Svigers vs egne foreldre

Og det er det som er trist at avstanden mellom svigermor og svigerdatter er så stor at svigermor ikke engang kan få vite at det er liv i magen, eller at fødselen er i gang. Hun er ikke blant de nærmeste i familien. Jeg gruer meg enormt til den dagen mine gutter får en kjæreste og familie om jeg ikke får en svigerdatter som også føler svigermor er en del av familien da. Jeg tror jeg kommer til å få en stor sorg over at jeg som farmor er en så uviktig del slik min svigerdatter kanskje vil se det. Jeg skal i alle fall fortelle min datter at man må huske at også svigermor er like glad i sinn sønn som jeg er glad i min datter. Ser ikke hvorfor svigermor skal holdes utenfor. Om ikke du vil dele med svigermor at i dag sparket babyen for førstegang, eller nå er riene i gang så vil garantert mannen dele dette med sin mor. Jeg ville ikke hindrer min mann i å dele ting med sin mor for det er intimt for meg.

Men svigermor er ikke min mor. Mannen min kan dele alt han vil med henne han[emoji5] at han ikke gjør det gjør ikke meg til en dårlig svigerdatter som har stor avstand til svigermor. Syns det er like trist at vi svigerdøtre for skylda for st gutta generelt er mindre interesserte i å dele ting enn oss damer[emoji57]
 
Min mor kjenner meg mye bedre enn svigermor, så hun vet hva som ikke funker å si eller gjøre :p

I tillegg så blir vi ikke behandlet som voksene av svigers, mannen er minstegutten, og attpåklatt, så det skaper litt irritasjon fra min side.

Men selvom vi ikke er enige, så er det viktig for meg at ungene får ett like godt forhold til bpde svigers og mine foreldre, så jeg gjør ikke forskjell, men svigers velger selv å sjelden besøke oss, og aldri invitere oss, i motsettning til min mor som gjerne vil være med oss flere ganger i uken, så har gjerne med det å gjøre også.

Min mor har ett kjempegodt forhold til min bror sine barn også, de er der like ofte som jeg og mine barn , så hun føler nok ikke at hun ikke får være en skikkelig bestemor for de hun er farmor til.
 
Men svigermor er ikke min mor. Mannen min kan dele alt han vil med henne han[emoji5] at han ikke gjør det gjør ikke meg til en dårlig svigerdatter som har stor avstand til svigermor. Syns det er like trist at vi svigerdøtre for skylda for st gutta generelt er mindre interesserte i å dele ting enn oss damer[emoji57]

Så det er mannen sin skyld at svigermor og datter har dårlig forhold? Har vært her inne på babyverden så lenge nå, og gjentakende problemet er at mannen ikke tar parti med kjæresten og ikke vil gå i konflikt med sine foreldre. Og jeg forstår ikke helt hva du mener når du først skriver at dette er svært intimt og privat for deg. Men mannen kan dele, men du vil ikke for det er så intimt? Er det ikke lenger intimt om mannen deler da? Hvem som involvere svigermor spiller da ingenrolle, men slik jeg leser det her inne er jo at svigermor er ett troll og hun er kun en byrde og bør holde på god avstand ;)
 
Så det er mannen sin skyld at svigermor og datter har dårlig forhold? Har vært her inne på babyverden så lenge nå, og gjentakende problemet er at mannen ikke tar parti med kjæresten og ikke vil gå i konflikt med sine foreldre. Og jeg forstår ikke helt hva du mener når du først skriver at dette er svært intimt og privat for deg. Men mannen kan dele, men du vil ikke for det er så intimt? Er det ikke lenger intimt om mannen deler da? Hvem som involvere svigermor spiller da ingenrolle, men slik jeg leser det her inne er jo at svigermor er ett troll og hun er kun en byrde og bør holde på god avstand ;)

Ting som angår min kropp er privat for meg. Hvorfor i alle dager skal jeg dele det med noen som ikke står meg aller nærmest? Som min mor eller mann gjør! Spark og "nå er babyen født" skal han selvfølgelig få dele, Mannen kan fint si ifra til svigermor at "nå sparka babyen" men han har ingen interesse av å dele slikt med noen, ikke engang sin mor. Så ja, den biten er nok mest mannen sin skyld. For å ta et eksempel, når lillemor ble født ringte jeg min mor med en gang[emoji5] mannen ringte etterhvert sin bror men drøya hele 5 timer før han ringte moren sin, min skyld? Eller hans? De har på ingen måte et dårlig forhold, de har et supert forhold, men interessen for å dele er ikke der for mannen, heller ikke meg, jeg fortalte mamma om graviditeten i uke 10, mannen drøya til uke 20 selv om han besøkte henne 2-3 ganger i uken.

