♡ Drømmen vår - mai 2016 ♡

Syns det er veldig gøy å lese at du nyter barseltiden :) vi var prøvere samtidig i 2013. Du ble gravid 1 mnd før meg men mistet dessverre. Jeg fikk en datter som blir 2 år i dag. Nå sitter jeg med lillesøster i armene, hun er født i juni så også denne gang ble du gravid 1 mnd før meg :) og jammen gikk det ikke godt! Men det viser egentlig hvor lang reisen din har vært! Litt av en tålmodighetsprøve! Beundringsverdig!
 
Syns det er veldig gøy å lese at du nyter barseltiden :) vi var prøvere samtidig i 2013. Du ble gravid 1 mnd før meg men mistet dessverre. Jeg fikk en datter som blir 2 år i dag. Nå sitter jeg med lillesøster i armene, hun er født i juni så også denne gang ble du gravid 1 mnd før meg :) og jammen gikk det ikke godt! Men det viser egentlig hvor lang reisen din har vært! Litt av en tålmodighetsprøve! Beundringsverdig!

Gratulerer med dagen til datteren din i dag! :) Så hyggelig at du stikker innom. Jeg har flere bekjente med barn nummer to født rundt mai 16, som har førstemann rundt august 14, og det er veldig rart å tenke at sånn tidsmessig burde han vært nummer to. MEN hadde vi ikke hatt den reisen vi har hatt så ville det ikke vært den eggcellen og den sædcellen - og altså ikke denne gutten, så nå ville jeg ikke ha byttet for alt i verden. ♡

Og gratulerer med lillesøster også, så koselig. ♡
 
Kjære lykkeliten! Måtte bare innom å se - og her har det gått unna!

Herlig at du kom i mål og at gutten deres smiler og ler <3

Jeg er nå på jakt etter et søsken, i det tredje forsøket nå.. Dette er så forferdelig skummelt!

Livet er ikke for pyser, eller hva? ;-)

Ha en fin dag, og klem hardt på lillegullet ditt!
 
Akkurat den gutten. Det er den gutten dere skulle få.

Tidsmessig skulle min eldste også vært nummer to, men sånn ble det ikke og det tenker jeg ikke på lenger. Han er eldstemann.
 
Kjære lykkeliten! Måtte bare innom å se - og her har det gått unna!

Herlig at du kom i mål og at gutten deres smiler og ler <3

Jeg er nå på jakt etter et søsken, i det tredje forsøket nå.. Dette er så forferdelig skummelt!

Livet er ikke for pyser, eller hva? ;-)

Ha en fin dag, og klem hardt på lillegullet ditt!

Jeg har sett noen av innleggene dine (litt tilfeldig her og der, jeg leser ikke så aktivt der lenger) på assistert, men du har ingen dagbok? (Eller er jeg veldig dårlig til å lete?) Utrolig kjedelig at du har fått så tøff jakt på søsken, men jeg krysser for at du er like ved veis ende med forsøkene og heller må telle ned til termin. ❤️ Vi blir så sterke og tøffe som vi må, med den motgangen vi møter, det har hvert fall jeg lært nå. Pyser er vi ikke nei. Jeg trodde aldri jeg skulle tåle verken abort(er!) eller ufrivillig barnløshet, og assistert befruktning virket jo helt vilt tøft, men man kommer gjennom det meste når målet er så ønsket. ❤️

Lillegullet mitt elsker heldigvis kos, nuss og gode klemmer, så det får han masse av hver eneste dag! :D
 
Akkurat den gutten. Det er den gutten dere skulle få.

Tidsmessig skulle min eldste også vært nummer to, men sånn ble det ikke og det tenker jeg ikke på lenger. Han er eldstemann.

Ja, han er eldstemann. Vår fantastiske herlige eldstemann. Og han ville jo ikke vært om det var en annen som var først, så jeg vil ikke endre noe. Om jeg kunne reist tilbake i tid og gitt meg selv all verdens råd og tips (f.eks. søk om IVF tidligere) så ville jeg bare sagt: "Det blir bra til slutt!" ❤️

Ja, du også har hatt sånn tidsmessig at man skulle hatt flere barn sånn "egentlig". Det er fort glemt når riktig barn har ankommet. :) (Men altså bare litt rart noen ganger når jeg da møter folk som på en måte har både mitt barn og MA-barnet sånn tidsmessig, det er eneste gangene jeg minnes om det sånn IRL.)
 
