XuperBs vei mot familieforøkelse

[XuperB]

Jeg tror kanskje symptomene begynner å ta litt form her, om det ikke bare er symptomjakt og ønsketenkning. Magen har jo vært i ulage hele uka, men mye har nok vært nerver der. Men jeg har vært litt ... uvel også. Ikke direkte kvalm, men litt uvel og har dårlig matlyst. Også det kan være engstelse og nerver, men jeg har det også i de korte øyeblikkene jeg glemmer at jeg er gravid (som da jeg var ute og spiste med et vennepar). Jeg har ei skål med godis her nå, som ikke frister like mye som tidligere. Og det er litt rart for jeg har vært på sukker"rehab" ei stund og burde være rimelig sugen.

Og så holder puppene på å velte ut av bh-en. Og den har vært litt stor i det siste egentlig. Akkurat DET er jo et symptom vi alle syns er greit vel? Større pupper er jo bare stas.

Hatt en fin dag. Fin stigning på CB+, besøk av noen venner og mannen var en snartur hjemme for å partere og pakke elg før han suste avgårde igjen, og jeg har spist god mat ute. Ble riktignok litt uvel etterpå, men det var jo så mye mat! Klarte ikke alt, og det er uvanlig til meg å være.

Nå håper jeg bare symptomene blir sterkere og sterkere. Det er litt rart å ønske seg, men jeg vil veldig gjerne kjenne på det at jeg er gravid.

 

[XuperB]

4+2 idag. Sov som en stein i mange timer, så da jeg stod opp klarte jeg ikke å la være og brenne av den digitale (mange timer siden forrige dotur). Og om jeg hadde fått 1-2 fortsatt kunne jeg skyldt på at det er bittelitt tidlig enda pga de testene ikke nødvendigvis er så nøyaktige osv.

Det var noen lange minutter altså!

DA setter jeg strek for testing, det er siste test jeg har uansett og jeg kommer ikke til å strebe etter 3+. Da får jeg heller målt hcg i blodet videre utover. Fra 7+6 blir det jo veldig jevnlig ul. Har litt lyst å spørre om å få komme inn ei ukes tid før det også. Det er da enda 25 lange dager igjen jo.

Men så langt ser da ting ut til å være i rute da, og har *bank i bordet* ikke spottet enda.

 

[lillyzilly]

Hurra for 2-3

 

[Moxie]

2-3!!

 

[XuperB]

Jaaaa! Og reaksjonen min "åh takk og lov!".

For jeg føler meg fortsatt ikke spesielt gravid. Eneste som jeg merker er at jeg fortsatt har litt dårligere matlyst enn vanlig, og selvsagt de større puppene. Men det første handler nok kanskje mer om nerver enn graviditet.

I dag skal jeg på tur med ei veldig god venninne, og jeg er spent på om jeg 1. klarer å holde kjeft eller 2. om hun leser det på meg. Hun fikk jo vite det ca på samme tidspunkt i graviditeten sist, men da måtte jeg si det da pga noe verv-greier vi begge satt i og en himla stor konflikt som var rundt oss da. Nå trenger jeg ikke si noe før rundt den planlagte operasjonsdagen, men samtidig så er jo hun en av de jeg ville snakket med ved en SA. Vanskelig det der. Og så har jeg en mor som sikkert blir fornærma når jeg endelig sier det, for jeg fikk egentlig streng beskjed om at hun skulle vite fra jeg fikk positiv test av. Hah, særlig. Hun ble så innmari lei seg da deg gikk galt sist, gikk nesten lengre ned i kjelleren hun enn jeg gjorde (hun skulle helst sett at vi både hadde begynt tidligere med barn nesten hele gjengen (to er jo litt vel unge enda), og at hun minst hadde fått tre barnebarn pr barn. Vi er 5 søsken ).