Jeg mener på ingen måte at svigermor er en byrde, men hun er ikke min mor, hun har ikke kjent meg i alle mine 29 år og derfor blir det helt naturlig for meg og sikkert mange andre også at det deles mindre med svigermor, og jeg syns på generel basis at menn ikke bryr seg så mye om å dele spark og andre ting som vi damer gjør.

Men virkelig, det betyr da ikke at hun er mindre bestemor for mine barn av den grunn. Viktig å skille litt her syns jeg.
 
Den store forskjellen på svigermor og mamma etter fødselen var at mamma var mye mer opptatt av mitt ve og vel og ikke bare babyen. Hun passet på at jeg alltid hadde vann foran meg, laget middag osv. Svigermor derimot sa bare, "du må bare si ifra hvis jeg skal ta han noen timer, så kan du sove" Det siste jeg ville de første månedene var at noen skulle "ta" babyen min bort.. (dette vet jeg flere i barselgruppa også opplevde med svigermoren sin)
Svigermor bor i første etasje og jeg tenker det hadde vært veldig enkelt for henne å komme opp med en middag eller noe..
Når det er sagt har jeg ett helt ok forhold til henne, men vi er veldig ulike iforhold til hvordan vi er med barn og det kan være litt vanskelig å forholde seg til..
Nå har jeg en sønn selv, og håper selvfølgelig at jeg får ett godt forhold til en svigerdatter i fremtiden, men å stille på lik linje som hennes mor kan man nok ikke forvente, hvis de har ett godt forhold :)
 
Den store forskjellen på svigermor og mamma etter fødselen var at mamma var mye mer opptatt av mitt ve og vel og ikke bare babyen. Hun passet på at jeg alltid hadde vann foran meg, laget middag osv. Svigermor derimot sa bare, "du må bare si ifra hvis jeg skal ta han noen timer, så kan du sove" Det siste jeg ville de første månedene var at noen skulle "ta" babyen min bort.. (dette vet jeg flere i barselgruppa også opplevde med svigermoren sin)
Svigermor bor i første etasje og jeg tenker det hadde vært veldig enkelt for henne å komme opp med en middag eller noe..
Når det er sagt har jeg ett helt ok forhold til henne, men vi er veldig ulike iforhold til hvordan vi er med barn og det kan være litt vanskelig å forholde seg til..
Nå har jeg en sønn selv, og håper selvfølgelig at jeg får ett godt forhold til en svigerdatter i fremtiden, men å stille på lik linje som hennes mor kan man nok ikke forvente, hvis de har ett godt forhold :)

Kjenner meg veldig godt igjen her, har også svigermor i kjelleren og hun tilbyr også pass men spurte ikke en eneste gang hvordan det gikk med meg når vi kom hjem, hun ba meg til og med om å hente noe å drikke til henne 48timer etter keisersnitt[emoji57] fordi hun holdt babyen og ville ikke reise seg.
 
Den store forskjellen på svigermor og mamma etter fødselen var at mamma var mye mer opptatt av mitt ve og vel og ikke bare babyen. Hun passet på at jeg alltid hadde vann foran meg, laget middag osv. Svigermor derimot sa bare, "du må bare si ifra hvis jeg skal ta han noen timer, så kan du sove" Det siste jeg ville de første månedene var at noen skulle "ta" babyen min bort.. (dette vet jeg flere i barselgruppa også opplevde med svigermoren sin)
Svigermor bor i første etasje og jeg tenker det hadde vært veldig enkelt for henne å komme opp med en middag eller noe..
Når det er sagt har jeg ett helt ok forhold til henne, men vi er veldig ulike iforhold til hvordan vi er med barn og det kan være litt vanskelig å forholde seg til..
Nå har jeg en sønn selv, og håper selvfølgelig at jeg får ett godt forhold til en svigerdatter i fremtiden, men å stille på lik linje som hennes mor kan man nok ikke forvente, hvis de har ett godt forhold :)
Ikkr lett å være svigermor heller
For noen er det gull verdt å bli tilbydd ett pqr timer pass.
 
