Hei Andunge [emoji173]
Det går opp og så ned igjen. Har ett stort tomrom inni meg.
Har enda ikke begynt å blø eller få noen smerter...Får se om det skjer noe i morgen.
Føler livet er satt på vent.
Har også en stor sorg over at jeg med største sannsynlighet vil bikke 35 år før jeg blir mamma [emoji17]
Du skal ikke sørge over det, når barnet ditt endelig kommer får du ikke tid til å tenke på det og kanskje ser du at hver sine aldre har ulike fordeler som førstegangsmamma? Det gjør jeg. Jeg har en venninne som jeg tenkte var like gammel som meg da jeg så henne med småttisen sin, og jeg driftet i retning henne i og med at jeg følte meg som gæmlismammaen akkurat i den settingen. Vi måtte le begge to, hun var 47 og jeg 39. Ei anna god venninne i barselklubben er 30 og jeg må si at når man sitter der med sine bebiser og har ganske like hverdager, så syns jeg ikke alderen skiller oss så veeeeldig. Kanskje på måter vi takler ting?, men egentlig ikke det heller for folk er jo så forskjellige at vi velger ulike løsninger på samme problem mer pga det.
Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende har blitt 30 nå mener jeg, det betyr at det er mange mammaer der ute på din alder som også får sitt første barn.
Jeg forstår følelsene dine på området VELDIG godt, det er ikke det. Jeg tenkte det samme, men verden jeg oppdaget der ute er annerledes nå enn før. Det er mange flere gæmlismammaer der ute, som meg feks.
Jeg husker jeg var 21 år da jeg bodde i San Fran, USA og så maaaaaange 35-åringer som var gravide med sine første, og jeg tenkte heeeeeerrrrreeeeemiiiiiiiiin så gamle......jeg skal aaaaaaaaldri bli så gammel når jeg bærer min første...
wooooooops, så var jeg TRETTIÅTTE!
Nei, har du sett på maken, seeeeee hun snakker.......
Sånn kan livet gå. Bedre en "gammel" mamma, enn ingen mamma.