 

[Siadle]

Her var mamma den første (etter mannen) som fikk vite det. Er nok litt overtro i det tror jeg, for mamma har fått vite det samme dag som meg i alle de svangerskapene som gikk bra, mens i de jeg mistet, fortalte jeg det ikke i hele tatt. Er jo tullete egentlig. [emoji85]

 

[Siadle]

Men hurra for 2-3. [emoji108] Du er sterkere enn meg, for jeg MÅ bare ha 3+ før jeg gir meg. [emoji30]

 

[XuperB]

Her var mamma den første (etter mannen) som fikk vite det. Er nok litt overtro i det tror jeg, for mamma har fått vite det samme dag som meg i alle de svangerskapene som gikk bra, mens i de jeg mistet, fortalte jeg det ikke i hele tatt. Er jo tullete egentlig. [emoji85]

Skjønner tankegangen. Vi prøver jo få inne ting vi kan kontrollere og som vi håper kan spille inn, uansett hvor tullete det er. Jeg er mer på at jeg prøver å gjøre ting annerledes enn sist - og har jo allerede bestilt bøker etc.

En av årsakene til at jeg venter med mamma er også at søsteren min fødte i går og jeg vil ikke "steal their thunder". Om ei uke-halvannen så sprekker jeg sikkert.

Men hurra for 2-3. [emoji108] Du er sterkere enn meg, for jeg MÅ bare ha 3+ før jeg gir meg. [emoji30]

Jeg har brukt så mye penger på tester og jeg vet at en kan ha problemer med å få 3+ selv om hCG er skyhøyt (ei hadde 11000 eller noe i hCG og fikk ikke 3+). Så for nervene mine sin del så må jeg bare stoppe nå. Jeg er jo egentlig ikke noe testetøs, jeg har mer hatt testeskrekk og sist svangerskap tok jeg hele to tester. Nå er jeg oppe i tosifret. Pluss to hCG-prøver og undersøkelse av to leger (jeg skulle jo egentlig inn til forundersøkelse før operasjon, ble brukt til noe annet den timen gitt ).

 

[Moniq]

HURRRRRRA!! [emoji173]️[emoji173]️

 

[Fenomen]

4+2 idag. Sov som en stein i mange timer, så da jeg stod opp klarte jeg ikke å la være og brenne av den digitale (mange timer siden forrige dotur). Og om jeg hadde fått 1-2 fortsatt kunne jeg skyldt på at det er bittelitt tidlig enda pga de testene ikke nødvendigvis er så nøyaktige osv.
Vis vedlegget 233501
Det var noen lange minutter altså!

DA setter jeg strek for testing, det er siste test jeg har uansett og jeg kommer ikke til å strebe etter 3+. Da får jeg heller målt hcg i blodet videre utover. Fra 7+6 blir det jo veldig jevnlig ul. Har litt lyst å spørre om å få komme inn ei ukes tid før det også. Det er da enda 25 lange dager igjen jo.

Men så langt ser da ting ut til å være i rute da, og har *bank i bordet* ikke spottet enda.

Hurra! Nå ble jeg glad

Det er jo veldig positivt at du ikke har spotter også, for det pleier du vel? Dette går veien!

Jaaaa! Og reaksjonen min "åh takk og lov!".

For jeg føler meg fortsatt ikke spesielt gravid. Eneste som jeg merker er at jeg fortsatt har litt dårligere matlyst enn vanlig, og selvsagt de større puppene. Men det første handler nok kanskje mer om nerver enn graviditet.

I dag skal jeg på tur med ei veldig god venninne, og jeg er spent på om jeg 1. klarer å holde kjeft eller 2. om hun leser det på meg. Hun fikk jo vite det ca på samme tidspunkt i graviditeten sist, men da måtte jeg si det da pga noe verv-greier vi begge satt i og en himla stor konflikt som var rundt oss da. Nå trenger jeg ikke si noe før rundt den planlagte operasjonsdagen, men samtidig så er jo hun en av de jeg ville snakket med ved en SA. Vanskelig det der. Og så har jeg en mor som sikkert blir fornærma når jeg endelig sier det, for jeg fikk egentlig streng beskjed om at hun skulle vite fra jeg fikk positiv test av. Hah, særlig. Hun ble så innmari lei seg da deg gikk galt sist, gikk nesten lengre ned i kjelleren hun enn jeg gjorde (hun skulle helst sett at vi både hadde begynt tidligere med barn nesten hele gjengen (to er jo litt vel unge enda), og at hun minst hadde fått tre barnebarn pr barn. Vi er 5 søsken ).