Ting som angår min kropp er privat for meg. Hvorfor i alle dager skal jeg dele det med noen som ikke står meg aller nærmest? Som min mor eller mann gjør! Spark og "nå er babyen født" skal han selvfølgelig få dele, Mannen kan fint si ifra til svigermor at "nå sparka babyen" men han har ingen interesse av å dele slikt med noen, ikke engang sin mor. Så ja, den biten er nok mest mannen sin skyld. For å ta et eksempel, når lillemor ble født ringte jeg min mor med en gang[emoji5] mannen ringte etterhvert sin bror men drøya hele 5 timer før han ringte moren sin, min skyld? Eller hans? De har på ingen måte et dårlig forhold, de har et supert forhold, men interessen for å dele er ikke der for mannen, heller ikke meg, jeg fortalte mamma om graviditeten i uke 10, mannen drøya til uke 20 selv om han besøkte henne 2-3 ganger i uken.

Jeg mener på ingen måte at svigermor er en byrde, men hun er ikke min mor, hun har ikke kjent meg i alle mine 29 år og derfor blir det helt naturlig for meg og sikkert mange andre også at det deles mindre med svigermor, og jeg syns på generel basis at menn ikke bryr seg så mye om å dele spark og andre ting som vi damer gjør.

Men virkelig, det betyr da ikke at hun er mindre bestemor for mine barn av den grunn. Viktig å skille litt her syns jeg.

Hvordan kan hun være en like viktig del for barnebarna når hun engang ikke får greie på at barnet er født flere timer senere? Hva hadde du tenkt om du hadde blitt farmor og ikke viste det engang? Og nei, der har mannen din også en jobb tenker jeg, ikke bare ditt ansvar det altså :)
Når svigermor ikke får delta i livet på like linje som mormor så er de ikke likestilte mener jeg.
Jeg forteller min mann at nå må du ringe mamma, nå må du fortelle det og gjør ikke han det så gjør jeg det. Jeg sender bilder til svigermor og involverer hun i vårt liv, selv om jeg ikke deler de intime tingene som jeg mener er intimt men det gjør jeg ikke med mamma heller. Begge har ansvar mener jeg.
Men om du mener at svigermor er viktig for barna og familien, så ser jeg ikke hvorfor du argumenterer sånn i mot? Da gjelder jo ikke denne tråden deg :)
 
Hvordan kan hun være en like viktig del for barnebarna når hun engang ikke får greie på at barnet er født flere timer senere? Hva hadde du tenkt om du hadde blitt farmor og ikke viste det engang? Og nei, der har mannen din også en jobb tenker jeg, ikke bare ditt ansvar det altså :)
Når svigermor ikke får delta i livet på like linje som mormor så er de ikke likestilte mener jeg.
Jeg forteller min mann at nå må du ringe mamma, nå må du fortelle det og gjør ikke han det så gjør jeg det. Jeg sender bilder til svigermor og involverer hun i vårt liv, selv om jeg ikke deler de intime tingene som jeg mener er intimt men det gjør jeg ikke med mamma heller. Begge har ansvar mener jeg.
Men om du mener at svigermor er viktig for barna og familien, så ser jeg ikke hvorfor du argumenterer sånn i mot? Da gjelder jo ikke denne tråden deg :)

Poenget mitt er at mannen min er nok langt fra alene om å ta litt lett på slike ting. Tror ikke han er den eneste som ikke tar telefonen med en gang. Men det er alltid svigerdatter som får skylda.

Jeg mener svigermor er viktig, aldrig argumentert mot heller, men det ble tatt opp at svigermor har like mye "rett" på info rundt f.eks graviditet som den gravides mamma, det mener jeg blir feil. En dame har som regel mye lettere for å snakke med sin egen mor. Det er faktisk en stor forskjell på mor og svigermor, helt naturlig mener nå jeg.
 