Jeg har sett noen av innleggene dine (litt tilfeldig her og der, jeg leser ikke så aktivt der lenger) på assistert, men du har ingen dagbok? (Eller er jeg veldig dårlig til å lete?) Utrolig kjedelig at du har fått så tøff jakt på søsken, men jeg krysser for at du er like ved veis ende med forsøkene og heller må telle ned til termin. ❤️ Vi blir så sterke og tøffe som vi må, med den motgangen vi møter, det har hvert fall jeg lært nå. Pyser er vi ikke nei. Jeg trodde aldri jeg skulle tåle verken abort(er!) eller ufrivillig barnløshet, og assistert befruktning virket jo helt vilt tøft, men man kommer gjennom det meste når målet er så ønsket. ❤️

Lillegullet mitt elsker heldigvis kos, nuss og gode klemmer, så det får han masse av hver eneste dag! :D
Har nesten ikke vært aktiv, før nå den siste tiden. Trenge ett sted å blåse av litt med folk som skjønner. For det er ikke mange av de rundt meg.. Har ikke dagbok, så det er du ikke ;-)

Håper jeg teller ned snart jeg og <3
 
Jeg måtte inn og se hvordan det var med dere ♡
 
Jeg måtte inn og se hvordan det var med dere ♡

Så hyggelig at du titter innom! Jeg oppdaterer visst veldig sjelden her ja.

Her er det bare bra med oss. Nå er lillegutt ca 5 måneder. Han er en blid og fornøyd gutt, og veldig glad i kos. Foreløpig kos fra de fleste, men jeg regner med at det snart skjer endringer i forhold til fremmede når det gjelder akkurat det da. Han har fått to tenner og har lært seg å rulle over på magen. Han lager stadig nye lyder, som han koser seg med (egen underholdning virker det som). Hverdagen er egentlig veldig fin og grei. :) Han vil gjerne opp og ut, så jeg tror det blir høyt tempo når han lærer seg å krabbe, så jeg nyter at han foreløpig holder seg på nokså samme plass på matten. Vi er helt tullete opptatt av den lille gutten vår og hodestups forelsket fortsatt, det går vel kanskje aldri over akkurat det. :p

Håper alt er bra med deg/dere? ❤
 
Forbi 6 måneder

Gutten min begynner å bli stor. Han strekker seg etter mamma og pappa, holder seg fast på armen og oppleves som en liten gutt (selv om han absolutt er baby fortsatt også). Vi er i gang med fast føde, og foreløpig er det vel mer lek og opplevelse enn spising, men det kommer seg helt sikkert. Han er veldig glad i pupp, denne lille tassen min. Han er nysgjerrig og blid, og glad i kos og nærhet. Det har vært noen runder med sykdom nå, stakkars liten som skal få testet immunforsvaret sitt. Det er ganske slitsomt synes jeg, med syk baby.

Jeg koser meg stort. Mannen min synes det er så gøy at det stadig blir mer og mer kommunikasjon, og at gutten vår ofte får store latteranfall når pappaen tuller med han. Vi er fortsatt uendelig takknemlige for å ha fått denne gutten, det er virkelig verdt alt sammen når han endelig er her. Nå skal vi snart feire vår første jul med barn, og selv om han er for liten til å forstå noe av det så gleder jeg meg. To ganger har jeg vært gravid gjennom julen og tenkt at det er siste barnløse julaften, og endelig var det virkelig det. Jeg vet at jeg gjentar meg selv mye om dette med hvor lykkelige vi er, men jeg tror kanskje jeg kommer til å tenke sånn i flere år. Det er blitt sånn jeg så det for meg da jeg kjempet med mål om å få barn, og det var derfor jeg orket å kjempe. Det er så herlig å være mamma (og å være pappa forstår jeg og). Vårt lille vesen som lyser som en sol når han ser oss. Jeg får alltid er stort glis om morgenen, og pappaen får gjerne latter og glis når han kommer hjem fra jobb på ettermiddagen. Stort sett smiler han dersom noen gir han litt oppmerksomhet, så det er mange som får smil på butikken og når vi er på farten, og jeg sprenger litt innvendig når jeg får komplimenter og ser at andre lyser opp fordi min lille gutt smilte med de små tennene sine til dem. Min lille gledesspreder og godgutt.

Dette ble surrete, jeg ville bare gi en liten oppdatering om at vi koser oss masse fortsatt. Tiden går fortsatt skremmende fort. Jeg får aldri tilbake denne tiden, så jeg forsøker å ta vare på dette. :)
 
Forbi 6 måneder

Gutten min begynner å bli stor. Han strekker seg etter mamma og pappa, holder seg fast på armen og oppleves som en liten gutt (selv om han absolutt er baby fortsatt også). Vi er i gang med fast føde, og foreløpig er det vel mer lek og opplevelse enn spising, men det kommer seg helt sikkert. Han er veldig glad i pupp, denne lille tassen min. Han er nysgjerrig og blid, og glad i kos og nærhet. Det har vært noen runder med sykdom nå, stakkars liten som skal få testet immunforsvaret sitt. Det er ganske slitsomt synes jeg, med syk baby.