Jeg hadde fortalt det til venninnen min, i hvert fall. Jeg fortalte det til min bestevenninne etter første strek 10 DPO Men hun visste at vi prøvde, da, og jeg ville garantert ha sagt det til henne med én gang om noe skjedde. Jeg fortalte det til mamma veldig tidlig og, 4+0, men det var egentlig kun på grunn av situasjonen med pappa. Og jeg ville også ha fortalt det til henne og trengt støtten om det gikk galt. Men nå fortalte vi det til alle veldig tidlig, da, og offentliggjorde det allerede i uke 13. Jeg synes det er en uting at det skal være så inmarri hemmelig. Men folk er jo forskjellige

 

[Verpesyk90]

Ååååå jeg er så ufattelig glad på dine vegne! Syns du skal bare kose deg og fortelle det til akkurat de du ønsker å si det til. Det er jo pain å ikke fortelle noen det! Og du fortjener å dele lykken din! [emoji173][emoji173][emoji173][emoji173]

 

[XuperB]

Hurra! Nå ble jeg glad

Det er jo veldig positivt at du ikke har spotter også, for det pleier du vel? Dette går veien!



Jeg hadde fortalt det til venninnen min, i hvert fall. Jeg fortalte det til min bestevenninne etter første strek 10 DPO Men hun visste at vi prøvde, da, og jeg ville garantert ha sagt det til henne med én gang om noe skjedde. Jeg fortalte det til mamma veldig tidlig og, 4+0, men det var egentlig kun på grunn av situasjonen med pappa. Og jeg ville også ha fortalt det til henne og trengt støtten om det gikk galt. Men nå fortalte vi det til alle veldig tidlig, da, og offentliggjorde det allerede i uke 13. Jeg synes det er en uting at det skal være så inmarri hemmelig. Men folk er jo forskjellige

Ja, jeg pleier å spotte 1-3 dager før mens, og gjerne et par-tre dager etterpå. Så det er positivt ja.

Jeg skal fortelle det når jeg kommer i uke 5 tenkte jeg. Ev. når jeg virkelig innser at det her faktisk skjer, forventer jo nesten å bare plutselig våkne opp og at det bare har vært en drøm hele greia. Jeg skal ikke holde det hemmelig like lenge denne gang som sist, for det er ikke noe vits i. Men blir ikke noe FB-annonsering her, for jeg har så mange andre på lista igjennom hundemiljøet som jeg ikke syns trenger å blande seg i det, og jeg syns det var så inni hampen vondt å måtte legge ut kontrabeskjed sist i tillegg. Er litt kurert for det kjenner jeg ja. Jeg har jo forresten fortalt det til ei venninne allerede, hun fikk rekka med tester 10 DPO hun, og da hadde jeg ikke engang sagt det til mannen (han sov borte i "jakthuset" uansett, så fikk ikke fatt i han utpå kvelden/natta ).

 

[XuperB]

Ååååå jeg er så ufattelig glad på dine vegne! Syns du skal bare kose deg og fortelle det til akkurat de du ønsker å si det til. Det er jo pain å ikke fortelle noen det! Og du fortjener å dele lykken din! [emoji173][emoji173][emoji173][emoji173]

Regner med det å fortelle det ordner seg av seg selv, plutselig bare popper det ut. Var nært da, for vi snakket om noe matgreier og jeg nevnte at jeg hadde litt dårlig matlyst for tida. Og hun svarte selvsagt med "høh, kanskje du er gravid?". Hun fikk bare "ja, hadde ikke det vært noe" til svar - så hun skjønner nok hvordan det ligger an.

 

[Alvea]

Hurra for 2-3

 

[Eskimonika]

Deilig å se 2-3 på testen tenker jeg ja. Håper tiden går fort og smertefri frem til vellykket UL!

 

[VictoriaH]

 

[XuperB]

Hurra for 2-3

Jaaa!