Kjenner meg veldig godt igjen her, har også svigermor i kjelleren og hun tilbyr også pass men spurte ikke en eneste gang hvordan det gikk med meg når vi kom hjem, hun ba meg til og med om å hente noe å drikke til henne 48timer etter keisersnitt[emoji57] fordi hun holdt babyen og ville ikke reise seg.
Uff, er det sant? Ja, igjen ett eksempel på fullt fokus på babyen og ingenting på den nybakte mammaen.. Kan jo selvfølgelig bare snakke for meg selv, men jeg vet veldig godt hvorfor jeg foretrekker å ha mamma på besøk ;) (det betyr ikke at svigermor ikke er velkommen altså :))
 
Jeg vokste forresten opp med farmor i samme hus, og har alltid hatt ett kjempegodt forhold til henne ❤️
 
Kjenner meg veldig godt igjen her, har også svigermor i kjelleren og hun tilbyr også pass men spurte ikke en eneste gang hvordan det gikk med meg når vi kom hjem, hun ba meg til og med om å hente noe å drikke til henne 48timer etter keisersnitt[emoji57] fordi hun holdt babyen og ville ikke reise seg.

Da må jeg spørre deg, om det er for privat for deg å fortelle svigermor at du er kvalm, babyen sparker osv hvorfor skal da svigermor spørre hvordan det går med deg? Det meste er jo da for privat etter en fødsel er det ikke? Hadde jeg hatt en svigerdatter som mente at å fortelle meg at babyen sparker er for privat, så hadde jeg aldri turt å spørre hvordan det går i frykt for å tråkke over enda noen grenser[emoji20]
 
Poenget mitt er at mannen min er nok langt fra alene om å ta litt lett på slike ting. Tror ikke han er den eneste som ikke tar telefonen med en gang. Men det er alltid svigerdatter som får skylda.

Jeg mener svigermor er viktig, aldrig argumentert mot heller, men det ble tatt opp at svigermor har like mye "rett" på info rundt f.eks graviditet som den gravides mamma, det mener jeg blir feil. En dame har som regel mye lettere for å snakke med sin egen mor. Det er faktisk en stor forskjell på mor og svigermor, helt naturlig mener nå jeg.

Det er tull er mannen håpløs vet svigermor det ;) men jeg mener det er begges ansvar å få ut nyhetene [emoji4]
 
Vanskelig å skulle nyansere dette temaet kjenner jeg, har et så og si ikke eksisterende forhold til svigers og egentlig hele svigerfamilien, samme med samboer. Han hadde er greit forhold til dem før, men pga forskjellsbehandling ovenfor vår sønn, som han gav tydelig beskjed om ikke var greit, lar dem heller være å inkludere oss enn å se på seg selv.

Men tror det går en del på forholdet sønn/mor. Har sønn/samboer et godt forhold til sin mor, hvor det er naturlig å være sammen, snakke sammen, være åpen og ærlig, så blir det det for svigerdatter også. De næreste/ mest intime tingene får være opp til den gravide, det kommer an på personligheten til den gravide.

Her ringte samboer til min mamma først når guttungen ble født, han ringte sine er par timer senere. For han var det naturlig.

Tror heller ikke det er svigerdøttrenes "feil", for er ikke kjemien der, så er den ikke der.
Betyr ikke at de ikke er flotte besteforeldre for det.

Synes forresten ikke jeg leser det samme som deg her inne heller, det er minst like mange som har er dårlig forhold til sin egen mor, og har et supert forhold til sin svigermor
 
Last edited:
Da må jeg spørre deg, om det er for privat for deg å fortelle svigermor at du er kvalm, babyen sparker osv hvorfor skal da svigermor spørre hvordan det går med deg? Det meste er jo da for privat etter en fødsel er det ikke? Hadde jeg hatt en svigerdatter som mente at å fortelle meg at babyen sparker er for privat, så hadde jeg aldri turt å spørre hvordan det går i frykt for å tråkke over enda noen grenser[emoji20]

Fordi det er normal høflighet å spørre "hbordan går det med deg?" Etter en fødsel/keisersnitt, ikke bare gå inn og ta babyen. Men dette er nå min mening.

Hvorfor en frykt for å tråkke på grenser? Er da stor forskjell på å spørre om graviditeten emm å spørre "hvordan går det med deg?"det ene gpr under nysgjerrighet mens det andre er normal høflighet.

Svangerskap er for meg intimt og privat, jeg "mister" kroppen min i mine svangerskap og føler meg ikke som meg selv, det er da vanskelig å dele med folk det gjelder min egen mor også, forskjellen er at om min mor spør har jeg lettere for å svare enn hvis svigermor spør, det syns jeg er helt normalt, for igjen, min mor har oppdratt meg og kjenner meg, det gjør ikke svigermor på samme måte.
 
Back
Topp