Jeg koser meg stort. Mannen min synes det er så gøy at det stadig blir mer og mer kommunikasjon, og at gutten vår ofte får store latteranfall når pappaen tuller med han. Vi er fortsatt uendelig takknemlige for å ha fått denne gutten, det er virkelig verdt alt sammen når han endelig er her. Nå skal vi snart feire vår første jul med barn, og selv om han er for liten til å forstå noe av det så gleder jeg meg. To ganger har jeg vært gravid gjennom julen og tenkt at det er siste barnløse julaften, og endelig var det virkelig det. Jeg vet at jeg gjentar meg selv mye om dette med hvor lykkelige vi er, men jeg tror kanskje jeg kommer til å tenke sånn i flere år. Det er blitt sånn jeg så det for meg da jeg kjempet med mål om å få barn, og det var derfor jeg orket å kjempe. Det er så herlig å være mamma (og å være pappa forstår jeg og). Vårt lille vesen som lyser som en sol når han ser oss. Jeg får alltid er stort glis om morgenen, og pappaen får gjerne latter og glis når han kommer hjem fra jobb på ettermiddagen. Stort sett smiler han dersom noen gir han litt oppmerksomhet, så det er mange som får smil på butikken og når vi er på farten, og jeg sprenger litt innvendig når jeg får komplimenter og ser at andre lyser opp fordi min lille gutt smilte med de små tennene sine til dem. Min lille gledesspreder og godgutt.

Dette ble surrete, jeg ville bare gi en liten oppdatering om at vi koser oss masse fortsatt. Tiden går fortsatt skremmende fort. Jeg får aldri tilbake denne tiden, så jeg forsøker å ta vare på dette. :)

Ja det er virkelig verdt alt slitet og nedturene når man endelig er kommet i mål[emoji173]️[emoji173]️
Å tiden flyver, så ta vare på alle stundene:) Her i huset er det 2 årsdag rett etter jul,kan ikke skjønne hvor tiden blir av:)
 
Så deilig å høre litt om livet med storsjarmøren :)
 
Rørende lesning [emoji173] Det gjør at jeg, om mulig, gleder meg enda mer til å oppleve det samme :)
 
Fantastisk lesing[emoji173]️[emoji173]️ det er så flott å lese om hvor lykkelig dere er, det er dere så unnt[emoji173]️[emoji173]️
 
Ja det er virkelig verdt alt slitet og nedturene når man endelig er kommet i mål[emoji173]️[emoji173]️
Å tiden flyver, så ta vare på alle stundene:) Her i huset er det 2 årsdag rett etter jul,kan ikke skjønne hvor tiden blir av:)

Ja, heldigvis er det jo det. Og det aner man jo underveis siden man orker å reise seg opp og prøve på nytt gang etter gang. [emoji173]️

Toårsdag ja, tiden flyr virkelig!!!
 
Rørende lesning [emoji173] Det gjør at jeg, om mulig, gleder meg enda mer til å oppleve det samme :)

Det er virkelig bare å glede seg. Det er så fantastisk som du tenker deg. [emoji173]️
 
Fantastisk lesing[emoji173]️[emoji173]️ det er så flott å lese om hvor lykkelig dere er, det er dere så unnt[emoji173]️[emoji173]️

Takk du, det er jo litt tåpelig å bare oppdatere så rosenrødt hele tiden, men det er hovedfølelsen min helt siden han kom. Jeg har selvfølgelig vært både frustrert, trøtt og sliten innimellom, men jeg ville aldri ha byttet det jeg har nå for noe i hele verden. :)
 
Takk du, det er jo litt tåpelig å bare oppdatere så rosenrødt hele tiden, men det er hovedfølelsen min helt siden han kom. Jeg har selvfølgelig vært både frustrert, trøtt og sliten innimellom, men jeg ville aldri ha byttet det jeg har nå for noe i hele verden. :)

Du, er så enig! Joda, det er over 6 mnd siden jeg sov mer enn 4-5 timer i strekk (og som oftest er det bare 2-3), jeg har kloremerker overalt, jeg er oftere dekket av gulp enn ikke, og jeg savner å spoone med mannen min, men, det er så fint! De derre glisene til verdens beste lille bylt og den lille varme kroppen som kryper inntil meg om natta gjør det så verdt det. Alt! Det er virkelig magisk fint :)
 
Nattesøvn

Kloremerkene

(gulpingen heldigvis slutt)

Savner armkroken til min mann i senga.

Ja, men tenk å ha en liten baby som stråler mot meg. Det er så verd det likevel. :)
 
Back
Topp