Deilig å se 2-3 på testen tenker jeg ja. Håper tiden går fort og smertefri frem til vellykket UL!

Det var godt ja. Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis vil si at det går bra, men hCG har i det minste steget så jeg tror ikke det vil være en kjemisk i det minste (selv om grensa går ved 5 uker, men ved en kjemisk vil vel helst ikke testene øke så?). Uansett, håper det fortsetter å gå bra, jeg har nerver nok som det er om ting ikke skal gå etter normalen.

Straks over i 4+3, og jeg tror muligens jeg er litt hormonell. Det holdt på å bli skikkelig krise over at det manglet et putetrekk da jeg skulle skifte på senga ikveld. Tilta nesten da mannen sa at det var da bare å ta et annet putetrekk. Ehm hallo, du kan jo ikke ha et putetrekk som ikke matcher resten vel! Fikk lett opp det siste trekket, og satt det på vask. Var han som vaska det (helt nytt) og da hadde han klart å kaste putetrekket i pappsøpla sammen med emballasjen av alle ting. Godt den ikke var båret ut fra kjelleren og til søppelkassa.

Rista litt på hodet over meg selv da, som nesten laga drama over at det mangla. Er jo ikke verre enn at mannen har et annet putetrekk i natt liksom (jeg vil ha det som matcher resten ja! ).


Og om det ikke skjer noe ekstra før jeg legger meg er hele dagen passert uten spotting, og snart er det 24 dager til TUL. I morgen tror jeg at jeg ringer for å bestille time hos jordmor også for å starte med samtaler. Mannen er så vanskelig å snakke med om hva jeg føler på, for han er så .... mann. Han lytter gjerne etc, men det blir liksom ikke noe samtale ut av det. Og så er det jo godt å lempe over ting på noen som står litt utenfor hele situasjonen.

Gruer meg litt til å jobbe i morgen, jeg surrer så mye og virker ikke helt oppi hodet. F.eks klarte jeg å gi feil matskål til feil hund i dag ved foringen, så yngstehunden fikk noen kuler mer enn hun skulle ha. Godt hun er på oppfeiting. Enda godt jeg ikke jobber med noe som har med liv å død og gjøre.

 

[XuperB]

Og snakker om å surre mye. Jeg skulle koke noe elgkjøtt m/bein mørt, satte det på da jeg laga middag og vips var det glemt frem til rett før jeg skulle legge meg. Samboeren hadde slått av plata da heldigvis, så det var ikke kokt tørt (hadde hatt i mye vann også), men å si fra til meg/minne meg på det? Neida. Tror han regnet med jeg husket på det. HAH. Men det var den krafta da, for jeg orket ikke å finne frem noe å ha den i og styre så seint. Fikk lagt kjøttet i kjøleskapet. Vi har uansett enda mange isbitterninger med skikkelig kraft, og mye kjøtt og bein i fryseren.

Begynt dagen med hjemmekontor siden vi må kjøre en bil til "byen" rett etter jobb. Har jo hunder og jeg syns ikke de skal måtte være hjemme alene så mange timer som det hadde blitt. Nå lufter jeg de før jeg drar inn på kontoret for å gjøre resten av jobbinga, så da klarer de seg finfint til vi kommer hjem.

4+3 i dag, og ei uke siden det var en liten skygge på første testen! De 7 dagene har vært fryktelig lange, samtidig som det har gått fort. Jeg skjønner fortsatt ikke hva som skjer, og jeg titter stadig vekk på den digitale jeg tok i går morges. Må bare stirre på bildene jeg har tatt når batteriet går ut.

Må se om jeg rekker å ringe jordmor etterhvert i dag og får ordna med time, om ikke så kan jeg gjøre det i morgen da jeg har fri.


Nå er det 24 dager til TUL!

 

[Bobla]

Jeg har vært uten internett hele helgen, så det var veldig gøy å komme inn hit og se at du har fått 2-3! (ikke at jeg var i tvil da, testene dine er jo så SÅ fine!)

 

[VictoriaH]

Så glad på dine vegne kjære deg