Har skrevet et innlegg en gang tidligere på generelt om en mor i bygda som ikke "lar" barnet sitt leke med mitt på fritiden. De bor så langt unna at det må avtales lek og kjøres mellom altså. Og har opplevd såå mange ganger at vesla vil leke med hennes barn, men de er bestandig opptatt. Foreslår heller aldri en annen gang. Og jeg vet at denne andre jenta kommer godt overens med mi, det har jeg sett, og jeg har flere ganger hatt dem begge i skjørtene på sfo/barnehage mens de maser om å få besøke hverandre. Gjerne mens den andre moren er der, og hun lar bare være å svare frem til jeg evt. sier direkte at det er greit for oss om hun vil besøke eller noe.
Så en gang før jul kom vesla mi og fortalte ut av det blå at det var en "regel" at hun ikke fikk besøke denne andre jenta. Da tok jeg mot til meg og spurte en gang til, og da avslaget kom, spurte jeg om det var noen grunn. Ble blankt avvist der også, uten noe mer. så jeg pushet på og forklarte litt hvorfor vi følte det sånn. Fikk rett og slett kjeft, beskjed om at de VAR mye opptatt (spesielt i adventa) og at jeg var frekk som tok det opp, og de skulle si i fra en gang det passet at jenta mi fikk besøke dem.Har ikke fått noen invitasjon så langt altså, ikke at jeg ventet det heller.
I dag hentet jeg frøkna i en bursdag, og møtte da denne moren. Hun så rett på meg, og bare rykket hodet unna for å se vekk. Demonstrativt la være å hilse liksom. Var hakket før jeg tok henne for meg. Litt for sent kom jeg på hva jeg skulle ha gjort, nemlig hilst høylydt og hjertelig, foran ungene og de andre foreldrene. Demonstrere hvordan man faktisk skal oppføre seg. Så det har jeg nå bestemt meg for at jeg skal gjøre fremover. Bare vent til 17, mai
