kan holde uegnede menn borte fra barna og at de ikke skal få samvær osv.... det er ikke så lett å nekte far det. Til og med ei venninne av meg som har voldelig mann, hun anmeldte forholdet, skilte seg, han utsatte barnet for omsorgssvikt, men tro ikke det hjelper. Selv med advokat osv. Hun blir ikke trodd, og psykisk vold tas ikke seriøst i det norske rettsvesenet. Ikke fysisk vold heller, har anmeldt tilfeller hvor jeg fikk store blåmerker også, og det ble bare henlagt. Politiet spurte meg faktisk om jeg var sikker på at han som angrep meg ikke bare flørtet...! Jeg stoler overhodet ikke på at rettsvesenet eller andre fremmede skal klare å ta rett vurdering angående samvær med barn. Hadde faren mitt da hatt de diagnosene han nå har fått, ville det vært en annen sak. Men når det bare er ord mot ord, så får far samvær. Jeg anmeldte han forresten nå i voksen alder. Gjett hva: henlagt. Så mye for barns rettigheter og vern. Nei, kan man beskytte barnet sitt ved å føre opp «far ukjent», så gjør heller det enn å stole på at den norske stat skal støtte deg. Eller ansett en ekstremt god advokat som kan bevise fars uskikkethet.
 
Kabakaba skrev:
Mamma gikk rettens vei for å få 100% foreldrerett. Pappa er sjarmerende utad, og voldelig hjemme, men det er det jo aldri noen utad som får se. Så han vant delt foreldreansvar og vi skulle bo hos han annenhver helg og dele alle ferier osv. Det ble slik fordi han aldri har hatt fast bopel, hadde han hatt det hadde han sikkert «vunnet» mer tid med oss barna. Heldigvis var det ikke mange årene hvor han fikk være alene med oss, det var da volden var værst, men den psykiske volden sluttet aldri, og han utsatte alle i familien for det. Men når han slo ble det ikke blåmerker, når han dro meg etter håret eller løftet meg etter ørene, så syntes det ikke dagen derpå.
Så dette med å si at man liksom kan holde uegnede menn borte fra barna og at de ikke skal få samvær osv.... det er ikke så lett å nekte far det. Til og med ei venninne av meg som har voldelig mann, hun anmeldte forholdet, skilte seg, han utsatte barnet for omsorgssvikt, men tro ikke det hjelper. Selv med advokat osv. Hun blir ikke trodd, og psykisk vold tas ikke seriøst i det norske rettsvesenet. Ikke fysisk vold heller, har anmeldt tilfeller hvor jeg fikk store blåmerker også, og det ble bare henlagt. Politiet spurte meg faktisk om jeg var sikker på at han som angrep meg ikke bare flørtet...! Jeg stoler overhodet ikke på at rettsvesenet eller andre fremmede skal klare å ta rett vurdering angående samvær med barn. Hadde faren mitt da hatt de diagnosene han nå har fått, ville det vært en annen sak. Men når det bare er ord mot ord, så får far samvær. Jeg anmeldte han forresten nå i voksen alder. Gjett hva: henlagt. Så mye for barns rettigheter og vern. Nei, kan man beskytte barnet sitt ved å føre opp «far ukjent», så gjør heller det enn å stole på at den norske stat skal støtte deg. Eller ansett en ekstremt god advokat som kan bevise fars uskikkethet.
Klikk for å utvide …

Da har jeg andre erfaringer, heldigvis :)
 
Kabakaba skrev:
Klarer du deg økonomisk uten bidrag fra han? Du vet jo fortsatt hvem han er, og kan si det til barnet ditt når det blir eldre. Men om det er som du sier, at han bare vil ha omsorgen for å «ta» deg, at han hater deg og bare vil lage faenskap, da er det kanskje best å kutte all kontakt med han og være like glad. For å være ærlig, så høres dette ut som noe faren min kunne ha funnet på, og å vokse opp med han i livet mitt skulle jeg gjerne vært foruten. Om han er en dritt mot deg, så lover jeg at han vil være en like stor dritt mot barnet ditt. Så for barnet sin del er det ikke noe å hente på å ha en slik far i livet. Om jeg var i dine sko, gitt erfaringene fra min egen oppvekst, så hadde jeg gladelig oppgitt ukjent far. Sånne personer finner bare glede i å ødelegge andres liv. Det er best å ikke ha noe med de å gjøre.
Klikk for å utvide …

Huff så trist å høre om barndommen din...
Barnefar her er ikke like ille, men det er mer på det psykiske plan. Han fikk meg aldri til å føle meg vel - bar liksom sånn at man merket at alle positive ting han sa ikke kom fra hjertet.

Og når han nå sier at han vil frasi seg alt, og skriver jeg ikke under på det går han til retten for å få samvær - så skjønner jeg at det bare er for å være jævlig. Han vil jo ikke egentlig ha noe med barnet å gjøre - vil bare ikke betale barnebidrag «uten å få noe igjen».
Han kommer aldri til å bli dømt til uegnet samværsforelder - som du sier så skal det sinnsykt mye til!
Økonomisk skulle jeg nok hatt god bruk for bidrag fra han ja - hadde det ikke vært for det hadde jeg ikke tvilt et sekund. Men likevel; vår «frihet» og lykke kan ikke måles i de pengene der...
 
MaiMor19 skrev:
Er et spørsmål usaklig? Syntes hun jeg spurte svarte bra på spørsmålet. Tar du alltid alt opp i verste mening?
Klikk for å utvide …
Neida, på ingen måte :) Bare sett den type kommentar x antall ganger, og dette er vel første gangen jeg hører vedkommende ikke har ment det spydig :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp